kjæreste som ikke virker å ville arbeide for forholdet

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og kjæresten min har vært sammen i seks år. Jeg har de siste månedene kjent på manglende følelser/kontakt/nærhet - som igjen går utover lysten min på sex (kanskje det er et annet problem) og at jeg bare føler at vi vokser lenger og lenger fra hverandre. Har tatt dette opp med han i håp om at vi kan jobbe sammen mot bedring, hvor på han da bare sier han føler seg såret, men kommer ikke med noe videre engasjement til å ville finne ut av ting sammen. Repliserer bare med typ "hvis du synes det er bedre å være singel, så...".

Han føler ikke på noe problem, kanskje det er der problemet ligger, at vi er på såppass ulike planeter. Jeg står alene og han kommer ikke for å møte meg. Er det tapt? Jeg tenker at etter et såpass langt forhold så kan jeg jo ikke bare slå opp med han uten videre (vi har ikke barn eller hus sammen), og jeg er jo glad i han, men hvorfor er det bare jeg som ser problemer? Hvorfor er han ikke villig å legge litt arbeid inn i dette sammen med meg? 

 

Noen med gode råd?

Anonymkode: c8261...78f

[PurpleRain]

Parterapaut! 

[AnonymBruker]

Dere har vokst fra hverandre, ikke noe uvanlig i det. Ville bare kutte her og nå, livet er for kort til å kaste bort på forhold som bare går sånn halvveis rundt. Da er det faktisk bedre å være singel.

Anonymkode: 5c579...35c

[Gjest Elder Millennial]

Hvis han ikke er villig til å jobbe for forholdet deres så har dere glidd så langt fra hverandre at det er lite håp om å få det til å fungere. 

Klart det er sårende å høre og du kan jo gi han litt tid til å la informasjonen synke skikkelig inn, men du må gjøre det klinkende klart at det må skje en endring ellers så er ikke dette forholdet liv laget. 

Det hjelper lite at han har det helt fint i forholdet om du ikke har det! 

Uten barn i bildet er det faktisk helt innafor å bare gå om han ikke kan gi deg det du trenger. Selv med barn er det helt innafor, men man prøver jo gjerne i det lengste å få det til å fungere da. 

[Rosatoast]

Jeg er for øvrig enig i AB over meg her. Tenker også du burde dra han med til en parterapeut, og hvis ting ikke endrer seg deretter - da slår du opp. Da har du i hvert fall prøvd og gjort ditt, for at forholdet skal kunne fungere. Jeg tenker også at det er utrolig umodent av en voksen person og dra selvmedlidenhets-kortet "ja hvis du vil være singel, så..." det er jo en manipulasjonsteknikk som brukes for å gi deg dårlig samvittighet, og når man har dårlig samvittighet - da slår man ikke opp. Det er som å si "hvis du slår opp tar jeg livet mitt".

Han her trenger å ta seg sammen, for som sagt, ingen oppegående voksne mennesker svarer eller prater sånn til hverandre. Så jeg anbefaler virkelig å dra han med til terapi, og hvis han "nekter". Da får du si at "enten blir du med i terapi, ellers så flytter jeg/du ut på dagen". Og uansett hva han sier, ikke gi etter - noe sier meg at denne mannen har deg rundt lillefingeren.

Det er også svært vanlig å vokse fra hverandre i et langvarig forhold, og jeg tenker det er jo bare bra dere ikke har barn og hus. For det gjør prosessen enklere for dere begge, selv om man har vært sammen i 6 år så trenger man ikke være "meant to be". Man danner seg erfaringer og blir veiledet i livet fra alle langvarig forhold/relasjoner man har.

Lykke til  

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg tenker at etter et såpass langt forhold så kan jeg jo ikke bare slå opp med han uten videre

Jo, det kan du. Spesielt når han møter deg med at "hvis det er bedre å være singel så" når du tar opp ting som plager deg med forholdet. Jeg synes verken han eller du gjør noe galt her, han vil ikke anstrenge seg, du har ikke lyst til å leve med en som ikke vil komme deg i møte.

Egentlig vil jeg ikke si at det er å slå opp uten videre (selv om det også hadde vært greit). Tvert i mot så har du på en ryddig måte tatt initiativ til å løse problemet, men ikke kommet deg noen vei.