Normalt å ha dager hvor man nesten ikke takler barna sine?

[AnonymBruker]

I dag har 3-åringen virkelig gått meg på nervene. Han tester grenser så det suser, og gir meg til tider helt fnatt.

I sted skulle vi lage middag sammen, og noe som jeg virkelig ønsker skal bli en hyggelig stund, blir ikke alltid så hyggelig. Han har en tendens til å skulle røre alt han får øyet på, og kaster det gjerne i vasken eller oppi kasserollen hvor vi lager mat. 

Dette gjør han ofte, også når vi pusser tenner. Alt som ligger på vasken, kastes nedi. I dag har han vært ekstrem på dette, og jeg har vært en sånn gneldrekjerring som har blitt irritert og «kjeftet». 

Han har også hoppet i sofaen (selv om jeg har sagt nei og fysisk løftet han ned x antall gang), han har rotet i klesskapet mitt, kastet sengetøyet vårt ut av senga (som han vet jeg ikke setter pris på), han har sølt såpe utover hele vasken og jeg kunne fortsatt. 

Vet at dette helt sikkert er helt normale 3-årsaffærer, men enkelte dager holder det seriøst på å klikke for meg?! Noen dager er jeg rolig, tålmodig og takler disse tingene mye bedre. Men andre dager kjenner jeg bare at jeg får helt nok og ungen gir meg fnatt. Jeg blir en sånn irritert og sur mamma som jeg ikke ønsker å være.

Jeg har ganske jevnlig slike dager, og lurer på om det er meg det er noe galt med, eller om noen har det likt? Jeg har sovet dårlig i natt, og jeg og barnet går mye oppå hverandre, så det kan jo være en medvirkende faktor.

Anonymkode: 58f9e...931

[Tarzani]

Hold ut, det er en fase.. prøv å holde hodet kaldt når det står på som verst💪

[AnonymBruker]

Jeg må nesten le. Det kunne vært en beskrivelse av min snart treåring. Det er til tider tungt å hele tiden møte motstand, og sånne kaotiske testegreier (kaste ting oppi maten jeg lager??!!) er både frustrerende og uforståelig. Jeg håper det er en fase og at den går over fort. Vi prøver å la være å sette unødvendige grenser, men gir tydelig beskjed dersom vi må. 

Heldigvis er det veldig mange positive ting med denne tiden også - det går an å ha lange samtaler med henne, fantasien er på topp, hun liker litt mer interessante bøker, og vokser og utvikler seg for hver dag. 

Anonymkode: db35e...681

[AnonymBruker]

Mine barn er eldre, men jeg har hatt det sånn med dem helt fra starten. Det er dager hvor jeg er super-mom og tar alt på strak arm, andre dager hvor jeg er helt elendig og de fleste hvor jeg havner sånn ca midt på treet. 

Anonymkode: 92f51...f3a

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Unger kan erte på seg gråstein altså. Noen dager holder jeg på å bli sprø, og lurer på om jeg har oppdratt en liten drittunge. Men så tror jeg at jeg forventer litt mye av og til, han er bare 3 liksom 😅

Anonymkode: 97314...941

[Jadzia]

Mine er 5 og 8, og jeg har fremdeles dager hvor jeg har nedtelling til leggetid 🙈 ikke like ofte som da de var mindre. Men unger kan være veldig intense og krevende enkelte dager. Uansett alder vil jeg tro

[AnonymBruker]

3-åringer er jo morsomme 😛 
Høres helt normalt ut. Høres ut som en 3-åring som kjeder seg spør du meg, hvorfor er han ikke i bhg? Syk/karantene? Går dere en lang tur hver morgen (med mindre i isolasjon - det er jo ekstrem unntakstilstand) så han får lys, luft, perspektiv og fysisk aktivitet? De har så sinnsvakt mye energi de må ha utløp for. Ser han for mye tv når hjemme? Da blir de ekstra overstimulerte. Så mye man kan gjøre for at de skal ha litt færre 3-årings fakter. Men grensetestingen kommer man ikke utenom. Jeg hadde ikke giddet løfte ned fra sofa mer enn to ganger før jeg heller hadde kledd på barnet og gått ut. Nytter ikke å sitte å se på en som er proppfull av energi og be han slutte å hoppe. Må forstå HVORFOR han hopper. Og løse behovet hans på en bedre måte.

Men uansett, ja alle har nok slike dager. Jeg har to barn på snart 6 og 4 år, er noen dager jeg ønsker meg en lang ferie ja. VELDIG gla for å veldig snart si at jeg aldri mer skal ha en 3-åring. Men de er ganske fulle av energi når de er 4-5-6 også ja. Så vi er veldig bevisste i helger osv å komme oss ut på tur så de får løpt fra seg endel. Da finner de fint roen etterpå og vi koser oss resten av dagen  

Anonymkode: 6b7ab...7b2

[AnonymBruker]

Er det ikke herlig?? 😅😅

Jeg har en 2,5 åring. Begynner å bli ganske rampete, og skal teste grenser! Hopper i sofaen, hopper ned trapper. Klatrer over alt... Det er ikke selve klatringen og hoppingen jeg ikke liker, men det er at jeg bare venter på at barnet en dag skal bomme i hoppet, og slår seg i bordet i stedet for. Så, jeg prøver å passe på som en smed, og prøver å forhindre at det går galt. Det er ganske travelt å passe på, samtidig som man skal lage middag feks, der man løper vekselsvis mellom sofaen og gryta! 

Enklere blir det ikke om 7-åringen også skal blande seg med. Feks løpe etter 2,5 åringen i sofaen, rulle rundt, etc... Det er alt dette som jeg synes er vanskeligest, at det skal ende med knall og fall, hyl og skrik. 

Kanskje det er jeg som begynner å bli gammel ( 40 år), og fordi man selv blir mer redd for egne fall pga biologien, så blir man mer redd og hysterisk for at barna også skal falle og slå seg. 

Jeg føler ikke at jeg var like redd for dette med første, selv om jeg også passet på da også. 

Så, ja... Det gjelder å passe på som en smed! 2,5 åringen har de siste to månedene begynt å teste mye mer grenser. Elsker å løpe vekk, og ler og koser seg 😅😅 Jeg tenker at det kanskje er bedre med en glad og leeende 2,5 åring, men rampete, enn en 2,5 åring i skikkelig melt down 😅 Har heldigvis ikke så mye raserianfall, men testing av grenser og rampestreker 😅

Anonymkode: 744a8...597

[AnonymBruker]

Helt normalt

Jeg har det likt. Jeg har unger på 4 og 1. Og ja, de fleste dager føles som en mental prøvelse fra de står opp til de er i seng. HerreGUUUUD så irriterende unger kan være... Trass og vimsing og roting og tulling og søling og "lure idéer"...

Anonymkode: c8e08...b88

[AnonymBruker]

Jeg mener at det er en gigantisk systemfeil på barna. Det kan da virkelig ikke være riktig fra naturens side å være konstruert slik, det gavner jo ikke barna i det hele tatt? 

Spøk til side, jeg holder på å klikke ganske ofte, fordi all denne tøysingen sliter meg ut. Og jeg blir en kjeftesmelle som jeg ikke liker å høre på selv. Har ganske ofte lyst til å levere barnet mitt tilbake til "butikken" det kom fra. Det er forresten 4, og har hatt en ganske fargerik oppførsel så lenge jeg kan huske.

 

Anonymkode: ca0a5...c92

[AnonymBruker]

Har et barn med ADHD, og helt ærlig så har jeg faktisk kun hatt lyst til å returnere faren. Vurderer faktisk å gjøre det. Null avlastning. Da får jeg ihvertfall noen dager på å hvile og rydde i fred. Og mannen er den som roter og sliter meg mest ut.

Anonymkode: e2880...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har et barn med ADHD, og helt ærlig så har jeg faktisk kun hatt lyst til å returnere faren. Vurderer faktisk å gjøre det. Null avlastning. Da får jeg ihvertfall noen dager på å hvile og rydde i fred. Og mannen er den som roter og sliter meg mest ut.

Anonymkode: e2880...eb2

Jeg kvitta meg med mannen jeg, ett irritasjonsmoment mindre 😄 Og heeele huset for meg selv! 

Men ja, denne tråden var litt fin egentlig. For noen ganger lurer jeg på om det er meg det er noe galt med, som av og til bare må sette meg litt på kjøkkenet for en timeout mens ungen herjer på stua. Hunden stikker jo til stadig av og legger seg under senga, og det kunne jeg jammen tenkt meg å gjøre noen ganger jeg og 😄 

Anonymkode: 97314...941

[~white lady~]

Ikke forvent for mye fra ungene, de er i en læringsprosess- og er ment å være bråkete, grisete og masete. 

Kjefting fungerer ikke, det bryter ned båndet mellom dere. Vær heller en god rollemodell, og la ungen lære i sitt eget tempo.

Unger kan også ha dårlige dager, som oss voksne- og selvfølgelig er det lov å bli frustrert og lei som forelder også, det er helt normalt, og menneskelig. Bare ha i bakhodet at ungen ikke er «vanskelig», «trasser» eller prøver å ødelegge dagen din, det er et lite menneske som prøver og feiler, og som trenger gode rollemodeller rundt seg for å lære å oppføre seg på en empatisk og hyggelig måte. 
😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

I dag har 3-åringen virkelig gått meg på nervene. Han tester grenser så det suser, og gir meg til tider helt fnatt.

I sted skulle vi lage middag sammen, og noe som jeg virkelig ønsker skal bli en hyggelig stund, blir ikke alltid så hyggelig. Han har en tendens til å skulle røre alt han får øyet på, og kaster det gjerne i vasken eller oppi kasserollen hvor vi lager mat. 

Dette gjør han ofte, også når vi pusser tenner. Alt som ligger på vasken, kastes nedi. I dag har han vært ekstrem på dette, og jeg har vært en sånn gneldrekjerring som har blitt irritert og «kjeftet». 

Han har også hoppet i sofaen (selv om jeg har sagt nei og fysisk løftet han ned x antall gang), han har rotet i klesskapet mitt, kastet sengetøyet vårt ut av senga (som han vet jeg ikke setter pris på), han har sølt såpe utover hele vasken og jeg kunne fortsatt. 

Vet at dette helt sikkert er helt normale 3-årsaffærer, men enkelte dager holder det seriøst på å klikke for meg?! Noen dager er jeg rolig, tålmodig og takler disse tingene mye bedre. Men andre dager kjenner jeg bare at jeg får helt nok og ungen gir meg fnatt. Jeg blir en sånn irritert og sur mamma som jeg ikke ønsker å være.

Jeg har ganske jevnlig slike dager, og lurer på om det er meg det er noe galt med, eller om noen har det likt? Jeg har sovet dårlig i natt, og jeg og barnet går mye oppå hverandre, så det kan jo være en medvirkende faktor.

Anonymkode: 58f9e...931

Nei unormalt for min del, selvom 6-9 år periode er noe sikkelig herk. 3års trassen er ikke i nærheten engang

Anonymkode: c0e1d...4f2

[AnonymBruker]

Det er helt normal oppførsel for 3 åring, og helt normalt at du blir sliten og lei  jeg skulle gjort mye for at min 3 åring kunne hvert sånn og at jeg kunne irritere meg over det… han er multihandikappet og kan ikke gå eller snakke, og får mat gjennom en knapp i magen. Din situasjon går over, og selv om det er utfordrende er det normal utvikling. Det blir bedre, hold ut 🥰  

Anonymkode: 3f152...846

[Gjest BethD]

Kjenner meg godt igjen! 
enkelte dager føler jeg meg så mislykket som mamma at jeg gråter. 
 

[AnonymBruker]

Enig i at det høres ut som en 3-åring som kjeder seg, eventuelt er overstimulert. Er han i barnehagen til vanlig? Er dere ute hver dag? Min erfaring er ihvertfall at barn blir masete og tøysete når de er varme, slitne, trette, har sett for mye på skjerm, har vært for lenge inne, kjeder seg osv. 

Jeg ville ha prøvd å gå ut med ham som første løsning, ihvertfall. 

Anonymkode: 3d25f...fae

[AnonymBruker]

Jeg har barn i alderen 15 - 0 år, og sitter i dette sekund å vurderer å bare pakke kofferten min å reise til en øde øy. 

Anonymkode: d0911...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har barn i alderen 15 - 0 år, og sitter i dette sekund å vurderer å bare pakke kofferten min å reise til en øde øy. 

Anonymkode: d0911...9cd

Hvor mange barn har du? 

Anonymkode: 744a8...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2022 den 9.54):

3-åringer er jo morsomme 😛 
Høres helt normalt ut. Høres ut som en 3-åring som kjeder seg spør du meg, hvorfor er han ikke i bhg? Syk/karantene? Går dere en lang tur hver morgen (med mindre i isolasjon - det er jo ekstrem unntakstilstand) så han får lys, luft, perspektiv og fysisk aktivitet? De har så sinnsvakt mye energi de må ha utløp for. Ser han for mye tv når hjemme? Da blir de ekstra overstimulerte. Så mye man kan gjøre for at de skal ha litt færre 3-årings fakter. Men grensetestingen kommer man ikke utenom. Jeg hadde ikke giddet løfte ned fra sofa mer enn to ganger før jeg heller hadde kledd på barnet og gått ut. Nytter ikke å sitte å se på en som er proppfull av energi og be han slutte å hoppe. Må forstå HVORFOR han hopper. Og løse behovet hans på en bedre måte.

Men uansett, ja alle har nok slike dager. Jeg har to barn på snart 6 og 4 år, er noen dager jeg ønsker meg en lang ferie ja. VELDIG gla for å veldig snart si at jeg aldri mer skal ha en 3-åring. Men de er ganske fulle av energi når de er 4-5-6 også ja. Så vi er veldig bevisste i helger osv å komme oss ut på tur så de får løpt fra seg endel. Da finner de fint roen etterpå og vi koser oss resten av dagen  

Anonymkode: 6b7ab...7b2

Vi skulle til å spis middag, og hadde vært ute tidligere på dagen. Hjemme fra barnehagen fordi vi er i karantene. Ts

Anonymkode: 58f9e...931