Gå til innhold

Hvordan jobbe med egen usikkerhet for bekreftelse?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er sammen med en fyr som gir meg mindre bekreftelse enn hva jeg tidligere er vant med. Han er en mann av få ord, men viser meg i utgangspunktet mer enn nok at det er meg han vil ha. Samtidig kan jeg bli nedfor hvis jeg feks sender han en melding, og får en litt kjedelig respons. Eller hvis jeg synes han kontakter meg for lite. Vi har kontakt hver dag, så det er egentlig ikke et reelt problem. Han kontakter meg ofte også. Jeg vet usikkerheten ligger hos meg, og mitt bekreftelsesbehov. 

Helt ærlig er jeg ekstremt bortskjemt på oppmerksomhet, fra menn generelt. Jeg tåler avvisning ekstremt dårlig, og lukker meg fullstendig emosjonelt bare jeg blir bittelitt avvist. 

Hvordan jobber man med dette hos seg selv? Det er jo tullete, og jeg sliter ikke alltid med det, men det påvirker meg mye når de irrasjonelle tankene og følelsene slår til... 

Anonymkode: 35a85...ec9

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Noen timer hos en psykolog 

Anonymkode: c9f0b...5c4

  • Liker 2
Skrevet

Hvorfor lukker du deg om du føler deg avvist?

Anonymkode: ef3de...2f1

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor lukker du deg om du føler deg avvist?

Anonymkode: ef3de...2f1

For å føle mindre. Stenger av følelsene mine og tvinger meg selv til å føle mindre for han, så jeg blir mindre såret av det. Dessverre fører det omsider til at jeg mister følelser helt for fyren. Veldig sjeldent jeg blir avvist, men om jeg blir det, føler jeg at jeg må avvise han dobbelt så hardt tilbake. 

Ts

Anonymkode: 35a85...ec9

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen timer hos en psykolog 

Anonymkode: c9f0b...5c4

Er generelt veldig velfungerende altså. Dette er kanskje det eneste som er frustrerende for meg, spesielt tidlig i datingfasen, før jeg føler vi er ordentlig forpliktet til hverandre. 

Ts 

Anonymkode: 35a85...ec9

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For å føle mindre. Stenger av følelsene mine og tvinger meg selv til å føle mindre for han, så jeg blir mindre såret av det. Dessverre fører det omsider til at jeg mister følelser helt for fyren. Veldig sjeldent jeg blir avvist, men om jeg blir det, føler jeg at jeg må avvise han dobbelt så hardt tilbake. 

Ts

Anonymkode: 35a85...ec9

Men hva skjer om du føler?  Føle på det å bli avvist?  Trigger det noe dypere i deg? 

Jeg hadde det sånn før også, viste seg at bare jeg følte met avvist,  trigget det dype sår og traumer fra oppveksten. Stakkars eksene mine..

Anonymkode: ef3de...2f1

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er generelt veldig velfungerende altså. Dette er kanskje det eneste som er frustrerende for meg, spesielt tidlig i datingfasen, før jeg føler vi er ordentlig forpliktet til hverandre. 

Ts 

Anonymkode: 35a85...ec9

Trenger ikke å være «ikke velfungerende» for å ha utbytte av en god psykolog. Se på de som en mentaltrener, og det høres ut som noen treningstips kunne komme godt med hos deg. 

Anonymkode: c9f0b...5c4

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Noen timer hos en psykolog 

Anonymkode: c9f0b...5c4

Noen timer? Har man så store problemer som det TS beskriver her, så krever det ofte årelang terapi hvor man rydder opp i de traumene som har forårsaket bristen. Og man må i alle fall holde seg unna partnere innen man får ryddet opp i det grøvste.

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Men hva skjer om du føler?  Føle på det å bli avvist?  Trigger det noe dypere i deg? 

Jeg hadde det sånn før også, viste seg at bare jeg følte met avvist,  trigget det dype sår og traumer fra oppveksten. Stakkars eksene mine..

Anonymkode: ef3de...2f1

Ja, det kan ta årevis å komme over de skadene som en partner med store problemer skaper. Godt du innså at det var feil, og håper du har fått hjelp.

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For å føle mindre. Stenger av følelsene mine og tvinger meg selv til å føle mindre for han, så jeg blir mindre såret av det. Dessverre fører det omsider til at jeg mister følelser helt for fyren. Veldig sjeldent jeg blir avvist, men om jeg blir det, føler jeg at jeg må avvise han dobbelt så hardt tilbake. 

Ts

Anonymkode: 35a85...ec9

Du bør VIRKELIG ta tak i dette her. 

Anonymkode: 88ba6...75d

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Men hva skjer om du føler?  Føle på det å bli avvist?  Trigger det noe dypere i deg? 

Jeg hadde det sånn før også, viste seg at bare jeg følte met avvist,  trigget det dype sår og traumer fra oppveksten. Stakkars eksene mine..

Anonymkode: ef3de...2f1

Jeg føler meg mindre verdt. Ikke god nok. Verdens verste følelse rett og slett. 

Har ingen traumer fra barndommen, hatt normal fin oppvekst og godt forhold til mine foreldre. 

Jeg er ekstremt lojal som person og går inn med hud og hår når jeg først bryr meg om noen, ellers er jeg egentlig kynisk til de aller fleste. Da tåler jeg ikke avvisning fra de jeg først bryr meg om. Trekker meg heller helt unna om jeg aner det er fare for å bli såret. 

Ts

Anonymkode: 35a85...ec9

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det over her høres mer ut som EUPF, spør du meg.

Anonymkode: 88ba6...75d

Ser ikke noe som peker på trekk fra emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Redsel for å bli avvist er derimot fremtredende ved trekk fra unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: c9f0b...5c4

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjenner meg ikke igjen i noe av dette... Jeg har en ekstremt sosial jobb, og har gjort god karriere ut av feks oppsøkende salg, og jeg er generelt mer ekstrovert enn introvert. Blir ofte oppfattet som festens midtpunkt også (har jeg hørt mange ganger). 

Mine følelser til avvisning er kun tilknyttet romantiske relasjoner til det motsatte kjønn. 

Jeg ofrer ikke avvisning i andre situasjoner en tanke, og bryr meg heller ikke noe særlig om hva andre mennesker tenker om meg. Lever blant annet en type livsstil som jeg får sterke reaksjoner på fra enkelte, uten å ta meg nær av sånt. 

Ts 

Anonymkode: 35a85...ec9

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser ikke noe som peker på trekk fra emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Redsel for å bli avvist er derimot fremtredende ved trekk fra unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: c9f0b...5c4

Da kjenner du ikke godt nok til EUPF.

Det TS beskriver er jo en følelse av å virkelig ønske å skade/såre/krenke den andre. Det er klassisk cluster B.

Mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse derimot, trekker seg kun unna situasjoner og er mer eller mindre motsatt av cluster B.

Anonymkode: 88ba6...75d

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da kjenner du ikke godt nok til EUPF.

Det TS beskriver er jo en følelse av å virkelig ønske å skade/såre/krenke den andre. Det er klassisk cluster B.

Mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse derimot, trekker seg kun unna situasjoner og er mer eller mindre motsatt av cluster B.

Anonymkode: 88ba6...75d

Kjenner godt til personlighetsforstyrrelser, og er overhode ikke enig i din tolking av innleggene. 

Anonymkode: c9f0b...5c4

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjenner godt til personlighetsforstyrrelser, og er overhode ikke enig i din tolking av innleggene. 

Anonymkode: c9f0b...5c4

Nei, det får nå være så. 

Anonymkode: 88ba6...75d

Skrevet
Snipermannen skrev (Akkurat nå):

Du er nok en av de som trenger å bli litt tøfft behandlet av typen for å fungere.

Ja, hvem har ikke startet nedtellingen til innrømmelsen om at hun er submissiv. Det er liksom det eneste som mangler her...

Anonymkode: 88ba6...75d

Skrevet
Snipermannen skrev (1 minutt siden):

Du er nok en av de som trenger å bli litt tøfft behandlet av typen for å fungere.

Og hva mener du med det da egentlig? 😅

Ts 

Anonymkode: 35a85...ec9

Skrevet

Jeg har ikke noe godt svar til deg TS, men må bare kommentere allikevel: Helt sykt at man drar inn PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER her. Med så lite informasjon, og TS skriver at hun er redd for avvisning - som egentlig er en helt normal følelse. Trenger ikke å ha opplevd barndomstraumer eller at det betyr at en har avvik i personligheten som er utenfor normalen slik at det kvalifiserer som personlighetsforstyrrelse. Nesten litt frekt mot dem som faktisk har personlighetsforstyrrelser 😅

Anonymkode: 4785b...eb5

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke noe godt svar til deg TS, men må bare kommentere allikevel: Helt sykt at man drar inn PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER her. Med så lite informasjon, og TS skriver at hun er redd for avvisning - som egentlig er en helt normal følelse. Trenger ikke å ha opplevd barndomstraumer eller at det betyr at en har avvik i personligheten som er utenfor normalen slik at det kvalifiserer som personlighetsforstyrrelse. Nesten litt frekt mot dem som faktisk har personlighetsforstyrrelser 😅

Anonymkode: 4785b...eb5

Vi har ikke fått lite informasjon nei.

TS beskriver inngående om selvopptatthet og et ønske om å skade/krenke/såre andre som ikke gjør som hun vil, som går ut over hennes relasjoner til andre. Det hun forteller om er mer ekstremt enn mange med kjent PF-diagnose har. 

Anonymkode: 88ba6...75d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...