Er det håp når man er drittlei partneren?

[AnonymBruker]

Vi har tre barn sammen, alle i skolealder. Vi har vært sammen lenge. I løpet av de siste fem-seks årene har han blitt enormt egoistisk, og kjører eget løp. Jeg er stuck med barna, og gjør all oppfølging med de. Vi kommuniserer ikke, vi gjør aldri noe sammen. Aldri noe gøy. Sexlivet eksisterer knapt. 
 

Yngste kommer ikke til å takle en skilsmisse, derfor har jeg ikke gått. Dessuten kommer han til å nekte alt annet enn 50-50 deling, noe jeg ikke greier å se for meg at yngste kan greie. De eldre kunne nok fint bo hos oss begge. Men jeg går ikke, for jeg ønsker ikke at barna skal oppleve skilsmisse. Det er 10+ år til yngste flytter ut. 
 

Han nekter samlivsterapi. Han sier at det ikke virker. Han går rundt og er sur og gretten konstant. Han bidrar ikke til noe, og krever mye. Jeg føler ingenting for han lenger, det hadde ikke gjort noe om han var utro. Da kunne jeg brukt det som unnskyldning, og gått. 
 

Er det håp, når jeg er så drittlei at jeg spyr snart? Kan man få tilbake følelser, skru de på igjen? Har noen her inne overlevd en slik krise? 

Anonymkode: 1b00a...28d

[Eryn]

Følelsene kunne kanskje ha kommet tilbake over tid, dersom mannen din hadde tatt seg sammen og prøv å bidra mer, gitt deg mer og jobbet med eget humør (tatt imot hjelp). Dessverre tror jeg det ikke er liv laga så lenge mannen din ikke innser problemene og at han påvirker samlivet på en så negativ måte. 

Kanskje du alene burde gå i familieterapi? For å sette ord på ting og samle tankene dine? Kanskje han blir med likevel hvis du faktisk bestiller time til deg selv? Kanskje han skjønner at nå er det alvor? 

Dersom det blir brudd, kan yngste kanskje bo hos deg 100% i starten/ en periode? Det høres i grunn ikke ut som at mannen din er i stand til å ta vare på barna i det hele tatt, så er det realistisk at han kommer til å kreve 50/50 for alle tre? 

Noen menn tar seg sammen når bruddet er rundt svingen, mens andre ikke evner å gjøre noe med det. 

Håper du finner en god løsning for deg og barna, det er aldri godt å leve med en som aldri bidrar eller som sliter psykisk (grinete menn er ofte deprimert tror jeg). 

Varme tanker ❤️🙏🏻

[AnonymBruker]

Må si meg enig med mannen din; samlivsterapi virker ikke. 

Anonymkode: ac78b...8b5

[AnonymBruker]

Barnet ditt vil heller ha en trist mor og en teit pappa som ikke klarer være en ekte mann i huset og er stadig sur og gretten? Skillsmisse går fint, ungen takler det, det er bare du som tror ungen ikke klarer det

Anonymkode: 259ff...4e0

[AnonymBruker]

Hva krever han? Og hva skjer om du ikke følger kravene hans? Er det en grunn til at du MÅ følge kravene hans? "Har" han noe på deg? Bor du i hans hus? Forsørger han deg? Driver han med utpressing? Slår han deg eller barna hvis du ikke innfrir kravene hans? Er det han som har bil/førerkort, slik at du ikke kommer deg noe sted hvis ikke?

Anonymkode: b4ffa...c80

[AnonymBruker]

Nei. Det er ikke håp. Alle forhold blir tamme og kjedelige etter 3-5 år maks. Man har behov for forandring. Er ikke sunt å omgås samme mennesker hele tiden. Holder med barn.

Anonymkode: 3ef86...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nei. Det er ikke håp. Alle forhold blir tamme og kjedelige etter 3-5 år maks. Man har behov for forandring. Er ikke sunt å omgås samme mennesker hele tiden. Holder med barn.

Anonymkode: 3ef86...250

Snakk for deg selv. 

Anonymkode: 1a1cf...e92

[AnonymBruker]

Ts, uansett om dere skal være sammen eller ikke, må han bidra praktisk overfor egne barn. 

Her hadde jeg bare funnet meg en gøy hobby som holdt meg hjemmefra minst en fast kveld i uka, gjerne fra og med han er hjemme fra jobben den dagen. La ham stå for mat og oppfølging hjemme. Dette må han uasett trene på hvis han skal ha tre unger 50/50. 

Anonymkode: 1a1cf...e92

[AnonymBruker]

Hvorfor bruke livet sitt på å holde ut i et drittforhold? Barn takler skillsmisse greit, VISS foreldrene oppfører seg som voksne trygge.

Anonymkode: e4cf8...724

[AnonymBruker]

Ts her

keg vil helst ikke gå inn på hva han krever, for han er ganske kontrollerende og sjekker her inne. Så jeg er redd for at han skal kjenne seg igjen. Men det er ting som går på at alle skal ta hensyn til han og hsnns behov hele tiden, men han tar ikke hensyn til andre. Han kan gå rundt og være kjempesur, sånn at barna bare skygger unna, og så kan han bli irritert for at ingen er med han når han vil være med dem. Det gjelder meg også. 
 

Jeg har fast jobb og god utdannelse. Jeg har førerkort. Han slår meg ikke. Han er ikke voldelig, bare sint og sur. Jeg vil ikke gi han barna 50/50, for han tar ikke vare på de. Han vet ikke hvor noe er, vet ikke størrelsen på klær eller hva de liker på skolematen. Han krangler med dem hele tiden, og snakker ikke til dem på en fin måte, så da hører ikke barna på han heller. Det blir bare krangling, og jeg må bryte inn. 
 

Jeg har vært borte på ettermiddag/kveld noen ganger. Han lager kvelds da, men ikke noe mer. Det har skjedd at minste barnet er våken og venter og venter på meg når jeg kommer sent hjem, fordi far ikke ville lese bok. Far sier da at ungen ikke ville høre etter, så det ble ingen bok. Da gikk han bare og gjorde sine ting, og barnet ble liggende våken og vente. Greit med konsekvens at det ikke blir lesebok, men man kan jo ikke bare gå derfra og ikke følge opp at barnet legger seg. Og det er mange, mange sånne ting, men det var jo ikke det tråden skulle handle om

Anonymkode: 1b00a...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva krever han? Og hva skjer om du ikke følger kravene hans? Er det en grunn til at du MÅ følge kravene hans? "Har" han noe på deg? Bor du i hans hus? Forsørger han deg? Driver han med utpressing? Slår han deg eller barna hvis du ikke innfrir kravene hans? Er det han som har bil/førerkort, slik at du ikke kommer deg noe sted hvis ikke?

Anonymkode: b4ffa...c80

Han har ikke noe på meg, jeg har ingen hemmeligheter som ikke tåler dagens lys. Jeg eier halve huset, vi bor i enebolig. Han driver ikke med utpressing, han er ikke voldelig, jeg tjener egne penger, ca like mye som han. Helt vanlig lønn. Jeg hadde klart meg fint alene, har klart meg fint alene på denne lønna før jeg traff han også
 

Hvis vi ikke følger hans krav, blir han enda surere. Han kommer ikke med trusler, men han blir sintere, smeller hardere med dørene, holder seg unna oss andre og lar meg ta alt husarbeid og leksejobbing og andre ting med ungene. 

Anonymkode: 1b00a...28d

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Du vet at etter en alder kan de bestemme mer selv hvor de vil bo? 

Anonymkode: 26ff1...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2022 den 21.05):

Vi har tre barn sammen, alle i skolealder. Vi har vært sammen lenge. I løpet av de siste fem-seks årene har han blitt enormt egoistisk, og kjører eget løp. Jeg er stuck med barna, og gjør all oppfølging med de. Vi kommuniserer ikke, vi gjør aldri noe sammen. Aldri noe gøy. Sexlivet eksisterer knapt. 
 

Yngste kommer ikke til å takle en skilsmisse, derfor har jeg ikke gått. Dessuten kommer han til å nekte alt annet enn 50-50 deling, noe jeg ikke greier å se for meg at yngste kan greie. De eldre kunne nok fint bo hos oss begge. Men jeg går ikke, for jeg ønsker ikke at barna skal oppleve skilsmisse. Det er 10+ år til yngste flytter ut. 
 

Han nekter samlivsterapi. Han sier at det ikke virker. Han går rundt og er sur og gretten konstant. Han bidrar ikke til noe, og krever mye. Jeg føler ingenting for han lenger, det hadde ikke gjort noe om han var utro. Da kunne jeg brukt det som unnskyldning, og gått. 
 

Er det håp, når jeg er så drittlei at jeg spyr snart? Kan man få tilbake følelser, skru de på igjen? Har noen her inne overlevd en slik krise? 

Anonymkode: 1b00a...28d

Altså, dette er et enkelt og "billig" råd selvsagt, men les boken "Kjærlighetens fem språk". Kanskje du klarer å finne ut hva som er kjærlightesspråket til mannen din. Det kan være noe annet enn du tror. Det er så mange gode historier om folk med samlivskriser som ikke klarer å forstå seg på partneren sin, og er klar til å dra, men som får hjelp til å finne kjærlighetsspråket til partneren og dermed får en ny hverdag. Verdt å prøve, hvis man er desperat!

Anonymkode: 7054e...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Altså, dette er et enkelt og "billig" råd selvsagt, men les boken "Kjærlighetens fem språk". Kanskje du klarer å finne ut hva som er kjærlightesspråket til mannen din. Det kan være noe annet enn du tror. Det er så mange gode historier om folk med samlivskriser som ikke klarer å forstå seg på partneren sin, og er klar til å dra, men som får hjelp til å finne kjærlighetsspråket til partneren og dermed får en ny hverdag. Verdt å prøve, hvis man er desperat!

Anonymkode: 7054e...119

Det hjelper ikke hvis det bare er den ene som forsøker å finne ut av den andres kjærlighetsspråk. Sånne menn pleier ikke å være med på noe som kan hjelpe felles, når de er i det humøret som ts beskriver. Til deg ts og jeg sier det med litt irritasjon over alle foreldre som tenker sånn. I det lange løp er skilsmisse når løpet har gått det beste, selv om barna synes det er vanskelig i begynnelsen. Vi hadde en miserabel stemning i 10!!! år hjemme og det er noe barna får med seg. Jeg hatet at de ikke skilte seg, og gjett hvorfor de ikke gjorde det, jo, på grunn av oss. Minsta ble lei seg når de til slutt gjorde det (da hadde vi to eldste flytta ut) PÅ OVERTID, men det går jo over og hun var for liten til å skjønne hvor dårlig de hadde det. Men vi som var over ti, hatet å være hjemme på grunn av den dårlige stemninga. Jeg ba de til slutt skille seg, da jeg var tyve - da var jeg sint. De startet skilsmisseprosessen to dager etter.

Anonymkode: 07c8b...24e

[Isambard]

Det er ikke mye håp, men du kan prøve å være dønn ærlig:

Si at du vil skilles hvis ikke ting forandrer seg.

Mulig du burde sagt det for lenge siden. Barna tåler mer enn du tror, så lenge foreldrene samarbeider bra.

[Mwanafunzi]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

han er ikke voldelig, jeg tjener egne penger, ca like mye som han. Helt vanlig lønn. Jeg hadde klart meg fint alene, har klart meg fint alene på denne lønna før jeg traff han også
 

Hvis vi ikke følger hans krav, blir han enda surere. Han kommer ikke med trusler, men han blir sintere, smeller hardere med dørene, holder seg unna oss andre og lar meg ta alt husarbeid og leksejobbing og andre ting med ungene. 

Anonymkode: 1b00a...28d

Dette er vold. 

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Altså, dette er et enkelt og "billig" råd selvsagt, men les boken "Kjærlighetens fem språk". Kanskje du klarer å finne ut hva som er kjærlightesspråket til mannen din. Det kan være noe annet enn du tror. Det er så mange gode historier om folk med samlivskriser som ikke klarer å forstå seg på partneren sin, og er klar til å dra, men som får hjelp til å finne kjærlighetsspråket til partneren og dermed får en ny hverdag. Verdt å prøve, hvis man er desperat!

Anonymkode: 7054e...119

Dette er egentlig ikke et spesielt godt råd. Hjelper lite med nytt «kjærlighetspråk» når man ikke liker hverandre lengre. 
 

Det virker som det er særdeles liten vilje på KG til å forstå det at man blir lei hverandre i forhold - alltid. Også er det de som er totalt uenig, men det er jo også noen som aldri blir lei av skive med brunost heller. Noen vet rett og slett ikke om noe bedre eller har mentalt snakket seg selv inn i at det er bare sånn ting skal være. Noen har også få eller ingen andre muligheter.

 

Tldr; man går lei i forhold - er man attraktiv og har mulighet for andre er det ingen vits å bli værende. 

Anonymkode: 3ef86...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

...man blir lei hverandre i forhold - alltid. 

Anonymkode: 3ef86...250

Neida. 

Men nettopp derfor er det ikke vits å bli i dårlige forhold, der ute finnes kanskje noe så mye bedre. 

Anonymkode: 1a1cf...e92

[Isambard]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette er egentlig ikke et spesielt godt råd. Hjelper lite med nytt «kjærlighetspråk» når man ikke liker hverandre lengre. 
 

Det virker som det er særdeles liten vilje på KG til å forstå det at man blir lei hverandre i forhold - alltid. Også er det de som er totalt uenig, men det er jo også noen som aldri blir lei av skive med brunost heller. Noen vet rett og slett ikke om noe bedre eller har mentalt snakket seg selv inn i at det er bare sånn ting skal være. Noen har også få eller ingen andre muligheter.

 

Tldr; man går lei i forhold - er man attraktiv og har mulighet for andre er det ingen vits å bli værende. 

Anonymkode: 3ef86...250

Det går an å være på en bunnpunkt og finne ut av det. Jeg synes det er underkommunisert at noen forhold går gjennom bølgedaler, men at man kommer gjennom det. Man hører stort sett historiene til de som gikk fra hverandre.

Jeg er veldig usikker på om det er mulig for TS. Det kan ha gått for langt, og mannen ser ut til å være helt fastlåst. Han er åpenbart veldig frustrert for noe i forholdet, men klarer ikke å ta inn at forandringen kanskje må begynne hos ham selv.

 

[AnonymBruker]

Han har jo valgt å bli i forholdet han også så sånn sett er det mulig at det finnes en vei ut av denne krisen. 

Om du kan få tilbake følelsene er kanskje en annen sak, men å få det noe bedre enn dere har det nå tror jeg er mulig. 

Det første her er at han tar deg fullstendig for gitt. For at han skal rives ut av den oppfatningen så må noe skje som gjør han redd for å miste deg. Så lenge han vet at den tilværelsen dere er i nå ikke vil ta slutt og han har en trygghet i den så vil han nok ikke jobbe eller endre denne oppfattelsen av dere som par. 

Så jeg tror dermed at du er nødt til å satse noe her for å få en endring. Du må være villig til å miste han og det må han få vite og kjenne på. Så løsningen blir at du tør å ta sjansjen på at det kan bli et brudd, men selvfølgelig håpe på noe annet. Da må det kommuniseres overbevisende til han. Så får du se om han blir vekket opp av det. En annen mulighet hvis du ikke får til å nå gjennom med komminikasjon er jo at du begynner å bli mer egoistisk. Dra på jenteturer, dra ut med venninner, begyn å tren. Krev alenetid. Bli begjært av andre. Da kan det være at han vekkes opp. Det er skummelt selvfølgelig. Jeg har tatt den siste løsningen der selv. Brutt noen grenser, men det har funket veldig. 

 

Anonymkode: 4fe3c...921