Jeg har få venner og ingen hobbyer. Jeg er mislykket føles det

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i starten av 30 årene som alltid har følt meg lite inkludert i det sosiale. På skolen ble jeg mobbet, sett på som stygg og kjempe ukul. Jeg ble så ødelagt av mobbingen at jeg slapp siste halvår av 10 klasse. Jeg ble aldri invitert på noe som helst, og jeg var ikke en gang med på skoleball fordi alle guttene lagde brekke seg lyder når de snakket om å evt måtte danse med meg. Jeg hadde bare noen få bekjente. Jeg prøvde å få venner i alle år, men ingen ville være venn med meg. Jeg ble gravid som 17 åring, noe som reddet livet mitt. Jeg hadde planlagt å ta livet mitt rett før jeg satt med en positiv test i hånden. Jeg startet voksenlivet. Som 19 åring så festet jeg annenhver helg når barnet var hos faren, for å være sosial som andre ungdommer. Jeg fikk meg noen festvenner og et par venner. Men med årene som har gått så har vi fått voksene liv nå, og de jeg kjenner har sjeldent tid til å finne på noe. Jeg forstår det, men jeg er mye ensom. Jeg tror ensomheten styrkes av at vonde følelser også kommer tilbake, det å alltid sitte alene liksom. Jeg har også prøvd å bli kjent med nye mennesker via kollegaer, men selvom vi trives sammen på jobben så er folk ikke interessert når jeg foreslår å finne på noe på fritiden.

Jeg har en samboer og i dag to barn, men samboeren min har hatt og har et helt annet liv enn meg. Jeg prøver av og til å fortelle han at jeg er ensom, og at jeg skulle så gjerne hatt noen å invitere på besøk. Jeg nevner det kanskje hver 4 måned, så jeg klager ikke så ofte til han. 

Han skjønner ikke, og mener jeg bare må skaffe meg hobbyer, ta meg sammen og spørre folk nok så får jeg flere venner. Jeg erfarer ikke at det er så lett. Jeg har heller ikke råd til å drive med en hobby, og har vel egentlig ikke noen interesser som innebærer kurs som det finnes mange andre på. 

Vi begynner å krangle hver gang, fordi han ikke skjønner at jeg ikke bare kan gjøre som han sier og så får jeg venner. Han vet ikke hvor mye jeg prøver generelt. Jeg har en venn og ringe og snakke med på tlf og en annen og sjeldent gang finne på noe med. Og jeg setter veldig pris på det altså, men jeg savner noe mer. Kanskje er det noe galt med meg også, hvem vet. 

Andre som føler at man ikke blir forstått? At det liksom bare er å finne nye venner så lett mener andre. Jeg synes det er synd at samboer skal starte krangelen meg fordi han blir oppgitt over at jeg føler meg ensom. Da føler jeg med enda dårligere.

Anonymkode: 086c7...4ec

[AnonymBruker]

Du må gjøre noe for deg selv, noe som du har lyst til. Det hjelper ikke å få en hobby fordi andre mener at du skal gjøre det. Å gjøre noe for seg selv trenger ikke være dyrt, gå tur/sminke seg/kafetur/trening/tegning/maling osv. Når du finner gleden i noe du gjør for deg selv, vil du og bli glad i deg selv og ønske mer - og det vil igjen vise på utsiden. Ikke forvent at din samboer eller noen andre skal skape lykke for deg, gjør det selv🌸

Anonymkode: c5aba...386

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre enig med samboeren din, men samtidig så forstår jeg deg ogdå.

Hadde ikke så mange venner som ung jeg heller, var annerledes så kunne fort blitt et mobbeoffer. Men det ble jeg ikke. Som voksen har jeg aldri hatt problemer med å få meg venner. Jeg oppsøker arenaer der jeg vet likesinnede kan være, og kommer fort i snakk med folk. Tror det handler om utstrålingen min, naturlig god selvtillit, skiller meg litt ut etc. 

Jeg sliter med å innlede en samtale, men det er som oftest andre som kommer bort til meg. Har blitt flinkere å starte samtale de siste årene, kommer bare av mangel på erfaring. 

Anonymkode: 0bab3...775

[ryzorwarlock]

Hva forventer du at han skal gjøre?

Alt han sier er rett.

Ingen kan gi deg venner, du må finne dem og gjøre ting selv.

[AnonymBruker]

ryzorwarlock skrev (43 minutter siden):

Hva forventer du at han skal gjøre?

Alt han sier er rett.

Ingen kan gi deg venner, du må finne dem og gjøre ting selv.

Jeg tror dere misforstår, jeg mener ikke at han skal fikse det for meg. 

Jeg bare sa at av og til så trenger jeg å snakke om det fordi jeg synes det er vanskelig. Da mener jeg ikke å sitte å snakke om det i evigheter, kanskje bare i 5 minutter. Sitter heller ikke og gråter og bærer meg, jeg bare sier kanskje " idag hadde jeg kunne ønske å be noen over, jeg er litt ensom i dag" så snakker jeg litt rundt det i noen minutter. Jeg viser han jo også at jeg prøver. Jeg har prøvd å invitere både bekjente og kollegaer på ting, prøvd å starte både treningsgruppe og gågruppe. Jeg har tatt kontakt med gamle venner fra tidlig tyveårene og jeg har søkt venner i vennegrupper på Facebook og skrevet til andre på dems annonser, men ting dør ut fra den andre sin side. Jeg er med i Fau på begge skolene til barna, både barne og ungdomskole, jeg er blid og åpen, snakker og viser meg som en god person. Men jeg vet ikke hva det er, kanskje jeg bare har uflaks, kanskje det er noe med meg. Jeg synes ihvertfall jeg selv har prøvd mye, og selvom jeg ikke mener at samboer skal fikse det så synes jeg at jeg kan få lov å snakke om noe en gang i blandt som jeg føler er sårt uten at han skal bli sur. 

Anonymkode: 086c7...4ec

[AnonymBruker]

Sjekk ut hey girl eller hey Woman på fb. Er gruppe for kvinner som ønsker å treffes og bli kjent.

 

Anonymkode: 2e171...123

[Egenskap]

Har dere vurdert å flytte? Ny kultur kan bidra til lykke og interesser.

[AnonymBruker]

Jeg er som deg men jomfru og kommer aldri til å få familie. Jeg hadde gjort alt for å kunne bli elsket. Men dere kvinner er like onde alle sammen. Du fant en mann siden de fleste menn er ikke onde. 

Anonymkode: 806e3...e46

[Million]

Hva med å lære seg et nytt språk? Det kan gjøres via voksen-gym på kveldstid, gratis, tror jeg. Ev betale for et kurs. Men der møter du mange andre, og kanskje får du deg en ny venn eller to, noen å prate med? Når grunnkurset er tatt, går du videre med utdyping i språket og tar flere kurs. Kanskje du kan reise til landet språket snakkes i og praktisere det, hvem vet, kanskje dere blir en gruppe fra kurset som bestemmer dere for å dra dit samlet?

Jeg bare tegner et mulig scenario. Noen reise blir det kanskje ikke, men du blir garantert kjent med andre, når dere skal øve på språket i klassen og snakke to og to sammen etc. 

Du kan alltids sette i gang med et språk til når du føler deg utlært i språk nr en.

Du kan engelsk regner jeg med? Prøv da å lære deg russisk eller spansk? Fransk? Portugisisk om du vil reise til Brasil eller Portugal en gang? Eller, enda mere spennende, hva med japansk? Tenk å reise dit en gang med familien og snakke språket der!? 😄 

Går du virkelig inn for det og lærer deg et nytt språk virkelig godt, kan du gjøre tolk-jobber eller oversettelser. Dette kan fylle mye av din fritid og kanskje du kan lese og studere med andre av dine kurs-kamerater?

Endret 29. januar 2022 av Million

[AnonymBruker]

men hva bruker du egentlig fritiden din på da, hvis du ikke har noen "hobbyer" da? 

bare sitter og glor i veggen hele ettermiddagen og kvelden?            

Anonymkode: 6c335...1a4

[origin]

Har du muligheten for frivillig arbeid gjør det

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: d28ce...498

[AnonymBruker]

Hey girl kan prøves ut

Anonymkode: d28ce...498

[AnonymBruker]

Har ikke samboeren din venner heller? Kan dere ikke invitere vennepar på "hans side"?

Anonymkode: 69258...055

[AnonymBruker]

Ensomhet følsen er nok veldig naturlig for deg pga tidligere situasjon. Så du bør først og fremst jobbe med å trives med deg selv. Når du trives med deg selv, går du en ny utstråling, og lettere kan få venner. 30årene er ikke så lett å få venner i, da de fleste er midt i småbarnsperioden og travle folk. 

Enig med din samboer, du bør finne deg en hobby. Et eller annet du ikke kan, og skal lære deg å mestre. Feks kamera og fotografi, et stort miljø på kryss og tvers av landet. Ja, finnes noe kjipe fotografer også, men de fleste er utrolig koselige folk, mye kurs å delta på. Har selv et stort nettverk over hele landet. Og har møtt flere av dem på bla fototreff. Kamera er noe du kan lære deg steg for steg i ditt tempo, sjukt mye du kan lære deg, samt du blir også godt kjent med deg selv. Og kanskje blir du tøffere også. Jeg takler ikke orm ol, men har kjørt kamera 10 cm i fjeset på stålorm. Også tatt bittelitt på den. Så har iallefall blitt mye tøffere. Mange fine opplevelser, alene og sammen med andre 

Anonymkode: 65be6...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har en samboer og i dag to barn, men samboeren min har hatt og har et helt annet liv enn meg. Jeg prøver av og til å fortelle han at jeg er ensom, og at jeg skulle så gjerne hatt noen å invitere på besøk. 

Anonymkode: 086c7...4ec

Har han venner da, og inviterer han sine venner hjem til dere? Kan dere prøve å skaffe dere felles venner, for eksempel andre par?

Anonymkode: 07561...3cb