Hvordan snakker du og kjæresten sammen?

[AnonymBruker]

Hvilken sjargong har dere? Har truffet en som virker ganske annerledes enn meg på dette området.. Tror hele familien egentlig har et grovere språk. Problemet er at jeg kan være ganske fintfølende og ta meg nær.. Fått høre dette fra nær familie.. Får litt dårlig følelse ang denne relasjonen.. Jeg er ganske påpasselig med hvordan jeg vil bli snakket til.. Føler det blir vanskelig å endre.. Men samtidig ønsker jeg jo virkelig ikke å være den nærtakende personen jeg tydeligvis er 😬

Anonymkode: ebeeb...adf

[AnonymBruker]

Vi banner en del, men ikke til eller om hverandre. Sier aldri ting som "hold kjeft".

Anonymkode: 73fc0...312

[AnonymBruker]

Mannen min har en litt "røff" måte å snakke på i forhold til meg. Jeg synes det høres ut som ordrer når han ber meg gjøre noe og liker det dårlig. Men, vi har vært sammen i 20 år nå og vi har nok nærmet oss hverandre mye. Det er sjelden et problem lengre, slik det kunne være i begynnelsen. Men når vi er sammen med hans familie der alle skal hevde seg og har et veldig direkte språk synes jeg fort det blir utrivelig. 

Anonymkode: d5328...507

[Gjest supernova_87]

Hm, har det så mye å si hvordan vi andre tåler/ønsker/er vant med å bli snakket til. Du er deg! Og du er god nok som du er. Og noen av oss er mer nærtagende enn andre. Om det plager deg så ville jeg tatt tak i det, men om det stort sett ikke plager deg, men bare i relasjon til denne mannen så betyr det kanskje bare at dere ikke er for hverandre. 

[Wenda]

Vi har en ganske fleipete tone, gjerne litt sånn svart humor-aktig. Andre har reagert når de hører oss prate oss imellom 😂

[Antiviruset]

Som voksen har jeg innsett at man snakker til sin kjære alltid med respekt og omtanke. Fleipe og spøke er bare flott, men aldri på bekostning av den andre. Det var jo dette de gamle "komikerne" alltid gjorde, de hadde god humor uten å trakke andre ned i søla, dagen "komikere" derimot? De bruker andre sin svakhet og lidelse, tap og fall som humor for å berike seg selv og sine forestillinger. Jeg gremmes over mange av de.

[Trolltunge]

Vi er bevisst på å snakke ok til hverandre, og gir beskjed om vi har en dårlig dag. Ellers vil jeg jo si at vi snakker til hverandre på veldig mange ulike måter. Som partnere og nesten som kolleger i forhold til praktiske ting. Ofte som venner, i ivrige samtaler. Det er mye fleip og moro, og vi har nok en ganske intern humor. Så er det intime putesamtaler.  Innimellom er det også krangling og høylydt. 

[AnonymBruker]

Han kan være veldig direkte. Det er ikke noe ondsinnet over det, men han sier mye rett ut. Og han har ofte et fokus på forbedring (som jeg kjenner fra meg selv, men jeg er ikke like ofte så direkte med feilene jeg finner).

Vanligvis er det ikke et problem, for jeg merker varmen & omtanken hans, men iblant hvis jeg og evt han har det litt vanskelig, opplever jeg det iblant som at han "kommanderer" eller "irettesetter' meg. Jeg har iblant blitt lei meg eller sagt til ham at jeg synes det er urettferdig at når jeg har, la si, vaska ned hele huset, så kommenterer han f.eks. at det er støv rundt ei blomsterpotte.

Han sier om det selv at han nok kan bli flinkere til å rose, og til å se det bra de gjør og ikke bare alt som kan fikses. Han sier de kanskje er harde med hverandre i hans familie, og jeg vet de har både midlertidige og langvarige konflikter. I min familie liker vi det ikke om vi ikke kommer overens, og vi har innimellom gått til coaching som familie. 

Eksene mine var stort sett høflige og hyggelige - før de forlot meg over natta. Det ville vært enkelt å finne kopier av eksene, for det var jo ofte behagelig å leve sammen med dem, ettersom de tydeligvis unnlot å ta opp en del problemer/usikkerhet, og jeg kunne leve i illusjonen om hvor god kjæreste jeg var. I dette forholdet blir jeg konfrontert hele tida om det er noe han ikke liker/ synes mangler, og de første årene var det uvant og krevende, men nå ser jeg på det som en gave at han er kronisk ærlig, selv om formen er som den er. 

Vi "snakker" ofte til hverandre med klemmer og kroppskontakt. Vi sier fra hvis vi er stressa pga jobb ol. Vi tuller og tøyser med hverandre - han kan feks erte meg med mine feil, og det synes jeg bare er morsomt. Jeg bruker nok humor også til å faktisk formidle ny kritikk til ham, dvs ting jeg vil han skal grunne litt på. Det er lite krangling hos oss, for vi er sjeldent sinte på hverandre samtidig. Og så er han flink til å bake litt flørt eller varme inn i kjedeligere oppgaver, eller triste ting, jeg synes ikke eksene var så flinke til å liksom romme hele livet samtidig. 

Anonymkode: 37fb0...9fa