Hvor strenge foreldre er dere?

[:-) anna]

En venninne av meg sender tydelige hint om at jeg ikke er så streng med barna mine som hun synes jeg burde være. Jeg for min del synes jeg er passe streng, og at hun er litt for streng.

Hvor strenge synes dere at man burde være... og hvor strenge er dere?

Jeg prøver å være konsekvent, og er streng på en del områder. Men jeg er opptatt av at barna skal oppleve at de blir sett som verdifulle mennesker, ikke bare problemer og stressmomenter. Så dermed prøver jeg så godt jeg kan å unngå kjeftbruk. Jeg synes stort sett at kjefting bare forsurer stemningen i huset. (og en sur stemning i huset kan ofte føre med seg rampete barn.)

PÅ en skala fra en til ti - der en er at man ikke er streng i det hele tatt, og ti er fryktelig streng - vil jeg si at jeg er omtrent seks.

[Gjest Gjest]

Vanskelig spørsmål.. Men det du skriver om dine tanker bak barneoppdragelsen høres fornuftig ut! Det finnes mange områder å være streng på, jeg synes det med samspill med andre er svært viktig. Jeg vil gjerne at barna mine skal være trygge på seg selv, men også gode medmennesker. Empati er en av de viktigske egenskapene du kan støtte opp om rundt ditt barn. Å være streng bare for å vise makt, er missforstått voksenrolle. Barna må få mulighet til å forstå og utvikle egen ansvarlighet. Ikke bare lydighet.

[monja]

Tror jeg er sånn passe streng. Nå er ikke sønnen min så gammel enda da, men jeg er konsekvent på ting han ikke får lov til. Ut over det synes jeg det er viktig at han får utforske verden. Kjeftbruk har jeg ikke sansen for.

[Belit]

Jeg er kanskje litt streng.

Vi insisterer på å bruke høflige omgangsformer også i familien og bruker tid på å prente inn "vær så snill", "takk", "kan jeg få (lov)" osv. Det er ikke bare barnet som skal være høflig mot voksne, vi er nøye med å snakke til henne på samme høflige og vennlige måte. Jeg er tilhenger av enkelte gamle dyder, som feks dette. Og så innprenter vi at vi hjelper hverandre med hverdagssyslene i huset, hun etter sin evne og vi etter vår. Jeg misliker sipping og masing (unntatt når det kommer av at hun er sliten og sulten og sånn, såklart!), og terper på at hun kan fortelle meg hva som er i veien isteden for å sippe, så skal jeg hjelpe henne med det som er galt. Hun har evne til å gi verbalt uttrykk for hva hun føler og vil.

På den annen side sier jeg aldri "nei" uten grunn, og jeg er nøye med å forklare grunnene for henne når hun ikke får lov. Hun får også lov til å utfolde seg nokså fritt innenfor grensene av hva som er trygt, selv om det blir rot og søl og mas av det.

På en skala fra en til ti vil jeg bedømme meg selv som kanskje sju.

[Thomasine]

Jeg er kanskje litt streng.

Vi insisterer på å bruke høflige omgangsformer også i familien og bruker tid på å prente inn "vær så snill", "takk", "kan jeg få (lov)" osv. Det er ikke bare barnet som skal være høflig mot voksne, vi er nøye med å snakke til henne på samme høflige og vennlige måte. Jeg er tilhenger av enkelte gamle dyder, som feks dette. Og så innprenter vi at vi hjelper hverandre med hverdagssyslene i huset, hun etter sin evne og vi etter vår. Jeg misliker sipping og masing (unntatt når det kommer av at hun er sliten og sulten og sånn, såklart!), og terper på at hun kan fortelle meg hva som er i veien isteden for å sippe, så skal jeg hjelpe henne med det som er galt. Hun har evne til å gi verbalt uttrykk for hva hun føler og vil.

På den annen side sier jeg aldri "nei" uten grunn, og jeg er nøye med å forklare grunnene for henne når hun ikke får lov. Hun får også lov til å utfolde seg nokså fritt innenfor grensene av hva som er trygt, selv om det blir rot og søl og mas av det.

På en skala fra en til ti vil jeg bedømme meg selv som kanskje sju.

←

Jeg regner meg som en 7-er jeg og...

Og har vel de samme reglene/verdiene som Belit...

Her hjemme "praktiserer" vi også vanlig høfllighet daglig. "Takk for maten", "kan du", "prosit" bruker barna, men kun fordi det er en vane for oss og bruke det.... Her hjemme bannes det ikke, og hender SKAL vaskes når man kommer utenifra og hver gang etter dobesøk - også etter bare tissing!!! Vet om de som bare vasker seg etter "pomelom"???!!

Joda, eldstemann synes jeg er streng, men jeg tror ikke det er så ille, jeg...

[Gjest LoisLane]

Jeg er kanskje litt streng.

Vi insisterer på å bruke høflige omgangsformer også i familien og bruker tid på å prente inn "vær så snill", "takk", "kan jeg få (lov)" osv. Det er ikke bare barnet som skal være høflig mot voksne, vi er nøye med å snakke til henne på samme høflige og vennlige måte. Jeg er tilhenger av enkelte gamle dyder, som feks dette. Og så innprenter vi at vi hjelper hverandre med hverdagssyslene i huset, hun etter sin evne og vi etter vår. Jeg misliker sipping og masing (unntatt når det kommer av at hun er sliten og sulten og sånn, såklart!), og terper på at hun kan fortelle meg hva som er i veien isteden for å sippe, så skal jeg hjelpe henne med det som er galt. Hun har evne til å gi verbalt uttrykk for hva hun føler og vil.

På den annen side sier jeg aldri "nei" uten grunn, og jeg er nøye med å forklare grunnene for henne når hun ikke får lov. Hun får også lov til å utfolde seg nokså fritt innenfor grensene av hva som er trygt, selv om det blir rot og søl og mas av det.

På en skala fra en til ti vil jeg bedømme meg selv som kanskje sju.

←

Akkurat dette kunne jeg ha skrevet.

Synes det er viktig at barna mine oppfører seg ordentlig overfor andre mennesker (og vice versa!), jeg synes det er helt ok å være streng - men likevel forklare barna hvorfor.

[Gjest Gjest]

Jeg har to gutter på 3 og 4 år. Jeg er kjempestreng på det som går på sikkerhet: blibelte, sykkelhjelm, leie når vi går langs trafikert vei, redningsvest på båt, ikke lov å henge ting rundt halsen etc.

Ellers får guttene lov til veldig mye: med-bestemme hva vi skal ha til middag, pålegg, kveldsmat etc., hente varer i butikken, bestemme hva de skal ha på seg, hjelpe å lage middag, forsyne seg selv, hente mat i kjøleskapet, låse opp dører, hente post, leke i stua m.m. Jeg kan også snu på avgjørelser, hvis de kommer med saklige og gode argumenter.

Så jeg er ikke særlig streng, men jeg synes det fungerer bra likevel. (Bortsett fra at ting ofte tar laaang tid, f.eks. når de skal kneppe de 8 skjorteknappene selv før selskapet...)

[Gjest Gjesta]

Jeg er kanskje litt streng.

Vi insisterer på å bruke høflige omgangsformer også i familien og bruker tid på å prente inn "vær så snill", "takk", "kan jeg få (lov)" osv. Det er ikke bare barnet som skal være høflig mot voksne, vi er nøye med å snakke til henne på samme høflige og vennlige måte. Jeg er tilhenger av enkelte gamle dyder, som feks dette. Og så innprenter vi at vi hjelper hverandre med hverdagssyslene i huset, hun etter sin evne og vi etter vår. Jeg misliker sipping og masing (unntatt når det kommer av at hun er sliten og sulten og sånn, såklart!), og terper på at hun kan fortelle meg hva som er i veien isteden for å sippe, så skal jeg hjelpe henne med det som er galt. Hun har evne til å gi verbalt uttrykk for hva hun føler og vil.

På den annen side sier jeg aldri "nei" uten grunn, og jeg er nøye med å forklare grunnene for henne når hun ikke får lov. Hun får også lov til å utfolde seg nokså fritt innenfor grensene av hva som er trygt, selv om det blir rot og søl og mas av det.

På en skala fra en til ti vil jeg bedømme meg selv som kanskje sju.

←

Jeg er nok en sterk sjuer

[Gjest Gjest]

Uten å ha barn selv, og uten å vite hvordan dine barn fungerer i hverdagen, synes jeg dette høres fornuftig ut. Hvike konkrete ting tror du din venninne mener du kunne vært strengere på? Og hvordan er man streng? Så lenge man kan unngå kjefting og likevel nå fram med det man vil ser jeg ingen grunn til å kjefte... Men er man ettergivende gjør man kanskje barna en bjørnetjeneste.

[Far til 2]

...

Jeg prøver å være konsekvent, og er streng på en del områder. Men jeg er opptatt av at barna skal oppleve at de blir sett som verdifulle mennesker, ikke bare problemer og stressmomenter. Så dermed prøver jeg så godt jeg kan å unngå kjeftbruk. Jeg synes stort sett at kjefting bare forsurer stemningen i huset. (og en sur stemning i huset kan ofte føre med seg rampete barn.)

PÅ en skala fra en til ti - der en er at man ikke er streng i det hele tatt, og ti er fryktelig streng - vil jeg si at jeg er omtrent seks.

←

Jeg er utvilsomt den strengeste av oss foreldre. Men, som deg, behøver jeg aldri kjefte (ihvertfall VELDIG skjeldent ) Om jeg skulle stå på kjøkkenet eller et annet rom og rope (og kjefte) tror jeg ungene ville oppfattet meg anderledes. Isteden velger jeg å gå inn og snakke med dem "face to face", noe som ihvertfall begrenser krangling deres. Det samme gjelder langt på vei når en av ungene har gjort noe som ikke burde vært gjort. En "direkte samtale" gjør mye mer enn roping og kjefting. Jeg tror faktisk ungene hører mer på meg i slike situasjoner enn om jeg hadde hevet stemmen.

Men jeg skulle gjerne vært mer konsekvent. Min mor var alltid ekstremt konsekvent. Hun kunne godt si ja (når hun burde sagt nei), men vi viste til enhver tid hva som var lov og ikke lov. Min far derimot sa ALTID nei først, men vi lærte oss fort at vi kunne mase oss til et ja.

Jeg tror det med å være konsekvent er viktigere enn noe annet. Det gir respekt og tillit (faktisk) ettersom barn altid vet hvor grensen går.

Jeg synes faktisk ungene er veldig greie De kan vel krangle litt en skjelden gang. Og det hender de gjør ting de ikke skulle ha gjort. Men det er så skjeldent at det er sånt jeg antagelig må leve med. Ovenfor andre er de nesten for eksemplariske (men det er utenpå )

[Gjest Gjest]

Jeg er nok ikke spesielt streng, jeg har venninner som syns jeg er for mild. Men, jeg gidder ikke å si nei kun for å si nei, jeg skriker aldri til sønnen min, jeg gir han valgmuligheter så han kan velge noe annet istedet for at jeg skal si nei hele tiden. Jeg prøver å ikke være for ettergivende og jeg prøver å huske på at han ikke overser det jeg forteller han, men at han er så nysgjerrig at han glemmer det jeg sier og prøver da å fortelle han det en gang til. Tipper jeg er en femmer.

[lil]

En 6èr trur jeg

Streng på noen ting, viktige ting. Som sikkerthet, høflighet.

Andre ting som feks klær og mat er jeg ikke så streng på.

Er litt enig i det at kjefting forsurer stemningen. Her prøver vi å bruke "pauser" på rommet deres. Funker greit, og vi slipper så mye kjefting.

[Gjest StoreSky]

ÅÅ, jeg er nok streng! (i følge min datter den aller stengeste og mest kjeftete i hele familien..minst streng er tante Lillesky og mormor/farmor...)

Er streng på at det skal spises ordentlig nrå vi sitter ved bordet, er streng når vi er på kafè/besøk, er streng ved leggetid, godteri, tannpuss skal gjøres av voksen, er streng på mobbing/erting, sipping og unødvendig grining hater jeg.

Folkeskikk er dessuten en bra ting!

MEN: det betyr ikke at regler ikke er for å forrandres! Jeg er da ikke noen ufeilbar diktator...Vi spiser gjerne forran tv'en en sliten dag, litt å kose oss med i ukedagene, tull og tøys ved senga/i sofan/på badet..