Hvordan svare 2-åring som spør etter pappa, når pappa ikke vil ha samvær?

[AnonymBruker]

Far her meldte seg helt ut etter samlivsbrudd, ønsker ikke å treffe barna, ikke snakke på telefon eller noenting. Spesielt den yngste som nettopp har fylt to år var veldig knyttet til pappa, og spør stadig. Nå har vi ikke sett pappa på over en måned, men det gir seg ikke. Jeg har prøvd å si at pappa er syk og kan ikke være pappa mer, men jeg er så usikker på hva jeg bør si og ikke si. Toåringen har ikke særlig språk, men sier "pappa komme", og later som det ringes til pappa for å spørre om pappa kan komme. Mye gråt etter pappa om kvelden og natten også. 

Føles grusomt å se barna mine sørge slik og ikke forstå hvor det har blitt av pappa, hva kan jeg forvente fremover, og hvordan kan jeg gjøre det lettere? Hvor lang tid før de glemmer han? 

 

 

Anonymkode: dfce8...1ce

[AnonymBruker]

Da får du si det som det er. At de ikke har en pappa, men at de har en mamma som elsker de over alt på jord. Så kan du forklare at noen har ikke pappa, andre har ikke mamma, andre har to mammaer eller to pappaer!

Anonymkode: aeb07...7da

[AnonymBruker]

Stakkars unger.

Anonymkode: f85fa...517

[AnonymBruker]

Tenker du også må prøve å jobbe med barnefar om holdningen hans. Regner mer du sikkert allerede har gjort det, men du må bare forklare han at dette er realitetene. Han har unger som er avhengige av han, og han bare må innse at han er et voksent menneske, som må stille opp for barna sine. Uavhengig av hva som har skjedd mellom dere. 

Anonymkode: cb9fc...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Far her meldte seg helt ut etter samlivsbrudd, ønsker ikke å treffe barna, ikke snakke på telefon eller noenting. Spesielt den yngste som nettopp har fylt to år var veldig knyttet til pappa, og spør stadig. Nå har vi ikke sett pappa på over en måned, men det gir seg ikke. Jeg har prøvd å si at pappa er syk og kan ikke være pappa mer, men jeg er så usikker på hva jeg bør si og ikke si. Toåringen har ikke særlig språk, men sier "pappa komme", og later som det ringes til pappa for å spørre om pappa kan komme. Mye gråt etter pappa om kvelden og natten også. 

Føles grusomt å se barna mine sørge slik og ikke forstå hvor det har blitt av pappa, hva kan jeg forvente fremover, og hvordan kan jeg gjøre det lettere? Hvor lang tid før de glemmer han? 

 

 

Anonymkode: dfce8...1ce

hadde prøvd og snakket med han og fortelle at barna savner han

Anonymkode: 04eb3...9a5

[AnonymBruker]

Hadde filmet 2 åringen som gråter etter pappa og sent til han, man kan faktisk ikke bare droppe ungene. Gjør alt du kan for å få han til å få dårlig samvittighet.

Anonymkode: 69a70...596

[AnonymBruker]

Sånne fedre skulle vært tvangssterilisert og hengt ut i gapestokk. Det er så lavmål at jeg har ikke ord. Min eks gjorde det samme i 10 ÅR før han var klar for å være pappa igjen. Forholdet med ungene er så som så. Han forlot de da de var tenåringer og trengte han som mest.

En 2 åring ville jeg så Langtvedt går si: «Pappa er på jobb»  Jeg har selv ett barnebarn på 2 og de gangene jeg passer han og han spør etter foreldrene, så sier jeg de er på jobb og da slår han seg til ro. Kan også si de er ute og kjører bil. Så avleder jeg med at vi finner på noe gøy.

Jeg synes barnet ditt er for ung ennå til å få vite sannheten. De vil etterhvert slutte å spørre etter pappa og når de er store nok er det lov å fortelle at noen foreldre ikke klarer foreldrerollen og tar helt avstand. 
 

Kan jo hende den hjernedøde eksen din tar til fornuft om noen år. 
Kjenner jeg koker av sinne over sånne foreldre 🤬🤬🤬
 

Anonymkode: c994d...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker du også må prøve å jobbe med barnefar om holdningen hans. Regner mer du sikkert allerede har gjort det, men du må bare forklare han at dette er realitetene. Han har unger som er avhengige av han, og han bare må innse at han er et voksent menneske, som må stille opp for barna sine. Uavhengig av hva som har skjedd mellom dere. 

Anonymkode: cb9fc...896

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

hadde prøvd og snakket med han og fortelle at barna savner han

Anonymkode: 04eb3...9a5

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde filmet 2 åringen som gråter etter pappa og sent til han, man kan faktisk ikke bare droppe ungene. Gjør alt du kan for å få han til å få dårlig samvittighet.

Anonymkode: 69a70...596

Far kommer ikke til å komme på banen igjen, lenge før dette var det mye av og på, og ungene skal slippe sorgen hver gang han forsvinner noen uker. (Og den store gleden når han kommer tilbake for noen dager, før han trekker seg igjen).

Så nå slutter jeg å overtale. Dette har pågått en stund. 

 

Ønsker råd om hvordan jeg skal gjøre det best mulig for barna, jeg kan ikke endre et annet voksent menneske. 

Anonymkode: dfce8...1ce

[AnonymBruker]

Formidle akkurat dette til faren! Han skal ikke slippe unna dårlig samvittighet for det han gjør. Hvis 2-åringen er såpass opptatt av han så må han jo ha vært noe involvert i dagliglivet til barna. 

Anonymkode: 8737e...272

[AnonymBruker]

Men kan det være han er syk, da? Altså psykisk? Ingen normale oppegående mennesker gjør det der. Eventuelt er han bare et helt for jævlig menneske, men da regner jeg med du hadde sett tegn på det før. Dette er uansett veldig vanskelig for barn å forstå. Jeg vil sterkt anbefale at du tar kontakt med helsestasjonen feks og får hjelp med hvordan du støtter barna videre i dette, for det er et traume for dem. Helsestasjonen/fastlege kan henvise videre til noen du og eventuelt barna kan prate med. Hadde sikret meg profesjonell veiledning på dette. 

Anonymkode: 4f0b1...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde filmet 2 åringen som gråter etter pappa og sent til han, man kan faktisk ikke bare droppe ungene. Gjør alt du kan for å få han til å få dårlig samvittighet.

Anonymkode: 69a70...596

Han har jo stengt av totalt åpenbart, så 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

 

Far kommer ikke til å komme på banen igjen, lenge før dette var det mye av og på, og ungene skal slippe sorgen hver gang han forsvinner noen uker. (Og den store gleden når han kommer tilbake for noen dager, før han trekker seg igjen).

Så nå slutter jeg å overtale. Dette har pågått en stund. 

 

Ønsker råd om hvordan jeg skal gjøre det best mulig for barna, jeg kan ikke endre et annet voksent menneske. 

Anonymkode: dfce8...1ce

Dette var mitt intrykk også når jeg leste HI. Mennesket har åpenbart koblet helt ut så å trygle og kaste bort mer tid på han er dødfødt. Syns det første svaret du fikk var veldig bra. 

Anonymkode: 3ada3...e6f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

hadde prøvd og snakket med han og fortelle at barna savner han

Anonymkode: 04eb3...9a5

Det er foreløpig bare gått en måned. Det blir komplisert å forklare en 2åring at pappa er for syk til å være pappa, tror jeg ville spurt pedleder i barnehagen om råd jeg. 

Hva er sannheten? Tror du han kan være alvorlig psykisk syk? 

Det går jo ikke an å si at de ikke har en pappa, for de har jo det. 
 

Har du noen kontakt med noen i hans familie? 
 

Ser du skriver dette pågikk lenge før og. Jeg tenker ungene trenger noen å snakke med - profesjonelle. De trenger å bearbeide at pappa ikke er fungerende nok til å være tilstede, men også å få satt ord på det med noen som har erfaring med barnepsykologi. Det tar mye tid å tro på at det ikke er deres feil. Særlig den/de største lurer nok på hva de gjorde feil. 
 

De kommer ikke til å glemme at de har en far som ikke ønsker kontakt, så de trenger å styrkes på dette. Du kan aldri overta hans rolle. 

Endret 30. januar 2022 av Fløff

[Catnip]

Har ingen gode råd, men sender deg og barnet ditt en stor klem, TS ❤ Dette må være utrolig tøft å stå i! 

[FrkHumle]

.

Endret 30. januar 2022 av FrkHumle

[AnonymBruker]

Stakkars lille venn. Dette var helt grusomt å lese . Forstår ikke hvordan en pappa kan kutte ut sitt eget kjøtt og blod på den måten :(. Jeg ville snakket med barnehagen/helsestasjon hvordan man skal gripe fatt i dette. God klem til dere alle <3.

Anonymkode: 2ef35...489

[AnonymBruker]

Fløff skrev (49 minutter siden):

Det er foreløpig bare gått en måned. Det blir komplisert å forklare en 2åring at pappa er for syk til å være pappa, tror jeg ville spurt pedleder i barnehagen om råd jeg. 

Hva er sannheten? Tror du han kan være alvorlig psykisk syk? 

Det går jo ikke an å si at de ikke har en pappa, for de har jo det. 
 

Har du noen kontakt med noen i hans familie? 
 

Ser du skriver dette pågikk lenge før og. Jeg tenker ungene trenger noen å snakke med - profesjonelle. De trenger å bearbeide at pappa ikke er fungerende nok til å være tilstede, men også å få satt ord på det med noen som har erfaring med barnepsykologi. Det tar mye tid å tro på at det ikke er deres feil. Særlig den/de største lurer nok på hva de gjorde feil. 
 

De kommer ikke til å glemme at de har en far som ikke ønsker kontakt, så de trenger å styrkes på dette. Du kan aldri overta hans rolle. 

Hvorfor spørre ped leder i barnehage om råd? Tror heller jeg ville spurt familievernkontor eller helsestasjon om råd her.. 

Anonymkode: 15ff6...915

[GammelKaktus]

Tror jeg hadde sagt at pappa ikke klarer å være pappa nå, at han er glad i de men han må være for seg selv og fikse seg eller noe slikt. Og så legger du til at de har en mamma som og er kjempeglad i de og så kommenterer du alle rundt dere som stiller opp og legger fokuset på hva dere har, feks. tante, onkel osv. Best å holde det så nært sannheten som mulig.

[AnonymBruker]

Uff. 2 år? 

Ikke begynn på de dype forklaringene. Og i hvertfall ikke lov at han kommer senere.

Tror jeg hadde sagt at han måtte reise bort. Og spør gjerne om barnet savner han. Så snur du samtalen mot noe positivt.

Anonymkode: 912b8...aca

[AnonymBruker]

Far sørger antagelig....men viktig å få han til å forstå at han trengs fordi hans kjærlighet er viktig og ikke kan erstattes av noen annen for barna og deres psykiske utviklingtil å bli sunne mennesker. 

Anonymkode: 1b90d...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men kan det være han er syk, da? Altså psykisk? Ingen normale oppegående mennesker gjør det der. Eventuelt er han bare et helt for jævlig menneske, men da regner jeg med du hadde sett tegn på det før. Dette er uansett veldig vanskelig for barn å forstå. Jeg vil sterkt anbefale at du tar kontakt med helsestasjonen feks og får hjelp med hvordan du støtter barna videre i dette, for det er et traume for dem. Helsestasjonen/fastlege kan henvise videre til noen du og eventuelt barna kan prate med. Hadde sikret meg profesjonell veiledning på dette. 

Anonymkode: 4f0b1...cdd

Takk for råd. Det stemmer, han er syk. Og han er et forjævlig menneske i tillegg. Har brukt lang tid på å komme meg unna.. Skal spørre helsestasjonen, de bør jo ha noe tilbud. For barna er det jo egentlig ingen forskjell på om han kutter de ut eller om han er død, og hadde han dødd hadde de vel kanskje fått tilbud om noe hjelp. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Far sørger antagelig....men viktig å få han til å forstå at han trengs fordi hans kjærlighet er viktig og ikke kan erstattes av noen annen for barna og deres psykiske utviklingtil å bli sunne mennesker. 

Anonymkode: 1b90d...806

Far er en egoistisk drittsekk som ikke bryr seg om noen andre enn seg selv, jeg har prøvd alle mulige innfallsvinkler for å få han til å forstå at barna trenger han. Far har truet lenge med at han ikke vil treffe barna hvis ikke han også får meg tilbake. Så for barnas skyld må jeg se fremover og sørge for at de får det trygt og godt på tross av alt dette, ikke prøve å endre andre mennesker. Far må nesten selv stå for eget valg. 

Anonymkode: dfce8...1ce