Går det an å leve på lavkarbo og periodisk faste resten av livet?

[Danseskjørt]

Jeg er livredd for å gå opp igjen hvis jeg går lei av lavkarbo. Det er jo også veldig vanskelig å leve på lavkarbo når man er på ferie eller besøk hos slekt som bor så langt unna at man må overnatte flere netter. Orker liksom ikke å bli sett på som «hun rare» som ikke spiser brød eller andre karbohydrater som inngår i et vanlig norsk kosthold. 
 

Er et lavkarbo-liv bærekraftig eller kun noe man klarer en viss periode?

[AnonymBruker]

Periodisk faste er blitt en livsstil for meg. Også å ikke spise brød, pasta og ris. Foretrekke grønnsaker og protein. Ser ikke problemet i det. Må man endre seg noen dager, så går man kjapt tilbake etterpå. 

Anonymkode: 88726...31e

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Periodisk faste er blitt en livsstil for meg. Også å ikke spise brød, pasta og ris. Foretrekke grønnsaker og protein. Ser ikke problemet i det. Må man endre seg noen dager, så går man kjapt tilbake etterpå. 

Anonymkode: 88726...31e

Så fint å høre din erfaring  hva mente du med siste setning? 

[AnonymBruker]

Det spørs jo hvor lavt du går når det gjelder lavkarbo. Jeg har det samme "problemet" som deg med at jeg er sosialt forpliktet til å spise i hvert fall litt karbohydrater av og til. Da er det gull verdt å være vant med periodisk faste, for da henter jeg meg ganske raskt inn igjen hvis jeg føler behov for det.

Anonymkode: 26503...4b1

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det spørs jo hvor lavt du går når det gjelder lavkarbo. Jeg har det samme "problemet" som deg med at jeg er sosialt forpliktet til å spise i hvert fall litt karbohydrater av og til. Da er det gull verdt å være vant med periodisk faste, for da henter jeg meg ganske raskt inn igjen hvis jeg føler behov for det.

Anonymkode: 26503...4b1

Jeg har prøvd periodisk faste over noen uker, opplevde hodepine og slapphet pga travel jobb. Hvor lang tid tok det før du ble vant til det? 
og stemmer det at det er vanskeligere å Holde på med periodisk faste hvis man spiser karbohydrater? Har lest at man blir fort sulten igjen. 

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (1 time siden):

Så fint å høre din erfaring  hva mente du med siste setning? 

Mener at om du spiser frokost en dag på hotell eller med familie bort på besøk, eller skeier ut med litt mer karbohydrater en dag eller helg, så handler det om å hente seg inn igjen dagen etter å komme på rett vei. Og finne en gylden middelvei  

Anonymkode: 88726...31e

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (46 minutter siden):

stemmer det at det er vanskeligere å Holde på med periodisk faste hvis man spiser karbohydrater? Har lest at man blir fort sulten igjen. 

Jeg våkner hvertfall sulten dagen etter når jeg spiser mye karbohydrater. Men velger å stå i det de timene det gjelder til jeg kan spise og velger mye proteiner og fett da, så er jeg tilbake til normalen. Du må nesten prøve det en stund og i forskjellige settinger. Selv har jeg spist slik i to år nå.

Anonymkode: 88726...31e

[AnonymBruker]

5 hours ago, Danseskjørt said:

Jeg har prøvd periodisk faste over noen uker, opplevde hodepine og slapphet pga travel jobb. Hvor lang tid tok det før du ble vant til det? 
og stemmer det at det er vanskeligere å Holde på med periodisk faste hvis man spiser karbohydrater? Har lest at man blir fort sulten igjen. 

Periodisk faste gikk overraskende fort å venne seg til for min del, bare få dager. Men så har jeg heller aldri vært spesielt sulten på formiddagen, jeg pleide bare å spise frokost fordi jeg trodde det var lurt.

Min erfaring er at sult er helt annerledes når jeg spiser karbs vs når jeg dropper det. Uten karbs tar det lenger tid før jeg blir sulten og sultfølelsen oppleves også annerledes. På lav- eller nullkarbo får jeg ikke den desperate, hule følelsen av at jeg MÅ ha mat.

Jeg spiser av og til litt salt og/eller fett når jeg faster hvis jeg merker at jeg er slapp, synes det hjelper. Og kaffe.

For min del er det mest praktisk å faste på formiddagen, men man kan godt ha spisevinduet morgen og formiddag hvis det passer bedre.

Anonymkode: 26503...4b1

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (23 timer siden):

Jeg er livredd for å gå opp igjen hvis jeg går lei av lavkarbo. Det er jo også veldig vanskelig å leve på lavkarbo når man er på ferie eller besøk hos slekt som bor så langt unna at man må overnatte flere netter. Orker liksom ikke å bli sett på som «hun rare» som ikke spiser brød eller andre karbohydrater som inngår i et vanlig norsk kosthold. 
 

Er et lavkarbo-liv bærekraftig eller kun noe man klarer en viss periode?

Jeg tenker at om denne livsstilsendringen skal vare over tid er det viktig at det ikke blir for rigid. Man kan ikke oppføre seg som om man er allergisk når man er gjest hos noen. Det syns jeg egentlig er litt uhøflig når det kun er snakk om slanking. Men man kan ta gode valg også på besøk eller ferier. Det er lov å ikke forsyne seg av alle kakene eller ta bare litt ris til middagen. Å takke nei til vanlig mat eller la være å dra på besøk er i mine øyne å bli for selvsentrert.

Periodisk faste er det mange som driver med et helt liv, selv uten å tenke over det. Lav-karbo er ikke noe jeg personlig hadde orket over lengre tid, men det koker vel ned til om du faktisk trives med det kostholdet, eller om det er noe du presser deg til for å bli slankere. Mitt kosthold består nemlig nesten bare av karbo og proteiner, og jeg går jevnt og trutt ned i vekt.

Anonymkode: 49192...6c4

[Danseskjørt]

Takk for svar, fine folk!  jeg kommer vel egentlig fram til at lavkarbo ikke er noe jeg kan gjøre over lengre god pga jeg er for glad i brød og pasta🙈 anbefaler dere å heller telle kalorier eller bare spise naturlig ren mat og grove kornprodukter til kroppen er mett og regulerer seg selv?

[Lafamiglia]

Ekstrem lavkarbo/keto i et par måneder er kjempefint for å få has på insulinresistens og dermed få kroppen til å fungere normalt igjen.

Når man har fått til det, kan man gjerne spise ting som pasta, ris og pizza et par ganger i uken (minst).

Det som er viktig å holde seg unna i størst mulig grad om man vil ha en velfungerende kropp, er sukker, junk, kaker/søtbakst osv.

Og ikke det at brødskiver trenger å være så ille, men det er mye bedre om man har mange færre brødmåltider, feks. gjennom å droppe frokost til vanlig (men selvfølgelig gjøre unntak om man er på overnattingsbesøk), og å spise middagsrester eller varmmat/salatbar fra kantina til lunsj.

[AnonymBruker]

Jeg er «naturlig innstilt» på periodisk faste. Jeg blir ikke sulten før i 11-12 tiden, noen ganger senere. Og jeg liker å spise meg god og mett når jeg først spiser, så som oftest spiser jeg bare to måltider i løpet av dagen. Jeg spiser ikke sånn fordi jeg har lest eller hørt om periodisk faste, dette er noe jeg har levd etter store deler av voksenlivet mitt (da jeg var liten måtte jeg spise frokost og kvelds).

Jeg forsøkte en gang å spise flere og mindre måltider i løpet av dagen siden jeg hadde lest at dette var sunt. Det fungerte ikke for meg i det hele tatt. Jeg ble bare mer sulten, og var fysen på noe hele tiden. Gikk bare og ventet på neste gang jeg skulle spise. Trives mye bedre med få og store måltider. Og jeg har spist slik i mange år, og kommer til å leve slik resten av livet med mindre appetitten endrer seg.

Er forresten slank og trener 5 ganger per uke. 
 

Tror man bare må finne det som passer en selv. Jeg har ikke tro på for mange restriksjoner for en selv. Én ting er å begrense mengden mat og sørge for at man ikke stapper i seg mer enn man trenger. Men å kutte karbohydrater eller å følge andre former for dietter, tror jeg ikke er så bra. Man skal kunne leve, og man skal kunne nyte den maten man spiser. Klart man ikke skal ha for mye junk og godteri, men det betyr ikke at man ikke kan spise dette av og til. Eller at man kutter ut brød helt hvis man faktisk liker å spise brød.

Når det gjelder å unngå vektøkning er det så enkelt som at man ikke inntar flere kalorier enn man forbrenner. Og for å gå ned i vekt må man innta færre kalorier enn man forbruker.

Anonymkode: 262ad...1d7

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (1 time siden):

Takk for svar, fine folk!  jeg kommer vel egentlig fram til at lavkarbo ikke er noe jeg kan gjøre over lengre god pga jeg er for glad i brød og pasta🙈 anbefaler dere å heller telle kalorier eller bare spise naturlig ren mat og grove kornprodukter til kroppen er mett og regulerer seg selv?

Fokuset burde kanskje være å krympe magesekken litt. Kanskje telle kalorier noen uker bare for å få oversikt over hvor lite du må spise, og ikke minst oppdage hvilke matvarer det ikke er verdt å spise når man skal ned i vekt.

Anonymkode: 49192...6c4

[Lafamiglia]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er «naturlig innstilt» på periodisk faste. Jeg blir ikke sulten før i 11-12 tiden, noen ganger senere. Og jeg liker å spise meg god og mett når jeg først spiser, så som oftest spiser jeg bare to måltider i løpet av dagen. Jeg spiser ikke sånn fordi jeg har lest eller hørt om periodisk faste, dette er noe jeg har levd etter store deler av voksenlivet mitt (da jeg var liten måtte jeg spise frokost og kvelds).

Jeg forsøkte en gang å spise flere og mindre måltider i løpet av dagen siden jeg hadde lest at dette var sunt. Det fungerte ikke for meg i det hele tatt. Jeg ble bare mer sulten, og var fysen på noe hele tiden. Gikk bare og ventet på neste gang jeg skulle spise. Trives mye bedre med få og store måltider. Og jeg har spist slik i mange år, og kommer til å leve slik resten av livet med mindre appetitten endrer seg.

Er forresten slank og trener 5 ganger per uke. 
 

Tror man bare må finne det som passer en selv. Jeg har ikke tro på for mange restriksjoner for en selv. Én ting er å begrense mengden mat og sørge for at man ikke stapper i seg mer enn man trenger. Men å kutte karbohydrater eller å følge andre former for dietter, tror jeg ikke er så bra. Man skal kunne leve, og man skal kunne nyte den maten man spiser. Klart man ikke skal ha for mye junk og godteri, men det betyr ikke at man ikke kan spise dette av og til. Eller at man kutter ut brød helt hvis man faktisk liker å spise brød.

Anonymkode: 262ad...1d7

🙏🙏🙏

Jeg mener på ingen måte at man trenger å kutte ut (tilsatt) sukker helt, men det å ha det som en vanlig del av kostholdet sitt, er ikke spesielt smart.

Derfor, hvis man har det sånn at man forbinder det å spise godteri og lignende med å "kose seg", er det lurt å kvitte seg med den uvanen.

Jeg tror det er underkommunisert hvor skadelig det er å få i seg mye (tilsatt) sukker. Når man får i seg tilsatt sukker, øker insulinproduksjonen veldig kjapt, og hvis det blir for mye og for ofte, blir man insulinresistent, med alt det fører med  seg.

Dessuten, når man har insulin i blodet, lagrer kroppen fett. Og for mye fett på kroppen er som kjent skadelig. Derfor er det et poeng å spise sånn at man ikke får veldig stor insulinproduksjon veldig ofte. 

Måten å gjøre det på, er å minimere sukkerinntaket, og å ikke spise så veldig ofte, og passe på at man ikke spiser veldig mye raske karbohydrater sånn generelt sett.

Og igjen: å spise et kakestykke en sjelden gang, eller en liten sjokoladebit, tåler kroppen helt fint. Det er det å spise veldig mye sukker og andre raske karbohydrater veldig ofte, som er skadelig.

[AnonymBruker]

Om det er en livsstil en trives med tror jeg det går fint. For meg personlig hadde det vært en up hill battle konstant og det orker jeg ikke bruke mitt ene liv på. Jeg spiser normalt og trener. Funker det også 

Anonymkode: 481af...972

[sicario]

Danseskjørt skrev (På 29.1.2022 den 17.43):

Jeg er livredd for å gå opp igjen hvis jeg går lei av lavkarbo. Det er jo også veldig vanskelig å leve på lavkarbo når man er på ferie eller besøk hos slekt som bor så langt unna at man må overnatte flere netter. Orker liksom ikke å bli sett på som «hun rare» som ikke spiser brød eller andre karbohydrater som inngår i et vanlig norsk kosthold. 
 

Er et lavkarbo-liv bærekraftig eller kun noe man klarer en viss periode?

Av nettop de grunnene du nevner er «diett» ikke bærekraftig for veldig mange.

Svært mange opplever å fyke opp i vekt igjen på et eller annet tidspunkt når man har basert vektnedgangen på diett.

[sicario]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Mitt kosthold består nemlig nesten bare av karbo og proteiner, og jeg går jevnt og trutt ned i vekt.

Anonymkode: 49192...6c4

Samme her. Dvs jeg har i meg tilstrekkelig med fett også da.

[La Luna]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at om denne livsstilsendringen skal vare over tid er det viktig at det ikke blir for rigid. Man kan ikke oppføre seg som om man er allergisk når man er gjest hos noen. Det syns jeg egentlig er litt uhøflig når det kun er snakk om slanking. Men man kan ta gode valg også på besøk eller ferier. Det er lov å ikke forsyne seg av alle kakene eller ta bare litt ris til middagen. Å takke nei til vanlig mat eller la være å dra på besøk er i mine øyne å bli for selvsentrert.

Anonymkode: 49192...6c4

Spørsmål: tenker du det samme om de som spiser vegetarisk eller vegansk?

[AnonymBruker]

La Luna skrev (9 minutter siden):

Spørsmål: tenker du det samme om de som spiser vegetarisk eller vegansk?

Det er litt i grenseland for min del. Personlig hadde jeg følt meg uhøflig dersom jeg la føringer på hva andre skulle servere meg som gjest dersom jeg ikke hadde allergi. Men jeg har ingen problemer med at andre er vegetarianere og hadde lagt tilrette for dette dersom jeg var vert. Men det skyldes mest at dette valget som regel skyldes et dyrevernsyn og er en permanent side ved personen over år, som jeg har mer respekt for enn en slankekur som personen ikke gikk på i fjor liksom. Jeg tenker at mat må få lov til å være bare mat, det bør ikke være religionen din. Og det er noe med at de vanene man har i sin hverdag ikke trenger å påvirke alle rundt. Og akkurat det med å snakke veldig mye om sin diett syns jeg er like kjedelig om det er lavkarbo eller veganisme. Det interesserer ikke meg. Men igjen, dette er bare mine tanker om temaet. 

Anonymkode: 49192...6c4

[Lafamiglia]

La Luna skrev (24 minutter siden):

Spørsmål: tenker du det samme om de som spiser vegetarisk eller vegansk?

Du spurte ikke meg, men jeg svarer likevel:

Jeg synes det er veldig uhøflig å ikke spise vanlig mat -- selvfølgelig med mindre det dreier seg om allergier eller intoleranser.

Å tilpasse måltidet man får servert til egne preferanser -- enten det dreier seg om å forsyne seg av mindre pasta/ris e.l., eller av ting man ikke er så glad i, er selvfølgelig helt greit.

Og det er også helt greit å ikke forsyne seg av kjøtt/fisk og annen animalsk mat, om man av en eller annen merkelig grunn har bestemt seg for å avstå fra det.

Men å da være misfornøyd med at det ikke blir et fullverdig måltid for deres del, synes jeg er frekt. Og dessuten ganske ubegripelig. I-landsproblem.