Ved separasjon og skilsmisse, hva er OK å fortelle og til hvem?

[AnonymBruker]

Vi har blitt separert, men hva er egentlig vanlig å fortelle til folk, om årsakene bak bruddet? både til venner, familie og svigerfamilie.. Det er jo gjerne to sider av saken, men hvor ærlig skal eller bør man egentlig være? Vil jo ikke henge ut ekspartner heller, men samtidig føler man jo behov for å forklare hvorfor ting ble som det ble, både overfor familie og venner… Tips eller erfaringer å dele? 

Anonymkode: 36785...0ee

[AnonymBruker]

Man trenger ikke fortelle alt. 

Anonymkode: aaf77...9e2

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har blitt separert, men hva er egentlig vanlig å fortelle til folk, om årsakene bak bruddet? både til venner, familie og svigerfamilie.. Det er jo gjerne to sider av saken, men hvor ærlig skal eller bør man egentlig være? Vil jo ikke henge ut ekspartner heller, men samtidig føler man jo behov for å forklare hvorfor ting ble som det ble, både overfor familie og venner… Tips eller erfaringer å dele? 

Anonymkode: 36785...0ee

Jeg har forklart ganske tydelig hvordan jeg ser ting og er tydelig på at dette er mitt syn og at det ikke er den eneste tolkningen. Jeg henger ikke ut ekspartner.

Slik tenker jeg at jeg unngår en del preik, men det kan man aldri vite. Jeg spør aldri andre om hva de hører bli sagt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har blitt separert, men hva er egentlig vanlig å fortelle til folk, om årsakene bak bruddet? både til venner, familie og svigerfamilie.. Det er jo gjerne to sider av saken, men hvor ærlig skal eller bør man egentlig være? Vil jo ikke henge ut ekspartner heller, men samtidig føler man jo behov for å forklare hvorfor ting ble som det ble, både overfor familie og venner… Tips eller erfaringer å dele? 

Anonymkode: 36785...0ee

For meg kommer det litt an på om man har felles barn eller ikke.

Da jeg gikk fra eksen min fortalte jeg de aller fleste en veldig diplomatisk versjon om at vi hadde "vokst fra hverandre". Den egentlige versjonen fortalte jeg foreldrene mine og et par nære venner som ikke sladrer videre. Jeg synes han behandlet meg utrolig dårlig, men vi har barn sammen, noe som innebærer at barna aldri skal få høre at jeg har sagt noe ufordelaktig om deres far.

Anonymkode: 68425...a81

[AnonymBruker]

Absolutt ingenting.

Hadde noen forsøkt å forklare meg om hvorfor det ble brudd, så hadde jeg tenkt at det var de som var problemet. 

Anonymkode: ab1a3...d76

[AnonymBruker]

Er det vanlig å spørre om? Det er jo utrolig vanlig å skille seg for tiden, så jeg tror egentlig ikke folk spekulerer så alt for mye i det. 

Anonymkode: 597c2...dca

[AnonymBruker]

Hvis en av ektefellene har bedratt den andre, og i det hele tatt oppført seg som en drittsekk mot sine nærmeste, ser jeg ikke grunn til at den bedratte parten skal late som ingenting og glatte over det de har blitt utsatt for.

Det er ikke dermed sagt at alle skal bli informert i detaljer, men til familien synes jeg ikke at man behøver å legge skjul på det som har skjedd. Hvis for eksempel kona flytter hjemmefra med barna, så vil jo alle lure på hva som er årsaken, og det kan bli spekulasjoner der hun får skylden for skilsmissen. Sånn kan det bli om man ikke skal si noe til de rundt, og det er kun beleilig for de som er utro.

Anonymkode: 9739a...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis en av ektefellene har bedratt den andre, og i det hele tatt oppført seg som en drittsekk mot sine nærmeste, ser jeg ikke grunn til at den bedratte parten skal late som ingenting og glatte over det de har blitt utsatt for.

Det er ikke dermed sagt at alle skal bli informert i detaljer, men til familien synes jeg ikke at man behøver å legge skjul på det som har skjedd. Hvis for eksempel kona flytter hjemmefra med barna, så vil jo alle lure på hva som er årsaken, og det kan bli spekulasjoner der hun får skylden for skilsmissen. Sånn kan det bli om man ikke skal si noe til de rundt, og det er kun beleilig for de som er utro.

Anonymkode: 9739a...e6b

Sier du det, er det likevel du som fremstår som problemet. Da vil mennesker tenke at ikke rart han var utro.

Anonymkode: ab1a3...d76

[AnonymBruker]

Hmm ble litt i stuss her nå. Er den vanlige oppfatningen at man ikke sier noenting til noen uansett, ikke engang til egen familie og svigerfamilie? Jeg tenker det er ganske relevant at begge familier får begge sider av saken når det gjelder utløsende årsak til bruddet, særlig når det er barn involvert? For den vanlige floskelen vi har vokst fra hverandre er ikke i nærheten av sannheten her…

Ts

Anonymkode: 36785...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hmm ble litt i stuss her nå. Er den vanlige oppfatningen at man ikke sier noenting til noen uansett, ikke engang til egen familie og svigerfamilie? Jeg tenker det er ganske relevant at begge familier får begge sider av saken når det gjelder utløsende årsak til bruddet, særlig når det er barn involvert? For den vanlige floskelen vi har vokst fra hverandre er ikke i nærheten av sannheten her…

Ts

Anonymkode: 36785...0ee

Blant alle jeg kjenner, er det det ja.

Man har jo gjerne noen man snakker med før bruddet, og de vet jo hva som skjer.

Jeg blir faktisk litt sjokkert over at du og andre her mener at dere gjør ting bedre for dere selv ved å sladre om mannen og forsøke å kontrollere hva andre skal tenke. Det er litt som å løpe til elskerinnen og forsøke å heve seg over henne, eller å true noen til å elske - man ender selv opp i søla. Vil man ha et godt rykte så oppfører man seg dannet uansett hva de rundt gjør. 

Anonymkode: ab1a3...d76

[Daria]

Jeg vil helst slippe å vite så mye om andres interne problemer. Om en nær venninne eller familiemedlem ønsker/trenger å betro seg til med er det selvfølgelig greit, men generell informasjon om hvorfor andres ekteskap gikk skeis trenger jeg egentlig ikke så mye av. Jeg regner med at de har sine grunner, og det er ikke min sak.

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 minutter siden):

Jeg vil helst slippe å vite så mye om andres interne problemer. Om en nær venninne eller familiemedlem ønsker/trenger å betro seg til med er det selvfølgelig greit, men generell informasjon om hvorfor andres ekteskap gikk skeis trenger jeg egentlig ikke så mye av. Jeg regner med at de har sine grunner, og det er ikke min sak.

Uff ja...

Jeg hadde en perifer bekjent som plutselig ut av det blå skrev i kommentarfeltet på facebook og spurte hvordan det gikk. Og før jeg rakk å svare, så hadde hun skrevet i vei om hvordan det gikk med henne, at hun var skilt, men hadde det bra.

Jeg innså da at det egentlig var (eks)mannen hennes hun forsøkte å nå ut til, og jeg ble brukt som brikke i hennes/deres drama. Litt sånn føles det hvis noen plutselig buser ut med info om eget ekteskap etter at det tar slutt. Som om de forsøker å verve meg på sitt lag.

Har de ikke involvert meg i livet sitt før de skilles, så får de gi blanke i å forsøke å involvere meg etter at ting går til H. 

Anonymkode: ab1a3...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hmm ble litt i stuss her nå. Er den vanlige oppfatningen at man ikke sier noenting til noen uansett, ikke engang til egen familie og svigerfamilie? Jeg tenker det er ganske relevant at begge familier får begge sider av saken når det gjelder utløsende årsak til bruddet, særlig når det er barn involvert? For den vanlige floskelen vi har vokst fra hverandre er ikke i nærheten av sannheten her…

Ts

Anonymkode: 36785...0ee

Jeg har ikke sagt et ord, til noen! Vi gikk ifra hverandre pga at han ble impotent, og vi var KUN venner som bodde sammen i flere år. Vil ikke henge han ut, dette har vært svært sårt for oss begge. Svigermor drøm og verdens snillere mann.

Anonymkode: a2814...82b

[AnonymBruker]

Jeg snakket med foreldre og venner om hvorfor vi gikk fra hverandre, men så er jeg en åpen type, og vi er veldig nære, så det var naturlig for meg å prate med dem om det. 

Anonymkode: e8895...bd4

[AnonymBruker]

Når man går ut og forteller ting til kreti og pleti, så tenk litt over at det du forteller på ett eller annet tidspunkt kan bli hørt av barna dine. Og det du sier om faren deres kan såre dem selv om det er sant. Ingen andre enn moren din og din nærmeste venninne trenger å høre at du sto alene med unger og hus og 100% jobb mens han hadde seg med elskerinnene sine og ruset seg på både det ene og det andre og forsynte seg av sparekontoene til ungene.

Si heller at dere vokste fra hverandre men ser frem til et godt samarbeide med ungene, blablabla...

Anonymkode: 9aa8d...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Når man går ut og forteller ting til kreti og pleti, så tenk litt over at det du forteller på ett eller annet tidspunkt kan bli hørt av barna dine. Og det du sier om faren deres kan såre dem selv om det er sant. Ingen andre enn moren din og din nærmeste venninne trenger å høre at du sto alene med unger og hus og 100% jobb mens han hadde seg med elskerinnene sine og ruset seg på både det ene og det andre og forsynte seg av sparekontoene til ungene.

Si heller at dere vokste fra hverandre men ser frem til et godt samarbeide med ungene, blablabla...

Anonymkode: 9aa8d...5b3

Nemlig. De tingene du nevner er ting man tar opp med kun de næreste fortrolige - og psykologen.

Anonymkode: ab1a3...d76

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hmm ble litt i stuss her nå. Er den vanlige oppfatningen at man ikke sier noenting til noen uansett, ikke engang til egen familie og svigerfamilie? Jeg tenker det er ganske relevant at begge familier får begge sider av saken når det gjelder utløsende årsak til bruddet, særlig når det er barn involvert? For den vanlige floskelen vi har vokst fra hverandre er ikke i nærheten av sannheten her…

Ts

Anonymkode: 36785...0ee

Om det er snakk om utøvelse av psykisk/fysisk vold eller økonomisk havari tenker jeg man kan være åpen om noen spør.

Men om eksempelvis vedkommende var utro en gang, gjorde en økonomisk tabbe en gang eller man generelt kranglet mye - dette er sjeldent eneste årsak til brudd. Og som regel har den andre partneren ufordelaktige sider selv i relasjoner. 
 

De som ser denne type hendelser som noe å fortelle alle om….tja, det sier vel mer om selvinnsikten? Eller mangelen på den som sådan? 
 

Men ja, jeg ville vært ærlig om voldsutøvelse av ulike typer. I veldig kort versjon. Særlig om barn var vitne til det eller ble utsatt for det. Til de nærmeste altså, som i familie og nærmeste venner. Men ikke naboen/en tilfeldig ansatt på AKS osv. Om det var systematisk voldsutøvelse hadde jeg fortalt det til lærer/fastlege. Det er relevant for dem å vite. 
 

Endret 29. januar 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har ikke sagt et ord, til noen! Vi gikk ifra hverandre pga at han ble impotent, og vi var KUN venner som bodde sammen i flere år. Vil ikke henge han ut, dette har vært svært sårt for oss begge. Svigermor drøm og verdens snillere mann.

Anonymkode: a2814...82b

Her er det jo åpenbart du selv som ville blitt hengt ut om denne årsaken kom frem. Snakk om stusslig grunn for å forlate noen. 

Anonymkode: ab1a3...d76

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke årsaken er noe å praple om. Hva er grunnen til at noen ønsker å vite årsaken? 

Det er 1000 grunner for man går fra hverandre. Det holder å si man ble enige om det. 

Anonymkode: 731e2...534

[AnonymBruker]

Jeg forteller det selvsagt til min nærmeste familie og mine få nærmeste venner. I min omgangskrets er alle veldig åpne og vi kjenner til hverandres liv og hvordan det går. Alle hadde trodd det hadde klikket for meg om min mann og jeg ble skilt og jeg ikke sa noe om hvorfor. 

Selvfølgelig sensurerer man, både av hensyn til partner og eventuelle barn, men det er viktig å ha mulighet til å ventilere og snakke med folk man stoler på i en livskrise.

Anonymkode: b76ef...49c