Krevende 5åring

[AnonymBruker]

Min 5 år gamle sønn er til tiden (les veldig ofte) krevende og finner på alt mulig rart, som jeg mener en 5 åring ikke burde gjøre 

F.eks i dag stakk han av fra meg på butikken når jeg sto og betalte. Fikk kastet varene i posen og måtte løpe rundt på senteret å lete etter han. Når jeg fant han igjen ble jeg sint og sa at «han aldri måtte gå fra oss uten å si fra» fortalte at det finnes slemme folk som kan ta barn osv.. dette er absolutt ikke første gangen han stikker av på den måten, selv om vi har øynene på han døgnet rundt.. 

senere på kvelden sitter vi å ser på tv og han holder meg i hånda. Så vrir han plutselig fingeren min litt, ser ned på den for så å vri til noe sinnsykt hardt. Det var skikkelig vondt, og det ble nok en runde med tilsnakk og beskjed om at «nå er det sengetid pga hvordan han oppførte seg» riktignok bare 30 min før vanlig leggetid.. 

føler ingenting av det vi sier går inn! Begge vi foreldrene er rolige, snille og avslappede mennesker som aldri er slemme eller gjør noe vondt mot andre. Det er også noe vi prøver å ta med oss videre som foreldre at det er viktig å behandle andre bra osv.. men det virker som om sønnen vår er helt blottet for det å forstå konsekvenser. Og det kan vell heller ikke være normalt å «gjøre andre vondt med vilje» bare for å se hva som skjer? 
 

Denne typen adferd skjer ganske ofte. Ikke de samme tingene hver gang, men farlige påfunn o.l 

vet ikke helt hva jeg vil med dette! Føler meg helt håpløs som mor akkurat nå, da ingenting hjelper… må bare lufte hodet et sted 😞

Anonymkode: 09202...d80

[AnonymBruker]

Dårlig oppdragelse. En typisk drittunge 🤷‍♀️

Anonymkode: 6a5de...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dårlig oppdragelse. En typisk drittunge 🤷‍♀️

Anonymkode: 6a5de...b7a

Dårlig tilbakemelding. En typisk drittunge-kommentar. 

Anonymkode: 79e4a...1ae

[AnonymBruker]

Ikke lett dette... Hvordan reagerer dere når han gjør noe han ikke har lov til? Dette blir jo vill gjetting fra min side, men kan hende er det spennende for ham å fremprovosere en reaksjon. Hvis dere blir sinte. 

Det er ikke greit å gjøre andre vondt. Men jeg ser ikke helt sammenhengen med å vri andres finger og å måtte legge seg tidligere, og det er ikke sikkert at han ser sammenhengen heller. Jeg synes ikke noe om å bruke senga/soverommet som straff... Å ikke få være med på butikken hvis han ikke oppfører seg, synes jeg er greit. Det vil være en naturlig konsekvens.

Anonymkode: f601b...678

[AnonymBruker]

Hvordan går det i barnehagen? Skjer slik testing av grenser kun hjemme?

Anonymkode: f601b...678

[AnonymBruker]

Pust med magen! Husk at den barneoppdragelsen som er " In" I dag ikke virker på alle barn. Den virker på mange barn, men slett ikke alle. 

Det beste tipset for å kanskje få fred i sjelen, er å akseptere at barn er ulike, og er født med ulik personlighet. Akkurat dette virker ut til å glemmes mye i dag. 

Noen barn bryr seg mindre om konsekvenser. Men dere har mange år å jobbe med barnet, og barnet er bare 5 år. 

 

Anonymkode: 28362...9c0

[AnonymBruker]

Slik er min femåring også. Jeg har prøvd å møte det på mange ulike måter. Ignorere, konsekvenser, tilsnakk, kjeft, straff. Det virker som de kreative evnene er ganske godt utviklet, mens konsekvenstenkingen sakker litt akterut. Barnet er kjapt og kvikt, og det virker noen ganger nærmest som om innsikten kommer først når handlingen er iverksatt.

Jeg har landet på en blanding av konsekvenser og tilsnakk, samt at jeg prøver å bevare roen uansett hvor ille det blir. Det er ikke alltid enkelt 😅 Videre er jeg superkonsekvent og ganske tydelig og streng. Jeg slakker aldri på reglene til dette barnet, for det virker som behovet for grensesetting er større enn hos de andre. Det handler nok også om at dette barnet er mer usikker enn sine søsken. Dette barnet blir trygget av at det blir som jeg har sagt og at jeg står i det jeg sier, og at alt alltid er likt.

Ja, også en ting til. Jeg passer på å alltid fylle på oppmerksomhetsbehovet når jeg kan, slik at behovet for å kreve den på upassende tider (butikken for eksempel) blir så stort.

Anonymkode: 57941...3ee

[AnonymBruker]

Tips som funker på mitt barn de gangene det gjør ting som er vondt for meg: si:» jeg vil du skal slippe fingeren min» i stedet for «ikke vri fingeren min». Hvorfor sier jeg dette, fordi barn (og voksne) får sjeldent/ aldri med seg ordet ikke. Barnet hører derfor «vri fingeren min». Prøv, men gjenta beskjeden flere ganger. 
tips til butikk: Gjør avtaler i forkant. «Jeg vil du skal gå/ stå ved siden av meg når vi er på butikken». 

Anonymkode: 2c336...d8f

[AnonymBruker]

Høre ut som dere har for mye grenser. Slipp litt taket, ungen er fem år! 

Anonymkode: f0a53...73b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høre ut som dere har for mye grenser. Slipp litt taket, ungen er fem år! 

Anonymkode: f0a53...73b

Jeg hadde også blitt nervøs hvis min femåring hadde løpt fritt rundt på kjøpesenteret. Vet ikke hvor du eller ts bor. Vi bor i en middelstor bygd, og det føles trygt her, men det er  mange rare folk der ute. Det er dessuten forskjell på et modent barn med høyt utviklet evne til kritisk tenkning, som sikkert vil ta seg en tur til nærmeste lekebutikk for så å vende tilbake til foreldrene, og et barn som beskrives som at han har utfordringer med konsekvenser og har lett for å gjøre dumme ting. Da kan det gå galt hvis foreldrene ikke vet hvor han er. 

Anonymkode: f601b...678

[AnonymBruker]

Barn har ikke utviklet konsekvenstenkning i noen særlig grad i den alderen uansett. Akkurat den delen av hjernen er faktisk ikke ferdig utviklet før man er nærmere 25 år, selv om den selvfølgelig blir bedre og bedre. 

Det jeg leser ut fra det du skriver er at konsekvensene deres henger ikke sammen med "forbrytelsen". Han stikker av i butikken og får kjeft og beskjed om at fremmede kan kidnappe han - kidnapping er ikke en ting barn hverken skal bekymre seg for eller ha som konsekvens. Riktig konsekvens er å gi klar beskjed om at "Du må alltid si fra til mamma eller pappa hvor du går, og når du er i butikken må du være sammen med oss. Klarer du ikke det må du være hjemme". Gi en sjanse, klarer han det ikke, så si ved neste anledning at "Nei, fordi du alltid går fra oss og gjemmer deg når vi er i butikken, så får du ikke være med denne gangen". 

Da har du gitt en konsekvens som gir mening, uten å være sint. Bare vis at sånn er det. Gangen etter han har måttet være hjemme kan han få bli med igjen, med en påminnelse om at han må holde seg sammen med dere. Klarer han det ikke, minner du om konsekvensen og sier at da får han dessverre ikke være med neste gang. Gjenta - kanskje må dere gjøre dette lenge, kanskje skjønner han det ganske fort. 

Samme med å vri fingeren - "Au, mamma får vondt når du gjør sånn. Da vil jeg ikke holde deg i hånden når du gjør sånn". Gjenta. Du kan godt bli litt sint i stemmen, være streng og gi klar beskjed, men konsekvensene må alltid ha sammenheng med det som er feil. 

Å si at et barn skal legge seg fordi du fikk vondt gir ikke mening, og barnet blir bare forvirret. Vær tydelig på forventninger i forkant, så blir ikke barnet overrasket over konsekvensen. Et barn på 5 år er ikke en liten voksen som skjønner masse. De tester grenser, sjekker ut om samme grensene og konsekvenser gjelder hver gang. Barn liker grenser og rammer (innenfor rimelige ting altså, finnes folk som er for strenge også). 

Også skjønner jeg at du blir kjempestressa og redd når situasjonen oppstår, og at det da kan være vanskelig å holde hodet kaldt. ❤

Anonymkode: 2d1c1...1af

[AnonymBruker]

Ikke straff med legging og ikke skrem han med pedofile! 

Du blir vel ikke redd for at han skal bli kidnappa når han løper ut av butikken, så hvorfor sier du det til han? Bare vær mer ærlig og dropp skremselspropaganda, det virker ikke

Anonymkode: 822fa...04b

[AnonymBruker]

Jeg har også en 5åring som kan finne på å gjøre helt ville ting i blant ut av det blå! Så vit at vi er flere! 🖐️

Det som funker for oss er:

- øyekontakt 

- å snakke sånt til henne, være dønn ærlig og tydelig på hvorfor atferden er uønsket. Ikke komme med tomme trusler om ditt/datt og ikke si "hvis ikke du kommer hit så..." 

- bruk "meg/jeg"-form, ikke si "mamma og pappa vil at du skal...." 

- forklar forventningene vi har til henne i forkant av ting (feks rett før man drar inn på butikken). Gjerne be henne gjenta sin forståelse av det som blir sagt. 

-Gi kun én beskjed om gangen. 

Dette har hjulpet enormt for oss, men det kommer likevel helt uforklarlige hendelser og oppførsel som er helt idiotisk ut av ingenting. Jeg blir dessverre en av de ufine mødrene som brøler med mannestemme og til slutt bare tar ungen under armen og går👹

Av og til slår det meg at det er veldig forståelig at barn fikk kjeft, ris og andre ugreie konsekvenser før. Det er selvsagt bra at det ikke er akseptabelt med straff og fysisk irettesettelse lenger, men samtidig veldig få virkemidler vi som foreldre har for å nå i gjennom bortsett fra gjentatt tilsnakk..... Og det fungerer ikke like godt på alle.

Anonymkode: ef432...fb2