Si til sjefen min at jeg er midt i et samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Jeg har sendt søknad for å øke stillingen min. Sjefen min vet ikke at jeg er igjennom et brudd. Burde jeg si det til henne å forklare at det er veldig viktig for meg at jeg får økt stillingen min, mtp at jeg også har et barn, og må prøve å kjøpe med bolig? At det vil hjelpe meg på veien? Eller blir det feil å si dette til sjefen? Det blir jo på en måte litt utspekulert 

Anonymkode: c578a...6a3

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det potensielt reduserer sjansen din for å få den, selv om det er diskriminering og ikke lov. Alene er du mye mindre fleksibel ift syke barn etc.

Anonymkode: a3af9...35a

[AnonymBruker]

Kommer an på hvordan sjefen din er, tenker jeg. Enkelte kan fort finne på å tenke at du er i en vanskelig situasjon og kanskje kommer til å bli sykemeldt. Eller at dette betyr at du kommer til å være mer hjemme med syke barn. Noen ganger er det best at de ikke får noen grunn til å tro det. 

Så du må se an sjefen, er mitt råd. 

Anonymkode: e3e22...096

[AnonymBruker]

Dere har utrolig lite tillit til lederne deres. Hos oss hadde vi strukket oss langt i din situasjon, TS. Jeg ville definitiv fortalt om hva som skjedde hjemme. 

Anonymkode: 4f11c...df3

[tangent]

Jeg synes det er å blande privatliv og jobb og spesielt i situasjonen der du forhandler om jobb. Du ønsker jo å øke stillingen fordi du er en god arbeidstaker som gjør en god jobb - sjefen skal se på de tingene, ikke vurdere privatlivet ditt. 

[Luckiness]

Jeg tenker at enten har du rett til økt stilling, er kvalifisert og går foran andre pga ansiennitet eller så har du ikke det. Det burde vel egentlig holde. Selv om du sier til sjefen hvorfor du bør ha økt stilling så er det ikke gitt at sjefen kan tillate seg å la deg være den som får økt dersom andre har fortrinnsrett på det. 
Enkelte har jo feks jobbet ekstra over år for å vise til hvor mye de faktisk jobber for å få rett på økt stilling. Har du det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere har utrolig lite tillit til lederne deres. Hos oss hadde vi strukket oss langt i din situasjon, TS. Jeg ville definitiv fortalt om hva som skjedde hjemme. 

Anonymkode: 4f11c...df3

Så fint at dere har det slik man skal ha det.

Det er dessverre haugevis med ledere som ikke fortjener tillit - greit å ha det i baktankene, og vurdere hvordan egen leder er opp mot det.

Anonymkode: a3af9...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vil tro det potensielt reduserer sjansen din for å få den, selv om det er diskriminering og ikke lov. Alene er du mye mindre fleksibel ift syke barn etc.

Anonymkode: a3af9...35a

Dette kan slå begge veier. Om man deler omsorg for barnet fifty-fifty får TS brått hele uker hvor hun bare trenger tenke på seg selv når far har ansvar. Det betyr at hun  i større grad kan legge inn overtid o.l de ukene hun har barnefri.

Anonymkode: 35de7...5d0

[Hareena]

Jeg tenker at folk generelt veldig ofte er altfor åpne om private forhold overfor arbeidsgiver. Det er slett ikke sikkert det gir effekten man håper på og kan i verste fall bli brukt mot deg. Merknad til alle deltidskvinner: Søk 100 %, ikke vent til du "må".

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært åpen med mine ledere om ting som har skjedd i livet mitt, enten det er sykdom, dødsfall eller andre ting. Jeg har alltid følt at det har vært veldig fint og at det har vært riktig for meg å gjøre det. Har følt jeg har fått mye igjen for det når det gjelder tillit, forståelse og tilpasning. 

Samtidig er jeg litt usikker på hvordan det vil slå ut i forhold til den rekrutteringsprosessen du står i. Det er jo mulig å se for seg at det vil bli oppfattet utspekulert, som du sier, at du «bruker» bruddet til å sikre din egen posisjon. Det blir jo litt feil om du skal gå forbi andre, bedre søkere (hvis det er noen?) bare fordi du «trenger jobben mest». Ikke kan man vite om andre søkere trenger det like mye heller. Er du den beste søkeren får du jobben uansett…

Som andre påpeker kan også en sjef tenke at du nå vil få mer fravær og en mer krevende situasjon på hjemmebane,  som gjør deg mindre attraktiv. Det kommer veldig an på sjefen din, hva slags type hun er og hvordan kulturen er på deres arbeidsplass. 

Hvordan er kulturen på arbeidsplassen, og hvordan tone har du med sjefen? Pleier du å dele ting fra privatlivet ditt med henne også ellers? Da tenker jeg det er mindre risikabelt enn om du plutselig begynner nå. 

Anonymkode: d74be...6e6

[AnonymBruker]

NOOOOOOOOOO

Anonymkode: 85e70...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere har utrolig lite tillit til lederne deres. Hos oss hadde vi strukket oss langt i din situasjon, TS. Jeg ville definitiv fortalt om hva som skjedde hjemme. 

Anonymkode: 4f11c...df3

Det er jo fordi flere av oss har opplevd dritt i forbindelse med en sjef. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen min sjef snakka dritt om meg til alle de ansatte fordi han hadde sett meg på kino. Akkurat den fredagen var jeg sykemeldt, men jeg hadde uansett fri i følge turnus den kvelden (hadde selvsagt levert sykemelding til hovedarbeidsgiver, tenkte ikke at det var nødvendig siden jeg hadde fri uansett fra den andre). Sjefen spurte om jeg kunne ta kveldsvakten den kvelden, og da sa jeg som sant var, at jeg var sykemeldt i to uker fremover, så det kunne jeg ikke (det her var en helgejobb på en pub, så jobbet bare annen hver helg). 

Den kvelden dro meg og min samboer på kino. Jeg var sykemeldt fordi jeg hadde operert, og kunne dermed ikke løfte tungt på en stund. Jeg var redd og mye lei meg i den perioden, så vi skulle bare gjøre noe hyggelig... Neste gang jeg kom på jobb, fikk jeg beskjed av en kollega at min sjef hadde observert meg på kino, og at han var fly forbanna på meg, fordi jeg hadde oppstått at jeg var sykemeldt. Så nå visste plutselig alle på jobben at jeg hadde vært syk av noe slag.. 

Dagen derpå leverte jeg sykemelding og oppsigelse, fullstendig uaktuelt at en arbeidsgiver skal gå å slenge dritt for noe jeg ikke kan noe for. Jeg fortalte også grunnlaget for sykemeldingen og operasjonen, og da gikk det vel opp et lys for han at det faktisk er mulig å være sykemeldt uten at det betyr at man må mure seg inne i hjemmet. Og hadde han snakket med meg, så hadde det vært helt greit, men han spurte aldri meg, bare gikk rundt til samtlige kollegaer å påsto at jeg løy.. 

Så jo, jeg skjønner veldig godt at man kan være skeptisk til enkelte sjefer. Jeg legger aldri tilliten min til en sjef igjen på denne måten, etter det her. 

Anonymkode: 72f93...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo fordi flere av oss har opplevd dritt i forbindelse med en sjef. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen min sjef snakka dritt om meg til alle de ansatte fordi han hadde sett meg på kino. Akkurat den fredagen var jeg sykemeldt, men jeg hadde uansett fri i følge turnus den kvelden (hadde selvsagt levert sykemelding til hovedarbeidsgiver, tenkte ikke at det var nødvendig siden jeg hadde fri uansett fra den andre). Sjefen spurte om jeg kunne ta kveldsvakten den kvelden, og da sa jeg som sant var, at jeg var sykemeldt i to uker fremover, så det kunne jeg ikke (det her var en helgejobb på en pub, så jobbet bare annen hver helg). 

Den kvelden dro meg og min samboer på kino. Jeg var sykemeldt fordi jeg hadde operert, og kunne dermed ikke løfte tungt på en stund. Jeg var redd og mye lei meg i den perioden, så vi skulle bare gjøre noe hyggelig... Neste gang jeg kom på jobb, fikk jeg beskjed av en kollega at min sjef hadde observert meg på kino, og at han var fly forbanna på meg, fordi jeg hadde oppstått at jeg var sykemeldt. Så nå visste plutselig alle på jobben at jeg hadde vært syk av noe slag.. 

Dagen derpå leverte jeg sykemelding og oppsigelse, fullstendig uaktuelt at en arbeidsgiver skal gå å slenge dritt for noe jeg ikke kan noe for. Jeg fortalte også grunnlaget for sykemeldingen og operasjonen, og da gikk det vel opp et lys for han at det faktisk er mulig å være sykemeldt uten at det betyr at man må mure seg inne i hjemmet. Og hadde han snakket med meg, så hadde det vært helt greit, men han spurte aldri meg, bare gikk rundt til samtlige kollegaer å påsto at jeg løy.. 

Så jo, jeg skjønner veldig godt at man kan være skeptisk til enkelte sjefer. Jeg legger aldri tilliten min til en sjef igjen på denne måten, etter det her. 

Anonymkode: 72f93...797

Og min sjef sa «ok» da jeg fortalte han at jeg var redd for å gå hjem pga naboen som truet meg. Null empati. 
Slike sjefer støtter aldri, de bruker dine «svakheter» mot deg. 

Anonymkode: 85e70...bb0

[Taluno]

Jeg ville sagt det. Men jeg vet også at sjefen min bryr seg, og gjør det hun kan for å ta vare på de ansatte.

Nå har vi kun fulltidsansatte her, men for eksempel har mange har måtte midlertidig redusert arbeidstid i korona pga barnehage, og det har vært null problem.

Men har tidligere hatt sjef hvor det hadde vært nytteløst si i fra... Du kjenner sjefen din best...

[AnonymBruker]

Jeg synes det kommer litt ann på hva slags sjef du har. Jeg har hatt gode sjefer som man kan snakke om alt med og tilrettelegger så godt man kan, så har jeg også hatt sjefer som bryter regler og taushetsplikter og snakker stygt om de ansatte.

Du kan jo kanskje casually nevne det om det passer i en vanlig samtale som ikke er angående stillingen, at du får litt utfordringer økonomisk osv pga samlivsbrudd bla bla bla. Da kan jo sjefen din tenke seg til selv uten at du har sagt det i sammenheng med stillingen.

Anonymkode: 1b66d...f83

[AnonymBruker]

Nei. Selfølgelig kan man dele med leder ang privatlivet sitt når store ting skjer, men man skal ikke bruke det som et argument eller pressmiddel for å få en ny stilling.

 

Utrolig uprofesjonelt og irrelevant. Er du kvalifisert så får du den, det har ingenting med privatlivet ditt å gjøre. 

Anonymkode: 0e1f0...311

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har sendt søknad for å øke stillingen min. Sjefen min vet ikke at jeg er igjennom et brudd. Burde jeg si det til henne å forklare at det er veldig viktig for meg at jeg får økt stillingen min, mtp at jeg også har et barn, og må prøve å kjøpe med bolig? At det vil hjelpe meg på veien? Eller blir det feil å si dette til sjefen? Det blir jo på en måte litt utspekulert 

Anonymkode: c578a...6a3

Hade dette vært for 10-20 år siden så hade fleste sjefer skjønnt. Men idag Nei usikkert ass. Jeg hade sagt til sjefen uansett- fordi ens helse er viktigest! 

Anonymkode: 32ced...48f

[AnonymBruker]

Jeg hadde nevnt at: «Pga. min økonomiske situasjon er jeg avhengig av å skaffe meg fulltidsarbeid. Siden jeg trives så godt her håper jeg derfor at min søknad om økt stillingsprosent blir tatt i betraktning.» Får du ikke økt stillingsprosenten din så søker du andre jobber. 

Anonymkode: 69c2d...b0e

[AnonymBruker]

Min sjef økte min stilling da jeg ba om det (fordi jeg ønsket boliglån til meg og barna).

Anonymkode: c88cc...fdf