Svært lav motivasjon på jobb

[AnonymBruker]

Jeg har hatt nesten sammenhengende hjemmekontor nå siden mars 2020. Har aldri trivdes på hjemmekontor og jobber dårlig her. 
I tillegg har jeg en jobb med lite kontakt med andre, så jeg er mye alene. 

Nå har motivasjonen etter jul virkelig dalt. Jobben min er så selvstendig at ingen merker om jeg ligger litt bakpå med noen oppgaver, og jeg utsetter og utsetter.

Du som klarer å styre deg selv godt på hjemmekontor og har rutiner, vær så snill og del dem med meg! 

Anonymkode: 1c644...7b1

[AnonymBruker]

Har ingen gode tips, men vit at du ikke er alene.. jeg er så umotivert at jeg vurderer å si opp stillingen hver dag eneste dag.. 

Anonymkode: 788d9...7f4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ingen gode tips, men vit at du ikke er alene.. jeg er så umotivert at jeg vurderer å si opp stillingen hver dag eneste dag.. 

Anonymkode: 788d9...7f4

Egentlig godt å høre at vi er flere, selv om jeg ikke unner noen dette. 

Jeg har egentlig stor arbeidskapasitet, så er tungt å føle at man visner på hjemmekontor. 

Mine største utfordringer:
- Å stå opp og faktisk jobbe. Jeg blir liggende litt lenger enn jeg bør i senga, og bruker lang tid før jeg får satt meg ned foran pc-en.
- Å ha en plan for dagen som jeg følger. Det blir for mye bytting mellom oppgaver.
- Å føle at jeg er ferdig på jobb når klokka er 16. Men en ting som hjelper meg er å gå ut og gå en liten tur før jeg lager middag. 

Anonymkode: 1c644...7b1

[AnonymBruker]

Stå opp tidlig, med en gang klokka ringer. Vasker ansikt, kler på meg treningstøy, går rett inn på kontoret.

Der ser jeg over kalenderen, mail, og lager en dagsplan med oppgaver som skal strykes ut. Innimellom lager jeg planen dagen før. Jeg er en slik som får motivasjon av å se at oppgaver fysisk forsvinner fra lista, og det blir også en konkurranse mot meg selv der arbeidsdagen slutter tidligere, om jeg kommer meg gjennom planen. 

Så setter jeg meg ned med kaffe og frokost, og en halvtimes nett. Det er kos. Men det at jeg har brukt 10 minutter med skjermen først gjør at jeg er innstilt på dagen. 

Følger fast plan gjennom dagen. Der jeg også kommer meg ut eller tar en treningstur hver eneste dag. Lager også god lunsj fra bunnen hver dag.Og har en fast pause med podcast+vask av hus.

Altså flere og lengre pauser enn på jobb. Men jeg er mye mer effektiv når jeg først jobber. Og jeg får startet dagen litt tidligere da jeg slipper reisevei og alt det der. 

Anonymkode: 39554...720

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med svært lav motivasjon på jobb. Jeg har funnet ut at det handler om at jeg rett og slett er en person som liker og MÅ være kreativ - jeg kjeder meg rett og slett på jobb. Etter 15 år i omsorgsyrket er jeg lei. Dritt lei..
 

Tenker hele tiden på andre ting jeg heller og vil gjøre. Hodet er ikke på min hverdagsjobb, det er ute og jobber med noe annet.. (jobber også som skribent, og tjener penger på dette). Mer en jobb i helsetjenesten blir det da altfor kjedelig for meg. 
Stell, vask, rydding, matlaging… litt kontorarbeid, klesvask, følge på jobb/skole, mer stell, tømme oppvaskmaskinen… snork. 
I tillegg sliter jeg med brukergruppen, jeg passer rett og slett ikke i miljøet med utv. hemmede. Jeg er voksen og har høyere utdanning, har en lederstilling og gode relasjoner på jobb, men bah.. 

 

Ja, planen er å jobbe mer med det jeg egentlig brenner for, men jeg tør ikke satse. Må bare holde ut litt til, og se om noen dører åpner seg.., (mens jeg jobber med drømmen underveis 😊🌟🙌). Men gud, som jeg bare ønsker meg hjem fra jobb hver eneste dag…

Anonymkode: 0141e...6ab

[AnonymBruker]

Har det helt likt. Det er helt forferdelig. Jeg har også egentlig stor arbeidskapasitet, men får jo ikke brukt den lenger. Konsentrasjonen er dårlig, i møter fader jeg ut fordi det er så innmari kjedelig alt sammen og ingenting er relatert til meg. 

Jeg har sagt opp da, og teller dagene til jeg er ferdig. Går over til en jobb som er mindre selvstendig. Hvis ingen bryr seg om hva jeg driver med, hva er da egentlig vitsen? 

Jeg har ellers lært alle triks i boka for å få en bedre dag, men det hjelper jo ingenting når gjennomføringsevnen er null. Lag en plan ja... Og del oppgavene i mindre oppgaver. Men det hjelper jo ingenting når jeg faktisk ikke får til å sette i gang før en evighet etterpå. 

Det eneste som har hjulpet for meg er å starte dagen med møte med kolleger, og forplikte meg til å levere noe i løpet av dagen. Men så har jeg egentlig ingen nære kolleger lenger så det utgår. Men kan du gjøre noe slikt? 

Jeg syns det er utrolig at lederen min ikke har oppfattet hvor ille det er. Og da jeg sa opp var det sjokk for leder og neiognei og dette er krise - men ikke én refleksjon over hvor dårlig ledelsen har fulgt oss opp. 

Ellers tenker jeg at hjemmekontortilværelsen MÅ være over snart!? Jeg tror vi er tilbake på kontorene snart. Så hold ut og ikke vær så hard med deg selv. 

Anonymkode: 6b487...111

[AnonymBruker]

Jeg har derimot vært på kontoret en del pga arbeidsoppgaver som ikke kan gjøre hjemme, men mange av kollegaene har vært borte. Jeg holdt på å gå på veggen. Noen dager kunne det gå timer før jeg klarte å komme igang.  Jeg fungerer ikke med så få mennesker rundt meg. Det blir ekstremt demotiverende og kjedelig. Jeg har også sagt opp da. Går til en jobb med mye større miljø. Forhåpentligvis blir det bedre. 

Anonymkode: 72233...172

[AnonymBruker]

Jeg er så lettet over at det er flere som meg... virker som om alle kollegaer er supereffektive og motiverte. Jeg har bare lyst til å sove. Åpner de ikke opp snart kommer det seriøst til å klikke for meg. 

Anonymkode: 150cc...088

[AnonymBruker]

Det som er synd i dag er at ingen merker om jeg gjør en veldig god jobb eller fortsetter å gjøre en middels god jobb. I gjor fikk feks. alle samme lønnstillegg uansett innsats.

Anonymkode: 463ed...283

[AnonymBruker]

Alle kan ha dager eller perioder med lav motivasjon, men da gjelder det å finne tilbake inspirasjonen. Jeg står opp ganske sent hver dag. Dusjer i lunsjen eller etter jobb. Begynner morgenen med morgenmøte med kollegaer. Vi er flinke til å bruke chat gjennom dagen. Har en del møter og kundeavtaler så de aller fleste dager er mer produktive hjemme enn på jobb da jeg får utnyttet tiden maksimalt . Får ikke forstyrrelser hjemme og slipper pendling. Nøkkelordet for å komme gjennom vanskelige dager er kollegaer i mitt tilfelle. Noen å snakke med om alt mellom himmel og jord hjelper. Har hatt hjemmekontor gjennom hele koronaperiode og vil fortsette med det selv om samfunnet åpner- samme vil flere av kollegaene mine. I mitt tilfelle er det viktig å få være kreativ. Spiller ingen rolle hvor jeg sitter, men får være mer kreativ alene til ukurante tidspunkt enn sammen med andre med en 8-16 jobb. Alle er forskjellige, men det hjelper å ha noe å se frem til eller en fast avtale slik at det ikke sklir helt ut. Hjemmekontor er ikke for «alle» på permanent basis da mange mennesker er sosiale vesner som trenger samkvem. 

Anonymkode: 77711...d39

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Alle kan ha dager eller perioder med lav motivasjon, men da gjelder det å finne tilbake inspirasjonen. Jeg står opp ganske sent hver dag. Dusjer i lunsjen eller etter jobb. Begynner morgenen med morgenmøte med kollegaer. Vi er flinke til å bruke chat gjennom dagen. Har en del møter og kundeavtaler så de aller fleste dager er mer produktive hjemme enn på jobb da jeg får utnyttet tiden maksimalt . Får ikke forstyrrelser hjemme og slipper pendling. Nøkkelordet for å komme gjennom vanskelige dager er kollegaer i mitt tilfelle. Noen å snakke med om alt mellom himmel og jord hjelper. Har hatt hjemmekontor gjennom hele koronaperiode og vil fortsette med det selv om samfunnet åpner- samme vil flere av kollegaene mine. I mitt tilfelle er det viktig å få være kreativ. Spiller ingen rolle hvor jeg sitter, men får være mer kreativ alene til ukurante tidspunkt enn sammen med andre med en 8-16 jobb. Alle er forskjellige, men det hjelper å ha noe å se frem til eller en fast avtale slik at det ikke sklir helt ut. Hjemmekontor er ikke for «alle» på permanent basis da mange mennesker er sosiale vesner som trenger samkvem. 

Anonymkode: 77711...d39

Jeg tror dette er mye av grunnen til at jeg har så lav motivasjon. Jeg har nesten ingen kollegaer. Det er rundt 30 stk. på jobb som vet hvem jeg er, men ingen jeg jobber direkte med. Ingen av de har sendt noen chatmelding eller mail i løpet av pandemien og hørt hvordan jeg har det. De har hatt digital kaffe med eget team, men jeg blir ikke invitert dit fordi jeg ikke er en del av det teamet. På det lengste så jeg ingen av dem fysisk på 1 år. 

Innser egentlig at jeg bare må få byttet jobb, det blir merkelig å ha oppmøte på kontor igjen og nesten ikke ha snakket med andre på arbeidsplassen på 2 år. 

Anonymkode: 1c644...7b1

[KaDust]

Avdelingen min har vært flinke med tiltak på denne fronten, så vi har morgenmøte hver eneste dag på en halvtime hvor alle bare snakker om akkurat hva de vil - enten det er jobb eller andre ting. Så er det enkelt i det møtet å nevne om man vil jobbe "med" noen over teams, selvom man ikke nødvendigvis har arbeidsoppgaver som samsvarer. Det er også helt valgfritt å delta på det møtet, men de aller fleste dukker opp hver gang. Jeg er vel en av de som skipper det mest.

Men kanskje det kan være noe å foreslå for lederen din e.l.? Det er helt sikkert flere som føler på det samme på arbeidsplassen din.

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror dette er mye av grunnen til at jeg har så lav motivasjon. Jeg har nesten ingen kollegaer. Det er rundt 30 stk. på jobb som vet hvem jeg er, men ingen jeg jobber direkte med. Ingen av de har sendt noen chatmelding eller mail i løpet av pandemien og hørt hvordan jeg har det. De har hatt digital kaffe med eget team, men jeg blir ikke invitert dit fordi jeg ikke er en del av det teamet. På det lengste så jeg ingen av dem fysisk på 1 år. 

Innser egentlig at jeg bare må få byttet jobb, det blir merkelig å ha oppmøte på kontor igjen og nesten ikke ha snakket med andre på arbeidsplassen på 2 år. 

Anonymkode: 1c644...7b1

Akkurat samme for meg (jeg som skrev innlegg #6)! Helt likt! Jeg er del av et team da, men jeg er den eneste som er 100% på det teamet, så de andre har møtene sine i sine andre team og har derfor ikke behov for å møtes i mitt team. 

Men som sagt, jeg bytter jobb snart. Har allerede møtt mitt nye team i min nye jobb - FYSISK. Og der er vi alle 100% på samme team. Gleder meg. 😃😃

Jeg er god på å jobbe selvstendig, men etter 7 år i ensomme jobber er jeg FERDIG. Aldri mer. 

Anonymkode: 6b487...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2022 den 17.44):

Jeg tror dette er mye av grunnen til at jeg har så lav motivasjon. Jeg har nesten ingen kollegaer. Det er rundt 30 stk. på jobb som vet hvem jeg er, men ingen jeg jobber direkte med. Ingen av de har sendt noen chatmelding eller mail i løpet av pandemien og hørt hvordan jeg har det. De har hatt digital kaffe med eget team, men jeg blir ikke invitert dit fordi jeg ikke er en del av det teamet. På det lengste så jeg ingen av dem fysisk på 1 år. 

Innser egentlig at jeg bare må få byttet jobb, det blir merkelig å ha oppmøte på kontor igjen og nesten ikke ha snakket med andre på arbeidsplassen på 2 år. 

Anonymkode: 1c644...7b1

Veldig trist. Tenker at dette er et lederproblem eller noe for HR om dere har det. Godt samhold er en nøkkelfaktor for at bemanning skal trives og at de ikke skifter jobb like ofte som de bytter sokker.

Anonymkode: 77711...d39