Er det bare jeg (vikar) som synes at NOEN barnehagelærere ikke prøver?

[AnonymBruker]

Jeg skal være ærlig, jeg har lite erfaring. Jeg har jobbet en stund nå, men ikke lenge nok. Barnehagene jeg har vært hos har vært ganske koselige, barna var ganske chill også. Overraskende nok er det de ansatte som intimiderer meg. Noen er veldig snille, og veileder deg, men så er det faktisk også alltid den ene man ender opp med som ikke gir initiativ i det hele tatt. De er alltid ute av rommet, på mobilen eller rett og slett ser irriterte ut for at JEG ikke passer på barna hardt nok (og jeg prøver virkelig mitt beste med det jeg kan) det er innmari vanskelig som en vikar å være ny og i tillegg sette seg inn i en situasjon hvor to unger krever oppmerksomhet samt som en gråter, da kan man jo forvente at kanskje en lærer kan steppe inn for å hjelpe til med barnet som gråter og som føler seg tryggere på læreren, men nei! Det blir det ikke noe av! Plutselig skal de se på meg som om jeg burde ha flere armer og bein for å passe på alle godt nok. Og helt ærlig får man veldig dårlig veiledning når man er ny også, ting skal forventes av deg som du ikke har gjort før, og ansatte gir deg ordre som om du er under dem. Jeg vet ikke om det er jeg som har vært uheldig, eller om folk skal forvente at jeg burde kunne ta meg av flere barn som en nybegynner og som en ukjent person for barna. 
Ps. Jeg forstår at barnehagene har vært slitsomme under pandemien, og at det har vært mange sykemeldte og slikt, men jeg prøver seriøst mitt beste til å hjelpe til, jeg vil jo selvfølgelig ikke være en ubehag for lærerne, men hvorfor forventes så mye av noen som er ny? Jeg prøver virkelig å hjelpe til og å forstå hva jeg kan gjøre for å gjøre dagen lettere for lærerne, men hvordan skal jeg gjøre det når den ene er helt belastet, og den andre vil bare unngå barna? 

 

Anonymkode: 8b8da...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skal være ærlig, jeg har lite erfaring. Jeg har jobbet en stund nå, men ikke lenge nok. Barnehagene jeg har vært hos har vært ganske koselige, barna var ganske chill også. Overraskende nok er det de ansatte som intimiderer meg. Noen er veldig snille, og veileder deg, men så er det faktisk også alltid den ene man ender opp med som ikke gir initiativ i det hele tatt. De er alltid ute av rommet, på mobilen eller rett og slett ser irriterte ut for at JEG ikke passer på barna hardt nok (og jeg prøver virkelig mitt beste med det jeg kan) det er innmari vanskelig som en vikar å være ny og i tillegg sette seg inn i en situasjon hvor to unger krever oppmerksomhet samt som en gråter, da kan man jo forvente at kanskje en lærer kan steppe inn for å hjelpe til med barnet som gråter og som føler seg tryggere på læreren, men nei! Det blir det ikke noe av! Plutselig skal de se på meg som om jeg burde ha flere armer og bein for å passe på alle godt nok. Og helt ærlig får man veldig dårlig veiledning når man er ny også, ting skal forventes av deg som du ikke har gjort før, og ansatte gir deg ordre som om du er under dem. Jeg vet ikke om det er jeg som har vært uheldig, eller om folk skal forvente at jeg burde kunne ta meg av flere barn som en nybegynner og som en ukjent person for barna. 
Ps. Jeg forstår at barnehagene har vært slitsomme under pandemien, og at det har vært mange sykemeldte og slikt, men jeg prøver seriøst mitt beste til å hjelpe til, jeg vil jo selvfølgelig ikke være en ubehag for lærerne, men hvorfor forventes så mye av noen som er ny? Jeg prøver virkelig å hjelpe til og å forstå hva jeg kan gjøre for å gjøre dagen lettere for lærerne, men hvordan skal jeg gjøre det når den ene er helt belastet, og den andre vil bare unngå barna? 

 

Anonymkode: 8b8da...369

Du høres svært umoden ut på måten du skriver. "Barna var ganske chill"🧐

Anonymkode: 4ae87...ef9

[AnonymBruker]

Litt enig med kommentaren over, men jeg ser poenget ditt også. Jeg var vikar i barnehager i et halvårs tid, og det var en barnehage jeg var i èn gang som jeg sa nei til hver gang siden. Jeg ble alene med 13 barn første dagen, ute, og jeg kunne ikke navnet på noen - utenom 1, som jeg kjente personlig selv. Barna var riktig nok 4 og 5 år, men likevel. Ped.lederen sto på telefonen i inngangen, eller var inne og ryddet. Vi var ute fra lenge før lunsj til stengetid, så aner ikke hva hun ryddet opp egentlig. Hva hun gjorde på telefonen er også et mysterium, for de loggførte lite til ingenting om barna i den aldersgruppen. Barn kranglet og gråt, og barn slo seg og gråt, og jeg måtte trøste barn som såvidt visste navnet mitt. De hadde kjent meg i typ 4 timer. 

Jeg var i flere barnehager med lite personale og mye holloi blandt barn, men opplevde aldri at Ped.lederne eller assistentene ikke bidro slik du beskriver. I tillegg var styrer ofte "på gulvet" og hjalp til. Styrer i førstenevnte barnehage løftet ikke en finger. Jeg fikk lite veiledning i min jobb som vikar, men jeg var frempå og spurte hvor de ville ha meg.  Skulle jeg gå ut med barna,  eller skulle jeg hjelpe til videre med påkledning, skulle jeg begynne med lunsjen eller skulle jeg rydde opp etter lunsjen, skal jeg bli med barna inn på rommet så det ikke blir kaos eller klarer de seg. Osv. Jeg følte meg i veien i starten overalt, som om jeg var mer til bry enn til hjelp. Men jeg måtte bare stå i det,  de hadde ringt meg og ikke omvendt.

Anonymkode: 56721...df8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skal være ærlig, jeg har lite erfaring. Jeg har jobbet en stund nå, men ikke lenge nok. Barnehagene jeg har vært hos har vært ganske koselige, barna var ganske chill også. Overraskende nok er det de ansatte som intimiderer meg. Noen er veldig snille, og veileder deg, men så er det faktisk også alltid den ene man ender opp med som ikke gir initiativ i det hele tatt. De er alltid ute av rommet, på mobilen eller rett og slett ser irriterte ut for at JEG ikke passer på barna hardt nok (og jeg prøver virkelig mitt beste med det jeg kan) det er innmari vanskelig som en vikar å være ny og i tillegg sette seg inn i en situasjon hvor to unger krever oppmerksomhet samt som en gråter, da kan man jo forvente at kanskje en lærer kan steppe inn for å hjelpe til med barnet som gråter og som føler seg tryggere på læreren, men nei! Det blir det ikke noe av! Plutselig skal de se på meg som om jeg burde ha flere armer og bein for å passe på alle godt nok. Og helt ærlig får man veldig dårlig veiledning når man er ny også, ting skal forventes av deg som du ikke har gjort før, og ansatte gir deg ordre som om du er under dem. Jeg vet ikke om det er jeg som har vært uheldig, eller om folk skal forvente at jeg burde kunne ta meg av flere barn som en nybegynner og som en ukjent person for barna. 
Ps. Jeg forstår at barnehagene har vært slitsomme under pandemien, og at det har vært mange sykemeldte og slikt, men jeg prøver seriøst mitt beste til å hjelpe til, jeg vil jo selvfølgelig ikke være en ubehag for lærerne, men hvorfor forventes så mye av noen som er ny? Jeg prøver virkelig å hjelpe til og å forstå hva jeg kan gjøre for å gjøre dagen lettere for lærerne, men hvordan skal jeg gjøre det når den ene er helt belastet, og den andre vil bare unngå barna? 

 

Anonymkode: 8b8da...369

Sånn er det å jobbe i bhg. De skylder på pandemien, men det er bare tull! alt er det samme...Som før pandemien! Å jobbe i bhg er dritt - hvis du er empatisk og bryr deg om andre mennesker. Om du er Per 19 eller Kari 58 og bare vil tjene penger er det et perfekt yrke. Det jobber alt for mange råtne mennesker i bhg. Men heldige deg om du har et barn som disse menneskene liker! Da får barnet omsorg. Du kan ha tlf når du vil, spise når du vil eller gå på do når du vil. 

 Om vi ikke hadde vikarer/forsvarlig bemanning (Før corona/i corona) latet styrer bare som ingenting - vi på gulvet jobber ræva av oss. For styrere ser på foreldre som kunder. Men det gjorde vi før også! Pandemien ble en slags hvilepute (For da kan vi jo skylde alt på pandemi) for at den ene dagen vi ba foreldrene hente 15.30 i stedet for til stengetid (17) var fordi 5 av oss under 30år hadde tatt vaksine dagen før og nå lå hjemme med feber. 

Hilsen pedagogisk leder som sa opp jobben sin før jul (pga mine psykiske problemer som visst nok gjorde at andre ble deprimert av å jobbe med meg - grått 2 ganger på jobb i løpet av4 år. I tillegg var det visst en svakhet at jeg ble FOR GLAD I BARNA !?! Der er visst ikke profesjonelt å være glad i barna på ekte) og jeg er nå er sykemeldt uten arbgiver og vil finne nytt yrke. Jeg prøvde til å med ta selvmord i romjula fordi jeg var så lei meg fordi jeg ble presset til å si opp) Savner barna så inderlig 

Anonymkode: f872c...782

[shab]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du høres svært umoden ut på måten du skriver. "Barna var ganske chill"🧐

Anonymkode: 4ae87...ef9

At vedkommende skriver at barna var ganske chill synes jeg ikke du burde legge vekt på. Mest sannsynlig ganske ung. I de fleste barnegrupper finnes det barn som trenger mye ekstra uten at de får det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du høres svært umoden ut på måten du skriver. "Barna var ganske chill"🧐

Anonymkode: 4ae87...ef9

Mente vel å si at det var greit og koselig å være med dem, visste ikke det skulle bli lagt til så mye vekt på et ord 

Anonymkode: 8b8da...369

[AnonymBruker]

shab skrev (10 timer siden):

At vedkommende skriver at barna var ganske chill synes jeg ikke du burde legge vekt på. Mest sannsynlig ganske ung. I de fleste barnegrupper finnes det barn som trenger mye ekstra uten at de får det. 

Takk for at du forstår 🥲

Anonymkode: 8b8da...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sånn er det å jobbe i bhg. De skylder på pandemien, men det er bare tull! alt er det samme...Som før pandemien! Å jobbe i bhg er dritt - hvis du er empatisk og bryr deg om andre mennesker. Om du er Per 19 eller Kari 58 og bare vil tjene penger er det et perfekt yrke. Det jobber alt for mange råtne mennesker i bhg. Men heldige deg om du har et barn som disse menneskene liker! Da får barnet omsorg. Du kan ha tlf når du vil, spise når du vil eller gå på do når du vil. 

 Om vi ikke hadde vikarer/forsvarlig bemanning (Før corona/i corona) latet styrer bare som ingenting - vi på gulvet jobber ræva av oss. For styrere ser på foreldre som kunder. Men det gjorde vi før også! Pandemien ble en slags hvilepute (For da kan vi jo skylde alt på pandemi) for at den ene dagen vi ba foreldrene hente 15.30 i stedet for til stengetid (17) var fordi 5 av oss under 30år hadde tatt vaksine dagen før og nå lå hjemme med feber. 

Hilsen pedagogisk leder som sa opp jobben sin før jul (pga mine psykiske problemer som visst nok gjorde at andre ble deprimert av å jobbe med meg - grått 2 ganger på jobb i løpet av4 år. I tillegg var det visst en svakhet at jeg ble FOR GLAD I BARNA !?! Der er visst ikke profesjonelt å være glad i barna på ekte) og jeg er nå er sykemeldt uten arbgiver og vil finne nytt yrke. Jeg prøvde til å med ta selvmord i romjula fordi jeg var så lei meg fordi jeg ble presset til å si opp) Savner barna så inderlig 

Anonymkode: f872c...782

Eeeeh.....

Anonymkode: 56721...df8

[AnonymBruker]

Det bør ikke være slik hele tiden iallefall. Jeg er ped.leder og det er dager jeg får være alt for lite med barna. Jeg må fikse pedagogisk opplegg, dra på møter, følge opp foreldre (ofte pr telefon/mail), følge opp ansatte som er syke, fikse vikar… timene strekker ikke alltid til. Men hver dag er jo ikke sånn. Jeg har mest lyst til å være med barna💜

Anonymkode: 19222...3fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Litt enig med kommentaren over, men jeg ser poenget ditt også. Jeg var vikar i barnehager i et halvårs tid, og det var en barnehage jeg var i èn gang som jeg sa nei til hver gang siden. Jeg ble alene med 13 barn første dagen, ute, og jeg kunne ikke navnet på noen - utenom 1, som jeg kjente personlig selv. Barna var riktig nok 4 og 5 år, men likevel. Ped.lederen sto på telefonen i inngangen, eller var inne og ryddet. Vi var ute fra lenge før lunsj til stengetid, så aner ikke hva hun ryddet opp egentlig. Hva hun gjorde på telefonen er også et mysterium, for de loggførte lite til ingenting om barna i den aldersgruppen. Barn kranglet og gråt, og barn slo seg og gråt, og jeg måtte trøste barn som såvidt visste navnet mitt. De hadde kjent meg i typ 4 timer. 

Jeg var i flere barnehager med lite personale og mye holloi blandt barn, men opplevde aldri at Ped.lederne eller assistentene ikke bidro slik du beskriver. I tillegg var styrer ofte "på gulvet" og hjalp til. Styrer i førstenevnte barnehage løftet ikke en finger. Jeg fikk lite veiledning i min jobb som vikar, men jeg var frempå og spurte hvor de ville ha meg.  Skulle jeg gå ut med barna,  eller skulle jeg hjelpe til videre med påkledning, skulle jeg begynne med lunsjen eller skulle jeg rydde opp etter lunsjen, skal jeg bli med barna inn på rommet så det ikke blir kaos eller klarer de seg. Osv. Jeg følte meg i veien i starten overalt, som om jeg var mer til bry enn til hjelp. Men jeg måtte bare stå i det,  de hadde ringt meg og ikke omvendt.

Anonymkode: 56721...df8

Jeg kjenner meg igjen med opplevelsen din med ped lederen, det er litt sånn jeg har hatt det også for å si det sånn. Jeg prøver ikke å sette alle lærere under dårlig lys, har møtt mange snille og som hjelper til, men denne var rettet rundt de som virkelig ikke bidrar for en eller annen grunn, hence hvorfor jeg skrev “noen“.  Jeg pleier alltid å spørre om det er noe spesifikt jeg kan hjelpe med i tillegg. Som sagt så har jeg lite erfaring så jeg vil ikke få det til å se ut som at alle barnehager er slike. 

Anonymkode: 8b8da...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sånn er det å jobbe i bhg. De skylder på pandemien, men det er bare tull! alt er det samme...Som før pandemien! Å jobbe i bhg er dritt - hvis du er empatisk og bryr deg om andre mennesker. Om du er Per 19 eller Kari 58 og bare vil tjene penger er det et perfekt yrke. Det jobber alt for mange råtne mennesker i bhg. Men heldige deg om du har et barn som disse menneskene liker! Da får barnet omsorg. Du kan ha tlf når du vil, spise når du vil eller gå på do når du vil. 

 Om vi ikke hadde vikarer/forsvarlig bemanning (Før corona/i corona) latet styrer bare som ingenting - vi på gulvet jobber ræva av oss. For styrere ser på foreldre som kunder. Men det gjorde vi før også! Pandemien ble en slags hvilepute (For da kan vi jo skylde alt på pandemi) for at den ene dagen vi ba foreldrene hente 15.30 i stedet for til stengetid (17) var fordi 5 av oss under 30år hadde tatt vaksine dagen før og nå lå hjemme med feber. 

Hilsen pedagogisk leder som sa opp jobben sin før jul (pga mine psykiske problemer som visst nok gjorde at andre ble deprimert av å jobbe med meg - grått 2 ganger på jobb i løpet av4 år. I tillegg var det visst en svakhet at jeg ble FOR GLAD I BARNA !?! Der er visst ikke profesjonelt å være glad i barna på ekte) og jeg er nå er sykemeldt uten arbgiver og vil finne nytt yrke. Jeg prøvde til å med ta selvmord i romjula fordi jeg var så lei meg fordi jeg ble presset til å si opp) Savner barna så inderlig 

Anonymkode: f872c...782

Jeg håper du får den hjelpen du trenger.

Anonymkode: 0c935...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det bør ikke være slik hele tiden iallefall. Jeg er ped.leder og det er dager jeg får være alt for lite med barna. Jeg må fikse pedagogisk opplegg, dra på møter, følge opp foreldre (ofte pr telefon/mail), følge opp ansatte som er syke, fikse vikar… timene strekker ikke alltid til. Men hver dag er jo ikke sånn. Jeg har mest lyst til å være med barna💜

Anonymkode: 19222...3fc

Det skjønner jeg, og takk for at du legger til dette. Jeg synes bare det er rart når noen faktisk er på gulvet med meg men forventer fortsatt at jeg skal ta av meg det meste. Jeg mener ikke at alle er slike da, så det er nok flere gode enn dårlige der ute, innlegget jeg la ut var også litt ut av frustrasjon sent på kvelden pga hvordan dagen var på barnehagen, og dette var vel ikke første gang jeg opplevde dette. 

Anonymkode: 8b8da...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sånn er det å jobbe i bhg. De skylder på pandemien, men det er bare tull! alt er det samme...Som før pandemien! Å jobbe i bhg er dritt - hvis du er empatisk og bryr deg om andre mennesker. Om du er Per 19 eller Kari 58 og bare vil tjene penger er det et perfekt yrke. Det jobber alt for mange råtne mennesker i bhg. Men heldige deg om du har et barn som disse menneskene liker! Da får barnet omsorg. Du kan ha tlf når du vil, spise når du vil eller gå på do når du vil. 

 Om vi ikke hadde vikarer/forsvarlig bemanning (Før corona/i corona) latet styrer bare som ingenting - vi på gulvet jobber ræva av oss. For styrere ser på foreldre som kunder. Men det gjorde vi før også! Pandemien ble en slags hvilepute (For da kan vi jo skylde alt på pandemi) for at den ene dagen vi ba foreldrene hente 15.30 i stedet for til stengetid (17) var fordi 5 av oss under 30år hadde tatt vaksine dagen før og nå lå hjemme med feber. 

Hilsen pedagogisk leder som sa opp jobben sin før jul (pga mine psykiske problemer som visst nok gjorde at andre ble deprimert av å jobbe med meg - grått 2 ganger på jobb i løpet av4 år. I tillegg var det visst en svakhet at jeg ble FOR GLAD I BARNA !?! Der er visst ikke profesjonelt å være glad i barna på ekte) og jeg er nå er sykemeldt uten arbgiver og vil finne nytt yrke. Jeg prøvde til å med ta selvmord i romjula fordi jeg var så lei meg fordi jeg ble presset til å si opp) Savner barna så inderlig 

Anonymkode: f872c...782

Wow.. veldig leit å høre, håper du får hjelp og jobbe igjen 

Anonymkode: 8b8da...369

[Christina82]

Ryddet for avsporinger. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Mange utbrente og umotiverte ansatte i barnehager.

Samtidig som jeg også skjønner at gjentatt og gjentatt opplæring av nye ansatte som kommer og går gir slitasje. 

Fra foreldresiden vil jeg si at så lenge du skjønner at alle ser på deg som voksen og ansvarlig, og oppfører deh deretter, så er det greit. Og hils på foreldre! Det er ditt ansvar 

Anonymkode: d222d...315

[AnonymBruker]

Vel når de er på mobil skriver de rapport, sender meldinger med foreldre, skriver når det blir byttet bleier, når de sover og hvor lenge osv, det er ikke bare å sitte på et gulv og leke man gjør på jobb i bhg

Anonymkode: 5ec2a...af9

[AnonymBruker]

Selvom du bare er vikar må du nok regne med å hjelpe flere unger samtidig, for det er ikke nok voksne til å være 1 til 1. I tillegg har barna godt av å lære å vente. «Stine og Theo, nå må dere vente mens jeg trøster Ida som er lei seg» feks. 

Anonymkode: bf0f7...434