Små barn, ny kjæreste/samboer

[AnonymBruker]

Kan dere fortelle litt om alder på barna, hvordan dere gikk frem, hvor fort møtte han barna, når flytta dere sammen, hva slags forhold har han til barna dine? Hva er vanskelig, hva er velfungerende?

Anonymkode: a3b89...5e4

[AnonymBruker]

Om du ennå ikke har møtt barna hans, tenk deg nøye om. Ønsker du et liv uten råderett i eget hjem? Hvor du alltid skal stille opp men aldri mene noe? 

Mitt eneste råd til andre som vurderer å bli stemor er: ikke bli stemor. 

Anonymkode: d37d7...e7a

[AnonymBruker]

Barna var tre og seks år da vi møttes. 

De møtte meg litt fortere enn planlagt, etter date nr to fant de ut hvem jeg var. Vi bare sa jeg var kjæresten til pappa og det gikk helt fint. De ville være sammen med meg hele tiden, så det var ikke akkurat vanskelig i begynnelsen.

Var heller jeg som holdt tilbake det første året, var litt usikker på dette med små barn, selv hadde jeg voksne barn som hadde flyttet ut. Men jeg valgte å gå all in og vi flyttet sammen i nytt hus etter ett år. Da hadde vi stort sett vært sammen hele tiden og pendlet mellom to bosteder. 

Ingenting har vært vanskelig, jeg har vært med å oppdra ungene som de var mine egne, har hatt de 50/50 og de ser på meg som en tredje forelder. Nå er de 16 og 19 og vi har et fantastisk forhold. 

 

Anonymkode: c231f...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om du ennå ikke har møtt barna hans, tenk deg nøye om. Ønsker du et liv uten råderett i eget hjem? Hvor du alltid skal stille opp men aldri mene noe? 

Mitt eneste råd til andre som vurderer å bli stemor er: ikke bli stemor. 

Anonymkode: d37d7...e7a

Det trenger da virkelig ikke å bli sånn. 

Har hatt 100 % råderett i eget hjem helt siden vi ble sammen, ingen har forlangt at jeg skal stille opp noen gang. 

Anonymkode: c231f...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om du ennå ikke har møtt barna hans, tenk deg nøye om. Ønsker du et liv uten råderett i eget hjem? Hvor du alltid skal stille opp men aldri mene noe? 

Mitt eneste råd til andre som vurderer å bli stemor er: ikke bli stemor. 

Anonymkode: d37d7...e7a

Tror ikke du leste hovedinnlegget så godt. Det er snakk om når mor får ny kjæreste, ikke bli stemor.

Anonymkode: a3b89...5e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Kan dere fortelle litt om alder på barna, hvordan dere gikk frem, hvor fort møtte han barna, når flytta dere sammen, hva slags forhold har han til barna dine? Hva er vanskelig, hva er velfungerende?

Anonymkode: a3b89...5e4

barna var 3,4 og nesten 13, vi traff hverandres barn etter 1 og halvt år, da begge ville være sikker, han var 100% alenefar,mens jeg hadde 50/50, nå er mine 9,10 og 19, hans er 7 og 14 og våre felles er er snart 11mnd ( tvillinger )

Anonymkode: ac300...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Han var 100% alenefar,mens jeg hadde 50/50

Hvordan ble dere kjent? Hvor ofte møttes dere? Kan ikke ha vært bare bare når han hadde 100% ansvar for barna.

Anonymkode: a3b89...5e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2022 den 21.01):

Hvordan ble dere kjent? Hvor ofte møttes dere? Kan ikke ha vært bare bare når han hadde 100% ansvar for barna.

Anonymkode: a3b89...5e4

Vi jobbet sammen, så ble kjent gjennom jobben, så så hverandre hver dag og hver 3 helg, vi møtes ikke så ofte på fritden,men av og til hadde besteforeldrene barna og han passet på de gangene jeg hadde fri både fra barna og jobb

Anonymkode: ac300...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2022 den 20.14):

Om du ennå ikke har møtt barna hans, tenk deg nøye om. Ønsker du et liv uten råderett i eget hjem? Hvor du alltid skal stille opp men aldri mene noe? 

Mitt eneste råd til andre som vurderer å bli stemor er: ikke bli stemor. 

Anonymkode: d37d7...e7a

Godt man er forskjellig da

Anonymkode: 1d385...733

[AnonymBruker]

Barna var 2 og 5 når vi møttes. Han møtte barna etter 3 mnd. Vi har ikke flyttet sammen ennå, men det blir til høsten. Da har vi vært sammen i 3 år. Han og barna har ett utrolig godt og nært forhold, de savner han veldig når han ikke er her, og han savner de. Ingenting er vanskelig nå. Vi som familie er velfungerende, drar på familieferier sammen og jeg ser barna liker den familiefølelsen de får når vi er sammen, det blir noe annet når jeg er alene med barna. De ser på han som bonuspappa og er veldig fornøyde med å ha 2 pappaer. 

Anonymkode: 8fa26...7bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2022 den 20.14):

Om du ennå ikke har møtt barna hans, tenk deg nøye om. Ønsker du et liv uten råderett i eget hjem? Hvor du alltid skal stille opp men aldri mene noe? 

Mitt eneste råd til andre som vurderer å bli stemor er: ikke bli stemor. 

Anonymkode: d37d7...e7a

Sånn er det ikke hos oss. 

Barnet mitt var 3. De møttes etter et par måneder, det var ikke aktuelt for meg å være sammen med en jeg ikke visste om gikk godt overens med barnet mitt. Lanserte ham ikke som kjæresten min, men hun var uansett for lita til å forstå konseptet og forskjellen på ham og andre venner vi var mye sammen med. Han er veldig god med og interessert i barn, han gikk all in. Behandler henne som sin egen. 

Jeg hadde sterkt behov for større leilighet, så vi endte opp med å kjøpe hus sammen og flytte sammen etter et drøyt halvt år. Kanskje litt tidlig, men det føltes helt riktig og vi var veldig samstemte, og det var bare teit å bruke tid og penger på et ekstra leilighetssalg. 

Synes det har gått veldig bra. Størst overgang for ham som gikk fra å ha bodd alene i mange år til å bli småbarnsfar over natta (i koronatid). Det har nok føltes travelt ut for ham. Det er en øvelse å legge til rette for at begge to får luft, nok søvn og at vi ikke behøver å gjøre alt sammen hele tida. Han har kjent en del på at barnets far "slipper unna" en del av hverdagen og vært sirkuspappa i stor grad. Men vi har et godt samarbeid med barnets far. 

Etter den søte bli-kjent-perioden har han blitt like mye oppdrager og herre i eget hus som jeg er, og det skulle bare mangle. Det hjelper selvsagt at vi stort sett er enige om barneoppdragelse, at han søker info om ulike faser i ulike aldre og at vi dermed kan ha fruktbare diskusjoner når vi er uenige. 

Vi har fått et barn til sammen. 

Anonymkode: eb836...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barnet mitt var 3. De møttes etter et par måneder, det var ikke aktuelt for meg å være sammen med en jeg ikke visste om gikk godt overens med barnet mitt.

Etter den søte bli-kjent-perioden har han blitt like mye oppdrager og herre i eget hus som jeg er, og det skulle bare mangle. 

Anonymkode: eb836...82c

Takk for utfyllende svar! Høres supert ut! Hvor lenge var dere sammen før dere fikk barn sammen?

Jeg synes det tidvis er veldig krevende å være mor til to små, så lurer på hvordan det ville føles for en mann som ikke er faren deres...

Lurer også på dere som har barn, og er sammen med en som ikke vil ha egne barn. Er han en god stefar? Tror det ville føltes som jeg "prakket på" han barna mine, at jeg og barna ble en byrde på en måte.. 

Anonymkode: a3b89...5e4