Utfordringer med bonusbarn

[AnonymBruker]

Dette har kanskje vært diskutert tidligere, men jeg aner virkelig ingen råd!

Jeg ble sammen med drømmemannen for 1,5 år siden, og nå har vi flyttet sammen. Jeg er så glad for det, og gleder meg til å få egne barn med han. Men jeg har ett «problem»; datteren hans. Hun er 8 år, straks 9 og har en lite ok oppførsel. Hun er frekk mot voksne, sier alltid i mot alle uansett hva det er og er stortsett fryktelig sur. Hun forventer at faren hennes er der hver gang hun sier «hopp», og klarer ikke ta hensyn til andre og skal alltid ha ting på sine egne måter. Dersom jeg og samboeren min har en samtale og hun ikke har fått oppmerksomhet på en liten stund, begynner hun og snakke om hvor mye smerter hun har overalt og sier ofte «jeg har så vondt at jeg gråter», selv om denne smerten ikke er reell. Det virker som hun får mye oppmerksomhet på denne måten hjemme hos mor. Hun «trasser» også mye og begynner plutselig å hylgrine for ting vi ikke vet hva er. Hun er også redd bakterier, og vasker seg mye på hendene og syns alt er ekkelt. Hvis jeg forsøker å tulle med henne blir jeg møtt med et surt fjes eller en frekk tone tilbake. Hun svarer meg alltid med en frekk tone og hun blir ikke igrensesatt av faren sin dersom hun er frekk mot voksne. Jeg har forsøkt å snakke med faren hennes om dette, og om hun egentlig syns det er greit at jeg og faren hennes har flyttet sammen. Hun sier ofte til faren sin at hun er glad for at jeg har flyttet inn, men det er ikke den følelsen jeg sitter igjen med. 
Hun er her 5 dager i uken annenhver uke, og jeg gruer meg alltid til de dagene. Jeg syns hun er helt ufordragelig og gleder meg til hun drar igjen. Jeg syns dette er veldig leit, da jeg helst skulle sett at jeg likte henne, da jeg elsker pappaen hennes mer enn noe i denne verden. 
Jeg vet faktisk ikke om jeg holder ut med samboeren min på grunn av dette barnet.. Jeg har forsøkt å snakke med han om alt dette, men da lukker han seg. Han har selv sagt at han vet det er mye å jobbe med ifht datteren, men han ser fortsatt ikke det jeg tar opp med han. Er det noen som har tips eller som har vært i liknende situasjon? Hjelp! 

Anonymkode: d5777...efa

[AnonymBruker]

Tips: Flytt ut igjen asap.

Anonymkode: 6a489...7f7

[AnonymBruker]

Hun høres da ganske normal ut? Alle barn har sine greier, men dette var da ikke spesielt mye? 
Tror ikke dette forholdet er noe å satse på når du takler så lite. 

Anonymkode: 23981...9d1

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, jeg rømte fra lignende forhold. Aldri om jeg kaster bort tiden min igjen på å prøve å bli likt og godtatt av andre sine barn. Hjelper ikke om de er 9 eller 15 , kun menn med voksne, utflyttede barn er aktuelt for meg .

Anonymkode: 308e2...798

[AnonymBruker]

Får hun tid med pappan sin? Eller tid med deg? Hun har nok mye vonde følelser. Og virker som du er sjalu på henne og vil ha far for deg selv. Virker som du ikke vil bli kjent eller like henne. Det er ditt ansvar å jobbe med relasjonen. Det eller flytt. Er far så herlig når han ikke vil kommunisere da?

Hilsen ei som åpnet opp armene for stesønn fra dag 1 og har et godt forhold. 

Anonymkode: 6b096...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Får hun tid med pappan sin? Eller tid med deg? Hun har nok mye vonde følelser. Og virker som du er sjalu på henne og vil ha far for deg selv. Virker som du ikke vil bli kjent eller like henne. Det er ditt ansvar å jobbe med relasjonen. Det eller flytt. Er far så herlig når han ikke vil kommunisere da?

Hilsen ei som åpnet opp armene for stesønn fra dag 1 og har et godt forhold. 

Anonymkode: 6b096...86b

Du vet at barn ER forskjellig? Tror du at du gjorde alt riktig og derfor ble tatt imot med åpne armer, mens TS ikke vil bli kjent med datteren og er derfor selv skyld i dette? 

Noen barn er faktisk vanskelige og ufordragelige, av ulike grunner, mens andre barn har en lett og tillitsfull personlighet som gjør dem godt likt. 

Om en «mine- dine- våre- barn familie» kommer til å fungere eller ikke, er vel egentlig som å spille i Lotto. Små sjanser. 

TS; Dette vil bare bli verre. Flytt ut, la han ta seg av snørrungen alene. Det finnes tusenvis av flotte, single menn UTEN barn fra før. 

Been there, done that, never again!! 

Anonymkode: e7dc0...280

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Får hun tid med pappan sin? Eller tid med deg? Hun har nok mye vonde følelser. Og virker som du er sjalu på henne og vil ha far for deg selv. Virker som du ikke vil bli kjent eller like henne. Det er ditt ansvar å jobbe med relasjonen. Det eller flytt. Er far så herlig når han ikke vil kommunisere da?

Hilsen ei som åpnet opp armene for stesønn fra dag 1 og har et godt forhold. 

Anonymkode: 6b096...86b

Ja, hun får tid med pappaen sin. Jeg holder meg litt i bakgrunnen og forsøker og la dem fortsatt ha sine greier selv om jeg har flyttet inn. Vi gjør også ting sammen. Jeg foreslår å dra på shopping, dra ut i skogen og tenne bål, og ting jeg vet hun liker. Om jeg skal lufte hunden min spør jeg alltid om hun vil være med, fordi jeg vet hun syns det er stas og få leie hunden. Så det går ikke på det at jeg ikke vil bli kjent med henne, for jeg prøver virkelig. Og det har forresten vært slutt mellom hennes far og moren hennes siden hun var en baby. 

Anonymkode: d5777...efa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du vet at barn ER forskjellig? Tror du at du gjorde alt riktig og derfor ble tatt imot med åpne armer, mens TS ikke vil bli kjent med datteren og er derfor selv skyld i dette? 

Noen barn er faktisk vanskelige og ufordragelige, av ulike grunner, mens andre barn har en lett og tillitsfull personlighet som gjør dem godt likt. 

Om en «mine- dine- våre- barn familie» kommer til å fungere eller ikke, er vel egentlig som å spille i Lotto. Små sjanser. 

TS; Dette vil bare bli verre. Flytt ut, la han ta seg av snørrungen alene. Det finnes tusenvis av flotte, single menn UTEN barn fra før. 

Been there, done that, never again!! 

Anonymkode: e7dc0...280

Barn som utfordrer er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 

Anonymkode: 6b096...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du vet at barn ER forskjellig? Tror du at du gjorde alt riktig og derfor ble tatt imot med åpne armer, mens TS ikke vil bli kjent med datteren og er derfor selv skyld i dette? 

Noen barn er faktisk vanskelige og ufordragelige, av ulike grunner, mens andre barn har en lett og tillitsfull personlighet som gjør dem godt likt. 

Om en «mine- dine- våre- barn familie» kommer til å fungere eller ikke, er vel egentlig som å spille i Lotto. Små sjanser. 

TS; Dette vil bare bli verre. Flytt ut, la han ta seg av snørrungen alene. Det finnes tusenvis av flotte, single menn UTEN barn fra før. 

Been there, done that, never again!! 

Anonymkode: e7dc0...280

Her er jeg enig. Jeg har vært «bonusmor» 3 år i tidligere forhold, og dette gikk kjempefint. Barna var helt noe annet enn dette barnet, så barn er absolutt forskjellig. Jeg fikk en veldig god relasjon til dem, og det fungerte mye bedre enn dette. Jeg prøver virkelig med barnet til nåværende samboer også, men hun motsetter seg alt og virker utakknemlig og bare klager. Hun får tid med pappaen sin alene, og vi gjør masse ting sammen alle 3, men det ender stortsett i gråt eller krangling fordi ting ikke går som hun har tenkt. 

Anonymkode: d5777...efa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barn som utfordrer er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 

Anonymkode: 6b096...86b

Ikke alltid, nei. 

Anonymkode: 308e2...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke alltid, nei. 

Anonymkode: 308e2...798

Ehh, jo. Der er alltid en løsning bak arferd. Barn er ikke født onde. De formes av miljø, oppdragelse, læring.

https://www.foreldremestring.no/blog/hvilke-holdninger-er-viktig-i-mote-med-barna-vare

Anonymkode: 6b096...86b

[AnonymBruker]

Når du har det sånn så er forholdet dødfødt. Sorry. 

Anonymkode: 736e4...f67

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn som utfordrer er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 

Anonymkode: 6b096...86b

Og voksne kan på ingen måte oppleve situasjonen som vanskelig og krevende? 

Anonymkode: d6c16...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ehh, jo. Der er alltid en løsning bak arferd. Barn er ikke født onde. De formes av miljø, oppdragelse, læring.

https://www.foreldremestring.no/blog/hvilke-holdninger-er-viktig-i-mote-med-barna-vare

Anonymkode: 6b096...86b

Hva skal man som stemor gjøre når barnefar ikke sier ifra om hva som er rett og galt å si til sin stemor? Stemor skal jo for all del aldri blande seg inn i oppdragelse, får det er jo mor og far sin jobb! Er stemor selv, og 7åringen blander seg inn i samtaler som jeg har med min samboer.. svarer frekt til meg hvis jeg ber han om å tømme oppvaskmaskin foreksempel, og han sitter der og sier ingenting. I mitt tilfelle så har vi ett fellesbarn + ny baby på vei.. så hvis jeg spør han pent om å bytte bleier eller ordne med melk så svarer hun at det kan jeg fikse selv.. om jeg svarer tilbake at han er far som også skal bidra så blir han irritert får at jeg snakker slik til henne

Anonymkode: 869d2...5fa

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Når du har det sånn så er forholdet dødfødt. Sorry. 

Anonymkode: 736e4...f67

Signerer denne. Flytt ut! Been there done that og det var J Æ V L I G!

[Gjest AnomynBruker]

Stakkars unge. Hun er 8 år og har det vondt av en ukjent grunn. 

Du og barnefar kjenner knapt hverandre. Du kjenner ikke dattra. 

Skal du ha denne mannen må du ta dattra også, og ta det litt med ro. Stå i det og lær og elske henne. 

Om ikke, dra! 

[Gjest Jon Are]

Nei, flytt ut og finn deg en annen mann uten barn. Skjønnet ikke hvorfor alle på død og liv skal presse seg gjennom. Et slikt forhold. Det kommer til å blir bare irritasjoner . 

[AnonymBruker]

Du må endre din innstilling til dette barnet om forholdet skal være liv laga.

Barnet er et barn og kan ikke ta ansvar for deres relasjon, hvor mye du enn måtte ønske det.

Denne mannen kommer bare med barn, og det er ikke en side ved han du kan velge bort.

Jeg anbefaler at du avslutter forholdet og finner deg en drømmemann uten barn.

Anonymkode: 03d63...404

[AnonymBruker]

Kunne aldri vært sammen med en som ikke likte barnet mitt. 

Hun høres forresten ut som en litt vanskelig preteen. Ikke noe uvanlig egentlig, noen er mer vanskelige enn andre i denne alderen. Anbefaler deg å høre på Hedvig Mongomery (podcast) eller lese bøkene hennes. 

Anonymkode: 856f6...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barn som utfordrer er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 

Anonymkode: 6b096...86b

DET er en sannhet med store modifikasjoner - hence det vi kaller oppdragelse. Dere må slutte å pakke ting inn i bomull.

Anonymkode: fb37b...e7b