Er ikke asperger bare normalt?

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor det skal være en diagnose på sånne problemer, altså det finnes mange, mange som ikke liker øyekontakt, som er introvert og ikke er interessert i smalltalk eller sminke uten at de absolutt har asperger av den grunn. Hvorfor skal alt i samfunnet nå sykeliggjøres? Man kan ikke lenger bli sliten av en arbeidsdag uten å få stempelet asperger etter seg. 

Anonymkode: decb6...d4b

[AnonymBruker]

Ingen får Asperger-diagnosen fordi man er sliten etter jobb. Ei heller fordi man er introvert eller fordi man ikke er interessert i sminke.

Det er selvsagt ulikheter blant de som har diagnosen, men når man først utredes for den så er det jo fordi man selv eller de rundt en opplever at man har betydelige utfordringer i livet på grunn av disse tingene. Da snakker vi selvsagt om utfordringer som går ut over det som er normalt. Diagnosen er egentlig bare et verktøy så man kan få hjelp til å forstå eget liv bedre og kunne tilpasse det slik at man har det så bra som mulig. 

Som med mange andre diagnoser diagnoser, så har man et normalspekter og så har man det som er utenfor normalen. Det er mye som er normalt i «små doser», men når det blir så mye av det at det er begrensende/problematisk i hverdagen, da kan det hende man har en sykdom, eller i dette tilfellet, en nevroutviklingsforstyrrelse som Asperger er. Da er det jo veldig fint at det finnes hjelp og få. 

Mange av oss kan kjenne oss igjen litt i symptomer på for eksempel angst, depresjon, bipolar lidelse, asperger syndrom eller andre ting. Det betyr ikke at vi alle har alt. Det er når det blir så stort og belastende at vi sliter med å fungere, det er da diagnosene blir relevante. 

 

Anonymkode: 58566...e5d

[AnonymBruker]

Hvor mange tråder skal du lage om dette, IGJEN!?

Anonymkode: 28e64...2dc