Hvordan få et bedre forhold med tenåringsdatter?

[AnonymBruker]

Datteren min på 16 sier hun ikke har det bra hjemme, og vil flytte ut. Det er hun ikke moden nok til, og jeg er redd for hvordan det ville gått. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold med henne. Hun er ei fantastisk grei og god jente. Jeg opplever at hun ikke hører på det jeg sier ang bagateller egentlig, men det blir en stor konflikt da det gjentar seg gang på gang. Som å rydde opp etter seg, eller helt enkle beskjeder som ikke blir fulgt. Kanskje forventer jeg for mye? Hun er surrete, og opplever nok at jeg maser og klager på henne støtt. Noen her som har noen tips? Vil bare ordne opp med henne, og synes det er så leit at hun ikke trives eller føler at hun kan slappe av hjemme.

Anonymkode: a1b8b...40f

[Trouble]

Jeg flyttet ut når jeg var femten. Hadde latt henne prøve å bo i en hybel. 

[Ananas.]

Hva er begrunnelsen hun har når hun sier at hun ikke har det bra hjemme? Det er hennes opplevelse som er vesentlig for å få gitt deg gode råd. 

[AnonymBruker]

Trouble skrev (1 minutt siden):

Jeg flyttet ut når jeg var femten. Hadde latt henne prøve å bo i en hybel. 

Jeg tror ikke hun er moden nok til det. Vil også spare penger slik at hun kan kjøpe egen bolig. Hvis hun flytter går jo alle pengene med til det. Synes det er en dårlig løsning. Vil at hun skal ha trygghet inn i voksenlivet.

Anonymkode: a1b8b...40f

[AnonymBruker]

Ananas. skrev (Akkurat nå):

Hva er begrunnelsen hun har når hun sier at hun ikke har det bra hjemme? Det er hennes opplevelse som er vesentlig for å få gitt deg gode råd. 

Slik jeg forstår det, er det at jeg er negativ og klager på henne. Da slapper hun ikke av. Jeg blir irritert når jeg må si det samme gang på gang, og kjenner da på at hun ikke bryr seg om det jeg sier. Men det kan være at jeg forventer for mye.

Anonymkode: a1b8b...40f

[AnonymBruker]

Det er ofte bagateller som blir til krangler. Ts.

Anonymkode: a1b8b...40f

[AnonymBruker]

Ananas. skrev (12 minutter siden):

Hva er begrunnelsen hun har når hun sier at hun ikke har det bra hjemme? Det er hennes opplevelse som er vesentlig for å få gitt deg gode råd. 

Slike floskler som dette og at alle saker har to sider og så lignende er bare tullprat. 

Ofte trenger ungdommer å (realitets)orienteres. De trenger ikke at noen skal vise de omsorg fordi de synes at å ha 1 tallerken og bestikk i oppvaskmaskinen er så syyyykt slitsomt. 

Til trådstarter; jeg skjønner bekymringen om hun er moden nok, men å sende han på hybel vil få henne til å innse hvor bra hun har det hjemme. 

Anonymkode: 08e3d...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slik jeg forstår det, er det at jeg er negativ og klager på henne. Da slapper hun ikke av. Jeg blir irritert når jeg må si det samme gang på gang, og kjenner da på at hun ikke bryr seg om det jeg sier. Men det kan være at jeg forventer for mye.

Anonymkode: a1b8b...40f

Må jo kunne forvente at en så stor jentr rydder etter seg selv. Høres rart ut. Er hun bortskjemt? Eller noe annet som plager hun? Må være noe mer enn at du maser om dette? Om ikke så truer hun deg med å flytte for å slippe å rydde..Gå en tur og snakk sammen?

Anonymkode: 156be...3c2

[AnonymBruker]

Er det viktigst at hun gjør akkurat som du vil, eller vil du ha et godt forhold til henne? 
Må alt være på din måte, kan dere bli enige om rutiner for rydding mm som passer dere begge? 

Anonymkode: 007d9...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det viktigst at hun gjør akkurat som du vil, eller vil du ha et godt forhold til henne? 
Må alt være på din måte, kan dere bli enige om rutiner for rydding mm som passer dere begge? 

Anonymkode: 007d9...f84

Dette. 

Dersom du går rundt og maser om bagateller "hele tiden", hadde vel de fleste blitt ganske sure. 

Velg dine kamper, TS. Ta tak i det som er viktig, og lær deg å overse det som ikke betyr så mye. Hvis ikke, blir det bare "nægging". 

Anonymkode: 32454...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Datteren min på 16 sier hun ikke har det bra hjemme, og vil flytte ut. Det er hun ikke moden nok til, og jeg er redd for hvordan det ville gått. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold med henne. Hun er ei fantastisk grei og god jente. Jeg opplever at hun ikke hører på det jeg sier ang bagateller egentlig, men det blir en stor konflikt da det gjentar seg gang på gang. Som å rydde opp etter seg, eller helt enkle beskjeder som ikke blir fulgt. Kanskje forventer jeg for mye? Hun er surrete, og opplever nok at jeg maser og klager på henne støtt. Noen her som har noen tips? Vil bare ordne opp med henne, og synes det er så leit at hun ikke trives eller føler at hun kan slappe av hjemme.

Anonymkode: a1b8b...40f

Ikke mas på henne! Vær som du ville vært med en god venninne i psykisk krise. Det er jo nivået på hjernen i puberteten.

Anonymkode: f0653...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slik jeg forstår det, er det at jeg er negativ og klager på henne. Da slapper hun ikke av. Jeg blir irritert når jeg må si det samme gang på gang, og kjenner da på at hun ikke bryr seg om det jeg sier. Men det kan være at jeg forventer for mye.

Anonymkode: a1b8b...40f

Du forventer ikke for mye, men du gir henne ikke mulighet til å gjøre ting selv. 

Studier viser at barn og tenåringer blir flinkere på å rydde og vaske og ta ansvar om de får skryt når de gjør det på eget initiativ. Får de derimot skryt for å ha ryddet rommet ETTER at de ble bedt om å rydde rommet, så smaker den skryten surt og bittert. 

Hun føler at du er negativ og hakker og maser på henne. Det man bør gjøre da er å lage et system hvor du slipper å mase på henne. 

Sett deg ned med henne. Fortell henne at du hører hva hun sier, og at du er enig i at du maser, og at du ikke har lyst til å mase lenger. Du føler at hun er stor nok til å ta ansvar for seg selv og eget rot, så derfor ønsker du å foreslå at dere lager en liste over husarbeid. Spør henne hva HUN ønsker å gjøre av husarbeid i løpet av uka, som støvsuging, ta ut av oppvaskmaskinen, gå ut med søpla osv. Deretter lager dere en regel på at man selv skal være ansvarlig for eget rot, f.eks har hun spist, så setter hun tallerkenet i oppvaskmaskinen etterpå. Er maskinen full, så setter hun den på samtidig. Er det rent i oppvaskmaskinen, så tar hun ut av den før hun setter inn tallerkenet sitt.

Lag listen sammen. La henne bestemme litt over hva hun synes er en ok mengde husarbeid for én uke.

Deretter holder du kjeft. Ikke nevn rot eller annet. Ikke kommenter det om hun har glemt å sette vekk tallerkenet sitt, eller legger igjen smuler. Gi henne tid til å selv se hva som er nødvendig. Når man er vant til at noen andre hele tiden forteller deg hva som må ryddes og gjøres, så utvikler man ikke evnen til å se det selv. Gi henne tid. Selv om hun roter litt i starten, ikke mas, ikke nevn det. Og når hun er flink og tar initiativ helt selv, gi henne en god klem og takk henne for å ha ryddet. 

 

Anonymkode: 6d8cb...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du forventer ikke for mye, men du gir henne ikke mulighet til å gjøre ting selv. 

Studier viser at barn og tenåringer blir flinkere på å rydde og vaske og ta ansvar om de får skryt når de gjør det på eget initiativ. Får de derimot skryt for å ha ryddet rommet ETTER at de ble bedt om å rydde rommet, så smaker den skryten surt og bittert. 

Hun føler at du er negativ og hakker og maser på henne. Det man bør gjøre da er å lage et system hvor du slipper å mase på henne. 

Sett deg ned med henne. Fortell henne at du hører hva hun sier, og at du er enig i at du maser, og at du ikke har lyst til å mase lenger. Du føler at hun er stor nok til å ta ansvar for seg selv og eget rot, så derfor ønsker du å foreslå at dere lager en liste over husarbeid. Spør henne hva HUN ønsker å gjøre av husarbeid i løpet av uka, som støvsuging, ta ut av oppvaskmaskinen, gå ut med søpla osv. Deretter lager dere en regel på at man selv skal være ansvarlig for eget rot, f.eks har hun spist, så setter hun tallerkenet i oppvaskmaskinen etterpå. Er maskinen full, så setter hun den på samtidig. Er det rent i oppvaskmaskinen, så tar hun ut av den før hun setter inn tallerkenet sitt.

Lag listen sammen. La henne bestemme litt over hva hun synes er en ok mengde husarbeid for én uke.

Deretter holder du kjeft. Ikke nevn rot eller annet. Ikke kommenter det om hun har glemt å sette vekk tallerkenet sitt, eller legger igjen smuler. Gi henne tid til å selv se hva som er nødvendig. Når man er vant til at noen andre hele tiden forteller deg hva som må ryddes og gjøres, så utvikler man ikke evnen til å se det selv. Gi henne tid. Selv om hun roter litt i starten, ikke mas, ikke nevn det. Og når hun er flink og tar initiativ helt selv, gi henne en god klem og takk henne for å ha ryddet. 

 

Anonymkode: 6d8cb...b8c

Og ikke rydd etter henne. Gi henne mulighet til å ta ansvar selv. 

Anonymkode: 6d8cb...b8c

[AnonymBruker]

La henne flytte ut. La henne starte prosessen med å lete etter bolig, gå på visning, jobb ved siden av skolen eller selv avtale møte med Nav så hu får støtte osv.

Ikke hjelp henne. La hun få kjenne på det. Enten modnes hun eller så.kommer hun krypende tilbake.

Anonymkode: c4d5f...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Datteren min på 16 sier hun ikke har det bra hjemme, og vil flytte ut. Det er hun ikke moden nok til, og jeg er redd for hvordan det ville gått. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold med henne. Hun er ei fantastisk grei og god jente. Jeg opplever at hun ikke hører på det jeg sier ang bagateller egentlig, men det blir en stor konflikt da det gjentar seg gang på gang. Som å rydde opp etter seg, eller helt enkle beskjeder som ikke blir fulgt. Kanskje forventer jeg for mye? Hun er surrete, og opplever nok at jeg maser og klager på henne støtt. Noen her som har noen tips? Vil bare ordne opp med henne, og synes det er så leit at hun ikke trives eller føler at hun kan slappe av hjemme.

Anonymkode: a1b8b...40f

Behandle henne som voksen og ikke barn. Vis masse omtanke og kjærlighet. Det er veldig fort gjort å fortsette denne overformynderi oppdragelsen man bruker når de er små. Jeg fikk veldig god kontakt med mine når jeg slutta å fortelle dem hva som kunne være best. Og heller spurte hva de selv tenkte var best. Og heller tok en deltagende plass i deres verden. 

Feks et eller annet kjipt har skjedd i relasjon med en venn. Å spørre, hva tenker du er grunn til at det ble sånn. Hvordan føler du det. Hvordan ønsker du det skal være. Da kan man innimellom nevne feks, at men kan jo hende hun misforsto, kanskje hun er interessert i samme fyr. Osv til man konkluderer sammen til en god løsning. 

Eller bare støtte, det her er jo ikke greit. Ikke la de tråkke på deg. Snakk sammen om hvordan ting kan løse seg. 

Ikke hakk på lekser som ikke er gjort, spør om de er gjort. Og får du nei, så kan du spørre, feks skal du gjøre de i kveld da. Går hun fra tallerken sin, så si feks, du glemte tallerkenen din. 

Bare generelt bygg oppunder selvtillit og at hun har god kontroll selv. Vi voksne har lett for å hakke litt. Uten at vi tenker over det, og blir et negativt mas. Og da blir man også sløvet vekk. Min 18åring nå, ringer meg å ber om råd. Og det har kjæresten begynt med også. Det gir meg trygghet at de ringer når ting har gått galt, og likeså vennene også. 

Anonymkode: 22892...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Behandle henne som voksen og ikke barn. Vis masse omtanke og kjærlighet. Det er veldig fort gjort å fortsette denne overformynderi oppdragelsen man bruker når de er små. Jeg fikk veldig god kontakt med mine når jeg slutta å fortelle dem hva som kunne være best. Og heller spurte hva de selv tenkte var best. Og heller tok en deltagende plass i deres verden. 

Feks et eller annet kjipt har skjedd i relasjon med en venn. Å spørre, hva tenker du er grunn til at det ble sånn. Hvordan føler du det. Hvordan ønsker du det skal være. Da kan man innimellom nevne feks, at men kan jo hende hun misforsto, kanskje hun er interessert i samme fyr. Osv til man konkluderer sammen til en god løsning. 

Eller bare støtte, det her er jo ikke greit. Ikke la de tråkke på deg. Snakk sammen om hvordan ting kan løse seg. 

Ikke hakk på lekser som ikke er gjort, spør om de er gjort. Og får du nei, så kan du spørre, feks skal du gjøre de i kveld da. Går hun fra tallerken sin, så si feks, du glemte tallerkenen din. 

Bare generelt bygg oppunder selvtillit og at hun har god kontroll selv. Vi voksne har lett for å hakke litt. Uten at vi tenker over det, og blir et negativt mas. Og da blir man også sløvet vekk. Min 18åring nå, ringer meg å ber om råd. Og det har kjæresten begynt med også. Det gir meg trygghet at de ringer når ting har gått galt, og likeså vennene også. 

Anonymkode: 22892...bb2

Dette høres fornuftig ut. Takk for god tilbakemelding. Kjenner meg igjen i det du skriver. -Glemte du å rydde.. den var god☺️ Det du skriver handler om å bygge en god relasjon. Ts

Anonymkode: a1b8b...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du forventer ikke for mye, men du gir henne ikke mulighet til å gjøre ting selv. 

Studier viser at barn og tenåringer blir flinkere på å rydde og vaske og ta ansvar om de får skryt når de gjør det på eget initiativ. Får de derimot skryt for å ha ryddet rommet ETTER at de ble bedt om å rydde rommet, så smaker den skryten surt og bittert. 

Hun føler at du er negativ og hakker og maser på henne. Det man bør gjøre da er å lage et system hvor du slipper å mase på henne. 

Sett deg ned med henne. Fortell henne at du hører hva hun sier, og at du er enig i at du maser, og at du ikke har lyst til å mase lenger. Du føler at hun er stor nok til å ta ansvar for seg selv og eget rot, så derfor ønsker du å foreslå at dere lager en liste over husarbeid. Spør henne hva HUN ønsker å gjøre av husarbeid i løpet av uka, som støvsuging, ta ut av oppvaskmaskinen, gå ut med søpla osv. Deretter lager dere en regel på at man selv skal være ansvarlig for eget rot, f.eks har hun spist, så setter hun tallerkenet i oppvaskmaskinen etterpå. Er maskinen full, så setter hun den på samtidig. Er det rent i oppvaskmaskinen, så tar hun ut av den før hun setter inn tallerkenet sitt.

Lag listen sammen. La henne bestemme litt over hva hun synes er en ok mengde husarbeid for én uke.

Deretter holder du kjeft. Ikke nevn rot eller annet. Ikke kommenter det om hun har glemt å sette vekk tallerkenet sitt, eller legger igjen smuler. Gi henne tid til å selv se hva som er nødvendig. Når man er vant til at noen andre hele tiden forteller deg hva som må ryddes og gjøres, så utvikler man ikke evnen til å se det selv. Gi henne tid. Selv om hun roter litt i starten, ikke mas, ikke nevn det. Og når hun er flink og tar initiativ helt selv, gi henne en god klem og takk henne for å ha ryddet. 

 

Anonymkode: 6d8cb...b8c

Høres fornuftig ut! Ts

Anonymkode: a1b8b...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

La henne flytte ut. La henne starte prosessen med å lete etter bolig, gå på visning, jobb ved siden av skolen eller selv avtale møte med Nav så hu får støtte osv.

Ikke hjelp henne. La hun få kjenne på det. Enten modnes hun eller så.kommer hun krypende tilbake.

Anonymkode: c4d5f...797

Dette tror jeg ikke er den beste måten for tenåringer å gå inn i voksenlivet på. Jeg vil ha en felles løsning, og en plan, slik at hun går tryggest mulig inn i voksenlivet. Med boligsparing, og konfliktløsning fremfor at hun skal gå på en smell, og krype tilbake. Det er det ikke så mye omsorg i. Jeg vil støtte henne på en konstruktiv og god måte, som hun styrkes av, og opplever som god. Skal prøve å ikke mase om småting, og tenker vi kan ta et par felles samtaler hos en familiepsykolog. Ts

Anonymkode: a1b8b...40f

[Ulrikke]

Har ei på 16 selv. 

Jeg velger mine kamper. Hun har fått beskjed tusen ganger sikkert om å (for eksempel) skrape matrester fra tallerkenen i søpla når hun setter den på oppvaskbenken. Det glipper 9 av 10 ganger. Jeg kunne gått og irritert meg over det (og det hender det kommer et snev av irritasjon), men jeg velger å tenke at hun ikke gjør det for å være jævlig mot meg. Av en eller annen grunn glipper det for henne, og jeg velger å ikke gnåle om det. Jeg kunne selvfølgelig gjort det, men jeg tror ingen av oss får det bedre av den grunn.

Det er flere ting jeg kunne nevnt, men det var bare for å illustrere at det skjer her også.

Til gjengjeld har jeg ei jente som forteller meg det meste av det som foregår rundt henne. Som forteller om det skjer kjipe ting eller om hun har gjort ting hun burde ha latt være. Som ber om unnskyldning hvis hun var i dårlig humør eller hadde lavt blodsukker og dermed var litt utrivelig. Som uoppfordret spør om hun skal lage en kakao til meg, eller som går innom butikken på vei fra skolen og kjøper en liten sjokolade eller en kiwi til meg, for eksempel, bare fordi hun vet at jeg setter pris på det.

Jeg vil MYE heller ha det sånn, enn at oppvaskbenken er striglet til enhver tid. Hun gjør det hvis jeg ber henne om det da, så jeg kan be henne tømme og fylle maskinen, og da må hun fikse sitt eget rot. Men jeg er aldri sur og grinete eller oppgitt når jeg spør - jeg er mer der "gidder du ta maskinen mens jeg gjør dette, så blir det fortere ferdig?" Jeg tar det for gitt at hun fikser dette helt greit når hun flytter hjemmefra, det er ikke det at hun ikke vet hvordan det gjøres!

Snakk med henne, TS! Ikke snakk TIL, men snakk ordentlig MED! Spør henne hvordan hun føler det hjemme, be henne være ærlig på hva du gjør som gjør at hun ikke trives, og lov at du ikke skal argumentere eller si "nei" eller "nå må du kutte ut" en eneste gang mens dere snakker sammen. Det betyr ikke at du mener hun har rett i alt, men at du lover å lytte til henne og å ta hennes opplevelser og følelser på alvor. Også ber du henne komme med alternativer, og forslag til hvordan det kan bli bedre. Også kan deres møtes et sted på halvveien, kanskje.... Selvfølgelig skal tenåringen ha grenser og regler, men man må ikke være rigid firkantet av den grunn.

En ting jeg har lært etter å ha hatt fire tenåringer i hus, denne 16-åringen og tre eldre stebarn - jeg rir ikke prinsipper bare fordi jeg KAN bare fordi jeg er voksen. Jeg er verken hushjelp eller tjener, men jeg møter hjerner under ommøblering med raushet og tålmodighet. Erfaringsvis vokser tenåringens velvilje proposjonalt med min tålmodighet og velvilje. De tre eldste har alle flyttet hjemmefra nå, og alle klarer både å rydde, lage mat og vaske opp og vaske klær, gitt....

Ville tenkt over hvordan jeg selv opptrer og snakker aller først.... Og så snakket skikkelig med henne på en åpen og ikke-dømmende måte...

[AnonymBruker]

Hva med internatskole?

Anonymkode: b5fa8...feb