Lykkelig og ressurssterk familie - holder det ikke med 2/3 friske barn? Hvorfor risikere??

[AnonymBruker]

Jeg blir litt bekymret/sliten av og til. Jeg er pedagog og opplever mye - spesielt fra ressurssterke mennesker som har friske barn, men som gjerne vil ha den siste attpåklatten fordi "det er jo så koselig med mange søsken/stor familie" fordi de selv har vokst opp med 3-4-5 søsken og alle har klart seg bra. Ofte er det sånn at to ressurssterke foreldre med god utdanning/økonomi - fint hus, hytte, to flotte biler og tre friske barn (bortsett fra cøliaki, andre matallergier, eksem, astma - men det er jo ikke livstruende/de største problemene i livet). Disse foreldrene er ofte også oppmenn/trenere for barnas idrett. Så fyller de 36,37.40 år og vil gjerne ha barn nr 4 fordi, spesielt mor savner ha en baby. Jeg kjenner mange slike familier. Som regel går det bra, men i tre tilfeller har jeg opplevd at barn nr 4 blir totalt pleietrengende alt fra livstruende epilepsi, CP og alvorlige misdannelser. Og da er det samfunnet som må ta vare på disse: BPA, 100 % assistent i bhg/skole osv osv. 

Jeg forstår så godt at alle mennesker vil ha barn ❤️ Men jeg tenker at hvis man har er så heldig å ha fått to-tre friske barn så burde det holde når man nærmer seg 38-40 år. Jeg vet om flere familier hvor de første barna er friske. Spesielt fordi disse barna ofte også blir velykket innen skole, idrett ++ Da skal man jo følge opp disse barna da!!! Jeg kjenner tre "vellykkede familier " (De er jo det) men barn nr 3 og 4 blir født og totalt hjelpetrengende. Hvorfor kan man ikke være fornøyd med de 2/3 friske barna man har fått og faktisk er friske og relativt sosialt fungerende? Hvis det siste barnet er født skadet/syk så får det barnet all oppmerksomhet. Jeg som ufrivillig barnløs ville aldri risikert dette. 

Anonymkode: ee4ef...943

[AnonymBruker]

Det er jo alltid et sjansespill å få barn da. Vet ikke om barn nr 3 og 4 oftere er pleietrengende enn barn nr 1 og 2? Har selv gitt meg på 2 barn, har ikke kapasitet til flere.

Anonymkode: e6ad5...bdd

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, men tør ikke si det høyt. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo alltid et sjansespill å få barn da. Vet ikke om barn nr 3 og 4 oftere er pleietrengende enn barn nr 1 og 2? Har selv gitt meg på 2 barn, har ikke kapasitet til flere.

Anonymkode: e6ad5...bdd

Selvfølgelig er risikoen større. 

Anonymkode: 2b670...a33

[Arkana]

Som noen skrev over her er det alltid et sjansespill å få barn. Det er svært sjelden at barn er født totalt pleietrengende og det er heller ikke større sjanse for at dette skjer med barn nr 4 enn med barn nr 1. At du kjenner noen som har opplevd dette betyr ingenting, det er et datapunkt, ingenting annet. Hvem er du til å bestemme at risikoen er verdt det for to eller tre barn, men plutselig ikke er det for fire eller flere barn?  Jeg er fristet til å rett og slett si: pass dine egne saker.

Endret 28. januar 2022 av Arkana

[Jadzia]

Jeg har aldri skjønt de som starter på nytt når barna begynner å bli store. Jeg synes baby-og småbarnstida er koselig, men forferdelig slitsom! Nå nyter jeg litt større barn og gleder meg til jeg en dag blir farmor. Men jeg tenker at hver familie må få gjøre som de vil. I klassen til poden er det foreldre med alt fra 1-11 barn. Og jeg synes alle har gode ting ved seg når jeg ser familiedynamikken deres. 

[AnonymBruker]

Risikoen er jo liten generelt sett da. Blir jo mer uflaks? Du burde vært glad det var de ressurssterke som gjorde dette, så de har kapsitet til å ta seg av barna på best mulig måte 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: b9a66...7ea

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener ts og er til dels enig for min egen del. Tenker at for hvert barn man får som er frisk og ikke feiler noe så øker man sjansen for at neste barn feiler noe. Kjenner flere som har fått barn som er alvorlig syke og så har de tenkt at det går fint med en til og så er det barnet og sykt... Men folk må få velge selv hva som passer deres situasjon best, det kan ikke andre velge for de. Å få barn er jo et sjansespill for man vet ikke hva man får men man må selv ta valget.

 

Anonymkode: 0b7b8...675

[AnonymBruker]

For en merkelig måte å tenke på. Det er heller ikke helt sånn risiko og sannsynlighet fungerer. Det er litt som de som tror det er større sjans å få jente etter å ha fått tre gutter på rad, men sannsynligheten er den samme hver gang. 

Anonymkode: 867d2...6a5

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg skjønner hva du mener ts og er til dels enig for min egen del. Tenker at for hvert barn man får som er frisk og ikke feiler noe så øker man sjansen for at neste barn feiler noe. Kjenner flere som har fått barn som er alvorlig syke og så har de tenkt at det går fint med en til og så er det barnet og sykt... Men folk må få velge selv hva som passer deres situasjon best, det kan ikke andre velge for de. Å få barn er jo et sjansespill for man vet ikke hva man får men man må selv ta valget.

 

Anonymkode: 0b7b8...675

Men dette er en logisk feilslutning. 

Anonymkode: 867d2...6a5

[AnonymBruker]

Du har et veldig utdatert syn på funksjonsnedsettelse. Selv har vi bare ett barn, som sitter i rullestol. Jeg håper det ikke gjør oss noe mindre vellykket som familie, selv om han har assistent i skolen. Barnet vårt var svært ønsket og er høyt elsket.

Anonymkode: 3e724...ee1

[AnonymBruker]

Kunne ikke vært mer enig. 

Jeg synes det er ille nok at folk velger å få barn når de er rundt/over 40. Joda, man kan sikkert føle seg sprek nok som 40-åring. Men har man virkelig energi nok til å følge opp en 10-åring når man er 52? Eller en 15-åring med opprørstrang når man er nærmere 60? 

Anonymkode: 5cdb4...c62

[Pås]

Jeg turte ikke å få flere enn to. De to jeg har er friske på alle måter og jeg følte at det ville være å utfordre skjebnen å få en til, litt "griskt" på en måte, som skjebnen ville straffe meg for. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kunne ikke vært mer enig. 

Jeg synes det er ille nok at folk velger å få barn når de er rundt/over 40. Joda, man kan sikkert føle seg sprek nok som 40-åring. Men har man virkelig energi nok til å følge opp en 10-åring når man er 52? Eller en 15-åring med opprørstrang når man er nærmere 60? 

Anonymkode: 5cdb4...c62

Klart man har det. Min øverste leder har fire unger der tiåringen har en alvorlig diagnose. I tillegg har både hun og mannen krevende jobber, begge innen ledelse. Slutt å anta så mye om andres situasjon, som dere ikke aner noe om. 

Anonymkode: 3e724...ee1

[AnonymBruker]

Men kjære vene for en fordomssuppe! Er vel så kjipt med de «ressurssvake» familiene som får to barn hvor ett eller begge barna lider under manglende utstyr, oppfølging, ikke har foreldre som kan være trener eller gi en finger mer enn de må osv. 

 

De fleste som får barn når de er 40 får ikke pleietrengende barn. De fleste som planlegger barn nr fire gjør det nettopp fordi de har kapasitet til det. 
 

Jeg er selv pedagog og ser mye. Skal du begynne å dømme over hvem som bør få barn og ikke mht kapasiteten samfunnet må spytte i barnet og oppfølging, bør du gå like hardt ut mot uføretrygdede uten nevneverdig kapasitet til mere enn å handle og mate duer, som får ett eller to barn. Fra mine briller behøver disse barna vel så mye av oss andre i samfunnet enn nr fire hos de med masse kapasitet. 
 

Ikke sett deg som herre over andre og døm dem. Det er ikke ditt mandat som pedagog.

Anonymkode: 1fe2f...033

[AnonymBruker]

Dette er en trolletråd. En fornuftig pedagog ville ikke kommet med så ulogisk tenkning som deg. 

Anonymkode: 848ff...1ce

[AnonymBruker]

Hvis man blir født syk og pleietrengende, er da bedre  bli født som etterlengtet og planlagt attpåklatt i en «lykkelig og ressurssterk» familie enn å komme fullstendig bardus på i et ungt og uetablert forhold med uerfarne, «ikke-ressurssterke» foreldre? Jeg skjønner ikke tankegangen din, annet enn at du er misunnelig på de som har flere barn og føler de takler én til. Syke barn er krevende for alle, friske barn er krevende for alle. En ettbarnspolitikk (eller tobarns-) der man kan søke om å få ett til hvis de første er syke, eller jenter, eller vise til ekstraordinære ressurser, har perfekt alder ol; minner om fascisme. (Dere har to friske, da ønsker ikke samfunnet at du utsetter oss for risikoen for et sykt). 

En utrolig merkelig og ufyselig tankegang fra din side. 

Anonymkode: bdc85...702

[AnonymBruker]

Hva er dette egentlig å sitte og synse og spekulere i? La folk leve sine egne liv!

Anonymkode: 61a22...fb8

[AnonymBruker]

Her har nummer 1,2 og 3 hver sine diagnoser. Nr 3 er død. Har veldig lyst på et barn til, siden de skulle vært tre, men tar absolutt ikke sjansen selv om 1 og 2 sine diagnoser er relativt ufarlige med dagens helsehjelp. Jeg anser det som helt usannsynlig at barn nr 4 skulle være uten misdannelser, selv om det ikke er noen kjent sammenheng mellom diagnosene de tre andre har. 
 

at folk med 2-3 friske barn tar sjansen på å få en til skjønner jeg godt, men at folk som oss tar sjansen, det skjønner jeg absolutt ikke. 

Anonymkode: 9842a...36b

[AnonymBruker]

Vi er en ressurssterk familie der 2 av 3 barn er friske og 1 barn er funksjonshemmet. Jeg vil ha enda et barn! Jeg er 29… og jeg driter i hva du eller andre synst om det. Det er vår familie og vårt liv.

Anonymkode: 37010...2b2

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som planlegger å få et kull til når jeg er mellom 35-38 år. 

Barna er den største gleden og lykken i livet til meg og mannen min. Og vi ønsker ikke at rede skal være tomt etter de eldre barna flytter ut. 

 

Anonymkode: 24fb1...e1b