Han gjør ingen endringer.

[AnonymBruker]

Ikke på noen ting. Jeg kan snakke om ting vi begge må bli bedre på (jeg sikter til han når jeg sier vi) fordi om jeg sier «du» så blir det krangling. Jeg forklarte i sta samme tingen jeg har nevner flere ganger om viktigheten av å se barnet når barnet roper, se følelsene og sette seg ned å forklare at «jeg ser at du er sint, jeg skjønner at du er sinna fordi at du er sulten, men mamma og pappa må gjøre istand maten din først» osv. Jeg kom med eksempler på hvor viktig det er å se følelser og forklare/sette ord på de. Ene eksemplet var at ei venninne av meg ble bagatellisert sine følelser da hun var liten, og at konsekvensen er at den dag i dag er hun ikke er trygg på seg selv. Jeg sa til samboer at jeg hjelpe venninna mi med å måtte bytte inn varer hun hadde kjøpt fordi hun ikke hadde råd til det, pågrunn av at hun ikke turte og har aldri turt å gjort det. Eneste samboer svarer er «Det er skamfullt å levere tilbake varer.» han sa også rett etterpå «bra du brenner for det» 
 

Han er ellers enig i temaet, men han utfører det skjeldnent i praksis. Dette er fryktelig frustrerende da han ofte sier «Navn! Slutt opp!» å jeg ser for meg hvordan barnet har det inni seg, at barnet forsøker å nå frem, mens den trygge havn roper tilbake.. Jeg sier ikke at jeg er perfekt, men jeg er obs på det å forsøker å sette meg ned å se barnet istede for å bli irritert. Jeg forsøker å videreformidle denne kunnskapen til min samboer slik at han også kan gjøre en enda bedre jobb som pappa.  
 

Vil det hjelpe på at jeg er obs på det og ikke pappaen? Jeg vet at mødre og fedre er gode på hver sine ting, og at dette er en bra ting. Jeg trenger egentlig bare innspill, og eventuelt råd til hvordan jeg kan nå frem.. 

Anonymkode: 836b8...fb2

[AnonymBruker]

Har hørt mye bra om COS-kurs (tror jeg det heter). Aner ikke hvor mye du kan «demme» opp for hans mangler, men det er ikke bra om han reagerer sånn hver gang, nei. At man er sliten og lei av og til, og da ikke klarer helt å gjennomføre  det som er mest hensiktsmessig å gjøre, skader nok ikke barna. Men tror ikke det er bra for barn at en forelder oppfører seg sånn.

Jeg ble kjeftet på hvis jeg viste sinne da jeg var barn, og sinnet ble bare verre og verre av den grunn. Foreldrene mine tok ikke vonde følelser på alvor, de så aldri hva som lå bak følelsene. Jeg skulle bare holde opp og gå på rommet mitt, og det var det. Var mange andre ting som ikke var helt bra i barndommen, men dette med å ikke kunne snakke om vonde følelser eller lære å håndtere de ødela veldig mye for meg. Jeg slet mye med meg selv i ungdommen, og har gått mye i terapi i voksen alder. Følelser, og spesielt vonde følelser, har vært ekstremt vanskelig for meg å håndtere. Har det bra nå i dag, men det krevde mye arbeid og tid.

Synes du skal få mannen din av gårde til kurs i foreldreveiledning i hvert fall.

Anonymkode: 775a2...b3b

[AnonymBruker]

Hva om noen fortalte deg at det å si "jeg skjønner du er sint, men du må kle på deg" faktisk oppfattes akkurat likt som "du må kle på deg"?

Alt før "men" i en slik setning oppfattes ikke. 

Eksempel: Jeg skjønner at du kan føle deg kritisert av det jeg skriver, men det var ikke intensjonen og det jeg skriver er riktig. 

Følte du deg forstått? 

Anonymkode: 07d66...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva om noen fortalte deg at det å si "jeg skjønner du er sint, men du må kle på deg" faktisk oppfattes akkurat likt som "du må kle på deg"?

Alt før "men" i en slik setning oppfattes ikke. 

Eksempel: Jeg skjønner at du kan føle deg kritisert av det jeg skriver, men det var ikke intensjonen og det jeg skriver er riktig. 

Følte du deg forstått? 

Anonymkode: 07d66...e0e

Nei det er ikke sammenlignbart engang. Når du sier «Jeg skjønner at du et sint, å det et helt ok, men du må ha på deg klær fordi ellers kan du fryse.»  Jeg bekrefter følelser, og forklarer hvorfor barnet må ha på seg klær, Det er noe annet det du siterer, da det et manipulasjon. 

Anonymkode: 836b8...fb2