Hva er god nok grunn til samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Hva mener du er god nok grunn til samlivsbrudd når det er barn involvert?

Er i et forhold som ikke har fungert på mange år, men siden jeg selv er skillsmissebarn så har jeg ikke lyst til å utsette barna for det samme. Det er ikke snakk om alvorlige ting som vold eller annet. Vi traff hverandre veldig tidlig og har vokst i hver vår retning. Når vi snakker om forholdet en sjelden gang så er vi begge enige i at vi ikke fortsatt hadde vært sammen hvis det ikke var for barna. Hverdagen fungerer ganske greit som et bokollektiv, men det er ingen varme følelser fra noen av oss. Alt av kjærlighet er forbeholdt barna. Ingen av oss er lykkelige, men det føles så genuint egoistisk av oss å evt skulle gå fra hverandre. Vi er jo voksne og har begge valgt dette livet....

Anonymkode: cef25...9ea

[AnonymBruker]

Har dere vurdert å prøve å få tilbake følelsene da? Alle med barn burde aktivt forsøke å redde forholdet i stedet for å sitte sammen og prate om at hadde det ikke vært for barna hadde vi ikke vært sammen. Det legger jo ikke et godt grunnlag for at noe skal bli bedre. Forsøk å pleie forholdet. Siden det ikke er noe alvorlig grunn for misnøye vil jeg absolutt si dere har en sjangs. 

Anonymkode: 62ca7...a87

[AnonymBruker]

Å bli i et forhold kun for å ikke ha et skilsmissebarn, kan jo være langt mer skadelig for barnet enn å vokse opp med foreldre som ikke har et forhold. 
 

Fungerer ikke forholdet, så fungerer det ikke. 
Dere har valgt det livet ja, men dere kan når som helst velge noe annet. Det er lov å endre mening. 

Anonymkode: 213ee...532

[AnonymBruker]

Utroskap er i hvert fall en legitim grunn.

Anonymkode: a30da...ddf

[AnonymBruker]

Se på hva dere har. Hva ungene har. Var det VIRKELIG dette dere valgte før dere bestemte dere for å få barn? To voksne folk som går forbi hverandre i et hus dag ut og dag inn? Holder ut? Bitre kanskje til og med? Skylder på den andre innerst inne for at en selv ikke er lykkelig? Og er han ikke veldig påpasselig på mobilen sin i det siste? Og er det en ny parfyme?

Anonymkode: d269c...f84

[Balian d'Ibelin]

Man vil ikke være sammen med personen lenger.

 

Det er en god grunn.

[Scoops]

Jeg og er ett skilsmissebarn og det gjør meg absolutt ingenting,mye bedre å være det enn å ha to foreldre som bor sammen bare for barna sin del.  Jeg prøvde det i noen år selv,men til slutt så ba jeg han om å flytte og etter det fikk alle det så mye bedre. Selv om det ikke var noe krangling eller noe mellom oss så merket jo barna at det er noe som ikke stemmer , så her ble det ihvertfall bedre for alles del

[AnonymBruker]

Det høres jo egentlig ut som et ypperlig utgangspunkt for suksessfull co-parenting. Dere er venner, dere er på samme side i saken, den ene har ikke såret den andre og skapt splid.. Det er ingen grunn til at dere ikke skal kunne gi barna en lykkelig oppvekst selv om dere ikke er gift/kjærester mer! Barna vil nok ha større glede av en mor og far som er lykkelige, enn som egentlig begge ønsker noe mer. 
Så lenge dere kommer frem til en god enighet i veien fremover er ikke dette noe problem!

Anonymkode: 865de...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du er god nok grunn til samlivsbrudd når det er barn involvert?

Er i et forhold som ikke har fungert på mange år, men siden jeg selv er skillsmissebarn så har jeg ikke lyst til å utsette barna for det samme. Det er ikke snakk om alvorlige ting som vold eller annet. Vi traff hverandre veldig tidlig og har vokst i hver vår retning. Når vi snakker om forholdet en sjelden gang så er vi begge enige i at vi ikke fortsatt hadde vært sammen hvis det ikke var for barna. Hverdagen fungerer ganske greit som et bokollektiv, men det er ingen varme følelser fra noen av oss. Alt av kjærlighet er forbeholdt barna. Ingen av oss er lykkelige, men det føles så genuint egoistisk av oss å evt skulle gå fra hverandre. Vi er jo voksne og har begge valgt dette livet....

Anonymkode: cef25...9ea

Tror du virkelig at dere klarer å fake samlivet så bra at ikke barna merker at det er «noe»? Da er du enten bra arrogant eller ungen(e) veldig små.

At man ikke er glad i hverandre mer er en god nok grunn til å gå fra hverandre! Skillsmissebarn av foreldre som klarer å samarbeide og oppføre seg som voksne, har det ikke verre enn andre barn. Faktisk vil jeg påstå at det er verre for barna å vokse opp med to foreldre som er i en «død» relasjon til hverandre.

Anonymkode: 44e7c...b77

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du er god nok grunn til samlivsbrudd når det er barn involvert?

Er i et forhold som ikke har fungert på mange år, men siden jeg selv er skillsmissebarn så har jeg ikke lyst til å utsette barna for det samme. Det er ikke snakk om alvorlige ting som vold eller annet. Vi traff hverandre veldig tidlig og har vokst i hver vår retning. Når vi snakker om forholdet en sjelden gang så er vi begge enige i at vi ikke fortsatt hadde vært sammen hvis det ikke var for barna. Hverdagen fungerer ganske greit som et bokollektiv, men det er ingen varme følelser fra noen av oss. Alt av kjærlighet er forbeholdt barna. Ingen av oss er lykkelige, men det føles så genuint egoistisk av oss å evt skulle gå fra hverandre. Vi er jo voksne og har begge valgt dette livet....

Anonymkode: cef25...9ea

Hva er en god grunn til samlivsbrudd når det er barn involvert ?

Omsorgsvikt, og manglende oppfølgning overfor barna  ifra "en av foreldrene" bør vera en grunn til samlivsbrudd. 

Omsynet til barnas behov, og ønsker  bør ha høgste prioritet hos alle foreldre med barn. 

 

[AnonymBruker]

At du ikke har lyst til å være sammen med den andre lenger, er mer enn god nok grunn, uansett om dere har barn eller ikke. 

Anonymkode: 484a3...3df

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

At du ikke har lyst til å være sammen med den andre lenger, er mer enn god nok grunn, uansett om dere har barn eller ikke. 

Anonymkode: 484a3...3df

Det er å  sette sine egne behov, og følelser foran barnas !  

[AnonymBruker]

Skybe skrev (28 minutter siden):

Det er å  sette sine egne behov, og følelser foran barnas !  

Nei, det er selvutslettende å bli i et forhold kun for barnas skyld. Dessuten vranglærer man da barna hva en velfungerende familie er. I tillegg fratar man seg selv og den andre parten å bli lykkelige på hver sin kant. Barna blir "skillsmissebarn", ja; men de vil da se at foreldrene blir fornøyde single eller med nye partnere. Det er svært sjelden lett å gå fra noen. At man ikke vil mer er en god nok grunn i seg selv. 

Når dere med begrunnelse i barnas beste har latt brudd vente så lenge, kan dere jo være voksne nok til å sørge for en ryddig, saklig og fredelig prosess rundt bruddet. Unngå økonomisk kaos og statusfall for begge, feks. 

Anonymkode: b31b7...b94

[AnonymBruker]

Skybe skrev (37 minutter siden):

Det er å  sette sine egne behov, og følelser foran barnas !  

Kødder du?

Jeg selv gikk fra min kjæreste fordi jeg ikke elsker han lenger, jeg vil ikke være sammen med ham. Han er snill og god, men det bare gikk ikke. Etter flere år gikk det over til konstant irritasjon og krangling, alt var vanskelig. Det kan umulig være bra for barn og leve i. 

Det er nå 10 år siden vi gikk hver til vårt, vi har et godt samarbeid, barna er trygge og gode tenåringer. Jeg tviler på de hadde vært like sterke og fine ungdommer om vi hadde fortsatt vårt samliv sånn det gikk. 

Anonymkode: 45889...998

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er selvutslettende å bli i et forhold kun for barnas skyld. Dessuten vranglærer man da barna hva en velfungerende familie er. I tillegg fratar man seg selv og den andre parten å bli lykkelige på hver sin kant. Barna blir "skillsmissebarn", ja; men de vil da se at foreldrene blir fornøyde single eller med nye partnere. Det er svært sjelden lett å gå fra noen. At man ikke vil mer er en god nok grunn i seg selv. 

Når dere med begrunnelse i barnas beste har latt brudd vente så lenge, kan dere jo være voksne nok til å sørge for en ryddig, saklig og fredelig prosess rundt bruddet. Unngå økonomisk kaos og statusfall for begge, feks. 

Anonymkode: b31b7...b94

Hvilke fordomer, og dokumentasjoner  lener du deg til i dine påstander som du her har  sauset saman. ? 

 

[AnonymBruker]

God nok grunn? Det er opp til den enkelte å vurdere selv. Å bli i et forhold fordi andre mener at man ikke har grunn god nok til å gå er mildt sagt idiotisk og fryktelig slemt mot den andre part

Anonymkode: dc049...f02

[AnonymBruker]

At man ikke har det bra. Det går utover barna. 

Anonymkode: 14d71...c5f

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du virkelig at dere klarer å fake samlivet så bra at ikke barna merker at det er «noe»? Da er du enten bra arrogant eller ungen(e) veldig små.

At man ikke er glad i hverandre mer er en god nok grunn til å gå fra hverandre! Skillsmissebarn av foreldre som klarer å samarbeide og oppføre seg som voksne, har det ikke verre enn andre barn. Faktisk vil jeg påstå at det er verre for barna å vokse opp med to foreldre som er i en «død» relasjon til hverandre.

Anonymkode: 44e7c...b77

Og det er noe ein burde overveiet, og som  burde ha  vert bedre igjennomtenkt lenge  "før" ein fekk barn.   

[AnonymBruker]

Skybe skrev (1 minutt siden):

Og det er noe ein burde overveiet, og som  burde ha  vert bedre igjennomtenkt lenge  "før" ein fekk barn.   

Det er ikke alt i livet man kan forutse dessverre, så uansett hvor gjennomtenkt et barneønske er, så er det ikke slik at forholdet likevel varer evig.

Jeg er vokst opp med skilte foreldre. Ja, jeg har tenkt mange ganger på hvordan det ville vært å være en og samme familie, uten mine og dine, mor stefar, far stemor også videre. MEN; jeg er ekstremt takknemlig for å både ha hatt en lykkelig mor og en lykkelig far. Både jeg og søsken har ikke tatt noe skade av denne skilsmissen.  

Anonymkode: f0f02...b2a

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er ikke alt i livet man kan forutse dessverre, så uansett hvor gjennomtenkt et barneønske er, så er det ikke slik at forholdet likevel varer evig.

Jeg er vokst opp med skilte foreldre. Ja, jeg har tenkt mange ganger på hvordan det ville vært å være en og samme familie, uten mine og dine, mor stefar, far stemor også videre. MEN; jeg er ekstremt takknemlig for å både ha hatt en lykkelig mor og en lykkelig far. Både jeg og søsken har ikke tatt noe skade av denne skilsmissen.  

Anonymkode: f0f02...b2a

Dere er skilsmissebarn, og har måttet forholde dere til det, og leve med det.

  
Barna trenger begge foreldres tilstedeverelse under oppveksten, og desv, er det mange "spesielt gutter" som opplever  farsrollen som mangelfull etter eit samlivsbrudd.  "Gutter, og jenter har  ofte ulike behover, og ønsker  under oppveksten"   

Diskusjoner om hvordan  barn påvirkes av en samlivsbrudd hører ikkje hjemme på KG.   

Endret 26. januar 2022 av Skybe