Abort

[AnonymBruker]

Nå har det seg sånn at jeg har blitt gravid og har den siste uken tenkt veldig mye fram og tilbake, men det mest rette for oss er å ta abort pga. situasjon vi er i og ikke minst pga. min egen helse. Har aldri tatt abort før og gruer meg veldig til å bare skal ringe sykehuse og be om time. Har lest meg grønn på nett, men føler jeg har 1000 spørsmål fordi. Noen som har tatt abort som vil fortelle fra de tok telefon og ringte til de var ferdige. Hvordan var prossessen. Ser det står tidligst uke 6 er det 6+0 eller gravid uke 6 det menes? Får man mange spørsmål når man er inne på timen på sykehuse? Hva skjer der? Har sikkert mange flere spørsmål, men det får komme etterhvert da. 

Hilsen fortvilet mamma

 

 

Anonymkode: c4988...e0b

[AnonymBruker]

Har ingen erfaringer eller råd, vil bare gi en virtuell klem og si lykke til. 💗

Anonymkode: 7d31b...953

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har ingen erfaringer eller råd, vil bare gi en virtuell klem og si lykke til. 💗

Anonymkode: 7d31b...953

Takk❤️

Anonymkode: c4988...e0b

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: c4988...e0b

[AnonymBruker]

Det er mange år siden jeg tok en abort, ble den gang henvist via legen. Forstår at man kan kontakte sykehuset selv flere plasser. Men da jeg kom dit spurte legen om jeg ville ta abort noe jeg bekrefta. Legen var ikke nedsettende eller ufin. Men måtte ta ultralyd for og bekrefte hvor langt jeg var på vei. Jeg så ikke på skjermen.  Den gang var det ikke vanlig med de pillene man får i dag men jeg kunne velge så jeg valgte kirurgisk. Eneste som var et sjokk for meg var at jeg måtte vente i flere uker før jeg kunne få det utført. Legen sa til hun som satte opp timen at dette var ikke ok for min del.

Da dagen kom møtte jeg på poliklinikken og vi var flere som fikk tildelt et rom. Vet ikke om de andre skulle det samme. Jeg var helt ødelagt etterpå mentalt. Men hadde en kjempesøt sykepleier som kom og snakka med meg. Lå der et par timer etterpå så reiste jeg hjem. Jeg fikk en pille til og slappe av på før de kjørte meg ned til operasjonsstuen. Der var de veldig proffe og greie. 

Har i etterkant hatt 2 MA der jeg fikk de der pillene som må sette i vaginaen. Det var ikke greit i det hele tatt og reise hjem og vente. Begge gangene endte det opp med utskrapning da pillene ikke virka. Jeg var kjempeforbanna for jeg ga de beskjed at dette ikke fungerer andre gangen. Nå er jeg for gammel for barn men jeg hadde valgt kirurgisk, føler det er mest skånsomt som den som går igjennom det. Men forstår det sånn at i dag får man ikke velge. 

Det verste er vel den delen etter man er ferdig. Jeg hadde ingen og snakke med dette om. Vet at det var det rette den gang utifra ting som skjedde rundt graviditeten og etterpå. Men tankene dukker jo opp enda. Har ikke dårlig samvittighet lenger for jeg kunne aldri ha forholdt meg til barnefaren i etterkant. Det var veldig komplisert. 

Anonymkode: 6cd59...0dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er mange år siden jeg tok en abort, ble den gang henvist via legen. Forstår at man kan kontakte sykehuset selv flere plasser. Men da jeg kom dit spurte legen om jeg ville ta abort noe jeg bekrefta. Legen var ikke nedsettende eller ufin. Men måtte ta ultralyd for og bekrefte hvor langt jeg var på vei. Jeg så ikke på skjermen.  Den gang var det ikke vanlig med de pillene man får i dag men jeg kunne velge så jeg valgte kirurgisk. Eneste som var et sjokk for meg var at jeg måtte vente i flere uker før jeg kunne få det utført. Legen sa til hun som satte opp timen at dette var ikke ok for min del.

Da dagen kom møtte jeg på poliklinikken og vi var flere som fikk tildelt et rom. Vet ikke om de andre skulle det samme. Jeg var helt ødelagt etterpå mentalt. Men hadde en kjempesøt sykepleier som kom og snakka med meg. Lå der et par timer etterpå så reiste jeg hjem. Jeg fikk en pille til og slappe av på før de kjørte meg ned til operasjonsstuen. Der var de veldig proffe og greie. 

Har i etterkant hatt 2 MA der jeg fikk de der pillene som må sette i vaginaen. Det var ikke greit i det hele tatt og reise hjem og vente. Begge gangene endte det opp med utskrapning da pillene ikke virka. Jeg var kjempeforbanna for jeg ga de beskjed at dette ikke fungerer andre gangen. Nå er jeg for gammel for barn men jeg hadde valgt kirurgisk, føler det er mest skånsomt som den som går igjennom det. Men forstår det sånn at i dag får man ikke velge. 

Det verste er vel den delen etter man er ferdig. Jeg hadde ingen og snakke med dette om. Vet at det var det rette den gang utifra ting som skjedde rundt graviditeten og etterpå. Men tankene dukker jo opp enda. Har ikke dårlig samvittighet lenger for jeg kunne aldri ha forholdt meg til barnefaren i etterkant. Det var veldig komplisert. 

Anonymkode: 6cd59...0dd

Takk som deler❤️ Er kanskje litt annerledes i dag der ja at vi ikke får velge. Syns det er litt dumt, men håper jeg ikke trenger å vente så lenge da. Må være grusomt at pillene ikke funker 😱😥  Planen blir å ringe på mandag direkte til sykehuset.  Er ikke noe enkelt valg i det hele tatt, men føler kroppen har slått seg mer til ro med at det er det rette for oss alle sammen og ikke minst min egen kropp. men er nok noe som blir å følge med videre og spesielt om jeg blir gravid i fremtiden. 

Anonymkode: c4988...e0b

[AnonymBruker]

Du ringer sykehuset og sier du skal ta abort. De spør hvor langt du er på vei (eller siste dag i første mens). Er du under 9 uler er medikamentell hjemmeabort prosedyre. Dette får du vite mere om når du kommer på sykehuset til tildelt time. Den første timen får du litt info, de tar ul for å stadfeste hvor langt du er på vei og du får en pille som stopper fosterveksten. Denne skal tas to døgn før selve aborten. Så får et skriv med hjem og en pose stikkpiller og smertestillende som skal settes to døgn senere. Eller du avtaler å møte opp på sykehus å ta pillene der. Dette er prosedyre om du er over 9 uker på vei. Det er ikke veldig vanlig med kirurgisk abort mer, det er i de fleste tilfeller noe som vurderes om medisinsk abort ikke lar seg gjøre eller om andre hensyn veier for å velge kirurgisk. 
 

Blødningene starter noen timer etter at stikkpillene er satt inn og aborten skal være fullført innen 6 eller 8 timer.

Anonymkode: b3828...58e

[Klikker83]

Prosedyren er som beskrevet over her. Man får ikke mange spørsmål ved konsultasjonen bortsett fra de som er relevante for selve aborten. Du vil ikke måtte "stå til rette" for noen. Dette er ditt valg, og det respekterer det helsepersonellet som møter deg. 

MEN, av egen erfaring er mitt beste råd at du er 100% trygg og komfortabel i valget du gjør. Etter den første pillen er tatt er det ingen vei tilbake. Selv synes jeg det var belastende at det tok så lang tid( to dager fra pillen var tatt til neste pille skulle tas som er det som støter ut embryoet). Man er også ganske alene i orosessen, ihvertfall om man er hjemme. Jeg har slitt ganske mye psykisk i ettertid, men har forstått at det var fordi jeg handlet i panikk og ikke hadde tenkt nok igjennom det valget jeg gjorde. Må bare presisere at dette ikke er et forsøk på å få deg til å fortsette sv.skapet. Abort er ofte det beste og eneste riktige alternativet. Er bare så viktig å ha tenkt ordentlig gjennom sin egen beslutning når tankekjøret etterhvert kommer.

Masse lykke til

[AnonymBruker]

Jeg tok abort i romjulen. Jeg var helt sikker på at det var riktig å gjøre, men var helt i oppløsning hele julen. Stresset veldig, gråt masse, brøt helt sammen på sykehuset. Men alt i alt gikk selve aborten veldig bra. Det var ikke spesielt vondt, og jeg blødde ikke veldig mye. 

I ettertid har jeg ikke slitt med det. Jeg har øyeblikk da jeg tenker litt sånn "hva har jeg gjort" Men da følger jeg et råd noen her på kg ga meg; hvis du begynner å tvile i ettertid, hold fast ved grunnene du hadde til at du valgte som du gjorde. Det funker fint, for jeg hadde jo gode grunner.

Anonymkode: 07dab...cbc

[AnonymBruker]

Jeg tok abort for en uke siden. Prosedyren er som beskrevet over ja. Jeg hadde også panikk første gang jeg var innom og fikk snakke med en sosionom om valget. Så dro jeg hjem for å tenke litt mer over saken - så lenge du er før 9 uker har du jo tid til å gjøre en gjennomtenkt beslutning. Jeg hadde også vært i kontakt med Amathea før jeg dro til sykehuset. Både Amathea og sosionomen anbefalte at man skrev ned en liste for og mot aborten som man kan se på i ettertid - av og til kan man jo "glemme litt" hvorfor man gjorde noe så det er greit å få nedfelt hvordan man har tenkt. 

Du får ikke spesielt mange spørsmål men de spør om du har gått på prevensjon eller ikke og spør om du vil ha en resept på prevensjon til etter aborten er gjennomført. Jeg ble forøvrig bedømt til å være i uke 5 første gang jeg var der, men det var ikke til hinder for abort. 

Ellers er det ikke en behagelig prosess den dagen du tar de stikkpillene, men tar du de om morgenene så er det over om kvelden så det er jo overkommelig. Du må være forberedt på at du blør en del etter også - en slags kraftig mensen - for min del er det først nå blødningene har sluttet. Og les bruksanvisningen GODT - jeg surra med anvisningen og tok derfor ikke så mye smertestillende som anvist; anbefales IKKE.

Ellers er tips fra meg å ikke omtale seg selv om "mamma" ihvertfall. Det er snakk om en klump celler her. Tror ikke det er mulig å se om det er liv der engang så tidlig. Dette er min andre abort og jeg er IKKE blant dem som har "slitt psykisk" i ettertid. Det å bringe et barn i verden er et stort valg og for min del er det uaktuelt å gjøre det om forutsetningene er suboptimale for barnet (og for meg); jeg vil heller ha barn når jeg faktisk ønsker det, kan glede meg over graviditeten og svangerskapet og vet at barnet får det beste utgangspunktet jeg kan gi.

Anonymkode: 2e2c0...c8c

[AnonymBruker]

Jeg har tatt kirurgisk for 6-7 år siden og medisinsk nylig (MA). For meg er det hipp som happ hvilken type. Synes egentlig at medisinsk var ganske greit for da kunne jeg være hjemme. Slapper ikke helt av på sykehus med en gardin mellom meg og alle andre. 
 

Første gang som var provosert abort snakket jeg med en sosionom først. Husker ikke om alle måtte eller ikke. Men det var veldig godt. Hun var god å prate med og stilte de spørsmålene jeg trengte. 
 

Lite smerte ved medisinsk abort, fikk veldig mange piller jeg skulle ta på en gang. 
 

Slet litt psykisk etter den provoserte. Var vanskelig å vite om jeg hadde gjort feil eller ikke. Men etter jeg fikk barn har jeg helt glemt det. 

Anonymkode: b04c2...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tok abort i romjulen. Jeg var helt sikker på at det var riktig å gjøre, men var helt i oppløsning hele julen. Stresset veldig, gråt masse, brøt helt sammen på sykehuset. Men alt i alt gikk selve aborten veldig bra. Det var ikke spesielt vondt, og jeg blødde ikke veldig mye. 

I ettertid har jeg ikke slitt med det. Jeg har øyeblikk da jeg tenker litt sånn "hva har jeg gjort" Men da følger jeg et råd noen her på kg ga meg; hvis du begynner å tvile i ettertid, hold fast ved grunnene du hadde til at du valgte som du gjorde. Det funker fint, for jeg hadde jo gode grunner.

Anonymkode: 07dab...cbc

Takk for at du deler❤️ Å takk for det tipset, kan hva greit og ha i bakhode når tankene kommer i ettertid. Tror jeg hadde stresset nå om abort var feil valg, men etter jeg og mannen snakket om det og alt vi har i vente og at det ikke er den beste tida for det så har jeg roet meg helt ned. Å vi har god tid på å få flere barn i framtida når det er en bedre tid for det.  og hvis ikke det skulle skje er vi jo så heldig og har fått et barn❤️ 

Ser det er veldig forskjell fra person til person hvor vondt de syns det er, tror det er det jeg kanskje grur meg mest til. Er det 4 tabeletter som skal vaginalt etter 2 dager? 

Anonymkode: c4988...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tatt kirurgisk for 6-7 år siden og medisinsk nylig (MA). For meg er det hipp som happ hvilken type. Synes egentlig at medisinsk var ganske greit for da kunne jeg være hjemme. Slapper ikke helt av på sykehus med en gardin mellom meg og alle andre. 
 

Første gang som var provosert abort snakket jeg med en sosionom først. Husker ikke om alle måtte eller ikke. Men det var veldig godt. Hun var god å prate med og stilte de spørsmålene jeg trengte. 
 

Lite smerte ved medisinsk abort, fikk veldig mange piller jeg skulle ta på en gang. 
 

Slet litt psykisk etter den provoserte. Var vanskelig å vite om jeg hadde gjort feil eller ikke. Men etter jeg fikk barn har jeg helt glemt det. 

Anonymkode: b04c2...73d

Huff Hvor mange piller måtte du ta? Jeg er også sånn at jeg får ikke til å slappe av på sykehus. Det er en plass jeg virkelig ikke liker meg, blir helt tullete i hode så sånn sett tror jeg medisinsk er det beste at jeg kan være hjemme hvor jeg føler meg trygg. 

 

 

Anonymkode: c4988...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tok abort for en uke siden. Prosedyren er som beskrevet over ja. Jeg hadde også panikk første gang jeg var innom og fikk snakke med en sosionom om valget. Så dro jeg hjem for å tenke litt mer over saken - så lenge du er før 9 uker har du jo tid til å gjøre en gjennomtenkt beslutning. Jeg hadde også vært i kontakt med Amathea før jeg dro til sykehuset. Både Amathea og sosionomen anbefalte at man skrev ned en liste for og mot aborten som man kan se på i ettertid - av og til kan man jo "glemme litt" hvorfor man gjorde noe så det er greit å få nedfelt hvordan man har tenkt. 

Du får ikke spesielt mange spørsmål men de spør om du har gått på prevensjon eller ikke og spør om du vil ha en resept på prevensjon til etter aborten er gjennomført. Jeg ble forøvrig bedømt til å være i uke 5 første gang jeg var der, men det var ikke til hinder for abort. 

Ellers er det ikke en behagelig prosess den dagen du tar de stikkpillene, men tar du de om morgenene så er det over om kvelden så det er jo overkommelig. Du må være forberedt på at du blør en del etter også - en slags kraftig mensen - for min del er det først nå blødningene har sluttet. Og les bruksanvisningen GODT - jeg surra med anvisningen og tok derfor ikke så mye smertestillende som anvist; anbefales IKKE.

Ellers er tips fra meg å ikke omtale seg selv om "mamma" ihvertfall. Det er snakk om en klump celler her. Tror ikke det er mulig å se om det er liv der engang så tidlig. Dette er min andre abort og jeg er IKKE blant dem som har "slitt psykisk" i ettertid. Det å bringe et barn i verden er et stort valg og for min del er det uaktuelt å gjøre det om forutsetningene er suboptimale for barnet (og for meg); jeg vil heller ha barn når jeg faktisk ønsker det, kan glede meg over graviditeten og svangerskapet og vet at barnet får det beste utgangspunktet jeg kan gi.

Anonymkode: 2e2c0...c8c

Der tenker vi veldig likt, nå har jeg også et barn fra før av som ikke er så gammelt og skal igjennom en del det neste året. Å vet det blir å trenge en mamma som faktisk er der og ikke ligger sengeliggende hjemme pga. bekkenløsning og en helt syk svangerskapkvalme. Å jeg sa forige svangerskap at jeg vil være i bedre form til neste gang jeg ble gravid ville ha eg svangerskap der jeg gleder meg til alt og ikke bare går og venter på at alt er overstått for jeg ikke føler meg bra. Om jeg skulle ha laget en slik liste hadde nok listen blitt veldig lang som stemte for abort. Blir vell sånn når tiden bare ble helt feil.. Men skal sies at det er langt fra et enkelt valg.. 

Anonymkode: c4988...e0b

[AnonymBruker]

Klikker83 skrev (1 time siden):

Prosedyren er som beskrevet over her. Man får ikke mange spørsmål ved konsultasjonen bortsett fra de som er relevante for selve aborten. Du vil ikke måtte "stå til rette" for noen. Dette er ditt valg, og det respekterer det helsepersonellet som møter deg. 

MEN, av egen erfaring er mitt beste råd at du er 100% trygg og komfortabel i valget du gjør. Etter den første pillen er tatt er det ingen vei tilbake. Selv synes jeg det var belastende at det tok så lang tid( to dager fra pillen var tatt til neste pille skulle tas som er det som støter ut embryoet). Man er også ganske alene i orosessen, ihvertfall om man er hjemme. Jeg har slitt ganske mye psykisk i ettertid, men har forstått at det var fordi jeg handlet i panikk og ikke hadde tenkt nok igjennom det valget jeg gjorde. Må bare presisere at dette ikke er et forsøk på å få deg til å fortsette sv.skapet. Abort er ofte det beste og eneste riktige alternativet. Er bare så viktig å ha tenkt ordentlig gjennom sin egen beslutning når tankekjøret etterhvert kommer.

Masse lykke til

 takk❤️ Har allerede brukt snart en uke på å tenke og gruble, men føler meg ganske sikker. Greit og vite at man ikke må sitte og forsvare seg når man kommer til sykehuset. Føler jo på en slags skam med å skal ta abort..  Fordi om jeg prøvet alt jeg kan og ikke føle på det, for jeg syns ikke det skal være det. :s 

Anonymkode: c4988...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tok abort for en uke siden. Prosedyren er som beskrevet over ja. Jeg hadde også panikk første gang jeg var innom og fikk snakke med en sosionom om valget. Så dro jeg hjem for å tenke litt mer over saken - så lenge du er før 9 uker har du jo tid til å gjøre en gjennomtenkt beslutning. Jeg hadde også vært i kontakt med Amathea før jeg dro til sykehuset. Både Amathea og sosionomen anbefalte at man skrev ned en liste for og mot aborten som man kan se på i ettertid - av og til kan man jo "glemme litt" hvorfor man gjorde noe så det er greit å få nedfelt hvordan man har tenkt. 

Du får ikke spesielt mange spørsmål men de spør om du har gått på prevensjon eller ikke og spør om du vil ha en resept på prevensjon til etter aborten er gjennomført. Jeg ble forøvrig bedømt til å være i uke 5 første gang jeg var der, men det var ikke til hinder for abort. 

Ellers er det ikke en behagelig prosess den dagen du tar de stikkpillene, men tar du de om morgenene så er det over om kvelden så det er jo overkommelig. Du må være forberedt på at du blør en del etter også - en slags kraftig mensen - for min del er det først nå blødningene har sluttet. Og les bruksanvisningen GODT - jeg surra med anvisningen og tok derfor ikke så mye smertestillende som anvist; anbefales IKKE.

Ellers er tips fra meg å ikke omtale seg selv om "mamma" ihvertfall. Det er snakk om en klump celler her. Tror ikke det er mulig å se om det er liv der engang så tidlig. Dette er min andre abort og jeg er IKKE blant dem som har "slitt psykisk" i ettertid. Det å bringe et barn i verden er et stort valg og for min del er det uaktuelt å gjøre det om forutsetningene er suboptimale for barnet (og for meg); jeg vil heller ha barn når jeg faktisk ønsker det, kan glede meg over graviditeten og svangerskapet og vet at barnet får det beste utgangspunktet jeg kan gi.

Anonymkode: 2e2c0...c8c

forresten når du sier du var 5 uker på vei var du 5+0 eller i graviditetsuke 5? Må jo være best å gjøre det tidligst mulig.

Anonymkode: c4988...e0b