Elvia øker nettleien i Oslo og Viken med 15 prosent

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

???

Det blir tatt utbytte, står til og med at man skal ha avkastning i regelverket. 
 

Jeg tolker regelverket slik:

kostnader med tap i linjer, utbygginger, drift osv. kan dekkes via nettleie (til og med bygging av utenlandskabler og tap i disse dekkes sannsynligvis av kundene, da blir også nettet større/dyrere og utbyttet kan økes deretter) 

det er lovfestet rett til avkastning basert på hvor stort nett selskapet har. 
 

 

Anonymkode: dd90d...9a8

Kan du linke til postene i regelverket!

Jeg er oppriktig interessert.

[AnonymBruker]

2 hours ago, Alterego666 said:

Nettleien går til å bygge ut, drifte og vedlikeholde strømnettet. Over tid skal dette gå i 0, og det er ikke lov å ta ut overskudd fra nettdrift. Dette er svært strengt regulert. Du vil vel ha en sikker strømforsyning?

Så veldig strengt er det ikke. Elvia er et av mange selskaper som har tatt for høy nettleie i 10 år uten at det har fått noen konsekvenser. https://www.nrk.no/norge/nettselskap-skyldte-kundene-penger-i-ti-ar-1.15804758

Anonymkode: 98b8e...980

[AnonymBruker]

Har Hafslund som leverer strøm, og Los. Eller heter Hafslund noe annet nå?

Anonymkode: 2c77f...220

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (23 minutter siden):

Kan du linke til postene i regelverket!

Jeg er oppriktig interessert.

https://www.nve.no/media/8368/om-reguleringen-av-strømnettselskapenes-inntekter.pdf

Anonymkode: dd90d...9a8

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så veldig strengt er det ikke. Elvia er et av mange selskaper som har tatt for høy nettleie i 10 år uten at det har fått noen konsekvenser. https://www.nrk.no/norge/nettselskap-skyldte-kundene-penger-i-ti-ar-1.15804758

Anonymkode: 98b8e...980

«Fordi det er vanskelig å spå om framtida, kan nettselskapene i enkelte år ha høyere eller lavere inntekter enn det som er fastsatt. Hvis nettselskapene henter inn mer enn det som er tillatt gjennom nettleie i ett år, gir det merinntekt. Over tid skal denne svinge rundt null.»

Nettselskapet har gjennom en del år bygd opp et fond, som skal pløyes tilbake i nettet, og kundenes vil oppleve ingen eller mindre vekst i nettleie. Dette går ikke til utbytte, dette går til kundene som gruppe. Her får Elvia påpakning for at fondet bygd for store fond over tid, og dermed lånt kapital av kundene. 
Dette er isolert sett selvsagt ikke bra, men det viser i det minste at kontrollene virker.

 

 

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

https://www.nve.no/media/8368/om-reguleringen-av-strømnettselskapenes-inntekter.pdf

Anonymkode: dd90d...9a8

«2. Mer-/mindreinntekt
Hvert år sjekker vi nettselskapenes faktiske inntekt fra tariffer mot deres tillatte inntekt. Dersom et selskap har hatt høyere faktisk inntekt enn tillatt inntekt, har de hatt en merinntekt. Merinntekt, inkludert renter, skal betales tilbake til kundene i form av redusert nettleie senere år. Dersom et selskap har hatt lavere faktisk inntekt enn tillatt inntekt, har de hatt en mindreinntekt. Mindreinntekt kan hentes inn fra kundene i form av høyere nettleie senere år. Vi oppdaterer saldoen for mer- /mindreinntekt hvert år, og følger med på at nettselskapene styrer denne saldoen mot null over tid ved å justere nettleien.»

Er det noe mer enn dette jeg trenger å vite?

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (Akkurat nå):

«2. Mer-/mindreinntekt
Hvert år sjekker vi nettselskapenes faktiske inntekt fra tariffer mot deres tillatte inntekt. Dersom et selskap har hatt høyere faktisk inntekt enn tillatt inntekt, har de hatt en merinntekt. Merinntekt, inkludert renter, skal betales tilbake til kundene i form av redusert nettleie senere år. Dersom et selskap har hatt lavere faktisk inntekt enn tillatt inntekt, har de hatt en mindreinntekt. Mindreinntekt kan hentes inn fra kundene i form av høyere nettleie senere år. Vi oppdaterer saldoen for mer- /mindreinntekt hvert år, og følger med på at nettselskapene styrer denne saldoen mot null over tid ved å justere nettleien.»

Er det noe mer enn dette jeg trenger å vite?

De har også rett på utbytte ( avkastning) som baserer seg på hvor mye nett de eier. 
 

«Der står det at nettselskapene over tid skal få dekket sine kostnader til drift og vedlikehold av nettet, og samtidig få en rimelig avkastning på sin investerte kapital.»

Tillatt inntekt inkluderer derfor ett overskudd som ikke pløyes tilbake. 

Anonymkode: dd90d...9a8

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De har også rett på utbytte ( avkastning) som baserer seg på hvor mye nett de eier. 
 

«Der står det at nettselskapene over tid skal få dekket sine kostnader til drift og vedlikehold av nettet, og samtidig få en rimelig avkastning på sin investerte kapital.»

Tillatt inntekt inkluderer derfor ett overskudd som ikke pløyes tilbake. 

Anonymkode: dd90d...9a8

Under hvilket punkt? Er dette å regne som en innskuddsrente, noe som er en rimelig tolkning av investert kapital?

Og hva er den investerte kapitalen? Siden nettet er brukerfinansiert, så er den investerte initialkapitalen neppe en stor andel av totalkapitalen i dag? Jeg tipper dette var viktig når nettselskapene ble etablert, men for de fleste selskaper i dag er store summer relativt sett. 
Korriger meg gjerne der du har mer spesifikk kunnskap.

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (15 minutter siden):

Under hvilket punkt? Er dette å regne som en innskuddsrente, noe som er en rimelig tolkning av investert kapital?

Og hva er den investerte kapitalen? Siden nettet er brukerfinansiert, så er den investerte initialkapitalen neppe en stor andel av totalkapitalen i dag? Jeg tipper dette var viktig når nettselskapene ble etablert, men for de fleste selskaper i dag er store summer relativt sett. 
Korriger meg gjerne der du har mer spesifikk kunnskap.

«Avkastningsgrunnlaget består at selskapet sine bokførte verdier, tillagt en arbeidskapital på 1 %.»

«Samlet sett skal bransjen få dekket sine kostnader, i tillegg til at de skal få en rimelig avkastning på sin investerte kapital. Derfor må samlet kostnadsnorm være lik samlet kostnadsgrunnlag.
Etter trinn to vil gjennomsnittlig effektivitetsscore være under 100 prosent, slik at samlet kostnadsnorm vil være lavere enn samlet kostnadsgrunnlag. I trinn 3 kalibrerer vi derfor samlet kostnadsnorm opp til nivået på samlet kostnadsgrunnlag. Differansen mellom kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen blir fordelt mellom selskapene basert på deres andel av bransjens totale avkastningsgrunnlag.»

Det er tungt tilgjengelig informasjon, selv om det ligger åpent.
 

Tolker dette til at det er hvor mye nett man eier (avkastningsgrunnlaget) som styrer hvor mye utbytte man kan ta ut. 

Anonymkode: dd90d...9a8

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Alterego666 said:

«Fordi det er vanskelig å spå om framtida, kan nettselskapene i enkelte år ha høyere eller lavere inntekter enn det som er fastsatt. Hvis nettselskapene henter inn mer enn det som er tillatt gjennom nettleie i ett år, gir det merinntekt. Over tid skal denne svinge rundt null.»

Nettselskapet har gjennom en del år bygd opp et fond, som skal pløyes tilbake i nettet, og kundenes vil oppleve ingen eller mindre vekst i nettleie. Dette går ikke til utbytte, dette går til kundene som gruppe. Her får Elvia påpakning for at fondet bygd for store fond over tid, og dermed lånt kapital av kundene. 
Dette er isolert sett selvsagt ikke bra, men det viser i det minste at kontrollene virker.

Hvorfor finner du på slike unnskyldninger for dem? De har ikke lov til å bygge opp noe fond og representanten fra Elvia sier selv indirekte at de ikke har noen intensjon om å budsjettere slik at pengene de har tatt inn for mye blir betalt i form av lavere nettleie enn de har kostnader i framtiden. Han sier at de kun prøver å gå i 0 for enkeltår og ikke over tid. Siden de har historie for å ta for mye i budsjettene sine tilsier det at denne differansen bare kommer til å øke.

Grunnen til at ikke de går mer enn 10 år tilbake er antakelig at slike økonomiske forpliktelser forsvinner etter så lang tid. Når de har sittet og ruget på pengene i 10 år er de med andre ord selskapets.

Kontrollene virker ikke i praksis når ikke det har noen konsekvenser at dette blir avslørt.

Anonymkode: 98b8e...980

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

«Avkastningsgrunnlaget består at selskapet sine bokførte verdier, tillagt en arbeidskapital på 1 %.»

«Samlet sett skal bransjen få dekket sine kostnader, i tillegg til at de skal få en rimelig avkastning på sin investerte kapital. Derfor må samlet kostnadsnorm være lik samlet kostnadsgrunnlag.
Etter trinn to vil gjennomsnittlig effektivitetsscore være under 100 prosent, slik at samlet kostnadsnorm vil være lavere enn samlet kostnadsgrunnlag. I trinn 3 kalibrerer vi derfor samlet kostnadsnorm opp til nivået på samlet kostnadsgrunnlag. Differansen mellom kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen blir fordelt mellom selskapene basert på deres andel av bransjens totale avkastningsgrunnlag.»

Det er tungt tilgjengelig informasjon, selv om det ligger åpent.
 

Tolker dette til at det er hvor mye nett man eier (avkastningsgrunnlaget) som styrer hvor mye utbytte man kan ta ut. 

Anonymkode: dd90d...9a8

Jeg tolker det slik som jeg gjettet over. Det er ca bankrente på investert kapital.

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (2 timer siden):

Jeg tolker det slik som jeg gjettet over. Det er ca bankrente på investert kapital.

NVEs referanserente for 2019 var 5,69 prosent.

Jeg gjetter at du gjetter feil, med avkastning lik bankrente ville insentivet til investering vært svært dårlig. 

Anonymkode: dd90d...9a8

[AnonymBruker]

Bare for å kaste en brannfakkel inn i diskusjonen her - dere vet at overskuddet går tilbake til eierne, som i stor grad er kommunene og staten? Som går til smått og stort i samfunnet, som da bidrar til at dere kan nyte av velferdsgoder som gratis sykehus, sykepenger fra NAV, gratis skole til barna osv.? 

Anonymkode: 72dbb...1b2

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Bare for å kaste en brannfakkel inn i diskusjonen her - dere vet at overskuddet går tilbake til eierne, som i stor grad er kommunene og staten? Som går til smått og stort i samfunnet, som da bidrar til at dere kan nyte av velferdsgoder som gratis sykehus, sykepenger fra NAV, gratis skole til barna osv.? 

Anonymkode: 72dbb...1b2

Morsom du og naiv. Overskuddet går til bonuser og staten/kommune som tar dårlige avgjørelser og sløser penger.

Anonymkode: 89b3f...435

[newman01]

12 hours ago, AnonymBruker said:

som i stor grad er kommunene og staten? Som går til smått og stort i samfunnet, som da bidrar til at dere kan nyte av velferdsgoder

Jeg ser bare gulltoaletter, stupetårn, kulturhus, rompemalingsprutende kunstnere og kommunesplitting... Lite med gode tjenester, de eksisterer fra før. Ekstrainntekter går til å flotte seg politisk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Morsom du og naiv. Overskuddet går til bonuser og staten/kommune som tar dårlige avgjørelser og sløser penger.

Anonymkode: 89b3f...435

 

newman01 skrev (8 timer siden):

Jeg ser bare gulltoaletter, stupetårn, kulturhus, rompemalingsprutende kunstnere og kommunesplitting... Lite med gode tjenester, de eksisterer fra før. Ekstrainntekter går til å flotte seg politisk

Så bra at dere har innsikt i dette da - er dere i familie med noen av disse som nyter godt av de høye bonusene dere mener de får siden dere er så sikre på deres sak?

Anonymkode: 72dbb...1b2

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Morsom du og naiv. Overskuddet går til bonuser og staten/kommune som tar dårlige avgjørelser og sløser penger.

Anonymkode: 89b3f...435

Overskuddet går altså tul bonuser, selv om bonuser er lønn, som igjen er en utgift som igjen gjør ovetskuddet mindre?