Dere med bonusbarn, hvordan var det å få eget barn?

[AnonymBruker]

Dere som har fått fellesbarn, hvordan var det? 

Her er mannen redd for at jeg skal like barna, hans mindre om jeg får mitt eget.

Jeg tenker også på, hvordan blir det med opplevelser? Har en venninne som har fortalt om frykt for å gjøre noe som helst når bonusbarna er hos mor, for da blir de sjalu. 

Jeg har lyst på barn. Hva skal jeg tenke på? Hva bør vi snakke om? 

Anonymkode: ee420...e1f

[Ulrikke]

Jeg var barnløs da jeg ble sammen med mannen, han hadde tre barn fra før.

Ja, man føler annerledes for eget barn enn for stebarn. Og det er lov! Jeg var glad i stebarna mine, og det var jeg selv om jeg fikk eget barn. Det forandret seg ikke, men jeg skjønte bedre hvordan det var å være forelder, fordi følelsene for mitt eget barn var annerledes. Det må være lov til å ha sånne følelser, det er punkt 1!

Så må man selvfølgelig behandle stebarna akkurat som før. Jeg ble på en måte mer glad i dem fordi de faktisk var mitt barns søsken, og satte enormt pris på det de tilførte henne! De forskjellene vi gjorde på barna var ut fra alder, personlighet osv, ikke etter hvem som var forelder til hvem!

Stebarna mine er voksne nå. Men det var alltid lov til å finne på ting når de ikke var her. Men det falt oss aldri inn å BARE gjøre ting da, for eksempel - men det kan jo ikke bli sånn at fellesbarnet aldri kan få opplevelser når søsknene er hos mor. De får jo opplevelser hos mor også. Det ble aldri trøblete hos oss, men jeg vet jo at det kan bli det hos andre. De var alltid med på ferier, men vi hadde også ferier uten dem, rett og slett fordi halve tiden var uten dem. Og de var jo på ferier med mor.

Jeg synes ikke din mann skal kunne si at dere ikke kan få barn fordi han er redd for at du skal bli mindre glad i hans! Men jeg skjønner jo hvor tanken kommer fra, når jeg har lest mange stemortråder her inne. Så fornuftige, realistiske samtaler er lurt! Du er jo ikke glad i barna hans fordi du ikke har egne, du er glad i dem for de barna de er! Og de barna er de jo selv om du får egne barn!

Vi har hele tiden snakket åpent med barna om at det vil bli ulikheter, og at man aldri får gjort det 100% likt. Tror det hjalp at de var flere "fra før" her, for de var jo allerede vant til at ikke alle var med på alt samtidig uansett. Blir nok vanskeligere hvis særkullsbarnet kun er ett barn, er kanskje enklere å føle seg utenfor da, jeg vet ikke.... Etter hvert som de ble eldre fikk de alltid tilbud om å bli med på helgetur eller ferie feks, men det var ikke alltid alle takket ja. Noen ganger ble en eller to igjen hjemme. Ingen såre følelser hos noen av den grunn.

Man kommer langt med raushet, åpenhet og toleranse. En dæsj humor og kjærlighet kommer også godt med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som har fått fellesbarn, hvordan var det? 

Her er mannen redd for at jeg skal like barna, hans mindre om jeg får mitt eget.

Jeg tenker også på, hvordan blir det med opplevelser? Har en venninne som har fortalt om frykt for å gjøre noe som helst når bonusbarna er hos mor, for da blir de sjalu. 

Jeg har lyst på barn. Hva skal jeg tenke på? Hva bør vi snakke om? 

Anonymkode: ee420...e1f

her gikk det veldig fint, hadde 3 fra før og han 2, fikk tvillinger. han var alenepappa fra før og pappan min barna mine har ikke vert i bilde etter minsten var født, han ønsket ikke mer enn 2, så han dro. så er han nye som er pappan til mine, de var nyfødt, 2 og 4 når faren stakk. var alene til de var 5,7 og 9 , da traff jeg min nåværende som da hadde 2 barn på 2 og 8 alene.

Nå etter 12 år er vi gift og har tvillinger på snart 11mnd

Anonymkode: ddf26...d39

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna hans? Det har veldig mye å si for deres relasjon og forhold til sine halvsøsken. Her hadde mannen to fra før, og yngstemann på 6 gikk veldig fint, men eldstemann på 11 var dønn negativ. Det påvirker også deres relasjon til et eventuelt halvsøsken, og hvor interessert de er i det.

Du må ha en skikkelig prat med mannen om dette, for det er grobunn for konflikt. Jeg hører faktisk om denne type konflikter en del ganger, spesielt med menn som får kull nummer to med en kvinne som ikke har barn fra før. Han blir LIVREDD for at hun prioriterer sitt eget barn, og nesten bebreidende for at hun ikke gir nok kjærlighet til hans barn. Men det handler jo også om at han har privilegiet å bare ha sine egne barn, og aldri opplevelsen av å være stefar. Da er det veldig lett å rette pekefinger.

Her har mannen ganske mye forståelse for at det blir litt annerledes (vi planlegger barn nå). Han sa at han vurderte å finne en kvinne med barn da han ble skilt, men konkluderte med at han ikke orket det, og at han rett og slett ikke hadde det i seg å være stefar til en kvinnes barn. 

I verste fall så ender slikt med at han overkompenserer overfor egne barn, og straffer deres felles. Her er det allerede litt slik at han drar ut og kjøper dyre klær til datteren eller sender over penger når vi har vært på ferie for at hun ikke skal bli sjalu. Det er å gjøre barna en bjørnetjeneste også, for det er ikke slik at det skal lønne seg å stille folk opp mot hverandre.

Anonymkode: f69af...519

[AnonymBruker]

3 hours ago, Ulrikke said:

Jeg var barnløs da jeg ble sammen med mannen, han hadde tre barn fra før.

Ja, man føler annerledes for eget barn enn for stebarn. Og det er lov! Jeg var glad i stebarna mine, og det var jeg selv om jeg fikk eget barn. Det forandret seg ikke, men jeg skjønte bedre hvordan det var å være forelder, fordi følelsene for mitt eget barn var annerledes. Det må være lov til å ha sånne følelser, det er punkt 1!

Så må man selvfølgelig behandle stebarna akkurat som før. Jeg ble på en måte mer glad i dem fordi de faktisk var mitt barns søsken, og satte enormt pris på det de tilførte henne! De forskjellene vi gjorde på barna var ut fra alder, personlighet osv, ikke etter hvem som var forelder til hvem!

Stebarna mine er voksne nå. Men det var alltid lov til å finne på ting når de ikke var her. Men det falt oss aldri inn å BARE gjøre ting da, for eksempel - men det kan jo ikke bli sånn at fellesbarnet aldri kan få opplevelser når søsknene er hos mor. De får jo opplevelser hos mor også. Det ble aldri trøblete hos oss, men jeg vet jo at det kan bli det hos andre. De var alltid med på ferier, men vi hadde også ferier uten dem, rett og slett fordi halve tiden var uten dem. Og de var jo på ferier med mor.

Jeg synes ikke din mann skal kunne si at dere ikke kan få barn fordi han er redd for at du skal bli mindre glad i hans! Men jeg skjønner jo hvor tanken kommer fra, når jeg har lest mange stemortråder her inne. Så fornuftige, realistiske samtaler er lurt! Du er jo ikke glad i barna hans fordi du ikke har egne, du er glad i dem for de barna de er! Og de barna er de jo selv om du får egne barn!

Vi har hele tiden snakket åpent med barna om at det vil bli ulikheter, og at man aldri får gjort det 100% likt. Tror det hjalp at de var flere "fra før" her, for de var jo allerede vant til at ikke alle var med på alt samtidig uansett. Blir nok vanskeligere hvis særkullsbarnet kun er ett barn, er kanskje enklere å føle seg utenfor da, jeg vet ikke.... Etter hvert som de ble eldre fikk de alltid tilbud om å bli med på helgetur eller ferie feks, men det var ikke alltid alle takket ja. Noen ganger ble en eller to igjen hjemme. Ingen såre følelser hos noen av den grunn.

Man kommer langt med raushet, åpenhet og toleranse. En dæsj humor og kjærlighet kommer også godt med. 

Tusen takk for varmt og fint svar ❤️

Jeg har sagt at barna hans er jo fremdeles de samme om de får søsken. Jeg kan ikke vite hvordan det da eventuelt blir for meg, og jeg tror jeg vil føle det annerledes for et eget barn. Men jeg tror ikke kjærlighet er kake. 

 

Anonymkode: ee420...e1f

[AnonymBruker]

Her var det moren til stebarna mine som var problemet, så hvordan relasjonen er der vil også kunne bli forsterket når man får nye felles barn. Hun poengterte gjerne og tolket alt i verste mening, og fortalte barna sine den versjonen. Om vi feks gjorde noe den uken barna ikke var her så var det full krig fra mor fordi vi «forskjellsbehandlet», og hvis vi gjorde noe når barna var her så var det også feil fordi det var «stemors familie» eller for «lillebror vennlig» aktivitet. Så uansett hva vi gjorde så ble det feil og mor påpekte dette (og påvirket negativt) sine barn (mine stebarn). 

Anonymkode: 71ea1...8f1

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor gamle er barna hans? Det har veldig mye å si for deres relasjon og forhold til sine halvsøsken. Her hadde mannen to fra før, og yngstemann på 6 gikk veldig fint, men eldstemann på 11 var dønn negativ. Det påvirker også deres relasjon til et eventuelt halvsøsken, og hvor interessert de er i det.

Du må ha en skikkelig prat med mannen om dette, for det er grobunn for konflikt. Jeg hører faktisk om denne type konflikter en del ganger, spesielt med menn som får kull nummer to med en kvinne som ikke har barn fra før. Han blir LIVREDD for at hun prioriterer sitt eget barn, og nesten bebreidende for at hun ikke gir nok kjærlighet til hans barn. Men det handler jo også om at han har privilegiet å bare ha sine egne barn, og aldri opplevelsen av å være stefar. Da er det veldig lett å rette pekefinger.

Her har mannen ganske mye forståelse for at det blir litt annerledes (vi planlegger barn nå). Han sa at han vurderte å finne en kvinne med barn da han ble skilt, men konkluderte med at han ikke orket det, og at han rett og slett ikke hadde det i seg å være stefar til en kvinnes barn. 

I verste fall så ender slikt med at han overkompenserer overfor egne barn, og straffer deres felles. Her er det allerede litt slik at han drar ut og kjøper dyre klær til datteren eller sender over penger når vi har vært på ferie for at hun ikke skal bli sjalu. Det er å gjøre barna en bjørnetjeneste også, for det er ikke slik at det skal lønne seg å stille folk opp mot hverandre.

Anonymkode: f69af...519

Nå er ikke nytt barn påbegynt, såde bikker fort 10 og 13 før det eventuelt kommer. 

Jeg har tenkt litt på aldersforskjell, ja. 

Har også tenkt litt på det du sier om at han har privilegiet å ha egne barn, uten opplevelsen av å være steforelder. Jeg tror det er veldig vanskelig for andre å sette seg inn i dualiteten av følelser denne rollen gir - det å skulle elske som sine egne, men trekke seg tilbake når det passer foreldrene. 

Jeg er også redd for at han kommer til å overkompensere veldig for særkullsbarna. 

Tusen takk for ærlig og reflektert svar ❤️

Anonymkode: ee420...e1f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Her var det moren til stebarna mine som var problemet, så hvordan relasjonen er der vil også kunne bli forsterket når man får nye felles barn. Hun poengterte gjerne og tolket alt i verste mening, og fortalte barna sine den versjonen. Om vi feks gjorde noe den uken barna ikke var her så var det full krig fra mor fordi vi «forskjellsbehandlet», og hvis vi gjorde noe når barna var her så var det også feil fordi det var «stemors familie» eller for «lillebror vennlig» aktivitet. Så uansett hva vi gjorde så ble det feil og mor påpekte dette (og påvirket negativt) sine barn (mine stebarn). 

Anonymkode: 71ea1...8f1

Hun har foreslått at han sterilisere seg. Etter at de fikk fra hverandre. Så, der er jeg forberedt på at det blir litt turbulens... 

Anonymkode: ee420...e1f

[Marisana]

Var barnløs da jeg traff samboeren min. Datteren hans var tre år da vi ble sammen  

Vi har nå to felles barn, og det er ikke slik at jeg liker bonusbarnet mitt noe mindre enn mine to egne, og jeg er heller ikke mer glad i mine egne to enn henne  - men jeg har jo et litt annet forhold til mine enn henne. Jeg tror det er helt naturlig å ha et litt annet forhold til sine egne barn enn bonusbarn, spesielt hvis bonusbarnet ikke bor hos en fast. Her er hun hos annenhver helg, mens mine to er her hele tiden og da blir forholdet ulikt. Vi er allikevel nære, og slik kommer det nok alltid til å bli. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Her var det moren til stebarna mine som var problemet, så hvordan relasjonen er der vil også kunne bli forsterket når man får nye felles barn. Hun poengterte gjerne og tolket alt i verste mening, og fortalte barna sine den versjonen. Om vi feks gjorde noe den uken barna ikke var her så var det full krig fra mor fordi vi «forskjellsbehandlet», og hvis vi gjorde noe når barna var her så var det også feil fordi det var «stemors familie» eller for «lillebror vennlig» aktivitet. Så uansett hva vi gjorde så ble det feil og mor påpekte dette (og påvirket negativt) sine barn (mine stebarn). 

Anonymkode: 71ea1...8f1

Dette er også et viktig moment å ha med. 

Uavhengig av hvor grei og samarbeidsvillig en eks kan være, tror jeg ALLE kjenner på noen vonde følelser når faren til ens barn etablerer seg på ny - spesielt hvis man ikke gjør det samme selv. 

Her har barnas mor vært vanskelig hele tiden. Hun sa ved bruddet at dersom han valgte å få flere barn, skulle hun kjempe for full rett til deres felles barn. Vi trodde vel begge at dette vil roe seg med tiden, men det har nå gått flere år, og hun er stadig på krigsstien. Så den delen VET jeg blir slitsom. 

Jeg tenker at noen underbevisst tenker at de kanskje kan påvirke situasjonen, men det kan de jo ikke. Jeg dropper ikke å få barn med mannen fordi hans eks blir sur. Så ved et eller annet punkt håper jeg hun slipper alt dette og lar det fare. Men jeg er forberedt på noen kamper fremover.

Anonymkode: f69af...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenker også på, hvordan blir det med opplevelser? Har en venninne som har fortalt om frykt for å gjøre noe som helst når bonusbarna er hos mor, for da blir de sjalu. 

Anonymkode: ee420...e1f

Sånn kan man ikke tenke. Dere gjør jo hyggelige ting sammen nå mens barna er hos mor, selv uten barn. Og mor gjør nok hyggelige ting for seg selv når barna er hos dere. 

Barnas forhold til sine foreldre er ulikt, men likeverdig. Det kan ikke være betinget på hvor mye penger man bruker f.eks.

Anonymkode: f69af...519

[AnonymBruker]

Det ble en skam, vonde følelser, jeg var tante fra før, og syns det var litt stas å være stemor, prøvde mitt beste, men når jeg fikk den babyen på brystet, det var så klart for meg som sola stod opp at dette er kjærlighet, ekte, jeg elsker ikke stebarnet, jeg bryr meg, men elsker gjør jeg ikke, og det sjokket over den store forskjellen gjorde så jeg gikk i terapi for skammen at jeg ikke gjorde det, samfunnet mener nå at jeg er ond, men er det ikke biologi?

Anonymkode: ff547...c30

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Det ble en skam, vonde følelser, jeg var tante fra før, og syns det var litt stas å være stemor, prøvde mitt beste, men når jeg fikk den babyen på brystet, det var så klart for meg som sola stod opp at dette er kjærlighet, ekte, jeg elsker ikke stebarnet, jeg bryr meg, men elsker gjør jeg ikke, og det sjokket over den store forskjellen gjorde så jeg gikk i terapi for skammen at jeg ikke gjorde det, samfunnet mener nå at jeg er ond, men er det ikke biologi?

Anonymkode: ff547...c30

Nå har jeg ikke opplevd å få eget barn. Jeg bryr meg om stebarna, men denne ubetingede, enorme, uselvisk kjærligheten folk beskriver om egne barn? Den føler jeg ikke. Jeg tror heller ikke at den kan tvinges. 

Men jeg bryr meg. Jeg vil dem vel. Jeg liker å henge med dem. Jeg ofrer mye for at de alltid skal ha det bra. 

Anonymkode: ee420...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå har jeg ikke opplevd å få eget barn. Jeg bryr meg om stebarna, men denne ubetingede, enorme, uselvisk kjærligheten folk beskriver om egne barn? Den føler jeg ikke. Jeg tror heller ikke at den kan tvinges. 

Men jeg bryr meg. Jeg vil dem vel. Jeg liker å henge med dem. Jeg ofrer mye for at de alltid skal ha det bra. 

Anonymkode: ee420...e1f

Det gjorde jeg og, men alt ble forandret, jeg ble deprimert av skammen av at det ikke var likt, barnet ble også forandret mot meg, anbefaler å finne en annen mann, ikke fordi man ikke er glad i stebarn, men fordi alt er så komplisert

Anonymkode: ff547...c30

[AnonymBruker]

Kom deg unna før du får barn! 
jeg er gift med en mann med to barn fra før. Hadde aldri gjort det om jeg kunne valgt på nytt. 

Anonymkode: 6ef79...110

[AnonymBruker]

Utrolig at din kjærest er redd for dette. Han skal være glad for at du vil være sammen med han i det hele tatt. Menn med barn fra før i denne alderen er uattraktive. Og det bør være logisk for han at du selv ønsker barn, da du er barnløs. Jeg hadde ventet med å få barn med denne mannen. 

Anonymkode: 4fedf...7af

[AnonymBruker]

Hvis det er en mann du ønsker å være sammen med resten av livet, så synes jeg du skal få egne barn med han. Stebarna vil ikke være nok, du kommer til å angre om du ikke får egne barn og har vurdert det (annerledes om du var helt mot egne barn og frivillig ønsket barnløs). 
 

Men du kommer fortsatt til å være glad i stebarna og enda mer glad i de når de er søsken til ditt barn. Men med stebarn og ex så er det ofte litt kamper, men elsker du mannen så klarer dere dette. 

Anonymkode: 71ea1...8f1

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Det gjorde jeg og, men alt ble forandret, jeg ble deprimert av skammen av at det ikke var likt, barnet ble også forandret mot meg, anbefaler å finne en annen mann, ikke fordi man ikke er glad i stebarn, men fordi alt er så komplisert

Anonymkode: ff547...c30

 

12 hours ago, AnonymBruker said:

Kom deg unna før du får barn! 
jeg er gift med en mann med to barn fra før. Hadde aldri gjort det om jeg kunne valgt på nytt. 

Anonymkode: 6ef79...110

Ja, det fremstår utrolig komplekst og komplisert. 

Jeg er glad i denne mannen. Etter et annet forhold med psykisk vold, har jeg her følt meg trygg. 

Men situasjonen fremstår så stor og uangripelig... 

Anonymkode: ee420...e1f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvis det er en mann du ønsker å være sammen med resten av livet, så synes jeg du skal få egne barn med han. Stebarna vil ikke være nok, du kommer til å angre om du ikke får egne barn og har vurdert det (annerledes om du var helt mot egne barn og frivillig ønsket barnløs). 
 

Men du kommer fortsatt til å være glad i stebarna og enda mer glad i de når de er søsken til ditt barn. Men med stebarn og ex så er det ofte litt kamper, men elsker du mannen så klarer dere dette. 

Anonymkode: 71ea1...8f1

Ja, jeg ønsker egne. 

Barna hans er hyggelige, men de er ikke mine barn. Jeg bidrar mye, men hver gang det er noe som ikke er en oppgave, merker jeg fort at jeg ikke er forelder. 

Joda, det forventes at jeg tilbyr måltider, trøster, kjøper ting osv... Men når noe skal feires, bestemmes osv..? Da er og blir jeg bare stemor. 

Anonymkode: ee420...e1f