Det må være noe galt med meg

[AnonymBruker]

Hører jeg små barn som gråter og skriker (kanskje 3 år og oppover) så føler jeg Ingen omsorg, jeg blir bare irritert inni meg. Hver gang det skjer i en butikk eller andre steder føler jeg dette. Jeg får omsorg med kattunger og valper om de piper/mjauer, da får jeg omsorgsfølelse. Har så så klart ikke fortalt det til noen da de fleste sikkert syns jeg er en kald og slem person, men  skriver det her inne. Jeg har ingen barn og tror ikke jeg vil ha noen. Er det flere som føler det på denne måten?

Anonymkode: 99c07...b4a

[AnonymBruker]

Gratulerer: du er et helt normalt menneske. De fleste synes andre barn er irriterende, men har evnen til å ha omsorg for sine egne.

Anonymkode: 88351...4ef

[AnonymBruker]

Har selv barn over 3 år kan si meg enig. Dette gjelder ukjente barn og mine egne barn. 

Det er fordi barn gråter og sutrer for ting/følelser de må lære. Når alt jeg ønsker er å be de skjerpe seg 😮‍💨

Anonymkode: 719cb...bc7

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Takler ikke sutring. Jenta mi er fem år nå og sutrer hun eller skriker når jeg vet hun har ordene til å formidle hva som er galt, blir jeg skikkelig irritert. Greier ikke ta på kose hatten da altså.. 

Anonymkode: b306f...bb0

[jordbær86]

Er sånn jeg og! Et barn knuste noe inne i en butikk i går. Han gråt høyt. Han mente det ikke og ble nok lei seg, men jeg gikk derifra da jeg følte det sånn som deg!

[Jadzia]

Jeg hater barneskrik. Enten det er mine eller andres unger. Forskjellen er at morsinstinktet tar over når det gjelder mine egne. Men jeg blir grinete og får vondt i øra av andres unger. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at en skal kunne gå rundt og synes at andre sine barn er så ufordragelige, mens den dagen en får barn sjøl så blir en så plutselig omsorgsfull og empatisk . 
Jeg vil heller tro at det handler om god, gammeldags egoisme som gjør at alle de andre sine barn eller deres hverdag er fullstendig uinteressant. 

Anonymkode: 18a55...463

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner ikke at en skal kunne gå rundt og synes at andre sine barn er så ufordragelige, mens den dagen en får barn sjøl så blir en så plutselig omsorgsfull og empatisk . 
Jeg vil heller tro at det handler om god, gammeldags egoisme som gjør at alle de andre sine barn eller deres hverdag er fullstendig uinteressant. 

Anonymkode: 18a55...463

Det handler om instinkt. Man har ikke instinkt for andres barn, man har instinkt for egne. Og det er helt normalt. 

[Jdz]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vil heller tro at det handler om god, gammeldags egoisme som gjør at alle de andre sine barn eller deres hverdag er fullstendig uinteressant. 

Anonymkode: 18a55...463

Hvorfor skulle ikke andres barn eller hverdag være fullstendig uinteressant? Med mindre det er snakk om nære venner/familie? Jeg er der selv i alle fall. Jeg har ingenting i mot barn, liker enkelte av mine venners barn og synes det er gøy å være på besøk/ha de på besøk. Skrikende unger på butikk, buss, fly, tog etc. føler jeg ingen som helst omsorg eller noe annet for.

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på situasjonen? Hvis et barn hyler og skriker for å få viljen sin er det selvsagt irriterende. 
 

Men et barn som har opplevd noe skikkelig fælt, som er redd, eller som sørger. Da føler jeg empati, uansett alder. 

Trodde det var normalt?

Anonymkode: 7bbf6...a4b

[jordbær86]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner ikke at en skal kunne gå rundt og synes at andre sine barn er så ufordragelige, mens den dagen en får barn sjøl så blir en så plutselig omsorgsfull og empatisk . 
Jeg vil heller tro at det handler om god, gammeldags egoisme som gjør at alle de andre sine barn eller deres hverdag er fullstendig uinteressant. 

Anonymkode: 18a55...463

Egoisme? Man da ikke gå rundt og føle omsorg for alle skrikerunger man ser på butikken, ute osv...

[AnonymBruker]

Samme som med jenta på vgs som gråt fordi hun ikke fikk kjæresten min, han ville ikke bli sammen med henne heller. Hun gjorde alt for å kapre han. Kan ikke si at jeg følte noen omsorg da hun gråt da altså og i tillegg kalte meg drittkjerring. Det har ikke noe med barn å gjøre, men men...

Anonymkode: 99c07...b4a

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hører jeg små barn som gråter og skriker (kanskje 3 år og oppover) så føler jeg Ingen omsorg, jeg blir bare irritert inni meg. Hver gang det skjer i en butikk eller andre steder føler jeg dette. Jeg får omsorg med kattunger og valper om de piper/mjauer, da får jeg omsorgsfølelse. Har så så klart ikke fortalt det til noen da de fleste sikkert syns jeg er en kald og slem person, men  skriver det her inne. Jeg har ingen barn og tror ikke jeg vil ha noen. Er det flere som føler det på denne måten?

Anonymkode: 99c07...b4a

Lydnivået på skrikende unger er kjempehøyt. Det skjærer gjennom marg og bein. Og de stopper aldri. Foreldrene er altså helgener. Jeg ville gått fra vett og forstand etter to uker.

[jordbær86]

Overhørt i en butikk. Mamma jeg må vise deg noe. Mamman: Ikke nå. Mamma du kan ikke bare gå, jeg skulle jo vise deg noe! Mamma du er dum! Mamma!!!!  Nå roer du deg ned sier mamman strengt.  Mamma du er slem og dum! Ettefulgt av  hylgråt.Jeg hadde ikke orket.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg skjønner ikke at en skal kunne gå rundt og synes at andre sine barn er så ufordragelige, mens den dagen en får barn sjøl så blir en så plutselig omsorgsfull og empatisk . 
Jeg vil heller tro at det handler om god, gammeldags egoisme som gjør at alle de andre sine barn eller deres hverdag er fullstendig uinteressant. 

Anonymkode: 18a55...463

Det føles vel bare sånn. At alle andre barn er drittunger.

Anonymkode: 99c07...b4a

[Gjest WhisperingWind]

Ingenting er mer irriterende enn hylende unger😅😅😅

Slitsomt når det er min egen også, men det takler jeg på en helt annen måte fordi han er min. 

Er få som synes at ANDRE sine hylende og snørrete unger er koselig 🤣

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (20 timer siden):

Det handler om instinkt. Man har ikke instinkt for andres barn, man har instinkt for egne. Og det er helt normalt. 

Stakkars alle ste barn og alle stakkars barn som havner i fosterhjem...de blir fratatt den ekte foreldre kjærligheten.

Anonymkode: d2fb3...b15

[Rhodiola]

Ryddet for forherligelse av lovbrudd og siteringer av slettede innlegg.

- Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (På 29.1.2022 den 23.35):

Det handler om instinkt. Man har ikke instinkt for andres barn, man har instinkt for egne. Og det er helt normalt. 

Nei, jeg tror at folk er forskjellig oppdratt. 
Jeg var trillepike og barnevakt for mange av nabobarna her jeg vokste opp, og sjøl i en alder av 12-14 år så følte jeg omsorg og ansvar for andres barn. 
Instinkt som er normalt er å IKKE føle irritasjon og sinne mot andres barn bare pga de gråter eller viser sinne. 
Det kalles empati og forståelse 

Anonymkode: 18a55...463

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Stakkars alle ste barn og alle stakkars barn som havner i fosterhjem...de blir fratatt den ekte foreldre kjærligheten.

Anonymkode: d2fb3...b15

Absolutt ikke, steforeldre og fosterforeldre er noen som genuint ønsker å ta seg av andres barn. Men å smelle etter folk som ikke er like interessert i andres barn som de er i sine egne synes jeg er unødvendig.  Det er like legitimt å føle det slikt som det er å ikke føle det slikt.