Ble slått og sparket av typen, men jeg slo han først.

[AnonymBruker]

Ting har begynt å eskalere seg mellom meg og typen min. Før har det vært at han har ødelagt tingene mine, tlf osv, men nå er det gått til at vi sloss med hverandre. 

Før har han tatt tak i meg, kvelt meg og generelt kommer med verbale ord som "fatso, din feite hore, tjukkas, feite gris, du er så dum, du har så få hjerneceller" osv. Dette skjedde idag. Han utløses som regel med verbale ord mot meg mens jeg sitter å gråter. Disse ordene har han banket inn i meg, gjentatte ganger og jeg er så lei. Jeg har spurt han om han kan slutte å si slike ting til meg... Gå på personangrep, men han har aldri hørt. I det siste har jeg blitt så lei at jeg begynner å slå det første slaget. Så slår han meg, slo meg på øret i dag og kvelte meg. Jeg sparket han unna, og merket at jeg begynte å sylblø fra øeet, og hørselen er nå heller ikke på topp på venstre øret.

Han fortsetter å snakke dritt til meg og slenge med leppa, jeg ser at jeg blør og jeg føler at jeg ikke vil ta imot mer. Jeg slår han og sparker, han sparker meg dobbelt så hard tilbake og slår meg i magen. Jeg merker at blåmerkene er på vei. Etter de harde slagene blir jeg så desperat at jeg tar frem en hammer og sveiver den mot ansiktet hans. FOR jeg VIL slå han til blods, jeg blir så sint at jeg nærmest vil drepe han. Så sterk smerte han har påført meg flere ganger oppigjennom forholdet. Han får avverget meg og klemmer hardt på kjeven min, tar meg i trøya og revner den, mens han sparker meg igjen etterpå.. 

Jeg vet at forholdet høres helt forferdlig ut, men vi har begge vansker med å komme oss ut av det. Jeg har seperasjonsangst og er nå preget av traumebånd. Men det skal også sies.... Mesteparten av tiden vår sammen er jo fin. Vi ler og har det bra, så dette er jo ikke dagligdags, men skjer omtrent en gang i måneden. For hadde det bare vært vondhet, så hadde det vært lett å gå. Jeg håper alltid på at det skal bli bedre, men selvom kranglene er sjeldnere nå så er det blitt grovere🥺 

Trengte bare å lufte litt ut, for jeg vet ikke mine armeråd lenger.

Anonymkode: a21d2...6ab

[sicario]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

, for jeg vet ikke mine armeråd lenger.

Anonymkode: a21d2...6ab

Så lenge du velger å fortsette i forholdet, er det ingen andre gode råd å hente her heller.

Finnes bare 1 godt råd her, og det vet du selv hva er.

[AnonymBruker]

Vet ikke dine arme råd?!  Dere må jo for faen gå fra hverandre og søke hjelp hver for dere! 

Anonymkode: 32c6f...c69

[AnonymBruker]

Dere bør gå fra hverandre, ja.

Anonymkode: 287b2...c44

[AnonymBruker]

Du må få sjekket ut øret. Og gå hver deres veier. 

Anonymkode: 143a0...67c

[AnonymBruker]

Vi kan ikke hjelpe deg når du velger å være hos han og utsette både deg og han for mishandling.

Ingen sympati å hente hos meg hvertfall. Måtte dere aldri få barn sammen.

Anonymkode: e5d38...c47

[AnonymBruker]

Hvorfor er damer bare sammen med slemme menn? Når skal vi snille menn få en sjanse? Har ikke fått fitte på årevis fordi jeg er «for snill»… Han er slem, men likevel er du sammen med han…  Jeg forstår meg ikke på kvinner

Anonymkode: d865a...c94

[AnonymBruker]

Dere må gå fra hverandre å gå i sinneterapi begge to. Er ikke det ganske åpenbart? Oppsøk profesjonell hjelp fra psykologer osv.

Anonymkode: a37fa...dea

[Gjest Warrior]

Dere kan ikke fortsette sånn og det vet du nok. Dere må gå hver deres vei før det går skikkelig ille. Uansett hvor vanskelig det er. Det må da være mye verre å ha det sånn og kanskje risikere å gjøre noe dumt, enn å gjøre det slutt. 

[Bacteria]

Herrejemini. 
Gå fra hverandre før dere faktisk dreper hverandre…

[AnonymBruker]

Det morsomme i historien er at uansett hva dere sier så kommer nok ts til og fortsette dette destruktive forholdet.

Men hvis du er lur så forlater du han i dag og flytter til noen i familien din frem til du får deg en ny leilighet

Anonymkode: e727c...afa

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å lete etter sympati i meg selv, men ender opp med å bli irritert over at to voksne mennesker lar det gå så langt at man drar frem verktøykasse for å finne redskap man vil drepe hverandre med.

 

Anonymkode: 0f1a0...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ting har begynt å eskalere seg mellom meg og typen min. Før har det vært at han har ødelagt tingene mine, tlf osv, men nå er det gått til at vi sloss med hverandre. 

Før har han tatt tak i meg, kvelt meg og generelt kommer med verbale ord som "fatso, din feite hore, tjukkas, feite gris, du er så dum, du har så få hjerneceller" osv. Dette skjedde idag. Han utløses som regel med verbale ord mot meg mens jeg sitter å gråter. Disse ordene har han banket inn i meg, gjentatte ganger og jeg er så lei. Jeg har spurt han om han kan slutte å si slike ting til meg... Gå på personangrep, men han har aldri hørt. I det siste har jeg blitt så lei at jeg begynner å slå det første slaget. Så slår han meg, slo meg på øret i dag og kvelte meg. Jeg sparket han unna, og merket at jeg begynte å sylblø fra øeet, og hørselen er nå heller ikke på topp på venstre øret.

Han fortsetter å snakke dritt til meg og slenge med leppa, jeg ser at jeg blør og jeg føler at jeg ikke vil ta imot mer. Jeg slår han og sparker, han sparker meg dobbelt så hard tilbake og slår meg i magen. Jeg merker at blåmerkene er på vei. Etter de harde slagene blir jeg så desperat at jeg tar frem en hammer og sveiver den mot ansiktet hans. FOR jeg VIL slå han til blods, jeg blir så sint at jeg nærmest vil drepe han. Så sterk smerte han har påført meg flere ganger oppigjennom forholdet. Han får avverget meg og klemmer hardt på kjeven min, tar meg i trøya og revner den, mens han sparker meg igjen etterpå.. 

Jeg vet at forholdet høres helt forferdlig ut, men vi har begge vansker med å komme oss ut av det. Jeg har seperasjonsangst og er nå preget av traumebånd. Men det skal også sies.... Mesteparten av tiden vår sammen er jo fin. Vi ler og har det bra, så dette er jo ikke dagligdags, men skjer omtrent en gang i måneden. For hadde det bare vært vondhet, så hadde det vært lett å gå. Jeg håper alltid på at det skal bli bedre, men selvom kranglene er sjeldnere nå så er det blitt grovere🥺 

Trengte bare å lufte litt ut, for jeg vet ikke mine armeråd lenger.

Anonymkode: a21d2...6ab

KOM DEG VEKK FORT!

Anonymkode: 452c1...b5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg forsøker å lete etter sympati i meg selv, men ender opp med å bli irritert over at to voksne mennesker lar det gå så langt at man drar frem verktøykasse for å finne redskap man vil drepe hverandre med.

 

Anonymkode: 0f1a0...4d6

Kanskje du kan føle litt sympati av å verbalt slengt dritt til å bli kalt dritt oppigjennom forholdet. Man blir desperat til slutt. Desperat på å ikke bare ta i mot, men at han kan forstå alvoret. 

Anonymkode: a21d2...6ab

[Coronas]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor er damer bare sammen med slemme menn? Når skal vi snille menn få en sjanse? Har ikke fått fitte på årevis fordi jeg er «for snill»… Han er slem, men likevel er du sammen med han…  Jeg forstår meg ikke på kvinner

Anonymkode: d865a...c94

Snill ja, men bare du skriver fitte.... hadde aldri snakket til deg en gang 🤢

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ting har begynt å eskalere seg mellom meg og typen min. Før har det vært at han har ødelagt tingene mine, tlf osv, men nå er det gått til at vi sloss med hverandre. 

Før har han tatt tak i meg, kvelt meg og generelt kommer med verbale ord som "fatso, din feite hore, tjukkas, feite gris, du er så dum, du har så få hjerneceller" osv. Dette skjedde idag. Han utløses som regel med verbale ord mot meg mens jeg sitter å gråter. Disse ordene har han banket inn i meg, gjentatte ganger og jeg er så lei. Jeg har spurt han om han kan slutte å si slike ting til meg... Gå på personangrep, men han har aldri hørt. I det siste har jeg blitt så lei at jeg begynner å slå det første slaget. Så slår han meg, slo meg på øret i dag og kvelte meg. Jeg sparket han unna, og merket at jeg begynte å sylblø fra øeet, og hørselen er nå heller ikke på topp på venstre øret.

Han fortsetter å snakke dritt til meg og slenge med leppa, jeg ser at jeg blør og jeg føler at jeg ikke vil ta imot mer. Jeg slår han og sparker, han sparker meg dobbelt så hard tilbake og slår meg i magen. Jeg merker at blåmerkene er på vei. Etter de harde slagene blir jeg så desperat at jeg tar frem en hammer og sveiver den mot ansiktet hans. FOR jeg VIL slå han til blods, jeg blir så sint at jeg nærmest vil drepe han. Så sterk smerte han har påført meg flere ganger oppigjennom forholdet. Han får avverget meg og klemmer hardt på kjeven min, tar meg i trøya og revner den, mens han sparker meg igjen etterpå.. 

Jeg vet at forholdet høres helt forferdlig ut, men vi har begge vansker med å komme oss ut av det. Jeg har seperasjonsangst og er nå preget av traumebånd. Men det skal også sies.... Mesteparten av tiden vår sammen er jo fin. Vi ler og har det bra, så dette er jo ikke dagligdags, men skjer omtrent en gang i måneden. For hadde det bare vært vondhet, så hadde det vært lett å gå. Jeg håper alltid på at det skal bli bedre, men selvom kranglene er sjeldnere nå så er det blitt grovere🥺 

Trengte bare å lufte litt ut, for jeg vet ikke mine armeråd lenger.

Anonymkode: a21d2...6ab

En dag dreper han deg ts... nå begynte du i ren desperasjon. Han derimot har holdt på slik mange ganger

[AnonymBruker]

Altså, det første avsnittet til TS er tilstrekkelig for å vite at dette er er forhold som kun går veien til døden. 
 

TS, det er faktisk kun en ting å gjøre her: du må gå fra han! Hvis ikke du dreper han, vil han drepe deg. 
 

At du sliter med traumer, er da helt klart. Men ved å bli med han, blir bare traumene dine enda flere og verre! 
 

Seperasjonsangst er ‘kun’ en følelse, og følelser tar veldig ofte feil i hva som er best for en selv. 
 

Du her få et unisont svar fra samtlige. Ta kontakt med venner, familie, fastlege, nav. Ja, hvem som helst og be om hjelp. Omså krisesenter. 

Anonymkode: 5d5e2...fc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du kan føle litt sympati av å verbalt slengt dritt til å bli kalt dritt oppigjennom forholdet. Man blir desperat til slutt. Desperat på å ikke bare ta i mot, men at han kan forstå alvoret. 

Anonymkode: a21d2...6ab

Du er i forholdet av egen fri vilje. Ingen tvinger deg til og være i forholdet, om noen gjør det så ber du et eller flere familiemedlemmer/venner bli med deg til leiligheten når du drar og henter tingene dine.

Anonymkode: e727c...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvorfor er damer bare sammen med slemme menn? Når skal vi snille menn få en sjanse? Har ikke fått fitte på årevis fordi jeg er «for snill»… Han er slem, men likevel er du sammen med han…  Jeg forstår meg ikke på kvinner

Anonymkode: d865a...c94

Sjarmerende… 

Anonymkode: 3fdf4...05c

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre noen liker å være i slike forhold , de er avhengig av spenningen, opp - og nedturene , tenner og pirres gjerne på den voldige bad-boy siden. Klassisk er det jo at innlegget avsluttes med " men vi har det for det meste fint og og gøy " og alt det der.  Hvis Ts tror at KG skal være løsningen på hennes problem - som er å være i et åpenlyst , potensielt farlig forhold, kan ikke lysten til å gå ut av elendigheten være stor nok. Hun burde fortelle samme historie til venner ,familie , psykolog eller krisehjelpen istedet. Da gjør hun virkelig noe med det.

Anonymkode: 4a9ae...5ad