Sjalusi - Noe dævelskap som vi ikke tar på alvor

[Gjest LarsA]

Sjalusi, av alle grader, og i alle former, er noe ordentlig dævelskap!

Det verste jeg ser/hører, er folk som sier at "litt sjalusi skader ikke", når de samtidig vet at mennesker dreper hverandre i sjalusi!

Deler av innlegget slettet grunnet spekulasjoner. Diskuter gjerne utroskap, men la være å komme med spekulasjoner som kan være sårende for de pårørende. @lfa (mod)

Folk som tror at sjalusi er "naturlig", gir jeg f**n ikke mye for....

Selv om de færreste lar sin sjalusi få slike utløp, så klarer de å skape et helvete for den de lever med, uansett!

[Nelle]

LarsA: Ganske enig med deg der! Det er altfor mange ting her i verden som ikke blir tatt på alvor. Hvor mange drap er det egentlig som blir begått med sjalusi som motiv? Er nok ikke bare episoden i Kongsvinger!

Hvorfor er man egentlig sjalu?

Jeg har en del tanker om akkurat det, men orker ikke gå inn på det nå. Jeg har jo nettopp stått opp -må "våkne" litt først *s*

Nelle

[Gjest Sondra]

- Har selv hatt tanker om å drepe i vill sjalusi, men det ble heldigvis med tanken! :-? - Dette er mange år og mange erfaringer siden....... Etterhvert som vi får flere erfaringer og modnes, så tar vi de fleste situasjoner med fatning, men er forsåvidt enig med deg;- å være ekstremt sjalu er vondt,vondt :evil: -

Men hvis kjæresten min ikke var det grann sjalu på meg, så ville jeg lure på om han var ordentlig glad i meg........

[Gjest Lottemor]

det er jo grader til sjalusi da....jeg må si at om man er "sjalu/nyskjerrig" på eventuelle beskjennskap som partneren har og stoler på det svar man får når man lurer på hvordan h*n kjenner denne personen så er det sundt....

Men hvist man går så langt at man kaster en fyr over bardisken for at han var så "frekk" at han spurte dama hva klokken var da er det på tide og se seg selv i speilet og vurdere å ta kontakt med en psykriater....

Min far var dyrisk sjalu...jeg vil kalle det eiendoms trang...hadde et makt behov som er verre en en bavian i brundst tiden....

Min mor kunne ikke tenke på og finne seg en type selv etter de var separtert i nesten to år og skilsmisse papirene var på vei i postkassa hennes......

Hun måtte pent nøtt å vendte med live sitt til han var død og begravet....heldigvis for henne så ble han ikke så gammel så hun slapp å vendte så lenge.....

Nei jeg merer og tror at Sjalusi/eiendoms trang er tegn/symptom på en større psykose!!!

[Gjest Lea]

Det må da være lov til å være LITT sjalu?

Selv finnes jeg ikke sjalu (nesten da), men sambo har tendensen. Ikke noe ekstremt, men faktisk ganske søtt.

Det er mennesklig og helt normalt å være litt småsjalu, tror at det må være noe mer som klikker hvis man skal drepe noen i sjalusi.

Tror at alle mennesker er sjalu en gang i blant.

[Kosejente]

Ja, d må være lov til å være litt sjalu i begynnelsen av et forhold og i visse gitte situasjoner der det er berettiget.....

I begynneslen av forhold er man litt sjalu fordi man ennå ikke kjenner kjæresten godt nok og man vet ikke helt hvor man har vedkommende.

Men når man er like (sykelig) sjalu etter et langt forhold mener jeg at det har psykiske årsaker som bunner i dårlig selvbilde/selvtillit og misstillit overfor partneren. Da har man problemer.... !! :-?

Jeg blir provosert når jeg hører utsagn som "hvis du ikke er litt sjalu er du ikke glad i.... litt sjalusi er sunt " etc...

Jeg må og si at jeg finner d "fantastisk" at mennesker som er i forhold der partneren er ekstremt sjalu....holder d ut...!!!....de må være relativt selvutslettende..!!

Jeg selv hadde aldri taklet å bli kontrollert og uglesett i enhver situasjon. Må ha en viss frihet og privatliv.... og d må selvsagt gå begge veier....

Den sykelige sjalusien som gjør folk i stand til å angripe og evt. drepe andre er jo meget sjelden....heldigvis....men vi ser jo at det skjer oftere og oftere.....

[Mathias]

Vil bare kommentere at det vel neppe er kommet ut at sjalusi var motiv i Kongsvinger?

Man er sjalu på andre når andre ser ut til å få den du har .... Ikke at den du er sammen med går?

Det er vel litt for spekulativt å komme slike påstander om sjalusi i en så tragisk konkret sak uten å belegg for det?

[@lfa]

Enig med Lasse. Vær så snill og la være å komme med spekulasjoner. En slik sak er hard nok for de pårørende om ikke det skal dukke opp alle slags spekulasjoner.

Diskuter gjerne utroskap, men trekk ikke inn dette eksemplet flere ganger... @lfa (mod)

[Gjest LarsA]

Er politiets offentliggjorte konklusjon ang motiv, publisert gjennom riksmedia og lokalpresse, å betrakte som "spekulasjoner"?

*rister på hodet"

[Mathias]

Ordet sjalusi er spekulasjoner ja.

[Gjest Anonymous]

typen min er ikke noe sjalu av seg og det er jeg glad for! :D

vel, ikke har han noen grunn til å bli sjalu heller i begynnelsen av forholdet vårt var jeg skikkelig sjalu for vi hadde vært venner før vi ble sammen så jeg visste alt om gamledamene hans så jeg tenkte hele tiden på at hun var mye penere enn meg og hun var mye mer interessant å være med og bla bla bla... vi gråt mye pga dette men jeg er heldigvis blitt voksen og forstått at fortida er ikke noe å være sjalu for, (nesten) alle har en fortid og jeg vet at han har det mye bedre med meg enn med henne

[aline]

utsagn som "litt sjalusi er bare sunt".. og "dersom det ikke er noe sjalusi, så kan du ikke være ordentli glad i vedkommende"... er veldig provoserende for de som faktisk lever i forhold med partnere de elsker, og har det helt flott med, uten at sjalusi er en del av livet deres. Derfor bør vi være veldig forsiktig med å si det. Det kan være like bra og sunt og mulig å leve uten sjalusi!

Men at litt sjalusi ikke nødvendigvis er ødeleggende, er korrekt i mine ører!

Har aldri selv vært sjalu, før jeg traff min nåværende! Nå kan jeg faktisk føle ett snev at "hm.. tenk om han treffer noen han liker så altfor godt?" når han er ute på fest! :oops: Det er ikke noe som påvirker oss i stor grad, vi snakker åpent om det, og han føler det på samme måten (er nok kanskje enda litt mer var en meg..). Så det kommer gjerne noen kommentarer før eller etter en helg fra hverandre.

Men det er som noen sa tidligere, i starten av ett forhold vet man faktisk ikke ordentlig hvor man har den andre, og dersom det da faktisk betyr endel at denne andre ikke finner noen andre, så tenker man kanskje litt på det.... av og til... uten at det er noe dødssynd eller farlig av noe slag.

At det er ganske normalt med en liten grad av sjalusi i mange forhold, er kanskje ikke noe vi skal akseptere, men det er slik for mange allikevel. Det er ikke nødvendigvis noe som ødelegger hverdagen eller livet verken til den sjalue eller dens partner. For endel som er mer alvorlig rammet, så er det faktisk en sykdom, som vedkommende bør få hjelp til å jobbe med. Det kan også komme av dårlig selvbilde eller liten tillitt pga tidligere "blemmer".

Man blir mer skeptisk føler jeg! Har selv opplevd både å havne i en situsjon jeg ikke skulle havnet i, mens jeg var i ett forhold. og også at tidligere partner har vært utro over en lenger periode uten at jeg visste noe. Jeg synes ikke det er rart at man da etterhvert blir mer skeptisk til hva som skjer rundt en! Selv om det ikke rettferdiggjør i det hele tatt! Verken utroskap eller sjalusi er riktig!

Men at det finnes grader, og at noen grader faktisk eksisterer i veldig mange mennesker (en eller annen lett grad av sjalusi), det er vel bare sånn det er?

Jeg synes faktisk at det føles litt ok jeg, å for en gang skyld føle det lille snevet av sjalusi! Fordi det kommer av at vedkommende betyr noe annet for meg allerede nå! Det er ikke selvsagt at det kommer til å fungere, det er tidlig, kanskje ting skjer. Og det betyr noe for meg!! Tidligere har jeg ikke brydd meg, fordi det ikke har vært viktig for meg i samme grad!

Men det er meg, og jeg håper virkelig at den lille sjalusien forsvinner sammen med at sikkerheten setter seg bedre i forhold til den andre.

[Gjest Fleur]

Ikke morro å være sjalu. Har veldig liten erfaring med det å være sjalu, inntil nylig. Har vært sammen med fyren et års tid, og han har mange venninner som han gjerne vil treffe, og som 'betyr' mye for ham. ?????

Uforståelig. Er jeg sjalu... ? JA!!!!!!!

De, venninnene er en fire, fem, stykker og han treffer de til lunsj mens han er på jobb eller over en middag. Vet /ja, vet jeg egentlig det, at han ikke ville finne på noe tøys, men de kjenner ham veldig godt for de har kjent ham en stund. Kanskje er det som gnager. Vel, aner ikke, vondt gjør det 'åkke' sånn.

Kan jo ikke nekte mannen å treffe venner&veninner.

SUKK !

[Gjest Lottemor]

hei Fleur...

ikke lett dette...nei du kan ikke folange at han ikke skal treffe venner og venninner,men du kan forlange at han treffer dem mens du er med slik at du kan lære kjenne dem og få et inntrykk om hvor du har dem....

[Gjest fleur]

Hei 'lottemor'

Du har slevfølgelig et godt poeng der, og har jo tenkt tanken opptil flere ganger. Rekker ikke engang så mye som å foreslå det. før det 'gnager' i tankene mine. -Vi skal reise bort i helgen, og har satt av tid til å prate sammen om dette , og det skal jo være sagt, at han forsøker virkelig å forstå mine følelser. Han skjønner at jeg er såret og har det vondt. Iogmed at jeg ikke har guttevenner, blir det jo vanskelig å 'lure' på hvordan det er, følelsesmessig. Diskusjonen sist endte slik: Problemstillingen hans blir jo 1 av 2 onder: 1-skal han gi beskjed i forkant at han skal treffe en av de (da får han reaksjonen min før møtet), 2- eller skal han formidle det etter han har truffet en av de ? Da sier han egentlig ikke noe, men jeg merker selvfølgelig at det er no', og spør, jeg spør , han svarer og er ærlig. - uansett blir det diskusjon, og sinna 'dame' i heimen. (ps vi bor ikke sammen, så sist sendte jeg ham på dør! han har lang vei hjem - 1 time å kjøre!) vi er flinke å diskutere, så dette burde jo la seg ordne, men treffe venninnene........?? Skal tenke på saken Takk !!

[Gjest Anonymous]

det var så lite å takke for Fleur...

tenkte å dele en liten ting med deg,slik at du forstår hvorfor jeg ga det det rådet jeg gjorde

Da jeg traff min sammboer og hadde jeg en kamerat som jeg var mye med og har kjennt no i snart 5 år...vi gikk på skole sammen....dene personen var en gutt som alle jenter gikk til for å få råd om gutter og han ble ikke sett på som en mulig partner....det gikk rykter om at han var homse blandt andre gutter siden han var mye med jenter ,men ikke hadde forhold til noen av dem....

Jeg så ikke på han som noe mulig partner heller,men en god venn,men så kom min sammboer inn i bilde og han likte ikke at jeg traff denne kammeraten alene.....han forsto at jeg ikke hadde noe store følelser for personen uten om vennskap.....

Vi snakket mye og han og hvordan han var og oppførte seg ovenfor meg og gutter kjenner gutter så min sammboer fikk en følelse av at min kamerat hadde et håp om å bli noe mer enn bare min venn....

Jeg lo det bort....

Det viste seg og stemme og han prøvde seg hele tiden etter jeg var blitt sammen med min nå værende sammbo.....

Han gjorde allt for å ødelegge vårt forhold,så jeg følte meg tvungen til å av slutte å ha kontakt med min kammerat for å bevare forholde mellom meg og min samboer.....

det jeg kunne ha gjort anderledes var å la dem treffes slik at de kunne lære hverandre å kjenne og få bygget opp respekt dem to i mellom slik at de ikke skjemmpet om meg,men heller ble venner og hviste hvor de hadde hverandre....

klem fra

[Gjest Lottemor]

det var jeg som skrev innlegget over

[Gjest Fleur]

OK ! Lottemor, nå begynner jeg å skjønne tegninga. Nevnte ditt forslag igår om å eventuellt få treffe noen av disse venninnene, og det tok han veldig positivt. Eneste han var skeptisk til var om jeg klarte å forholde meg 'normal' og ikke sitte å skule bort på vedkommende. Det kan jeg jo på en måte ikke svare på, annet enn at jeg vil jo gjerne oppføre meg normalt. Blir det for ille, så kan jeg velge å gå derfra. Dette, og hvordan vi eventulellt løser et slikt møte må vi diskutere i forkant. Dessuten tror jeg det er viktig at han forteller om oss til vedkommende, slik at de på ingen måte mistolker hans 'veninnetreff' som 'date'. Jeg kommer til å spørre ham om å lage en liste over de jentene han treffer slik at det plutselig ikke dukker opp nye venninner, da er det definitivt stopp. Det viktigste for ham er at han får beholde kontakt med de han har kjent lenge, og ifølge ham selv, blir det veldig begrenset og han skulle ta hensyn. Klem fra meg.

[Gjest Lottemor]

kjemmpe flott Fleur

det er bra at mine feil og erfaringer kan hjelpe andre :D

Håper det går fint,som det sikkert gjør.....

Fortell hvordan det gikk og du følte det etter du har truffet venneninne hans ....

Stor klem fra Lottemor