Uinteressert far/bestefar

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere som sliter med dette mtp barnebarna? Jeg prøver å starte samtale, inviterer til besøk og får knapt respons i det hele tatt. Sendte sms på nyttårsaften og fikk aldri svar, det var bilde av barna og ønske om godt nytt år. Sendte melding igjen i dag, men da på Messenger. Så at den ble lest rundt kl 10 i dag og fikk svar nå kl 17:30. Jeg spurte om det gikk bra, fortalte hva vi har gjort siden sist og at det gikk fint med oss og sendte nytt bilde av barna.

Samt inviterte til bursdag for datteren min i februar. 
Fikk til svar;  Her går det bra. Tommel opp. 
 

Og jeg blir så lei meg. Dette er min pappa. Barnas bestefar. Og han viser ingen interesse av meg eller barna. De spør etter han, stadig. Men han ringer aldri. Spør aldri om å snakke med dem. Eller meg.

 

Er det helt forferdelig å tenke at jeg bare skal la han være, slette alle telefonnummer og la han gå glipp av alt. 
jeg orker ikke å bli skuffet gang på gang, igjen og igjen. Det er så utrolig vondt å bli avvist på denne måten. Det har vært sånn som dette i alle år, og nå som mamma selv, kan jeg ikke begripe at han klarer å overse sitt eget barn på den måten, det ville aldri falt meg inn om jeg var aldri så sur på noen av dem. 
 

vi har ingen konflikt gående heller. Han gir vel bare faen da..
 

 

 

Anonymkode: ae1fa...d45

[TinaChristina]

Jeg ville sagt til han hvordan jeg følte det. Er ikke sikkert han er klar over dette selv. Dersom ikke det funker ville jeg ikke giddet mer og latt han sitte der.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har vært sånn som dette i alle år,

Og det kommer til å fortsette sånn.

Noen mennesker er rett og slett ikke interessert i andre, de er ikke skrudd sammen sånn at de bryr seg nevneverdig. 

Han er bare sånn, det er forklaringen. Du trenger da ikke slette han fra alt for det, men du må nok akseptere at han er en person som ikke bryr seg. 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det helt forferdelig å tenke at jeg bare skal la han være, slette alle telefonnummer og la han gå glipp av alt. 

Jeg synes det er fornuftig av deg å la han være, men ser ikke poenget i å slette telefonnummeret. Han er rett og slett ikke interessert i kontakt. Jeg tror du får det mye bedre når du aksepterer det og fokuserer energien din på andre i familien som ønsker å ha kontakt.

[AnonymBruker]

1) Er det noe nytt? Har han ellers vært en omsorgsfull far? Som du har hatt jevnt kontakt med, og snakker godt med. Samt var interessert i barnebarn tidligere? Da ville jeg brukt tid med han, snakket med han, og funnet ut av om han sliter på noen måte. Eller i værste fall er syk. 

2) Er det ikke noe nytt? Da slutter du å forvente ting, og lar det ligge. Du sender en melding her og der, holder døra på gløtt. Men dropp forventninger. Og gå heller ikke til den andre ekstremen der du sletter numre og bryter kontakt.  

Anonymkode: 5c0e2...ea5

[AnonymBruker]

Har dette endret seg? Jeg mener: var han engasjert i deg og ditt da du var barn og ungdom? 

Ikke alle som har barn liker eller ønsker barn. De fikk barn fordi «alle» fikk dem, fordi det ikke egentlig falt dem inn at å forbli barnløs var et alternativ eller de bommet kanskje på prevensjon. Eller de fikk dem fordi partner ellers ville ha gått fra dem. Å spørre dine foreldre litt om dette er kanskje naturlig. Tabu, men naturlig.
 

Jeg ser ikke at det skal være et stort problem at han er distansert. Noen er det av personlighet, og vi bør da være rause nok til å godta personligheten deres. Engasjement er ikke synonymt med dype følelser. Det later til at du har bestemt deg for at om ikke din far handler slik du ville ha handlet så feiler han. Men så enkelt er ikke livet.

Ønsker du mer kontakt er jo det rasjonelle å initiere denne. Du kan feks ringe han opp på Messenger og ha en kort videosamtale med han og ungene. Eller du kan invitere meget konkret til faktiske ting. Som «fotballtrening for lillemann i morgen klokka 7. Han ville likt om du følger han» Som voksen er det ikke våre foreldres ansvar å skape en god relasjon - det er to voksne i relasjonen. 

Det med sms nyttår er neppe noe å reagere på. Folk flest får så mange meldinger inn den kvelden og har så mye lag i systemet at det går i surr hvert år.

Anonymkode: 38cf8...0fc

[AnonymBruker]

Det er vel kanskje ikke vits å slette noe nei.

 Men det føles vondt å ha alle muligheter for kontakt og så likevel bli helt nedprioritert om du skjønner. Hadde føles lettere å ikke snakke med han om han ikke var en del av kontaktlista. Men sikkert rart å tenke sånn. 
 

Det er ikke noe nytt nei. Jeg har bare gått og håpet på at det magisk skulle endre seg nå som jeg er voksen og har egne barn. Jeg er så stolt av dem og ønsker alt fint for dem, og det er ikke lett å forstå at ikke han vil ta del av det. 

Det er kanskje ikke så uvanlig som jeg trodde. 

Anonymkode: ae1fa...d45

[AnonymBruker]

Faren min er også litt sånn. Vi ringes av og til, besøker én gang i året. Han tenker mest på seg selv og hvordan han opplever ting, sjeldent på hvordan det føles for andre.

Han spør litt om barnebarnet sitt i ny og ne og sier at jeg må nyte det, det var de beste årene i livet. Trivelig med barnebarn også, sier jeg. Nei, det er ikke i nærheten av så fint, sier han. Blir jo litt lei meg av sånt.

Anonymkode: 992b1...5a2

[AnonymBruker]

Har ikke barna andre besteforeldre eller nær familie? Du trenger jo ikke å snakke så mye om denne bestefaren og skape forventinger hos dem.

Anonymkode: 59e13...e44

[AnonymBruker]

Med faren min så tar jeg kontakt og prater om andre ting, evt hans greier. Han er sjeldent interessert i barna og ser de kun når jeg tar de med på besøk. Jeg er ikke overrasket da han var slik mot meg da jeg var barn også. Han er bare slik, opptatt med sitt. 

Anonymkode: 838b8...478

[AnonymBruker]

For å unngå skuffelsene, slutt å fortell han noe uten at han tar initiativ selv. Ingen grunn til å være dramatisk og slette telfonnr osv. 

 

Bare la han være. 
 

Min far har ikke kontaktet meg på 9 år…. Sist han traff barnebarnet (hans eneste) var for 10 år siden… det er omtrent samme som jeg opplevde oppveksten. 

Anonymkode: 185ab...99b