Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Dette blir rotete og langt, men jeg må bare få det ut.

I dag har jeg hatt min første store krangel med kjæresten, og vi har vært kjærester i tre år.. Vi har ikke bodd sammen disse tre årene. Jeg har en ungdom som snart flytter ut. Han har ikke barn. 

Kjæresten er veldig snill og grei, men han har noen sider som bekymrer meg. Etter at vi hadde vært kjærester i litt mer enn ett år, merket jeg at han forandret seg. Han så veldig sliten ut, han var irritabel osv. Men han gikk på jobb hver dag, og var aldri syk. Lang historie kort: I sommer konfronterte jeg han med at jeg trodde han misbrukte alkohol. Det innrømmet han. Det var så ille at han drakk bortimot 3 flasker vin HVER eneste dag etter jobb. Han innrømmet at han har hatt store problemer med alkohol i flere perioder.

Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men ga han en sjanse. Men da måtte han love meg å være åpen om det dersom han får problemer igjen, og han måtte gå til legen for å sjekke hvordan ting sto til. Han har enda ikke gått til legen. 

For en måneds tid siden ble vi enige om å kjøpe hus sammen. Vi fant et fantastisk helt nytt hus som vi begge ønsker å kjøpe. Jeg tok kontakt med selger osv. og han ga oss tre uker på å bestemme oss/ordne med banken. Jeg leier, men kjæresten eier leilighet og må derfor få takst på den før vi kan få finansieringsbevis. Noe vi ikke er helt sikre på om vi får da huset er relativt dyrt. Vi tjener begge godt, og får mest sannsynlig lånet, men vi må jo ha ordnet med banken før vi kan si ja til huset.

Dette sa jeg til kjæresten og at han derfor burde bestille takst med en gang. Det er nå 1,5 uker siden. Han har blitt irritabel hver gang jeg har nevnt det med taksten og har altså utsatt det til i går. Da får han beskjed om at takstmann kan komme først om en uke.  I løpet av denne 1,5 uken har han bestilt container og kastet mye greier fra leiligheten. Jeg synes derfor det er irriterende at han ikke bare bestilte takstmann med en gang, det som hastet mest, og som hadde tatt 5 min. 

I løpet av disse ukene har jeg fått litt panikk. Jeg skal satse på en tidligere alkoholiker, som kan ha risiko for å få problemer igjen. Han både røyker og snuser til tross for en stygg hoste. Det også bekymrer meg, men han gjør ikke noe med det. I tillegg merker jeg at vi nå begynner å småkrangle over små ting. F.eks. nevnte jeg sist helg at vi burde kjøpe nytt spisebord når vi flytter i det nye huset. Et som koster 12 000,- Det mente han var helt unødvendig. Han kunne jo ta med seg sitt gamle, som er 20 år gammelt og helt gulnet i fargen.

Han driter i alt som handler om møbler og interiør, mens jeg elsker å innrede. Ikke det at vi MÅ kjøpe nytt bord med det første, men jeg kjenner at det irriterer meg at det liksom var unødvendig å kjøpe et bord til 12 000,- som varer i mange år, mens han bruker 30-40 000 kroner i året på røyk og snus. Synes det er kvalmende. 

I tiden før jeg ble oppmerksom på drikkingen hans prøvde vi å bli gravid. Det har vært mitt høyeste ønske i mange år å få et barn til. Dette fortalte jeg han helt i starten av forholdet. Jeg sa også i fra at jeg synes han burde slutte å røyke/snuse, ikke bare for sin egen del, men fordi det kan være vanskeligere å bli gravid.

I tillegg har han altså drukket så store mengder alkohol at det sikkert har vært omtrent 0 sjanse for å bli gravid med han. Mine mest sannsynlig siste fruktbare år. Dette er jeg bitter over, og synes han burde vært ærlig med meg om når han visste hvor høyt ønsket mitt om å bli gravid var. Med denne "bagasjen" har jeg altså sagt ja til å kjøpe hus med han, men jeg merker nå når disse "småtingene" kommer frem at bitterhet og redsel kommer enda sterkere frem. 

Når vi snakket sammen i dag tidlig og han fortalte at takstmannen ikke kunne komme før om en uke, sa jeg at da burde han ringe noen andre. Det er jo synd hvis huset går fordi vi ikke har lånet klart innen to uker. Da ble han irritert igjen og sa at han føler han bruker veldig mye penger på det her nå.. nå hadde han bestilt container til 5000 og må ha takstmann til 8000,-. Jeg prøvde å si at slik er det når man skal selge, og disse pengene får han jo på en måte igjen når han selger. (Han har uansett fint råd). 

Da tok han igjen opp at det ligger så mye på han, og han må gjøre alt. Eh, ja, det er han som er heldig å eie en leilighet, og jeg har tilbudt meg å hjelpe han med alt. Så kommer han med en irritert kommentar: "jeg må jo gå inn med egenkapital i ditt nye hus". Hæ? lånet blir jo delt på to og han får et mye mindre lån enn meg siden han har egenkapital...

Han virker bare kjempeirritabel på at han nå skal selge, må bruke penger på det, og gå inn med egenkapital. Han "risikerer" mye sier han. Tja, det huset er garantert en investering, og jeg synes jeg risikerer mer i forhold til helsen hans. Ikke at jeg sier det høyt...

Så ut av det blå drar han frem at han betalte for en reparasjon på bilen min i sommer. Det kostet 15 000,-, og de pengene hadde han ikke sett noe til.

I sommer sa jeg sa at jeg selvsagt skulle betale tilbake dette. Han sa da: "Det får vi nå se på. Ikke stress med det". I ettertid har jeg tenkt at han skal få tilbake det han vil ha, men jeg har avventet det grunnet andre store utgifter (som jeg er ferdig med), og også pga. det han sa. I tillegg har han satt gratis på i bilen min på mange lange ferieturer, så at han også betaler noe vedlikehold, er ikke urimelig. Han kjører ikke bil selv, så det er alltid jeg som kjører. 

Det ble bare irritasjon, snakk om gamle penger, han som nå måtte gjøre så mye, at samtalen endte med at jeg sa at vi får heller snakkes. Det kan sikkert for andre virke som at han ikke er interessert i være sammen med meg, men det er han veldig tydelig på at han er. Men jeg kjenner bare at det topper seg nå med alle bekymringen jeg har fra før i forhold til helsen hans, pengebruk på dritt og null forståelse for at jeg vil kjøpe nye ting til et nytt hus. 

Hva tenker dere som er utenforstående her?  Er det altfor store varsellamper? eller er det noe jeg ikke ser? er jeg lite forståelsesfull? Hjelp.

Anonymkode: e895b...c0c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Når en bor fra hverandre er det lettere å ta seg sammen og vise seg fra sin beste side.

Men flytter man sammen får man se hele personen. Også den stressede personen som pusser opp, og som gjør feil, og må gjøre alt på ny. Den dautrøtte personen som har fått 2 unger og som ikke har sovet på 3 år (kjenner ihvertfall slik ut), og da de endelig våknet opp etter å mirakuløst hadde fått 3 timers søvn, måtte skryte av podens første tusjkunstverk på spisebordet til 12000... Og alkoholiker? Glem det. Ihvertfall hvis du ønsker barn.

Anonymkode: b6f51...069

  • Liker 1
Skrevet

Fortsettelse

Tenker at det var bra at han viste deg denne siden før dere flyttet sammen

Anonymkode: b6f51...069

  • Liker 6
Skrevet

Han utsetter og blir irritabel fordi dette er noe han egentlig ikke vil gjøre. Ikke sikkert det har noe med følelsene for deg å gjøre sånn direkte, men alt ved denne oppførselen sier at han ikke vil selge og ikke kjøpe noe sammen. Særboere er en god løsning for mange. 

Anonymkode: 8a908...48a

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han utsetter og blir irritabel fordi dette er noe han egentlig ikke vil gjøre. Ikke sikkert det har noe med følelsene for deg å gjøre sånn direkte, men alt ved denne oppførselen sier at han ikke vil selge og ikke kjøpe noe sammen. Særboere er en god løsning for mange. 

Anonymkode: 8a908...48a

Ja, jeg tenker også at det sikkert er en redsel for å selge og å flytte sammen. Men han sier at han vil det, og da må han nesten stå for det. 
Han har aldri hatt samboer i en alder av 40 år..

Særboer er ikke et alternativ for meg. Akkurat nå har jeg mest lyst å finne meg en annen, men det er ikke bare bare det heller. Og vi har kommet der at vi nesten har  kjøpt hus, kan ikke bare snu alt heller, men jeg har en ekkel følelse rundt alt nå 😕 

Anonymkode: e895b...c0c

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg tenker også at det sikkert er en redsel for å selge og å flytte sammen. Men han sier at han vil det, og da må han nesten stå for det. 
Han har aldri hatt samboer i en alder av 40 år..

Særboer er ikke et alternativ for meg. Akkurat nå har jeg mest lyst å finne meg en annen, men det er ikke bare bare det heller. Og vi har kommet der at vi nesten har  kjøpt hus, kan ikke bare snu alt heller, men jeg har en ekkel følelse rundt alt nå 😕 

Anonymkode: e895b...c0c

Om du har en ekkel følelse så burde du ikke gjennomføre dette. 

Anonymkode: db58e...03c

  • Liker 12
Skrevet

Bedre å snu nå enn å ende opp som småbarnsmamma til både baby og alkoholisert kjederøykende far. 
Seriøst?? Vil du deg selv så ille?? 

Anonymkode: 07dfb...d44

  • Liker 12
Skrevet

Jeg synes du skal legge fra deg dette innlegget en stund. Når du ser på det senere skal du se for deg at det er skrevet av en god venn. Det her skriker jo galskap lang vei, om du virkelig tror dette er ille, se for deg å leve med det 24/7. Nei oppriktig talt dette ender aldri i verden godt. Ta vare på deg selv og kom deg videre 

  • Liker 11
Skrevet

Jeg tror ikke han vil flytte sammen fordi han da vet at han ikke kan skjule alkoholinntaket. Blant annet.

Han trives slik ting er. Han er fri nå.

Det kan være flere ting også, f.eks det at han sier at han skal sette penger i DITT hus, kanskje han tror du er en snylter (de 15.000,- som du bare har tatt imot).

Her må dere kommunisere bedre før dere flytter sammen, for dette kan fort gå til helvete.

Anonymkode: 13706...44b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, jeg tenker også at det sikkert er en redsel for å selge og å flytte sammen. Men han sier at han vil det, og da må han nesten stå for det. 
Han har aldri hatt samboer i en alder av 40 år..

Særboer er ikke et alternativ for meg. Akkurat nå har jeg mest lyst å finne meg en annen, men det er ikke bare bare det heller. Og vi har kommet der at vi nesten har  kjøpt hus, kan ikke bare snu alt heller, men jeg har en ekkel følelse rundt alt nå 😕 

Anonymkode: e895b...c0c

Du, det er betydelig enklere å snu nå mens dere bare er i prosessen rundt huskjøp enn å kjøpe, prøvebo sammen, og så selge!

Dette forholdet er på gyngende grunn, samme hva han sier! Og om han ikke har mottatt behandling mot alkoholisme og ikke en gang vært hos legen er det ingen grunn til å tro at den biten har endret seg! Han har vel bare blitt flinkere til å skjule det! Og forstår såpass at han innser at å skjule det blir vanskelig når dere flytter sammen! 

Jeg anbefaler deg å si til selger at «beklager, men finansieringen går visst ikke i orden», og så tar du en time-out og tenker på hva du egentlig vil med livet ditt. 

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

..

Særboer er ikke et alternativ for meg. Akkurat nå har jeg mest lyst å finne meg en annen, men det er ikke bare bare det heller. Og vi har kommet der at vi nesten har  kjøpt hus, kan ikke bare snu alt heller, men jeg har en ekkel følelse rundt alt nå 😕 

Anonymkode: e895b...c0c

Fordi?

Hvorfor gjennomføre noe på tross av dårlig magefølelse?

Du vet jo svaret selv, men du vil ikke at det skal være sånn. Du vil flytte sammen og få et barn til, så derfor trosser du alle blinkende røde varsellys som forteller deg at dette er en veldig dårlig idé.

Du sier også at denne mannen sier at han vil flytte sammen og at han derfor må stå for det han sier. Men handling foran ord! Og når begynte menn å være ærlige og ikke føre sine damer bak lyset egentlig? Mannfolk lyver hvis de tjener på å lyve. Han har deg rundt lillefingeren. 

Anonymkode: 13706...44b

  • Liker 3
Skrevet

Takk for svar! Dere som skriver at dette er ille. Er det pga. alkoholproblemet? Jeg tror virkelig ikke han drikker noe nå altså. Eller er det også de andre tingene jeg skriver? 
 

TS 

Anonymkode: e895b...c0c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja, jeg tenker også at det sikkert er en redsel for å selge og å flytte sammen. Men han sier at han vil det, og da må han nesten stå for det. 
Han har aldri hatt samboer i en alder av 40 år..

Særboer er ikke et alternativ for meg. Akkurat nå har jeg mest lyst å finne meg en annen, men det er ikke bare bare det heller. Og vi har kommet der at vi nesten har  kjøpt hus, kan ikke bare snu alt heller, men jeg har en ekkel følelse rundt alt nå 😕 

Anonymkode: e895b...c0c

Galskap å kjøpe hus sammen uten å ha bodd sammen først, om dere ikke funker som samboere så blir det jo et stort tapsprosjekt å skulle oppløse det. 

Du har allerede en ekkel følelse, og selv om dere har kommet dit at dere nesten har kjøpt hus sammen - så har dere ikke gjort det enda! Mye lettere å backe ut nå enn etter at kontraktene er signert. 

Om du ikke vil ta samtalen om det nå, så ser det ut som at du har en enkel vei til utsettelse av kjøp likevel (bare å la han somle på egenhånd så blir det ikke dette huset ihvertfall) - så får du tid til å tenke på om du egentlig vil bo sammen med denne fyren de neste årene. Dumt å hoppe i noe som ikke blir bra, bare pga tidspresset dette huskjøpet legger på dere. 

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar! Dere som skriver at dette er ille. Er det pga. alkoholproblemet? Jeg tror virkelig ikke han drikker noe nå altså. Eller er det også de andre tingene jeg skriver? 
 

TS 

Anonymkode: e895b...c0c

Er du virkelig så naiv???

Pluss, med et så stort inntak som han hadde kan så har man vært ganske avhengig og tilbakefall er nesten garantert. Ønsker du det for barnet ditt? Å ha en alkoholisert far? 

Anonymkode: 13706...44b

  • Liker 6
Skrevet

Han drikker enda. Og vil ikke flytte sammen, fordi han da ikke kan skjule det lengre.

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet
BobbySocks skrev (1 minutt siden):

Han drikker enda. Og vil ikke flytte sammen, fordi han da ikke kan skjule det lengre.

Dette. Det er ikke mulig å bråslutte selv, uten langvarig helsehjelp, etter å ha hatt et så enormt forbruk. 
 

Irritabiliteten hans er jo et tydelig symptom. 
 

Han vet selvfølgelig at alt blir avdekket om dere flytter sammen. 
 

Dette er dessverre ikke bærekraftig. 

Anonymkode: addbb...0f8

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Skrevet

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er du virkelig så naiv???

Pluss, med et så stort inntak som han hadde kan så har man vært ganske avhengig og tilbakefall er nesten garantert. Ønsker du det for barnet ditt? Å ha en alkoholisert far? 

Anonymkode: 13706...44b

Kanskje jeg er naiv 😮 Nei, jeg ønsker selvsagt ikke at barnet skal ha en alkoholisert far. Jeg har tatt en del "tester" for å være sikker på at han ikke drikker lenger, og jeg er ganske så sikker på det altså, men jeg vet jo aldri.. Selv om det ikke høres sånn ut, så er denne mannen veldig fornuftig i mange sammenhenger, og utrolig opptatt av og glad i barn. Han jobber til og med med barn. Derfor har jeg tenkt at hvis jeg hadde blitt gravid, så hadde han i hvert fall gjort alt i hele verden for å ikke få tilbakefall. Og hadde han fått det, så hadde jeg selvsagt flyttet. 

Jeg tror på å gi mennesker en sjanse til i livet. Men slik det er nå, så blir jeg som sagt kjempestresset og redd. Faen også. Jeg har ikke alderen med meg heller til å finne en ny og få barn med, og jeg hadde ønsket for ungdommen min at hun skulle få bo noen år i et nytt og stort hus før hun flytter. 

Hvis han drikker igjen, så er det selvsagt helt uaktuelt alt sammen. Da er det risken som gnager litt. Men siden han viser nå har jeg aldri sett før. For et rot. 

 

Anonymkode: e895b...c0c

Skrevet

Virker som altfor risikabelt å kjøpe noe med denne mannen. Dere trenger å bo sammen uten de altfor store forpliktelsene et delt huskjøp er. 

Han kan leie ut sin leilighet og dere kan leie noe sammen en periode først, så får dere se om dere passer sammen som samboere.

Han har aldri bodd sammen med noen, er periodedranker og røyker. Høres ikke bra ut.

 

  • Liker 2
Gjest theTitanic
Skrevet

Dette virker som ender slik; han har ikke engasjement eller interesse av å ordne ting som oppstår med huset og syntes mye er unødvendige penger. Interiør og ting du setter pris på er unødvendige penger for ham. Det er du som kommer til å måtte ordne med og betale for ting som må gjøres. Du kommer også til å stå for all kjøringen. Kanskje er han snill og flott fyr, hva vet vel jeg, men det lyser lang vei at han IKKE har kapasitet til et barn. Det barnet vil det være du som må ordne med. Disse tingene vil irritere deg for du kommer ikke til å orke alt alene og det vil heller ikke føles bra.

Kanskje har han tatt opp lån på leiligheten for å finansiere alkoholforbruket. 3 l vin er ca 500 kr dagen = 15000 pr mnd. + røyk og snus. Og disse tingene er hans øverste økonomiske pri. Det er ikke sannsynlig at han slutter å drikke uten videre. Muligens drikker han mindre enn før men at han drikker er jeg sikker på. 

Det er IKKE for sent å snu. 

Skrevet

Han drikker 3 flasker vin på en dag.

La meg si det rett ut: han har ikke sluttet å drikke!! Ja jeg har erfaring med alkoholikere. De slutter ikke å drikke sånn på dagen. Og din mann har kommet langt i alkoholforbruket sitt. Det blir bare verre. 

Anonymkode: d1d1a...efd

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...