Dere som ikke vil ha sex, hvorfor blir dere så sjokkerte når partneren går?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dama til eksen min trodde hun ble sammen med en som ikke hadde fått sex på et år..... Han ville bare fremstille seg selv litt snillere enn de andre utro drittsekkene der ute.

Sannheten var den at vi hadde sex 5-6 ganger i uken. Joda. Han ville nok ut av forholdet, men synes han kunne gjort det slutt før han gikk på ei ny og fremstilte meg som ei som de her i tråden som ikke vil ha sex.

Tipper 50% av tilfellene her bare er standard utroløgn, og dere biter på. "Stakkars deg som ikke får sex hjemme. Nå skal jeg gi deg masse sex!" 🙄🙄🙄

Anonymkode: 46624...a90

Jeg har også opplevd dette. Typen min ville ha sex opptil flere ganger pr dag og det fikk han, likevel var han utro!

Anonymkode: 31713...764

[Virrevirrevapp]

Ene eksen min og jeg hadde en periode lite sex, noe han klagde på. Jeg var gjennom veldig tøffe ting (rehabilitering og retur til arbeidslivet) som tok knekken på libido fordi jeg var utslitt etter arbeidspraksis. Livet var tøft med å ikke kunne prestere helt hverken på jobb eller hjemme. Det jeg ikke visste da, som jeg vet nå, er at han hadde begynt å miste følelsene for meg. Det sa han såklart ingenting om, selv om det påvirket min sexlyst. Det tragiske er at jeg klandret meg selv lenge, fordi jeg var veldig dedikert til ham og det forholdet. Jeg tok ut spiralen i fall den påvirket min lyst. Jeg sjekket alt jeg kunne sjekke. Da jeg begynte i betalt jobb, anklage han meg for alt mulig, feks at vi ikke fikk ferie samtidig. Jeg var jo dødsheldig som faktisk fikk en jobb. Sånn holdt det på. Han tenkte ikke på å få meg til å få lyst. Han var ferdig. 

Endret 25. januar 2022 av Virrevirrevapp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tror ikke den gruppen du henvender deg til nå er særlig stor. Altså folk som blir sjokkert over å bli forlatt av en partner de ikke vil ha sex med.    De fleste som ikke vil ha sex med sin partner ønsker seg nok ut av forholdet selv. Men så blir de værende av hensyn til barn og økonomi og slike ting. 

Anonymkode: 88f08...0ba

Jeg tror gruppen er ganske stor. Noen er rett og slett fornøyde med å ikke ha sex. Det kan være hormonelt eller dårlige opplevelser fra tidligere forhold.

Nå er vi mennesker sånn skapt at vi skylder på andre. Hvis du klager på at noen gjør en dårlig jobb så vil vedkommende  i 99 av 100 tilfeller skylde på noe utenfor seg selv. Tar jeg feil?

Når noen blir konfrontert med at de avviser all sex er den helt automatiske, menneskelige reaksjonen å finne noe med partneren. Husarbeid, hengepupper, strekkmerker, "hun gjør ikke sånn som pornodamene"

-  Noe finner man alltid.

Anonymkode: 3a45e...6f2

[AnonymBruker]

Hvor gjemmer disse mennene som ikke må ha sex hver dag seg sier jeg bare? Skulle gjerne hatt en av de, er alltid bare mas mas mas. Sex et par ganger i mnd holder i massevis for meg!

Anonymkode: 7f7b6...f70

[AnonymBruker]

Vel, nå har man et selvstendig ansvar for å medvirke til at partneren får lyst på sex med seg, da. 🤷‍♀️
Jeg tviler på at folk flest syntes det er særlig tennende med en sur mann som kommer hjem, kjefter på ungene, sutrer over husarbeidet han må gjøre og maser om sex. 🤷‍♀️

Anonymkode: 1f489...11f

[AnonymBruker]

Jeg synes HI spiller opp til en interessant diskusjon, jeg, selv om ikke alle kan kjenne seg igjen i akkurat det som skjedde med ts. Det underliggende viktige spørsmålet sånn jeg leser innlegget er 'Hvordan ivaretar vi sex og kjæresteri i et langt samliv?' Noen er så heldige og 'flinke' at de har klart det. Andre lever godt uten sex. Atter andre har andre ting å slite med i tillegg, som gjør at brudd er beste løsning.

Men jeg tror vi er mange som egentlig vet at vi burde ha tatt vare på den seksuelle delen av forholdet bedre, men som av ulike grunner ikke har klart det. Jeg/vi, for eksempel, har det sånn. Og selv om vi har mye annet å leve sammen om, og et godt liv, så savner jeg sex og begjær. Daglig. Og jeg synes det er vemodig og trist at det har blitt sånn, og jeg ser ser at det gjør oss sårbare og åpne for oppmerksomhet og følelser for andre. 

Så svar til ts: Jo. Jeg ser at sex er viktig. Likevel klarte vi det ikke. Jeg kan peke på en rekke personlighetstrekk ved meg og mannen min som ledet dit vi er nå. Og på situasjoner der vi misforsto hverandre. Og på hverdagsrutiner vi la oss til som hindret oss i å bruke energi på sex (slet oss ut på andre ting, hobbyer, la oss for seint på kvelden, brukte barnevakt for lite +++). Og nå finner vi ikke tilbake. 

Jeg må leve med det. Og det beste jeg kan gjøre nå er å gi råd om å ikke gjøre sånn som oss. Men det er ikke så enkelt å gi slike råd, for hvem skal man gi dem til?

Anonymkode: 9b8c8...93e

[AnonymBruker]

Vi har sex hver gang mannen min har lyst (som regel en til to ganger daglig).

Jeg skjønner ikke hvorfor det er et problem for andre kvinner.

Det er jo alltid deilig.

Og det tar et par minutter bare.

 

Anonymkode: 289b7...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Merkelig mye avsporing i denne tråden,  som skulle handle om hvorfor noen blir sjokkerte over at partneren går?

Anonymkode: 84daa...429

Det er fordi "vi som er sjokkerte for at partneren går fordi vi ikke gir han sex" egentlig har "gitt han sex. Det er bare dere nye elskerinnene som har blitt lurt. Dere reddende englene som har reddet de uskyldige stakkarene ut av" årevis" av sextørke hvor de har prøvd å holde ut for ungenes skyld 😂😂😂

Anonymkode: 46624...a90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes HI spiller opp til en interessant diskusjon, jeg, selv om ikke alle kan kjenne seg igjen i akkurat det som skjedde med ts. Det underliggende viktige spørsmålet sånn jeg leser innlegget er 'Hvordan ivaretar vi sex og kjæresteri i et langt samliv?' Noen er så heldige og 'flinke' at de har klart det. Andre lever godt uten sex. Atter andre har andre ting å slite med i tillegg, som gjør at brudd er beste løsning.

Men jeg tror vi er mange som egentlig vet at vi burde ha tatt vare på den seksuelle delen av forholdet bedre, men som av ulike grunner ikke har klart det. Jeg/vi, for eksempel, har det sånn. Og selv om vi har mye annet å leve sammen om, og et godt liv, så savner jeg sex og begjær. Daglig. Og jeg synes det er vemodig og trist at det har blitt sånn, og jeg ser ser at det gjør oss sårbare og åpne for oppmerksomhet og følelser for andre. 

Så svar til ts: Jo. Jeg ser at sex er viktig. Likevel klarte vi det ikke. Jeg kan peke på en rekke personlighetstrekk ved meg og mannen min som ledet dit vi er nå. Og på situasjoner der vi misforsto hverandre. Og på hverdagsrutiner vi la oss til som hindret oss i å bruke energi på sex (slet oss ut på andre ting, hobbyer, la oss for seint på kvelden, brukte barnevakt for lite +++). Og nå finner vi ikke tilbake. 

Jeg må leve med det. Og det beste jeg kan gjøre nå er å gi råd om å ikke gjøre sånn som oss. Men det er ikke så enkelt å gi slike råd, for hvem skal man gi dem til?

Anonymkode: 9b8c8...93e

Javisst. Hjelper ikke å ta det opp, prate om det, prøve å tilrettelegge og spice opp dersom den andre ikke følger opp. "Vi har det vel greit, er det så mye å prate om da?"

Anonymkode: 93a69...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vel, nå har man et selvstendig ansvar for å medvirke til at partneren får lyst på sex med seg, da. 🤷‍♀️
Jeg tviler på at folk flest syntes det er særlig tennende med en sur mann som kommer hjem, kjefter på ungene, sutrer over husarbeidet han må gjøre og maser om sex. 🤷‍♀️

Anonymkode: 1f489...11f

Joda, men er det alltid forklaringen? Er ikke forklaringen ganske enkelt testosteron eller østrogen?

En mann vil gjerne ha sex SELV OM kona er lat og sur. Det finnes late og sure kvinner. Sånne som soler seg hele dagen mens mannen jobber og står på. Sånne som kjefter på barna og hakker på mannen foran andre.

Sex men en slik kvinne ville vært en positiv ting som tross alt veide litt opp for det negative. Er man kåt så vil man ha sex uansett.

Har man litt lavere sexdrift så må alt være på stell. Da blir sex en belønning man nådigst GIR til partneren fordi hn har gjort seg fortjent til det. Ikke fordi man har et stort, grunnleggende sexbehov selv.

Ikke misforstå: Jeg forsvarer ikke latskap og surhet. Det er bare et problem som ikke blir løst ved å droppe sex Det er ingen unnskyldning for å bli hos partneren og leve sexløst i flere tiår. Hvis mannen er en lat sutre-kuk så får man heller gå fra ham.

Anonymkode: 3a45e...6f2

[sicario]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvor gjemmer disse mennene som ikke må ha sex hver dag seg sier jeg bare? Skulle gjerne hatt en av de, er alltid bare mas mas mas. Sex et par ganger i mnd holder i massevis for meg!

Anonymkode: 7f7b6...f70

Tror ikke vi gjemmer oss😂

Sex var noe jeg «måtte ha» hele tiden da jeg var typ 17-25. 

Etter som årene går og man har vært seksuell aktiv i mange år og prøvd det som er å prøve, så er det jo grenser for hvor spennende og viktig sex er.

Sex er selvfølgelig godt det, men det er så mange andre ting som blir mye viktigere for å trives igjennom mange år med partner. Sex er jo ikke noe big deal etter 25+ år som seksuelt aktiv. 

[sicario]

Forundrer meg stadig når jeg leser at noen er forundret over utroskap fordi man jo har mye sex hjemme.

Utroskap trenger jo ikke handle om at man ikke har «nok» sex hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mer sex ikke løser noe, kan gjøre ting verre hvis ting ikke er på stell ellers. Selv om den er god, så kan det føles mekanisk, følelsesløst og plikt på en måte.

For min del er fokus på dette viktig: å se hverandre, vise forståelse og respekt, være obs på hva den andre trenger for å føle seg mindre utslitt i småbarnsperioden, fordele oppgaver, refordele om det ikke funker optimalt. Bidra til egen og hverandres påfyll av gode ting, så man blir gladere og mer "ovenpå"..

Daaa kan man få lyst på nærhet, sex. Men med småbarn konstant oppå/rundt seg så kan det ikke være annet enn greit at man føler seg laaangt over kvoten for det man trenger av å være nær noen. Og det må nødvendigvis gå utover sexlivet.

Når barna blir eldre, så er det kanskje gammel vane at sexen ikke kommer tilbake.

Men samme hvorfor man ikke har sex, så blir da vel ingen særlig sjokkerte om partneren som vil ha mest sex stikker.

Anonymkode: 3e3da...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er 37 år og er gift med en mann som vil ha sex to ganger i måneden. Det er så vondt. Snakket med han om det mange ganger. Jeg er vakker og velstelt, ser mye bedre ut enn når vi først ble sammen. Jeg forstår det ikke, og det er et stort problem. 

Men jeg elsker han dypt og inderlig. 

Anonymkode: bea07...e70

Det er blitt mange slike innlegg på KG for tiden, og det får meg til å undre om folk skriver slikt bare på kødd, eller er det mange som ikke forstår hvor kleint det er når de må fremheve at de er vakker?

Det er helt normalt at prioriteringene forandres når man har fått barn. Det er jo litt sånn at før vi fikk barn så var vi to mennesker med masse overskudd og tid til å dyrke hverandre både når det gjelder kjærlighet og sex. 

Med 2 unger så går dagen i stort tempo, og når de endelig har lagt seg så er det enda noen gjøremål som skal gjøres. Så for å være ærlig, når klokken er 22, så er ikke sex det jeg tenker mest på lengre. Heldigvis så prater vi om dette, og han har det nesten enda verre, sier at de siste par timene av kvelden så gleder han seg til å sove. 

Anonymkode: c5178...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Merkelig mye avsporing i denne tråden,  som skulle handle om hvorfor noen blir sjokkerte over at partneren går?

Anonymkode: 84daa...429

Men er det det? Altså, sikkert mange som forsømmer forholdet sitt, men blir man da SJOKKERT når den andre parten går? Det er jo to nivåer her og: Man blir sjokkert for den ene går uten å ha sagt noe. Nå er jeg av den oppfatning av at man likevel tenker over om man forsømmer forholdet selv om den andre part ikke sier noe. Og så er det 2) Der man har kommunisert dette over tid, at man ikke er fornøyd, men det skjer ingen endring. Men jeg ser ikke dette sjokket uansett.

Anonymkode: df2d5...15c

[Gjest Plommetre]

sicario skrev (11 timer siden):

Du må nesten snakke for deg selv. For meg og mange andre godt voksne, så er det faktisk ikke så viktig. 
 

Det er ikke slik at det som gjelder for en, gjelder for alle. 
 

Jeg vil heller være med min samboer resten av livet uten sex, en ikke være med henne pga mangel på sex. 

Jeg er

 

sicario skrev (11 timer siden):

Du må nesten snakke for deg selv. For meg og mange andre godt voksne, så er det faktisk ikke så viktig. 
 

Det er ikke slik at det som gjelder for en, gjelder for alle. 
 

Jeg vil heller være med min samboer resten av livet uten sex, en ikke være med henne pga mangel på sex. 

Er enig med deg i dette og dette har jeg også funnet utav ☺️Savner jo sex innimellom 😅🙈

 

[Gjest lurven]

Uten sex er man jo bare venner som bor sammen

[AnonymBruker]

lurven skrev (18 minutter siden):

Uten sex er man jo bare venner som bor sammen

Ikke nødvendigvis. Jeg kysser og klemmer og stryker fortsatt på partneren min. Vi dusjer sammen og gjør andre intime ting. Men vi har sjeldent sex

Anonymkode: d0a65...774

[AnonymBruker]

Jeg synes hovedinnlegget er merkelig.

Jeg tror faktisk de fleste forstår at sex er viktig i et parforhold. Men sex er jo gjerne et barometer på hvordan parforholdet fungerer ellers. Mennesker som har lite sex har ikke lite sex fordi de ikke forstår at sex er viktig, men fordi det er noe i veien som de ikke klarer å løse, eller fordi paret er uenige om hvordan det skal løses.

Mitt forrige forhold ble sexløst fordi eksen min og jeg var veldig langt fra hverandre emosjonelt. Han var ikke interessert i meg som person, hjalp aldri til i hjemmet samme hvor sliten jeg var og syntes det var "kjedelig" å skulle snakke sammen. Men om kvelden ville han gjerne ha sex og furtet fordi jeg ikke ville. Jeg ble møtt en av mur av passiv-aggressive kommentarer, som at for meg var ikke sex viktig, eller at "for meg som er mann er faktisk sex et poeng". Jeg har aldri følt meg mindre sexy i hele mitt liv.

Jeg gjorde det slutt, og jeg har ny kjæreste nå. Vi har sex to ganger om dagen, og det har vi hatt i tre år. Vi snakker veldig mye sammen, han gjør så mye fint for meg. Vekker meg med kaffe på senga, ser om det er noe jeg bekymrer meg for. Jeg har aldri samarbeidet bedre eller følt meg bedre med noen, og sexlivet er deretter.

Eksen mener jeg er et menneske som ikke skjønner at sex er viktig. Kjæresten min sier jeg er den mest lidenskapelige kjæresten han har hatt.

Så ja, sex er viktig, men skal folk ha gode forhold bør de også lete andre steder. Er man genuint opptatt av at partneren har det bra? Er man der når ting er vanskelig?

Anonymkode: 4fff1...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har sex hver gang mannen min har lyst (som regel en til to ganger daglig).

Jeg skjønner ikke hvorfor det er et problem for andre kvinner.

Det er jo alltid deilig.

Og det tar et par minutter bare.

 

Anonymkode: 289b7...cb7

Vel, det er fint for deg at du har «et par minutter» til overs flere ganger daglig, men de av oss som har små barn hengende oppå oss 24/7 har faktisk ikke det. 🤷‍♀️ Jeg vet ikke hvor mange ganger 3-åringen har klatret over trappegrinda og frenetisk forsøkt å bryte opp soveromsdøra vår mens hun har hylt hysterisk slik at naboene har hørt det langt nedi gata. Ikke særlig lett å holde det gående da 🙄

I tillegg bruker min mann langt over 2 minutter, så at dere får det unnagjort så kjapt får meg til å lure på om du faktisk får tid til å nyte det, eller om det blir mer tøm & røm til mannens fordel. 🤷‍♀️

Anonymkode: 1f489...11f