Ivf, gravid,ulykkelig og tanker om abort.

[AnonymBruker]

Til tross for et forhold med en mann som gjør meg svært ulykkelig, så gikk vi hele veien når vi hadde startet prosessen. Her står vi da, gravide og i et forhold som rakner totalt. Han gruer seg til å komme hjem til meg fordi jeg er så stille og rar, jeg gruer meg til han kommer hjem fordi jeg ikke kan være meg selv og må gå på tå. Vi har ingen like felles verdier, interesser eller ønsker. Vi klarer ikke kommunisere på en bra måte fordi han går i totalt selvforsvar og barnslig typ "da får vi bare selge hele huset da hvis du ikke liker utgangsdøren jeg liker". Ingenting blir bedre, alt bare verre. Vi er egentlig ikke glade i hverandre lengre på en kjærestemåte tror jeg. Og den siste biten har han knust ved å være ekstra egoistisk, fraværende på de viktige tingene og enda mer belærende og kontrollerende i den siste tiden. Han er disse tingene alltid ellers også, men blitt verre nå. 

Jeg har et barn fra før, og ønsker ikke under noen omstendigheter å ha et barn med denne mannen. En ting er å bli alene selvom jeg helt sikke vil det, men å samarbeide med en som kommer til å lage livet mitt til et hælvete i 18 år sier jeg nei takk til. Jeg har vært sykt dum som fullførte ivf, men jeg er enda dummere hvis jeg beholder både for min del, barnet jeg har fra før og dette ufødte barnet. Jeg er i uke 8×6, så nå haster det. Jeg er nesten helt bestemt på abort, jeg får bare litt dårlig samvittighet over å fjerne et ivf barn, men barnet får det ikke bra i denne verden på den måten jeg kunne ønske. 

Er jeg et grusomt menneske hvis jeg tar abort få et ivf barn? 

Anonymkode: 3c366...30d

[AnonymBruker]

Og vi krangler så å si hver dag, verdt å nevne. 

Ts 

Anonymkode: 3c366...30d

[SmuleSMitt]

Selvfølgelig er du ikke et dårlig menneske om du tar abort. Abort er jo en mulighet for alle som av ulike omstendigheter ikke ønsker eller kan føre frem et barn når de først er blitt gravide. Når parforholdet rakner og følelsene ikke er riktige, og du ikke ønsker et barn med mannen, så er det et valg du har rett til å ta. Spiller ingen rolle om graviditeten er et resultat av IVF eller vanlig befruktning. Det er dine valg og dine livsomstendigheter som  betyr noe. Når det er sagt, er det mange barn som settes til verden der hvor foreldrene gikk fra hverandre før fødsel. Livet kan blir bra likevel. Kanskje faren har god omsorgsevne for barnet 50% av tiden, og du den andre 50% av tiden. Hvis du av ulike årsaker ikke ønsker dette eller ser for deg at dette er mulig, er du i din fulle rett til å ta abort. Det er ingen som har rett til å fortelle deg noe annet. Det er DITT valg. Ønsker deg all lykke til!

[AnonymBruker]

Hvis abort som er det som føles riktig, så ville jeg gjort det.

Men det har jo bare gått 6 uker siden innsett ca, hva har forandret seg så stort siden den gang?

Anonymkode: 30589...8d5

[AnonymBruker]

Du må i alle fall prate med mannen din. Han har jo også vært en del av denne IVF-prosessen. Hva ønsker han? Deler han ditt syn om at dere ikke kan være et par og egentlig heller ikke ønsker dette barnet? Ikke sikkert han tør si noe... Eller er det hans drøm å få dette barnet med deg og være en familie? Kanskje dere kan komme et godt stykke på vei med kommunikasjon.

Anonymkode: 560b6...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må i alle fall prate med mannen din. Han har jo også vært en del av denne IVF-prosessen. Hva ønsker han? Deler han ditt syn om at dere ikke kan være et par og egentlig heller ikke ønsker dette barnet? Ikke sikkert han tør si noe... Eller er det hans drøm å få dette barnet med deg og være en familie? Kanskje dere kan komme et godt stykke på vei med kommunikasjon.

Anonymkode: 560b6...c99

I dette tilfellet mener jeg det beste er å ta abort og ikke si at det var abort man tok og så flytter man fra dette vraket av en mann og snakker aldri igjen med han.

Anonymkode: 600f5...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I dette tilfellet mener jeg det beste er å ta abort og ikke si at det var abort man tok og så flytter man fra dette vraket av en mann og snakker aldri igjen med han.

Anonymkode: 600f5...c7d

Og det sier jeg som selv er på andre året med IVF og ikke får det til og er misunnelig på TS som fikk det til.

Men nettopp fordi jeg selv har måttet tenke på hva jeg kan gi et barn og hva jeg ønsker for et barn så kan jeg si at en slik mann vil bare ødelegge barnets liv. Barnet vil kunne få store mentale skader av å ha en far som er slik TS beskriver det.

Jeg kommer selv fra en familie hvor en av mine foreldre aldri skulle hatt barn og jeg vet hvor skadet man blir av det.

Anonymkode: 600f5...c7d

[AnonymBruker]

Ble forholdet verre etter at du ble gravid, og eventuelt hvorfor?  

Det er ikke bare hormonene som spiller deg et puss? Ofte kan følelsene for mannen endre seg når man er gravid pga. mye hormoner osv. men dette ordner seg igjen etterhvert. Håper du er obs på det før du går til det skrittet og tar abort. 

Anonymkode: caeca...d67

[AnonymBruker]

PARTERAPI

Anonymkode: de83f...228

[AprilLudgate]

Om du ikke under noen omstendigheter ønsker barn med ham så tar du abort og avslutter forholdet.

Utrolig merkelig å gjennomføre IVF med den basisen, men 🤷‍♀️
 

[DildoShwaggins]

Jeg håper virkelig du inkluderer mannen i denne avgjørelsen, da barnet er like mye hans som ditt. 

[AnonymBruker]

Det jeg leser er at du uansett vil gå fra ham? Og at spørsmålet egentlig handler om å beholde barnet eller ikke (uten mann)? Ta en ordentlig prat med ham og så evt gå fra hverandre. Så tar du avgjørelsen om abort etter praten, hva du føler da. Men utrolig rart å gå gjennom en så lang og tøff prosess som ivf, og så finne ut at du ikke vil ha barn og at du vil it av forholdet når det endelig klaffer.. Du får gjøre det som er best for deg selv. Lykke til! 

Anonymkode: f3b84...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er jeg et grusomt menneske hvis jeg tar abort få et ivf barn? 

Anonymkode: 3c366...30d

Nei. Det er dumt å ha havna i en slik situasjon, men nå er det da en gang som det er. Da må du ta det derfra. Sånn er det bare. 
 

Du må gjøre det som er rett for deg! Ditt ansvar og lojalitet skal først og fremst ligge hos ditt fødte barn og deg. 
 

Om å ta abort er det rette, ja da gjør du det. Håper du også revurdere hele forholdet også. 

Anonymkode: f7558...c16

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

I dette tilfellet mener jeg det beste er å ta abort og ikke si at det var abort man tok og så flytter man fra dette vraket av en mann og snakker aldri igjen med han.

Anonymkode: 600f5...c7d

Jeg synes egentlig ikke det er gitt at mannen er et vrak. TS beskriver noen kjipe ting, men det kan jo vel så gjerne være et resultat av at forholdet suger generelt og at begge to har endt opp med å mislike hverandre og situasjonen - så får man graviditetshormoner på toppen av det igjen . Det kan selvfølgelig godt hende at TS helt uten noen undertone eller forhistorie sier at hun f.eks. ikke liker en dør og at mannen går rett i angrep - ustabile og gale mennesker finnes, men det kan også tenkes at det er noe mer ved situasjonen som gjør at han får en såpass voldsom reaksjon.

Uansett, om han er ustabil eller ikke spiller egentlig ikke så stor rolle. TS, du vil ikke ha barn med denne mannen. Da er det egentlig bare én løsning. At det ble brukt mye tid, ressurser og energi i forkant er ikke så nøye, selv om det sikkert gjøre valget vanskeligere. Om det også er sånn at mannen er fysisk og/eller psykisk voldelig så ville jeg bestilt timen uten å informere ham og heller sagt at det endte i en spontanabort.

Anonymkode: 9af59...589

[AnonymBruker]

Alle grunner til å ta abort er gode grunner. Dette fosteret er ikke mer verdt eller har noe større grunn til å få leve enn et foster unnfanget via f.eks voldtekt. 
Om du ikke vil ha barnet eller samarbeide med denne mannen, ta abort, skill deg, fokuser på barnet du har og kanskje en dag møter du en mann du vil ha barn med.

Anonymkode: 910a1...c32

[AnonymBruker]

Du MÅ sette din egen psykiske og fysiske helse først, og ikke minst tenke på barnet du allerede har. Hvis mannen din er så hissig og hevngjerrig som du sier, så risikerer du 18 år med rettssaker angående omsorgen for barnet du bærer. Hvordan skal du da kunne stille opp 100% for barnet du har fra før.

Du trenger jo ikke å si at du har tatt abort. Du kan flytte ut med barnet ditt og si at du har mistet det ufødte barnet. Det er deg selv og din samvittighet som teller aller høyest. 

Ikke la deg selv, barnet ditt og det ufødte barnet bli holdt som gisler av en mentalt ustabil mann de neste 18 årene. Føler du at det er sunt for ditt kommende barn å ha en sånn mann som far? 

Anonymkode: fd423...75a