Samlivsbrudd med barn

[AnonymBruker]

Hei alle! Er det noen her som har vært i gjennom det samme som meg? Noen råd?
 

Beklager langt innlegg.. men er litt fortvilet..

Jeg og barnefar har blitt enig om å gå i fra hverandre. Vi har en sønn på snart 3 år. 

Barnefar sliter en god del med migrene, så han kan ligge 3-5/7 dager i uka dålig. Så han har ikke hatt sønnen vår 1 natt på snart 3år, for vist han var våken på natten lå han med migrene dagen etter, og da måtte vi fikse barnepass eller så måtte jeg være hjemme fra jobb..

Har ikke snakket så mye ang fordeling enda, men han ønsker 50/50. Og jeg ønsker ikke på noe vis å «ta» sønnen vår fra barnefar, men skjønner ikke hvordan han skal klare 50/50 når han ikke har hatt han 1 natt siden han ble født. Hvordan skal han plutselig klare det? Vi vill det beste for sønnen vår, men jeg skjønner ikke hvordan det skal være det beste for sønnen vår når han evt ligger med migrene nesten hele uken han skal være der? Og siden jeg kan telle på 1 hånd hvor mange netter jeg har vært uten sønnen vår, så kan jeg plutselig ikke vært ute av livet hans i 1uke. Prøver å få barnefar til å tenke at 50/50 kan være et fremtidig mål, siden han er i systemet på sykehuset og prøver ut medisiner. Han har fått lovet en medisin som har funket på så mange med migrene, men vi vet ikke når han evt får den..

Vi bor nå på hans hjemplass nærme hans forelde, og min familie bor ca 35min unna. Jeg har luftet til han at jeg ønsker å flytte hjem siden jeg ikke har noen her. Og evt bytte barnehage dit. Har heller ikke førerkort, så vanskelig for meg å få levert han i barnehagen hver dag uten hjelp uansett om jeg bor her eller flytter hjem. Men vist jeg flytter hjem har jeg flere som kan hjelpe meg med både levering og henting til jeg evt får tatt førerkort, men det koster jo en del.. 

Siden jeg nevnte det til han er han helt fra seg, han er så redd for at jeg prøve å ta sønnen vår ifra han, og tror han kommer bare til å se han annen hver helg. Jeg sier omtrent daglig at jeg ikke prøver å ta han ifra han og at det finnes sååå mange andre løsninger enn 50/50 og annen hver helg. Så tror jeg har klart å få han til å tenke litt på det, men snakker ikke om det.. Har bestillt meklingsmøte, mer er ikke noe ledig før om 3-4uker. Er litt nervøs for å ta det opp med han, så jeg vill egentlig bare vente til møtet, for da kommer jeg til å si det som det er også håper jeg rådgiveren har noen råd og kanskje får han til å skjønne/tenke på det selv.

Anonymkode: 637e5...124

[AnonymBruker]

Vel barnet blir jo eldre og når det begynner på skolen så blir det ikke like enkelt med samvær for far om dere bor langt unna, så jeg forstår han. Forstår også deg altså, jeg bor selv i fars hjemby og det er over en time til min familie. Jeg har lappen, men ikke bil, men bosatt meg sånn at jeg bor nær barnehage, skole og bussforbindelse. Om din familie bor 35 min unna er ikke det så langt. Tenk også på at det blir mange forandringer for barnet med samlivsbrudd, flytting og ny barnehage. Jeg blir boende her for barna mine og velger å prøve gjøre det beste ut av det, da jeg vil at ungene skal vokse opp med oss begge i samme by. Det er de jeg tenker på. Samværsbrøk kan dere gradvis øke mot eventuelt 50 prosent over tid, forhåpentligvis får far medisiner. 

Anonymkode: 9dec6...984

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vel barnet blir jo eldre og når det begynner på skolen så blir det ikke like enkelt med samvær for far om dere bor langt unna, så jeg forstår han. Forstår også deg altså, jeg bor selv i fars hjemby og det er over en time til min familie. Jeg har lappen, men ikke bil, men bosatt meg sånn at jeg bor nær barnehage, skole og bussforbindelse. Om din familie bor 35 min unna er ikke det så langt. Tenk også på at det blir mange forandringer for barnet med samlivsbrudd, flytting og ny barnehage. Jeg blir boende her for barna mine og velger å prøve gjøre det beste ut av det, da jeg vil at ungene skal vokse opp med oss begge i samme by. Det er de jeg tenker på. Samværsbrøk kan dere gradvis øke mot eventuelt 50 prosent over tid, forhåpentligvis får far medisiner. 

Anonymkode: 9dec6...984

Jeg har bodd her pga at det var nærme foreldrene hans og fordi det ikke var så langt til mine foreldre. Har bodd her i 5år, men jeg kjenner ikke en person som bor her. Er en liten plass, og alle holder seg egentlig for seg selv.. Og siden han har slitt så mye med migrene har vi ikke vært noe til familie. Har nesten ikke gjort ting sammen og heller ikke væer mye sammen som en familie skal/burde.. så sønnen vår er vant til å være sammen med meg hele tiden og er nesten hver helg inne hos foreldrene min fordi barnefar ønsket at vi dro pga migrenen.. 

Jeg føler at jeg er her pga av barnefar, men nå som vi ikke er sammen lengere skal jeg fortsatt bare være her alene? Har jo ingen her, og barnehagen er 30-40 min gåtur fra der jeg bor nå, og heller ikke noe ledig som jeg kan leie her.. Så føler meg bare så låst..

Anonymkode: 637e5...124

[AnonymBruker]

Her var også barnefar syk da vi gikk fra hverandre, og vi løste det sånn at mye samvær ble gjennomført hjemme hos meg, på ettermiddagene. Så han fikk se sønnen sin, men kunne utredes samtidig. Og sakte, men sikkert har han hatt overnattinger og nå skal han ha ham en hel helg. Så det går framover, og fungerer veldig greit.

Men det avhenger jo av at dere tåler trynet på hverandre. Jeg gjør egentlig ikke det når det gjelder eksen, og svelger noen store kameler daglig, men det er vel til det beste for de to.

Anonymkode: 0cd7e...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Her var også barnefar syk da vi gikk fra hverandre, og vi løste det sånn at mye samvær ble gjennomført hjemme hos meg, på ettermiddagene. Så han fikk se sønnen sin, men kunne utredes samtidig. Og sakte, men sikkert har han hatt overnattinger og nå skal han ha ham en hel helg. Så det går framover, og fungerer veldig greit.

Men det avhenger jo av at dere tåler trynet på hverandre. Jeg gjør egentlig ikke det når det gjelder eksen, og svelger noen store kameler daglig, men det er vel til det beste for de to.

Anonymkode: 0cd7e...d69

Han prøvde å ha han 2 netter forje uke og det gikk bra de 2 dagene, men lå med migrene 3-4 dager etterpå siden det ble lite søv og måtte stå opp tidlig.. så for meg er annenhver helg og evt at sønnen vår har fri 1 dag i uken der barnefar kan hente han etter jobb og ha han over natten også kan bestefaren ha han på dagen til han kommer hjem fra jobb også får han vært sammen med sønnen vår og kjøre han hjem til meg etter. Og vist han vil kan det dere gjorde være bra og. Jeg kan dra ut mens de er sammen hjemme hos meg. 
 

Vi er ikke uvenner eller noe, vi bor fortsatt sammen for vi må fikse noen småtinger i leiligheten før vi skal legge den ut for salg. Kjenner det er tungt å bo sammen, men respekterer hverandre med å trekke oss unna hverandre når en av oss skal være sammen med sønnen vår. De 2 nettene han hadde han forje uke dro jeg hjem til mine foreldre også hentet vi han på fredag og var hjemme hos mine foreldre i helgen. Denne uken skal vi begge være hjemme noen dager før han skal dra og bo med faren sin noen dager også drar jeg til mine foreldre til helgen så de kan være hjemme i helgen. Så prøver å venne sønnen vår av meg og jeg av han. Forje uke var første gangen jeg og sønnen var borte fra hverandre i 2 netter..

Anonymkode: 637e5...124