Forlate partner i barsel

[AnonymBruker]

Samboer og jeg har hatt det trøblete lenge og vi fikk en nydelig baby for sju måneder siden. Svangerskapet var veldig vanskelig og jeg følte meg ikke trygg på at han ville skjerpe seg og stille opp ordentlig som en likeverdig forelder. Det har han hellet ikke gjort. Han sto på de første to månedene mens jeg var levende død med pumpeutstyr og en kolikkbaby, men etter det har jeg i teorien gjort det meste selv. Han er flink til å rydde, men det er nesten det. Jeg er ikke forelsket lenger og skuffelsen over han som far er enorm!!! Han elsker å vise frem sine kjærlige sider som far når andre er til stede som familie eller helsestasjon, men når vi er alene er det jeg som ender opp med nesten alt. Han er i permisjon nå og keg begynner å kjenne på at jeg snart ikke orker mer da baby pg jeg har det mye mer harmonisk alene, men jeg klarer ikke ta den praten mens han har foreldrepermisjon. Er det noen med lignende erfaring? Tips? Jeg er så lei meg hele tiden. Jeg vet at han er snill med babyen når jeg er på jobb, men jeg har en følelse på at han kun gjør det han må og ikle noe mer da han sjelden snakker om å være sliten.

Anonymkode: 25199...4af

[AnonymBruker]

Barsel er det vel ikke når ungen er 7 måneder gammel. Personlig mener jeg at man må erklære de første årene som unntakstilstand og ikke hoppe rett til samlivsbrudd ved den minste utfordring i småbarnsperioden. Kommunikasjon er en fin ting. Gjøre egne forventninger til partner klart og realitetsorientere disse ovenfor partner er også fint.

Anonymkode: 78630...f66

[Marimma]

Kanskje han ikke er så sliten, rett og slett? Hva mer er det han bør gjøre, utover det han må? Hva er det han ikke gjør som gjør at du er skuffet over ham som forelder? Har du latt ham slippe til, er han en mann som ikke liker å ta plass? Hva er det du savner hos ham?

[AnonymBruker]

Han stilte opp når du hadde en baby med kolikk, han rydder, han drar på helsestasjonen og han er hjemme med babyen mens du er på jobb? Det er mye mer enn pappaen her noen gang har gjort😂 Hva er det spesifikt du er missfornøyd med? Jeg tenker at med mindre det er skikkelig ille hjemme så bør du holde ut, når barnet blir 3-4 så roer ting seg og parforholdet vil sannsynligvis bli bedre. 

Anonymkode: bcc71...7cb

[AnonymBruker]

Hva gjør du som ikke han gjør da? Har du snakket med ham om dette? Det er nok veldig vanlig at menn tolererer veldig mye mer rot og kaos hjemme, men du skriver jo at han her faktisk er flink til å rydde 🤔

Anonymkode: fea5e...7e1

[Ulrikke]

Hva er det du skulle ønske han gjorde som han ikke gjør?

Samlivsbrudd med en på 7 mnd ser jeg for meg som litt forhastet. Det sies jo ofte at man overhodet ikke skal ta sånne avgjørelser før yngste barn er 2 år gammel....

Har du snakket med ham om hva du eventuelt ønsker? Han er jo ikke tankeleser heller.... Du skriver ikke noe om at du har tatt opp ting med ham. Ikke anklagende med "hvorfor gjør du aldri", men heller "jeg skulle ønske at", for eksempel.

Vanskelig å gi noe råd når du ikke skriver hva du savner fra ham....

[AnonymBruker]

Kan du skrive litt konkret om hva han ikke gjør? Eller hva du gjør som han også burde gjort? Tenker det hadde vært lettere å svar da bare   Er det feks at han ikke står opp med barnet om natten, ikke prater med barnet, ikke steller barnet, ikke tar legging noen gang, ikke mater barnet, ikke har barnet på fanget, er det slike ting? Eller drar han fra dere ut av huset? Jeg hadde også blitt skuffet om min mann ikke gjorde disse tingene men du må nok starte med å prate med ham om ting du forventer (også ting som han burde skjønt av seg selv, jeg blir stadig irritert over hva man tydligvis må forklare for folk/menn at er forventet at de selv skjønner at de skal gjøre.. men man må jo forsøke)

Spør du hva de har gjort når du er på jobb? Det ville jeg gjort iallfall. Er du redd for at han feks ikke gir baby noe stimuli iløpet av dagen? Kanskje du kan foreslå at de melder seg på feks babysvømming. Eller fortell om ting du gjorde i slutten av din perm som barnet likte. Det kan jo hende han er mindre sliten fordi barnet er enklere nå, eller det kan hende han bare ikke sier det eller ikke er sliten etter barselstiden slik du var og derfor "tåler" mer. 

Er det kun at du er skuffet over ham som far som er problemet eller er det også kjæresteforholdet ellers? Litt enig med andre at det kanskje er mange ting som spiller inn på følelser i denne tiden så ville kanskje hatt litt is i magen der, men samtidig skal du jo ikke finne deg i at han er en skikkelig dårlig far eller partner men da er det sikkert lurt å ta opp konkrete ting med ham.

Anonymkode: 569c2...cc8

[AnonymBruker]

1. Du er ikke i barsel.

2. Kan du ha en fødselsdepresjon? Det er ikke alltid så "opplagt" for en selv... Snakker av erfaring.

3. Kravene til forholdet bør senkes i denne fasen. Det er full unntakstilstand❤ Kan det hende du har litt høyere krav? Forhold flest endres rimelig mye etter barn kommer inn i bildet. Kanskje gi det litt tid?

Anonymkode: 1cbf3...dad

[AnonymBruker]

Hva mer tenker du at han skal gjøre?

 

Mitt tips er å gi utrolig for hva du mener. Vi forventer ofte at mannen skal skjønne hva vi mener at de skal gjøre, men i realiteten så bare virrer de rundt og vet ikke hva vi mener burde vært gjort.

Anonymkode: 26546...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han stilte opp når du hadde en baby med kolikk, han rydder, han drar på helsestasjonen og han er hjemme med babyen mens du er på jobb? Det er mye mer enn pappaen her noen gang har gjort😂 Hva er det spesifikt du er missfornøyd med? Jeg tenker at med mindre det er skikkelig ille hjemme så bør du holde ut, når barnet blir 3-4 så roer ting seg og parforholdet vil sannsynligvis bli bedre. 

Anonymkode: bcc71...7cb

‘Han stilte opp når du hadde baby…’. Seriøst?? Det er DERES baby. Skulle tro han fortjente applaus og diplom for å stille opp for sitt eget barn🤷🏼‍♀️ 
At han har permisjon er selvsagt. Heller ingen grunn til å juble høyt. 
 

Er det rart mannfolk blir sett på som små barn som fortjener klistremerker fordi de var flink og bæsja på do?!

Er man voksen med hus, partner og barn så bidrar man med husstell, matlaging, med barna og med det som skal til for å få det til å gå rundt. Å tro at man er Kongen på Haugen fordi man var med på helsestasjonen er skremmende! 

Anonymkode: 6ead1...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

‘Han stilte opp når du hadde baby…’. Seriøst?? Det er DERES baby. Skulle tro han fortjente applaus og diplom for å stille opp for sitt eget barn🤷🏼‍♀️ 
At han har permisjon er selvsagt. Heller ingen grunn til å juble høyt. 
 

Er det rart mannfolk blir sett på som små barn som fortjener klistremerker fordi de var flink og bæsja på do?!

Er man voksen med hus, partner og barn så bidrar man med husstell, matlaging, med barna og med det som skal til for å få det til å gå rundt. Å tro at man er Kongen på Haugen fordi man var med på helsestasjonen er skremmende! 

Anonymkode: 6ead1...e72

Nydelig! Det er altså så mange mannebbyer der ute, jeg blir helt matt. Aldri i livet om jeg hadde tillatt sånn oppførsel! Det er helt hårreisende. 
 

 

Anonymkode: e3e94...439

[Thanos]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

‘Han stilte opp når du hadde baby…’. Seriøst?? Det er DERES baby. Skulle tro han fortjente applaus og diplom for å stille opp for sitt eget barn🤷🏼‍♀️ 
At han har permisjon er selvsagt. Heller ingen grunn til å juble høyt. 
 

Er det rart mannfolk blir sett på som små barn som fortjener klistremerker fordi de var flink og bæsja på do?!

Er man voksen med hus, partner og barn så bidrar man med husstell, matlaging, med barna og med det som skal til for å få det til å gå rundt. Å tro at man er Kongen på Haugen fordi man var med på helsestasjonen er skremmende! 

Anonymkode: 6ead1...e72

Poenget var vel at TS først sa at samboer ikke gjorde noenting. Så kommer det plutselig frem at han rydder og mer til. Da lurer de fleste her på hva spesifikt TS klager på. Det er fair.

[AnonymBruker]

Hjelper om du er litt mer spesifikk, TS 😊

Anonymkode: b7b87...d36

[AnonymBruker]

Thanos skrev (2 minutter siden):

Poenget var vel at TS først sa at samboer ikke gjorde noenting. Så kommer det plutselig frem at han rydder og mer til. Da lurer de fleste her på hva spesifikt TS klager på. Det er fair.

Han rydder og er med på helsestasjonen. Ingen som kan forestille seg at livet med hjem og baby kommer med flere oppgaver? 
Som handling, lage mat, vaske, skifte på baby, vaske klær, måke snø, gå ut med søpla, støvsuge, betale regninger, nattevåk med baby, lek og stimulering av barnet, skifte sengetøy, rengjøre dusjen osv. Hverdagslivet kommer med langt flere oppgaver enn rydding.

Anonymkode: 6ead1...e72

[AnonymBruker]

Far her gjorde ingenting de første månedene. Han la seg kl 3-4 etter timer med gaming mens jeg vandret gråtende rundt med hysterisk baby. Han sov til kl 11-12 hver dag og gjorde kun sitt eget før han dro på kveldsvakt. Hvis jeg var heldig fikk jeg ta en kjapp dusj. Han kom lite på besøk mens vi var innlagt i flere døgn fordi det ifølge han var så lite å gjøre på sykehuset. Jeg hadde ikke sovet på flere døgn, babyen måtte ha mat annenhver time og jeg måtte pumpe etter hvert måltid. Alle bleier og babyen ble veid etter hvert måltid, og dersom jeg sovnet ble jeg vekket for å gi mat, veie, pumpe. Far gjorde ikke husarbeid, ryddet ikke, vasket ikke og luftet ikke hunden. Menn er generelt noen gigantiske bortskjemte udugelige småbarn som trenger en mamma resten av livet. De må enten få en tydelig beskjed og ta seg sammen eller kvinnen må gå. Eneste språket de forstår 

Anonymkode: d0d1e...f20

[Thanos]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han rydder og er med på helsestasjonen. Ingen som kan forestille seg at livet med hjem og baby kommer med flere oppgaver? 
Som handling, lage mat, vaske, skifte på baby, vaske klær, måke snø, gå ut med søpla, støvsuge, betale regninger, nattevåk med baby, lek og stimulering av barnet, skifte sengetøy, rengjøre dusjen osv. Hverdagslivet kommer med langt flere oppgaver enn rydding.

Anonymkode: 6ead1...e72

Hvordan vet vi at han ikke bidrar med noe av dette? Når TS først skriver at han ikke gjør noe, så skriver hun at han er kjempeflink til å rydde, også tar han barnet til helsestasjon! Også.....

Kommer det noe mer i fortellingen etterhvert tro?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Svangerskapet var veldig vanskelig og jeg følte meg ikke trygg på at han ville skjerpe seg og stille opp ordentlig som en likeverdig forelder. Det har han hellet ikke gjort.

Her sier hun jo tydelighet han ikke bidro og var støttende i et vanskelig svangerskap. Hun begynte allerede da å bli redd for at hun ville stå alene med det meste og slik opplever hun nå det har blitt.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

i teorien gjort det meste selv.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han er flink til å rydde, men det er nesten det.

Å rydde er bare en bitteliten del av alt det daglige husarbeidet som følger med familielivet: koste, vaske, lage mat, vaske opp, stelle  baby, gå tur med baby, vaske klær osv osv. Oppi alt dette arbeidet er det eneste han klarer å bidra med, å rydde litt. 

Så til dere som trenger dette inn med t-skje og ikke forstår helheten uten detaljer. Leser dere innlegget tydelig og litt mellom linjene, så kommer det jo egentlig veldig tydelig fram at han ikke bidrar nok og at hun derfor er sliten nå.

Hun er lei av å hele tiden bli påminnet om å gjøre det meste selv og leker derfor med tanken på,å få slippe å irritere seg ved å bryte ut og heller være alene. Ikke minst fordi hun har mistet følelser for ham. Det er helt normalt og av samme grunn er det faktisk mange som bryter ut i denne tiden. Unntakstilstand eller ei. Tiden med baby blir kanskje en bekreftelse for mange på hva en ikke liker ved en person. Negative sider kommer tydelig fram. Og klarer man ikke å snakke om det og det varer over tid, så blir det vanskeligere å vanskeligere å håndtere. De aller fleste jeg kjenner som brøt første løer andre året med barn har aldri angret.

 

Anonymkode: 4d8be...613

[AnonymBruker]

Men er det ingen som nevner å vurdere de langsiktige konsekvensene av et samlivsbrudd med barn? 

Man kan så klart være misfornøyd med arbeidsfordeling i hjemmet, og naturlig nok går man ikke rundt og er stormforelska når baby tar alt fokus, og man er i overlevelsemodus. Men å være foreldre slutter ikke etter barnet er forbi trassalderen. 

Du må forholde deg til barnets far potensielt livet ut. Du fratar barnet mulighet til å vokse opp i et hjem med mor OG far. Sjekk ut litt forskning på hva dette vil ha å si for barnet ditt og barnets muligheter i livet. 

Jeg høres kanskje gammeldags ut, men jeg blir bare så oppgitt på bruk og kast tanken. Fiks det man har! Også forhold! Snakk sammen, gå til parterapi, les bøker om oppdragelse, skaff barnevakt og gå på date, finn tilbake til romansen og gjennoppdag den du en gang forelsket deg i. 

Dette vil barnet takke dere for når det blir eldre! 

Anonymkode: c3c26...172

[minister-mio]

Ham forlot deg i barsel eller ikke? Jeg skjønner ikke

[Skeeter]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er så lei meg hele tiden.

Ta en prat med helsesøster om utredning for fødselsdepresjon.

Så søker dere eventuelt parterapi på familievernkontoret eller lignende.

Det høres ut som om du og dere trenger hjelp her!