Elsker - elsker ikke...?!

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Gjorde det slutt med kjæresten, som jeg har vært sammen med i 7 år for et par måneder siden. Vi er begge runst 30 år, så dette er ingen "ungdomsgreier"... Jeg har hatt en del tvil i forholdet, og har hele tiden vært den "sterke part" , i den forstand at jeg har følt meg 100% trygg på hans føleleser for meg, mens han nok har vært litt usikker på meg, og da også sjalu...

Han tok bruddet tungt, men det går noe bedre med han nå. Vi er venner, og har kontakt på telefon 2-3 ganger i uken! Saken er; jeg savner han ofte, men prøver samtidig å tenke på at det var faktisk en del grunner til at jeg gjorde det slutt!

Skal jeg gi forholdet en sjangse til? I så fall må jeg satse 100% på oss.... Vet liksom ikke helt om jeg er klar for det. Bør jeg vente og se hva som skjer med følelsene, eller gjør denne såkalte ventingen at følelesene rett og slett blir borte over tid??

Noen som har innspill til meg?? Føler meg veldig fastlåst i min egen tankegang her........

[Gjest Piper]

Savner du han, eller savner du å ha en der? Er det han, bør du kanskje tenkte på om du er villig til å satse 100%, er du ikke det er det kanskje ingen ide å starte noe heller.

[Gjest Gjest]

Se han for deg som far. Vil du være mora? Gå ut å møt andre, se om du fortsatt savner han.

[Gjest Gjesta]

Se han for deg som far. Vil du være mora? Gå ut å møt andre, se om du fortsatt savner han.

←

Fint sagt

[Cata]

Skal jeg gi forholdet en sjangse til? I så fall må jeg satse 100% på oss.... Vet liksom ikke helt om jeg er klar for det. Bør jeg vente og se hva som skjer med følelsene, eller gjør denne såkalte ventingen at følelesene rett og slett blir borte over tid??

←

Om du skal gi forholdet en sjanse til, det vet bare du selv. Men hvis du gjør det så håper jeg du satser 100%, ellers kan det fort gå galt igjen. Hvis du ikke vet om du er klar for det, så er du antakelig ikke klar for det heller.

[Gjest Gjest]

Husk, når man har vært sammen i 7 år er det mange andre typer følelser inne i bildet også. Tenk på alt dere hadde sammen som nå ikke er der lenger.....

Den andres familie - som man har blitt en del av men som man nå ikke har en naturlig plass i lenger....

Felles venner - som man nå må finne ulike løsninger på i forhold til hvem fortsetter med hvem (hvis man da ikke greier å fortsette akkurat som før?)

Hverdagen - hvor man ikke lenger har en å dele den med

Vennskapet - den behagelige følelsen det faktisk er at et menneske kjenner deg veldig godt - på godt og ondt.

Da jeg gjorde det slutt med min samboer etter 10 år savnet jeg ham forfredelig, ikke som kjæreste, det var jo derfor jeg gjorde det slutt, men fordi disse 10 årene i stor grad definerte hvem jeg var her i verden og at jeg da måtte finne en ny definisjon på meg selv og livet mitt. Det gikk fint:-)