Gravid, nyutdannet og jobb (meninger?)

[AnonymBruker]

Hei dere!

Jeg er 24 år og har vært med samboer/forlovede i 5 år. jeg ble ferdigutdannet i Juni 2021 og fikk jobb f.o.m 1.juni 2021. 

I November samme år opererte jeg cyster på eggstokkene mine for 3 gang. Jeg fikk da påvist både endometriose og lite egg grunnet alle operasjonene. Dette kunne gjøre det vanskelig å bli gravid, samtidig som jeg hadde dårlig tid.

Jeg fikk anbefalt å enten fryse eggene mine eller prøve å bli gravid i et år og evt da fryse eggene om det ikke gikk.

I desember bestemte vi oss for å prøve og hadde ikke særlig troen på at vi skulle blir gravide før om flere måneder. Men i januar satt spiren ❤️
 

jeg er utrolig lykkelig og er mentalt og situasjonsmessig klar for å bli mamma. Jeg har alltid drømt om å bli en ung mor. Likevel stresser jeg noe så alt for mye for å fortelle dette til min mannlige og autoritære sjef. Både med tanke på forventninger om hva jeg skal få til, og ALT jeg har å lære, og at jeg enda ikke har noe ansvar. Jeg kan kanskje 10% av jobben min og får beskjed om at det er vanlig og at det kan ta mange år før jeg kan det meste. Jeg er også stresset fordi jeg bare hadde jobbet der i 7-8 måneder når jeg ble gravid. 1 år og 2,5 måneder når jeg går i permisjon. I tillegg er det liksom ikke bare bare å finne en vikar når opplæringen er en så lang prosess. Min lærdom blir utsatt og det tar lengre tid før jeg blir en bidragsyter.

jeg har snakket med et par kollegaer før jeg ble gravid, og de sier jo at jeg burde prøve.

Har dere noen erfaringer fra autoritære sjefer og graviditet tidlig som nyutdannet i privat sektor? Eller noe lignende?

Burde jeg fortelle sjefen om situasjonen og hvorfor det ble sånn? Hvordan fortelle jeg dette? Hva når jeg vil ha barn nummer 2?

Alle kommenterer og syn hjelper til refleksjoner!

Anonymkode: ea44c...aa5

[AnonymBruker]

Helt vanlig å bli gravid i din alder. Jeg jobbet selv 1 år før jeg gikk ut i permisjon og sjefen var bare glad på mine vegne. Permisjonen er jo bare 8 måneder lang før far tar ut sin del, så du glemmer nok ikke alt. Du kan fortelle sjefen så mye du er komfortabel med. Mye kan skje i livet, barn er jo en av de hyggelige tingene. 

Anonymkode: d92a6...c96

[AnonymBruker]

Det er bra å være samvittighetsfull, men livet ditt er mer viktig enn en jobb. 

Kvinner blir gravide, det må arbeidsgivere bare forholde seg til. 

Du trenger ikke å møte opp med lua i hånda. Bare fortell at du er gravid og når termin er. Du er vel altfor kort på vei til å fortelle det enda? Vent til 3-4 måneder 

Anonymkode: c8507...9d3

[Anonymjente1997]

..

Endret 16. februar 2022 av Anonymjente1997

[Mooza]

Ja, du skal ikke stresse med dette. De aller fleste mennesker får barn, og du også. Det er ikke noe du skal unnskylde eller ofre en tanke. 

Gratulerer! Så kjekt. Ny jobb og barn. Dette blir flott. Du har enda 50 år å jobbe på, så ikke vær redd for at du ikke har tid til jobb framover... 

[AnonymBruker]

Jeg er selv sjef og det er en del av jobben min å håndtere graviditet blant ansatte. 
 

Jeg ville satt pris på om du var åpen om situasjonen. Ikke fortelle alle detaljer, men si at pga sykdom var det noe som måtte skje nå. De ansatte velger selvsagt hvor mye de vil si, men tillit går to veier. 
 

Gratulerer med spiren!

Anonymkode: 85dd0...bb2

[AnonymBruker]

Det er veldig sant! Jeg har mange år og jobbe og vil jo få barn en dag uansett. Tusen takk Mooza ❤️

 

som sjef må man vel håndetere det ja. Kjempefint at du sier hva du hadde ønsket. Litt lettere med en sjefs perspektiv. Jeg er veldig åpen, så har ikke noe i mot og si at det var pga sykdom at det skjedde så fort. Tusen takk ❤️

Anonymkode: ea44c...aa5

[AnonymBruker]

Jeg er også 24 år og ble ansatt som nyutdannet i en privat bedrift (er sivilingeniør) i august 2021, ble gravid i september 😅 Rakk akkurat å fullføre 3-mndsamtalen på jobb før jeg fortalte det til sjefen. Jeg går ut i perm når jeg har jobbet i 10 måneder. Jeg gruet meg helt SYKT til å fortelle det, men det var virkelig null problem (og hvis det var det skjulte sjefen min det godt). Du har ikke gjort noe galt, de skjønner jo de også at dette kan skje når de ansetter folk i 20-årene. 

Anonymkode: 15e80...e80

[AnonymBruker]

Så fint å høre at noen har opplevd nesten det samme 😅 Gratulerer ❤️ Høres ut som du hadde en fin erfaring! Krysser fingrene for at jeg får samme erfaring. Det er jo helt sant, jeg har ikke gjort noe galt.

Anonymkode: ea44c...aa5

[AnonymBruker]

Gratulerer med graviditeten ❤️ 
Kanskje dette er din sjanse til å få barn, så bare nyt det. 
Ang. sjefen så skjønner han at folk på din alder får barn. Du trenger ikke forklare noe, du kan bare fortelle at du er gravid. 
Men ikke si noe før det har gått 3-4 mnd og du har vært på UL og vet alt går bra. 
Blir han sur får det være hans problem. 
du er ung og skal jobbe i mange år. 

Anonymkode: 0a2f6...40d

[Gjest WhisperingWind]

Han ansatte deg og etablerte damer i din alder blir gravid. 

Om du er mer enn 3 mnd på vei, gjerne 4 mnd, så går du inn til sjefen og sier at du er gravid.

Verken mer eller mindre. Han har INGENTING med din sykehistorie å gjøre. 

Han burde si Gratulerer og så skal du gå tilbake til jobben din. 

Er han på NOEN måte ekkel går du rett til HR. 

Endret 1. februar 2022 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Dette er ingenting å tenke på en gang TS! Selvsagt må du prioritere å få barn, mens du kan. Legg deg ned lukk øynene og visualiser at du ligger i sykeseng som 95 åring. Hvilke valg ville du tatt om du tenker tilbake? Latt samvittigheten og redselen for en autoritær sjef du hadde en gang bety noe, eller få barn (og barnebarn)?

Anonymkode: cd864...f59

[AnonymBruker]

Jeg ville og fått fryst ned egg, når det lar seg gjøre. Det kan jo være dere vil ha et søsken. Familie er mye viktigere enn jobb.

Anonymkode: cd864...f59

[AnonymBruker]

Skjønner hvorfor du tenker på det, det tror jeg dessverre alle kvinner føler på til en viss grad. Jeg fant ut at jeg var gravid 1 uke før jeg skulle starte i ny jobb. Nå hadde jeg et barn fra før av, men siden det hadde tatt 6 mnd + å bli gravid første gang og at vi deretter mistet et par ganger, å så ønsket vi å prøve å starte på nr. 2, men så gikk det litt fortere enn forentet (og veldig glad for det selvfølgelig) Jeg ventet til jeg var 4 mnd på vei før jeg fortalte, syns det var ubehagelig og grudde meg litt da jeg var blitt ansatt i en spesialiststilling for et nyoppstartet prosjekt, men gikk helt fint (mannlig leder dog ikke så autoritær og i privat sektor) Han tok det veldig fint, men føler jo selvfølgelig litt på det at jeg går ut i perm 7 1/2 mnd etter jeg startet i jobben. Du har jo fått vært der over 1 år når du går ut, så sånn sett syns jeg ikke det er såå tidlig.

Masse lykke til  

Anonymkode: 714f5...1ed

[AnonymBruker]

Takk for gode refleksjoner og tanker, og spesielt takk for all støtte ❤️

Anonymkode: ea44c...aa5

[AnonymBruker]

Gratulerer! Så flott at det gikk så raskt og smertefritt😊

Slik som du beskriver jobben din høres det ut som du har tenkt til å bli værende en stund. En graviditet eller to er ikke annet enn å forvente når de ansetter en ung kvinne. Jeg ville likevel tatt med meg rådet du fikk lengre opp om å være åpen ovenfor sjefen, det har jeg gode erfaringer med selv. Jeg gruet meg også masse, men det gikk veldig fint! 

Alle svangerskap er ulike og jeg mener ikke du skal gjøre gjøre noe som går på bekostning av din eller babyens helse, men jeg ville gjort mitt ytterste for å unngå sykemelding i svangerskapet om det er en varig arbeidsplass. 

Jeg ser det ofte skrevet «at ingen takker deg for …» men min opplevelse er stikk motsatt. Jeg har observert flere kollegaer som har begynt i ny jobb og vært mye sykemeldt i starten og det synes som det «aldri» blir glemt. Det nevnes ikke eksplisitt, men kommuniserer mellom linjene i åresvis etterpå. Jeg fikk også selv uventet mange og uoppfordrede positive tilbakemeldinger på at jeg jobbet til permisjonsstart. Følelsen av «deg kan vi regne med» og jeg tror det virket positivt inn på min karriere. Jeg sier ikke at det er riktig, men jeg har sett det skje flere ganger. Mitt tips er derfor å gå den ekstra mila om du orker😊

Anonymkode: 5af8e...91b

[AnonymBruker]

Tusen takk ❤️ Og takk for tips
 

Jeg ønsker gjerne å jobbe der lenge, og har ikke noe problem om å være åpen om situasjonen.

Foreløpig har jeg ingen problemer, og min mamma har aldri vært dårlig eller sykemeldt i sine 3 graviditeter. Jeg håper jo derfor at jeg kan stå på før permisjonen,  det er noe jeg også ønsker. Og jeg håper jo at jeg fortsatt har gode karrieremuligheter. 

Anonymkode: ea44c...aa5

[AnonymBruker]

Min erfaring er at sjefer vet utrolig godt hva de gjør når de ansetter unge mennesker. 24 er kanskje tidligere enn gjennomsnittet. Men sjefen er en idiot on de ikke har forutsett at det kommer en graviditet.

Anonymkode: 5212d...a1a

[AnonymBruker]

Det er helt sant, og det er det at jeg er yngre enn gjennomsnittet som jeg kjenner litt på.

Anonymkode: ea44c...aa5

[AnonymBruker]

Jeg fant ut etter intervju at jeg var gravid. Fikk jobben og holdt graviditeten hemmelig til uke 13. Grudde meg og gråt i første trimester. Har også mannlig sjef. Han gratulerte meg og sa familie var viktigst og at det ligger i kortene at damer i fruktbar alder blir gravide

Jeg vil kun ha hatt jobben i 4,5 mnd før permisjon. Og så kommer jeg tilbake til samme jobb. Kanskje blir det flere barn i samme stilling også.

Jeg grudde meg som sagt ekstremt mye til å si det, og dersom jeg skulle gitt råd til meg selv og deg så er det «en baby er det viktigste i livet, en jobb er en jobb, kvinner må bære frem barn, en graviditet skal alltid bli tatt i mot med glede av arbeidsgiver, holdt hodet hevet og vær stolt» ❤️

Anonymkode: e4830...e0a