Kamp ved påkledning, vask, stell osv

[AnonymBruker]

Her kjemper vi ofte kamper med treåringen ved stell og påkledning og tannpuss osv. Skal ingenting, skal gjøre det selv, vil ikke gjøre det selv, and so on and so on.

Vi prøver å tulle oss gjennom, snakke om det, overtale, lokke og lure, men møter ofte bare total motstand og trass. Ungen er veldig selvstendig, og kan for all del gjøre det meste selv, men ved de mulighetene ender det gjerne opp med å stikke av i stedet. Vi har ikke alltid fire timer til rådighet for å dikke og dille, og må innimellom ty til å prøve å få kontroll på armer og bein for å få de ut av plagg eller inn av plagg, mens ungen tviholder på ermer og bukselinninger og alt den får tak i. Gir jo ingen god følelse når man føler man bare bruker det at man er sterkere enn ungen til å få ting gjort, men hva skal man gjøre?

Skal legge til at det på ingen måte er voldelig eller noe sånt, altså, selv om det høres sånn ut på ungens reaksjon på å tape kampen. Så fort vi er ferdig med det vi skal, så er vi raskt venner igjen og humøret er tilbake. Jeg passer også på å prøve å prate om det etterpå, og vi er alltid veldig enige om at det var nok av sjanser til å kunne gjøre det selv, men at det aldri skjedde noe.

Er det flere som har disse kampene her så godt som daglig? Finnes det en mer finurlig løsning enn drakamp og hyling?

Anonymkode: f2ae1...e3c

[AnonymBruker]

Her har de fått sjansen til å gjøre det selv. (Ikke tannpuss da, men da har jeg gjort først og så har de fått fullført) 

Jeg har lagt frem klær og så har de fått mulighet til å kle på selv. Hvis de ikke har gjort det har de fått et varsel på at «nå må du gjøre det ellers så må jeg hjelpe deg». Og så har jeg kledd på til slutt. Med eller uten hyl og skrik. Jeg har ingen gode tips i hvordan man unngår hyl, men mitt beste tips er å gå ut av rommet de er i. Gå og lag deg frokost eller kaffe mens de kler på, så plutselig kommer klærne på. Ingen av ungene mine jobber godt under overvåkning 😅

Anonymkode: 010bb...eae

[AnonymBruker]

Kjenner til det. Jeg gir henne valg. Enten kle på de skoene,  eller de skoene,  hvis ikke må mamma bestemme. Enten bleie, eller truse, eller så må mamma bestemme. Kamper barnet kan få bestemme i, får hun - som kjole,  eller bukse i barnehagen. Av og til kan jeg si bukse i bhg, så skifter vi til kjole hjemme, og det faktisk funker - da føles det som jeg vinner i foreldrerollen 😅 Det varer gjerne i 10 sekunder,  for etterpå er det feile sokker eller noe annet galt. Hurra.

Men valg, maks to, er alfa omega her. Samboer er ganske god på å leke henne med på ting, som å løpe først inn på badet etc ved tannpuss. Å få henne med på ting er ikke min sterkeste side, men å forberede henne på forhånd hjelper på. "Om 2 minutter skal vi pusse tennene", og evt "vil du ta med bamse A eller Bamse B? Han kan sitte og se på mens vi steller!" etc.

Anonymkode: ac888...42c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Her har de fått sjansen til å gjøre det selv. (Ikke tannpuss da, men da har jeg gjort først og så har de fått fullført) 

Jeg har lagt frem klær og så har de fått mulighet til å kle på selv. Hvis de ikke har gjort det har de fått et varsel på at «nå må du gjøre det ellers så må jeg hjelpe deg». Og så har jeg kledd på til slutt. Med eller uten hyl og skrik. Jeg har ingen gode tips i hvordan man unngår hyl, men mitt beste tips er å gå ut av rommet de er i. Gå og lag deg frokost eller kaffe mens de kler på, så plutselig kommer klærne på. Ingen av ungene mine jobber godt under overvåkning 😅

Anonymkode: 010bb...eae

Dette!!! Husker jeg haaaatet at noen så på meg, og da klarte jeg ingenting. (Klarte heller ikke si "jeg vil ikke at du skal følge med" og be mamma gå heller… Fikk jeg derimot gjøre ting i fred var det som regel ikke noe problem 👍🏼

Anonymkode: 94a2f...5c1

[AnonymBruker]

Noen barn er mer selvrådende enn andre, så noen foreldre får mer trass en andre. Forhåpentligvis blir det bedre! Tror mange får effekt av å gi valg:"Den buksen eller den buksen "

" Du kan få bestemme hvilken bamse som skal være med ".. 

Har du prøvd feks å rose? " Så bra at du vil bestemme selv... Så bra at du sier ifra når du er uenig... ,kanskje vi kan prøve det neste gang, nå er denne buksa så lei seg fordi den har ligget alene i skuffen så lenge, at nå må denne buksen få lov å møte noen bein"... 

 

Anonymkode: 68006...24a

[AnonymBruker]

Min treåring skal gjøre alt selv, og da mener jeg alt 😅 hun er for all del veldig selvstendig og flink til å klare det meste, men noen ganger stopper det jo opp fordi hun ikke får det til. Feks at glidelåsen på jakka setter seg fast. Da er helvete i gang, for hjelp skal hun IKKE ha, men så blir hun også rasende fordi hun ikke får det til. Da tar jeg litt styring før det eskalerer og sier at jeg ser at nå må mamma hjelpe deg litt og så kan du få gjøre ditt eller datt (ta på vottene feks.) Har vi god tid så kan jeg foreslå løsninger for henne slik at hun allikevel klaret det selv. Da er hun mektig stolt etterpå 😅 men ja, vi har disse kampene daglig. Og hun hyler. Kan legge til at hun er et utpreget B- menneske i tillegg og selv med 12 timers søvn på natta så er det som å vekke en grevling. Så morgenene hos oss er skikkelig harmoniske med andre ord 💩

Anonymkode: f49c0...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2022 den 12.31):

Her kjemper vi ofte kamper med treåringen ved stell og påkledning og tannpuss osv. Skal ingenting, skal gjøre det selv, vil ikke gjøre det selv, and so on and so on.

Vi prøver å tulle oss gjennom, snakke om det, overtale, lokke og lure, men møter ofte bare total motstand og trass. Ungen er veldig selvstendig, og kan for all del gjøre det meste selv, men ved de mulighetene ender det gjerne opp med å stikke av i stedet. Vi har ikke alltid fire timer til rådighet for å dikke og dille, og må innimellom ty til å prøve å få kontroll på armer og bein for å få de ut av plagg eller inn av plagg, mens ungen tviholder på ermer og bukselinninger og alt den får tak i. Gir jo ingen god følelse når man føler man bare bruker det at man er sterkere enn ungen til å få ting gjort, men hva skal man gjøre?

Skal legge til at det på ingen måte er voldelig eller noe sånt, altså, selv om det høres sånn ut på ungens reaksjon på å tape kampen. Så fort vi er ferdig med det vi skal, så er vi raskt venner igjen og humøret er tilbake. Jeg passer også på å prøve å prate om det etterpå, og vi er alltid veldig enige om at det var nok av sjanser til å kunne gjøre det selv, men at det aldri skjedde noe.

Er det flere som har disse kampene her så godt som daglig? Finnes det en mer finurlig løsning enn drakamp og hyling?

Anonymkode: f2ae1...e3c

Det er som jeg skulle ha skrevet det selv.  Trassen kom på dagen hun ble 3 år. Hun er veldig selvstendig og flink til å klare selv, men tuller ofte lenge før ting blir gjort. 🥴

Anonymkode: 28132...880