Når samboer har fått angst av å eie hund

[AnonymBruker]

For et halvt år siden adopterte vi en nydelig BC tispe fra en nedlagt gård. Fra første stund kunne man se at hun var tvers igjennom god, selv om hun ikke var sosialisert, stuerenslig eller miljøtrent. Hun var 2 år på overtakelsestidspunktet.

Etterhvert forstod vi at hun ikke kunne være alene hjemme. Selger hadde ikke oppgitt eller sagt noe om dette, og hunden hadde levd i hundegård. Det ble et problem å skulle gå noe sted som helst.

Vi begynte med minuttersøvinger, og så raskt at hun ble redd og mistrivdes. Uansett hvor mye vi trente, var 30 min etter 1,5 t tur det eneste hun klarte. Samboer med hjemmekontor var den som tok støyten av en hund som begynte å pipe etter meg når jeg dro på jobb.

Vi bestemte oss for at hun ville få det bedre i sitt forrige hjem (de omplasserte pga manglende gjeterhundinstinkt), men forrige eiere ville ikke ha henne tilbake. Vi omplasserte til noen snille mennesker som har henne fremdeles.

 

Jeg kjenner meg klar for ny hund - men valp denne gangen. Samboer sier han fikk angstliknende symptomer av separasjonsangsten til hunden, og helst aldri vil ha hund igjen. Oppfører seg litt krass og ikke forståelsesfull når jeg tar det opp. 

Jeg har sett på kull av en ny rase som jeg gjerne kunne tenkt å kjøpe av i år eller neste år, men han virker så nedslående. Hva kan jeg gjøre for å overbevise ham om at å alenetrene en valp ikke er det samme som en voksen hund?

Anonymkode: 7d424...468

[AnonymBruker]

Å mase på noen som har sagt hva man mener er en lite sjarmerende egenskap. Han vil ikke ha hund, du vil ha. Da må du velge hva du vil, og ikke legge opp til at løsningen er at han skifter mening. 

Anonymkode: a1ef7...c52

[AnonymBruker]

Hva kan han si for å overbevise deg om å ikke skaffe hund? 

Anonymkode: 77070...8af

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal respektere at han ikke vil ha hund. Husk at det var han som fikk støyten med hunden sist, da han var den som var på hjemmekontor. Det er jo mye jobb med valp også - de første årene er krevende. Og det er ikke minst et stort forstyrrelseselement når man er på hjemmekontor. 

Jeg forstår ham godt. 

Anonymkode: c7198...ede

[AnonymBruker]

Det har gått et halvt år fra dere fikk hunden, og altså da konkluderte med at dette ikke gikk og så omplasserte - noe som må bety at dere omplasserte for uker eller dager siden. Og du har rukket studere på en erstatning?

Kanskje svaret er å respektere at sorg tar andre mer tid? 1-5 år er ikke uvanlig. Gi det tid. Gi samboer respekt. 

Og å trene en valp er annerledes, ja. Vesentlig mer krevende. Og man er ikke ferdig eller i nærheten av ferdig med behovet for hjemmekontor 6 måneder etter at en får valp.

Anonymkode: fc4d9...819

[AnonymBruker]

Det er ingen garantier med en valp, men man får i det minste gjøre tabbene selv i stedet for å arve dem fra tidligere eiere.

Kanskje du bør la det ligge en stund? Det høres ut som om den hunden var et veldig krevende prosjekt for han.

Anonymkode: 552e5...52d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det har gått et halvt år fra dere fikk hunden, og altså da konkluderte med at dette ikke gikk og så omplasserte - noe som må bety at dere omplasserte for uker eller dager siden. Og du har rukket studere på en erstatning?

Kanskje svaret er å respektere at sorg tar andre mer tid? 1-5 år er ikke uvanlig. Gi det tid. Gi samboer respekt. 

Og å trene en valp er annerledes, ja. Vesentlig mer krevende. Og man er ikke ferdig eller i nærheten av ferdig med behovet for hjemmekontor 6 måneder etter at en får valp.

Anonymkode: fc4d9...819

Fikk hunden i sommerferien, valgte å gi til noen andre midthøst. 

Anonymkode: 7d424...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har sett på kull av en ny rase som jeg gjerne kunne tenkt å kjøpe av i år eller neste år, men han virker så nedslående. Hva kan jeg gjøre for å overbevise ham om at å alenetrene en valp ikke er det samme som en voksen hund?

Anonymkode: 7d424...468

Jeg forstår samboeren din. Ville bare tatt tiden til hjelp og sett an.

Litt nysgjerrig. Hva slags ny rase er det du kunne tenkt deg? Hva enn du gjør, ikke kjøp noe "designer hund". Bruk heller tiden det tar for samboeren din, til å gjøreen solid research sammen for å finne en hund som passer dere begge. 

Anonymkode: f1f6b...408

[AnonymBruker]

Er det sånn at han fortsatt er på hjemmekontor mens du ikke er det? Slik at det i praksis blir han som får mest ansvar for hunden og hundetreningen?

Anonymkode: c7198...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår samboeren din. Ville bare tatt tiden til hjelp og sett an.

Litt nysgjerrig. Hva slags ny rase er det du kunne tenkt deg? Hva enn du gjør, ikke kjøp noe "designer hund". Bruk heller tiden det tar for samboeren din, til å gjøreen solid research sammen for å finne en hund som passer dere begge. 

Anonymkode: f1f6b...408

En designerhund?

Har kikket på Engelsk Springer for allsidigheten, men også Malamute.

Anonymkode: 7d424...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det sånn at han fortsatt er på hjemmekontor mens du ikke er det? Slik at det i praksis blir han som får mest ansvar for hunden og hundetreningen?

Anonymkode: c7198...ede

Jeg går alle turer, mater den og koser med den. Problemet var at den ville ha oppmerksomhet fra han når jeg dro, men ikke kunne bli satt for seg selv, pga separasjonsangsten. 

Anonymkode: 7d424...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg går alle turer, mater den og koser med den. Problemet var at den ville ha oppmerksomhet fra han når jeg dro, men ikke kunne bli satt for seg selv, pga separasjonsangsten. 

Anonymkode: 7d424...468

Hvordan har du tenkt å løse hjemme alene biten hvis han skal slippe ansvaret?

Anonymkode: 07838...1f1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ingen garantier med en valp, men man får i det minste gjøre tabbene selv i stedet for å arve dem fra tidligere eiere.

Kanskje du bør la det ligge en stund? Det høres ut som om den hunden var et veldig krevende prosjekt for han.

Anonymkode: 552e5...52d

 

Signerer denne.

Vi var nær ved å ta til oss en omplasseringshund for ett års tid siden med samme problemet. Det ble alt for inngripende i vår hverdag å ikke kunne forlate huset i så mye som et minutt, uten at hunden ble helt fra seg. Så han fikk reise tilbake til sin forrige familie, som var snille og gode med han, men helt sikkert lei av å være hjemme hele tiden de også. Han var for øvrig en Engelsk Springer Spaniel på 3 år. De er veldig kontaktsøkende, sosiale og vil helst være med deg på toalettet. Så vær litt obs på det om dere er redd seperasjonsangst.

Nå har vi valp av en annen rase og innser at dette er noe helt annet. Samboeren min var også svært i tvil etter opplevelsen med sist hund, men han lot seg overbevise og heldigvis har valpen en helt annen personlighet enn forrige hund. Ingen garantier her heller, men som AB sier ovenfor...da får vi i det minste gjøre tabbene selv.

Det er jeg som har kjøpt valpen og har hovedansvaret. Samboer bidrar, men det er jeg som må være hjemme i all hovedsak. Kanskje en lignende deal kan fungere for dere?

 

Anonymkode: 05e88...a6d

[Juniper]

Hvis samboeren virkelig ikke vil ha hund får du bare respektere det! Man skal ikke dytte dyr på noen som ikke vil ha!

Utover det. Rasevalget ditt er betenkelig. BC er en ekstremt krevende rase. De krever mye både fysisk og mentalt. Å overta en gårdshund med dunkel fortid kun fordi hun hadde snille øyne høres ikke helt bra ut! Når hunder omplasseres i 2-3 års alderen er det gjerne en pakke med problemer! Malamut er også en krevende rase, og tror definitivt Engelsk Springer krever sitt!

La det ligge noen år! Når han er klar kan dere vurdere en enklere hund som ikke krever like mye. En med greie linjer, godt gemytt og en seriøs oppdretter! Men maser du mer nå setter han seg trolig helt på bakbeina. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan har du tenkt å løse hjemme alene biten hvis han skal slippe ansvaret?

Anonymkode: 07838...1f1

Jeg har "sommerferie" i mitt yrke, og kan ha hjemmekontor over sommeren og kristne høytider (som oftest). Tanken var å gjennomføre tyngden av alenetreningen da, når jeg kan være tilstede.

Anonymkode: 7d424...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg går alle turer, mater den og koser med den. Problemet var at den ville ha oppmerksomhet fra han når jeg dro, men ikke kunne bli satt for seg selv, pga separasjonsangsten. 

Anonymkode: 7d424...468

Ja, men det vil jo være mange måneder mellom at valpen kommer til dere og den kan forventes å være «alene» de åtte timene du er på jobb, hvis du har vanlige arbeidstider? Da må jo han som er på hjemmekontor styre på med hunden mens du er borte. Å forlate en valp i mange timer er jo å be om at den skal få separasjonsangst - alenetrening tar jo masse tid. 

 

Anonymkode: c7198...ede

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri gått med på å skaffe hund bare fordi samboer maste om det. Vil man ikke ha hund, så vil man ikke. Det er et mas å bo med en hund om man egentlig ikke liker dem eller ikke vil ha hunden.

Jeg har selv hund i dag, men jeg kommer ikke til å skaffe meg en ny når denne eldre hunden går bort av alderdom. Jeg har fått nok av maset og klengingen, og å ha en hund som sitter på kloss hold og nistirrer deg rett inn i ansiktet, virkelig nistirrer i 1½ time før det er fôringstid.... Jeg blir sprø av sånt, og vet at jeg ikke vil ha mer av sånt når denne hunden dør. Da vil jeg ha friheten min og slippe å tenke på separasjonsangst og alle restriksjonene det medfører for meg i livet mitt, all stirringen og ikke minst... den pokkers bjeffingen!

Jeg skjønner din samboer godt. Vil han ikke ha hund, så vil han ikke. Ikke tving det på han!

Anonymkode: 439db...63f

[AnonymBruker]

Juniper skrev (1 minutt siden):

Hvis samboeren virkelig ikke vil ha hund får du bare respektere det! Man skal ikke dytte dyr på noen som ikke vil ha!

Utover det. Rasevalget ditt er betenkelig. BC er en ekstremt krevende rase. De krever mye både fysisk og mentalt. Å overta en gårdshund med dunkel fortid kun fordi hun hadde snille øyne høres ikke helt bra ut! Når hunder omplasseres i 2-3 års alderen er det gjerne en pakke med problemer! Malamut er også en krevende rase, og tror definitivt Engelsk Springer krever sitt!

La det ligge noen år! Når han er klar kan dere vurdere en enklere hund som ikke krever like mye. En med greie linjer, godt gemytt og en seriøs oppdretter! Men maser du mer nå setter han seg trolig helt på bakbeina. 

Alle hunder krever sitt.

Hvorfor er rasevalget mitt betenkelig? Du vet jo ikke noe om aktiviseringsnivået vårt.

Anonymkode: 7d424...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Signerer denne.

Vi var nær ved å ta til oss en omplasseringshund for ett års tid siden med samme problemet. Det ble alt for inngripende i vår hverdag å ikke kunne forlate huset i så mye som et minutt, uten at hunden ble helt fra seg. Så han fikk reise tilbake til sin forrige familie, som var snille og gode med han, men helt sikkert lei av å være hjemme hele tiden de også. Han var for øvrig en Engelsk Springer Spaniel på 3 år. De er veldig kontaktsøkende, sosiale og vil helst være med deg på toalettet. Så vær litt obs på det om dere er redd seperasjonsangst.

Nå har vi valp av en annen rase og innser at dette er noe helt annet. Samboeren min var også svært i tvil etter opplevelsen med sist hund, men han lot seg overbevise og heldigvis har valpen en helt annen personlighet enn forrige hund. Ingen garantier her heller, men som AB sier ovenfor...da får vi i det minste gjøre tabbene selv.

Det er jeg som har kjøpt valpen og har hovedansvaret. Samboer bidrar, men det er jeg som må være hjemme i all hovedsak. Kanskje en lignende deal kan fungere for dere?

 

Anonymkode: 05e88...a6d

Synes du det var lettere å trene den til å være alene? Min tankegang er at det er lettere enn med en voksen hund. 

Vet om at ESS / WSS har begge problemer med separasjonsangst, som er hvorfor jeg i hovedsak tenker på Malamute eller annen uavhengig rase. Hvilken rase valgte du til slutt?

Hvordan alenetrente du hunden om samboeren din hadde hjemmekontor? Jeg har mulighet for hjemmekontor primært 10.juni - ut i august.

Anonymkode: 7d424...468

[nomore82]

Jeg tror nok jeg ville gitt dette mer tid. Men vil ikke samboeren din så vil han ikke. Å påtvinge han en ny hund når han åpenbart ikke vil kan skape mye bitterhet mot ny hund og et dårlig forhold mellom dere. Svært lite gunstig.

Kanskje dere kjenner noen dere kan være kortvarig hundepasser for ei helg eller et par dager? Så både du og samboer få oppleve hvordan en hund med mindre problemer i pakken er å ha.

Samtidig så lurer jeg på hvordan dere har tenkt å løse dette med ny valp, hjemmekontor og at han ikke skal ha jobb med den? Når han og valpen er hjemme så vil jo valpen forstå det, og søke kontakt med flokken sin (som inkluderer samboeren din). Høres ut som oppskrift på feil fokus fra starten av dessverre.