Så deprimert nå at jeg ikke ser hvordan jeg skal klare å ta meg av eget barn

[AnonymBruker]

Akkurat nå ser jeg så svart på livet at jeg ikke ser hvordan jeg skal klare å ta meg av barnet mitt (2,5 år) de neste dagene. Samboer jobber, barnet er hjemme med meg. Sliter med depresjoner fra tid til annen, men denne gangen er det skikkelig tungt. Er sjeldent så ille at jeg ikke fungerer, men nå føles det uoverkommerlig å bare gjøre hverdagslige ting.

Er så utrolig sliten og nedfor, får ikke sove og det kverner i hodet hele tiden. Dårlig matlyst. Har ingen familie som kan stille opp. Skjemmes over hvordan jeg har det, med tanke på at jeg skal være en fungerende mor. Vet det etterhvert går over og blir bedre, men akkurat nå er det så tungt. Har ikke lyst å stå opp om morgenen, og uansett hvor mye jeg hater å si det, ser jeg kun på barnet mitt som en belastning akkurat nå.

 

Anonymkode: f2acc...407

[AnonymBruker]

Bruk tiden barnet er i barnehagen på å samle opp nok energi/tiltak til å kunne være med barnet etter barnehage fram til leggetid. Ikke gjør noe annet, så samt det ikke gir deg litt ekstra. Det er hardt i tider med depresjon, men for meg funker det å bruke tiden barnet er i barnehagen til det. For så når barnet er hjemme igjen sette inn alt for barnet sin skyld. Dere trenger ikke å gjøre så mye eller ha kor avansert mat heller. Legg lista lavt, vær der. Det kan faktisk også bli et lite lysglimt i depresjonen

Anonymkode: ea423...ea5

[minister-mio]

Snakk med noen ❤

Vet samboeren din hvordan du har det? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bruk tiden barnet er i barnehagen på å samle opp nok energi/tiltak til å kunne være med barnet etter barnehage fram til leggetid. Ikke gjør noe annet, så samt det ikke gir deg litt ekstra. Det er hardt i tider med depresjon, men for meg funker det å bruke tiden barnet er i barnehagen til det. For så når barnet er hjemme igjen sette inn alt for barnet sin skyld. Dere trenger ikke å gjøre så mye eller ha kor avansert mat heller. Legg lista lavt, vær der. Det kan faktisk også bli et lite lysglimt i depresjonen

Anonymkode: ea423...ea5

Barnet er ikke i barnehage, så er med barnet fra morgen til kveld. Samboer jobber fra 09 til 17. Ikke hjemme før nærmere kl 18 på grunn av reisevei.

Ts

Anonymkode: f2acc...407

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (Akkurat nå):

Snakk med noen ❤

Vet samboeren din hvordan du har det? 

Jeg går til psykolog, men har ikke time før i neste uke. 

Han vet at jeg tidvis sliter med depresjoner, men ikke hvordan jeg har det akkurat nå. Skjemmes av å skulle fortelle  

Ts

Anonymkode: f2acc...407

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg går til psykolog, men har ikke time før i neste uke. 

Han vet at jeg tidvis sliter med depresjoner, men ikke hvordan jeg har det akkurat nå. Skjemmes av å skulle fortelle  

Ts

Anonymkode: f2acc...407

Du har ingenting å skamme deg over.

[AnonymBruker]

Hva med å la barnet begynne i barnehage da, så du får litt avlastning? Det er noe dere eventuelt kan diskutere. Det hadde nok vært godt for deg. 

Anonymkode: 754e3...894

[AnonymBruker]

Søk barnet inn i barnehage med en gang. Ring rundt og hør med de ulike barnehagene i nærområdet om de har ledig plass.

Anonymkode: 205c9...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg går til psykolog, men har ikke time før i neste uke. 

Han vet at jeg tidvis sliter med depresjoner, men ikke hvordan jeg har det akkurat nå.

Fortell det til han!

Regner med det er lavterskeltilbud der du bor? Ta kontakt med dem og kanskje.

Hvorfor er ikke barnet i bhg? Hør om det er mulig å få plass.

Det kan være veldig skadelig for barn å være med deprimert mor hele dagen. Snakk med faren og andre for barnets skyld, om ikke din egen.

Anonymkode: fb09f...3b4

[Luckiness]

Jeg foreslår at du bestiller en legetime. Får sykemelding eller erklæring (vet ikke helt hva av det som trengs). Slik far kan være hjemme med barnet pga barnepassers (mors) sykdom. 
Du trenger å komme deg ovenpå igjen. Og selv om det er du som strever med depresjon så er dere en hel familie som skal tas vare på. For at du og barn + far skal ha det bra som familie må far trå til. Det er jo ikke sikkert det trenger å være langvarig. Men 1-2 uker og deretter kanskje enkelte dager per uke. Hvertfall frem til du kommer til hos psykolog og får hjelp til å se lysere på livet. 

[minister-mio]

Du har kommet deg ut av depresjon før  det blir bedre. Når du deler det vanskelige med noen blir det mindre. Du skal klare deg. Det kommer til å gå bra.

[Nooni]

Jeg har hatt et godt samarbeid med barnevernet (profesjonelt) og vet at de (hvert fall de jeg har samarbeidet med) er opptatt av positive tiltak mot familier først og fremst. Jeg vet ikke hvordan barnevernstjenesten i din kommune fungerer, men jeg ville kanskje tatt en telefon til dem og bedt om veiledning. 

Du er ingen dårlig mor. Du er bare i en dårlig situasjon. Og du trenger innspill og hjelp. Det er ingen skam i det. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Barnet er ikke i barnehage, så er med barnet fra morgen til kveld. Samboer jobber fra 09 til 17. Ikke hjemme før nærmere kl 18 på grunn av reisevei.

Ts

Anonymkode: f2acc...407

Da bør barnet begynne i barnehage. Prat med psykologen din om hvilke hjelpetilbud du kan få. Kan også hende du kan ende opp med å få prioritert plass. For både din og ditt barns helse er det viktig når situasjonen er som den er. 

Sover barnet fortsatt? 

Anonymkode: ea423...ea5

[AnonymBruker]

Som flere sier, søk 2,5 åringen inn i barnehage med en gang. Ikke greit i det hele tatt for hans del å gå hjemme med kun deg hele dagene. Vil nok være mye bedre for deg og om han får leke og utfolde seg sammen med andre barn og voksne på dagtid. Du kan jo bruke dagene på å gå turer, få frisk luft det er bra for både fysisk og psykisk helse.

Ingenting å skamme seg over at du er deprimert, men du må skjerme barnet. 

Anonymkode: 90dde...73a

[Paulinetta]

Sånn som dette skal du jo ikke ha det. Klem til deg, ts. 

Enig med de andre om barnehage. Det er ingen skam, men helt nødvendig for deg og barnet. Du trenger de timene til å hente deg inn! 

 

 

[AnonymBruker]

Førstevalg barnehage. Uten tvil! 

Jeg ble veldig syk etter jeg fikk mitt andre barn, som gjorde depresjonen jeg allerede hadde uutholdelig. Mannen ble 100% sykemeldt en periode for å ta vare på barna. Jeg har aldri følt meg som en så håpløs, dårlig mor. Men i ettertid ser jeg hvor nødvendig det var. 

Men når barnet er 2,5 så er barnehage det opplagte valget vil jeg si.

 

Anonymkode: 2af4f...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Barnet er ikke i barnehage, så er med barnet fra morgen til kveld. Samboer jobber fra 09 til 17. Ikke hjemme før nærmere kl 18 på grunn av reisevei.

Ts

Anonymkode: f2acc...407

😳Hvorfor ikke? Du er vel ikke uføretrygdet og tenkte at det var en god idé å holde ungen hjemme?

Søk hjelp nå! Din samboer må ta seg av ungen, dere søker barnehageplass og du legger deg inn på psykiatrisk.

Anonymkode: 2577b...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hva med å la barnet begynne i barnehage da, så du får litt avlastning? Det er noe dere eventuelt kan diskutere. Det hadde nok vært godt for deg. 

Anonymkode: 754e3...894

Har prøvd å søke i barnehagene i nærheten. Er ikke ledig. Samboer takket nei til en plass vi fikk i høst lengre unna. 
 

Ts

Anonymkode: f2acc...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Fortell det til han!

Regner med det er lavterskeltilbud der du bor? Ta kontakt med dem og kanskje.

Hvorfor er ikke barnet i bhg? Hør om det er mulig å få plass.

Det kan være veldig skadelig for barn å være med deprimert mor hele dagen. Snakk med faren og andre for barnets skyld, om ikke din egen.

Anonymkode: fb09f...3b4

Jeg er åpen med psykologen om depresjonen. Synes det er vanskelig å snakke om med mine nærmeste. Ser heller ikke helt hvordan det skal hjelpe.. min samboer er ikke en god samtalepartner.

Ts

Anonymkode: f2acc...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

😳Hvorfor ikke? Du er vel ikke uføretrygdet og tenkte at det var en god idé å holde ungen hjemme?

Søk hjelp nå! Din samboer må ta seg av ungen, dere søker barnehageplass og du legger deg inn på psykiatrisk.

Anonymkode: 2577b...313

Absolutt ikke. Jeg har villet ha barnet i barnehage fra starten. Min samboer som ikke har villet/ikke tenker det er så viktig.

Ts

Anonymkode: f2acc...407