Har dere en gjerrig kjæreste/samboer?

[AnonymBruker]

Og hvordan takler dere det i lengden? Jeg synes det er vanskelig da vi har felles barn.

Min samboer gjør dette: 

Vi spleiser på middager, men vi må kjøpe hver våre hverdagsvarer ved siden av som såper, brød og pålegg osv. Hvis jeg skal også bake til fellesen, så vil han ikke betale noe for det- men spise skal han.

Han kjøper godteri kun til seg selv som han legger i bilen sin.  

Han spanderer sjeldent noe og kjøper sjeldent noe til meg som små oppmerksomheter. 

Vi må dele alt på krona. 

Jeg må stå for alt av utgifter til barnet vårt, han mener jeg kan ordne alt gratis via sider man kan få ting. Men noen ganger så trenger vi noe man ikke kan finne, dermed så må jeg kjøpe.  

Han vi ikke ta meg med på noenting som kino eller annet, dette må jeg alltid spandere. 

Hvis jeg spør pent om han kan kjøpe med en ting for meg på butikken, kan være en yoghurt. Så sier han ja, men blir småsur og oppgitt. Noen ganger gir han meg også kvitteringen, hvis ting blir så mye som kanskje 80 kroner, da må jeg vippse. 

Jeg er anderledes og legger gjerne ut for han. Jeg tok dette opp med han for en uke siden, og sa at jeg synes det var vanskelig å leve på den måten hvor alt er mitt og ditt. Og NÅ har han blitt enda verre! 

Han tjener helt sinnsykt mer enn meg og har masse sparepenger. 

 

 

Anonymkode: 5f04c...b1c

[Perleugla]

Det der hadde jeg ikke orket. Rett og slett. Han hadde blitt en eks. 

[AnonymBruker]

Hvorfor merket du ikke noe til dette før dere fikk barn? 

Anonymkode: 4b955...33d

[temolitus]

Hadde jeg aldri giddet 

[AnonymBruker]

Hvordan kunne du velge å få barn med en som er nærmest sykelig gjerrig og jævelig? 

Anonymkode: 6180a...5db

[AnonymBruker]

Høres meget spesielt ut for samboere med felles barn.

Her ser vi aldri på kvitteringer eller regner på ting på den måten. Vi har en felleskonto der vi setter penger til faste utgifter. Der betaler han en del mer enn meg men jeg kjøper mest mat og Husholdningsting, og alt barna trenger (fordi jeg har vel best oversikt der).

Viss en skal på butikken så spør vi om den andre vil ha noe og kjøper det uten å be om pengne tilbake.  Har den ene lite penger en periode betaler den andre mer, eller vi vippser penger om den andre trenger. 

Har inntrykk av at det er mye lignende løsninger de fleste har av de vi omgås. Det er litt "samma" hvem som drar kortet.  Vi har vel ikke kjempe god inntekt men heller ikke dårlig. 

Anonymkode: 15035...367

[Anonymous 91]

Nei. Tvert imot. Her har vi fellkonto hvor vi setter inn et beløp hver som går til mat osv.

Han er spandabel og samme er jeg

[godfisk]

Jeg ser på meg selv som gjerrig - jeg kjøper feks ikke godteri eller dyr mat i ukedagene, eller dyre ting til meg selv om jeg ikke har funnet ut at det er noe jeg både trenger og kan ha lenge.

Men dette er ikke bare gjerrig, det er smålig. Det hadde jeg ikke giddet.

[AnonymBruker]

Slik kan man ikke leve, spesielt ikke med felles barn.. Jeg hadde gått for lenge siden. Han blir nok glad når han må betale barnebidrag eller halvparten av utgiftene for barnet 🙈

Anonymkode: f1847...eb3

[AnonymBruker]

Vi har et beløp som begge betaler inn på felleskonto til mat og lån og alt sånt som er delte utgifter, og så har vi hver våre kontoer ellers der vi kan bruke pengene vi begge har til overs litt sånn som vi vil (men vi kjøper ikke dyre ting uten å være enig om det og sånt da) og så tjener jeg i snitt 7K mer enn han i mnd, men har samtidig en del utgifter tilknyttet sykdom, men sitter nok likevel igjen med mer. Han er likevel ikke gjerrig og kan godt spandere en dyr middag på meg ute (jeg spanderer jo også på han da). Vil si at vi begge er raus. 

Anonymkode: 8620f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Slik kan man ikke leve, spesielt ikke med felles barn.. Jeg hadde gått for lenge siden. Han blir nok glad når han må betale barnebidrag eller halvparten av utgiftene for barnet 🙈

Anonymkode: f1847...eb3

Hvorfor skriver du "spesielt ikke med felles barn" ? Er det ikke like ille uansett?

Anonymkode: 5f711...39a

[AnonymBruker]

Sett opp ett regnskap for ham slik at han forstår alternativene:

- hvor mye blir det i måneden om du går og han må betale bidrag

-hvor lite fleksibel man blir i forhold til jobb om man ønsker mye samvær. 
 

- hvor mye ett barn er beregnet å koste i mnd i henhold til SIFO kalkulator. 
 

- så får han jobbe med seg selv for å klare å bidra med sin del inn i familieøkonomien. 
 

og aldri i verden om han hadde fått ett rundstykke av meg, da måtte han vipset(på forhånd) , både for ingredienser men også for tiden jeg har brukt. 

Anonymkode: 3beaf...9d3

[AnonymBruker]

Moren min holdt faktisk på omtrent sånn. Hvorfor i all verden faren min egentlig valgte å fortsette å være sammen med henne, det begriper i alle fall ikke jeg. De var vel såpass gamle da, og ser kanskje veldig annerledes på ekteskap og eventuelt skilsmisse. 

Hver gang moren min var på butikken, så kjøpte hun utelukkende mat til seg selv. Hvis faren min ba henne kjøpe ltt mer melk, så "glemte" hun det hver eneste gang. Men hun hadde selvfølgelig null problemer med å kjøpe ett par "kultur-melk" eller hva det nå var (med litt annen smak) bare til henne selv. Å kjøpe akkurat nok melk til henne selv var helt greit. Men å kjøpe "vanlig" melk til noen andre, det var plent umulig. Når jeg forsøkte å ta ett glass melk, så slo hun faktisk melkekartongen rett ut av hånden på meg. Dette forsøkte selvfølgelig søl, og hun begynte å kjefte og smelle. Hun hadde "sitt eget" toalett-papir stående ved siden av doen, men pappa sitt toalett-papir kunne alle sammen forsyne seg av. Var det tomt for pappas papir, så måtte vi selvfølgelig bruke mammas papir (i alle fall frem til pappa rakk å stikke innom en butikk) og mamma ble VELDIG irritert, fordi vi brukte "hennes" ting. Samme med for eksempel frukt eller grønnsaker også. Hun ønsket å ha sine egne hyller i kjøleskapet, og Gud forby at noen forsynte seg derfra.

Når vi først fikk Internett, så ble storesøsteren min viss nok sittende "alt for lenge" på datamaskinen. Men det fantes ikke "data-pakker" eller what ever på den tiden, så internett-bruken ble svindyr. Da nektet moren vår plent å betale et rødt øre av dette. I enhver relativt "normal" familie, ville foreldrene sannsynligvis betalt 50 / 50 hver. Men i vårt tilfelle måtte pappa betale 100 prosent på egen hånd. Moren vår sa rett ut at "den dritten der skal ikke jeg betale for!" og når pappa sa at de måtte jo selvfølgelig betale regningen, så sa hun bare "forbanna piss!" og gikk sin vei. Videre samtaler om dette var jo plent umulig, og førte bare til enda mer sutring og klaging fra henne. 

Anonymkode: da8f4...6fb

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet et minutt med et slikt menneske. Livet er for kort til å være gjerrig.

Anonymkode: aba82...286

[Vimsepims]

Det tar jo som regel tid å finne ting gratis og så må man jo hente det. Om barnet trenger noe nytt som han ikke vil betale for så ville jeg bedt han om å ordne det. Eller sagt at nå er det slutt og han får heller betale barnebidrag. Tror jeg rett og slett hadde blitt en djevel om jeg sammen med noen som hadde blitt så gnien.

[AnonymBruker]

Ikke gjerrig i det hele tatt. Nøktern type, og prisbevisst på en del ting, men lar aldri prisen ødelegge stemningen.

Han kan si for spøk at "kvinnen bestemmer, mannen betaler ", og jeg tror det er fordi han synes det er noe fint og romantisk med å være 'beskytteren'. Vi har en fin balanse på hva hver av oss pleier å betale for. 

Anonymkode: c93e9...5fe

[Her]

Oj, det der hadde jeg aldri taklet å leve med. Min samboer er ikke gjerrig, men han er nok mer forsiktig og nøye med pengebruken enn meg. Vi fordeler alt ca. 50/50, men vi begge kan lett kjøpe med ting fra butikken for hverandre, spandere på middag eller kjøpe med noe godt til den andre. Dette anser jeg som normalt når man er kjærester, og spesielt som samboere. 

[AnonymBruker]

Er du den samme som laget en tråd her om den gjerrige samboeren som ikke orket å betale for kaker du skulle gi til hjemløse/ frivillig organisasjon? Fordi han ikke støttet dette? 

Anonymkode: 55cdc...f95

[AnonymBruker]

Føler med deg, så ille har ikke jeg hatt det men etterhvert som tiden har gått ser jeg hvor slu han er. Det er nå slutt og desverre fikk vi 2 barn sammen! Han skulle være sjefen, han spørte meg om penger ofte mens jeg har aldri spørt en krone av han. Han tok alt fra felleskontoen, mens når jeg en sjelden gang gjorde det fikk jeg en kommentar.. Han kunne være raus med å kjøpe inn mat innimellom når han hadde penger, men det ble sjeldnere å sjeldnere. Jeg oppdateg at han sliter øknomisk, men jeg kan ikke hjelpe han så lenge han er ufin og ikke er litt ydmyk. Han legger alt over på meg, men innerst inne vet jeg hva som er riktig!

Anonymkode: 4688d...32b

[AnonymBruker]

Gjerrighet er den absolutt mest alvorlige mangelen en mann kan ha, så en sånn fyr hadde vært helt uaktuell.

Anonymkode: 8362d...4dc