Er referanser en uting i en jobbsøkerprosess?

[AnonymBruker]

Jeg leste nettopp en tråd der en bruker får problemer på jobben pga referanseinnhenting. For eksempel risikerer vedkommende å gå glipp av nye muligheter internt der man er om man ikke får jobben man søker fordi man sender ut et signal om at man ønsker seg vekk. Jeg søkte selv en jobb for noen år siden der jeg valgte å trekke meg pga dette etter 2.gangs intervju siden jeg ikke var sikker på om jeg kom til å få jobben, og ville ikke skape sur stemning internt om referanser ble kontaktet. Nåværende jobb er også den eneste jeg har hatt som er relevant til studiet mitt.

I USA feks så er det vanlig at firmaer har en no-reference policy. Det eneste de gjør er å bekrefte at personen har jobbet der fra dato til dato ingenting mer, pga risiko for saksøking gir de kunn de opplysningene.

Bør ikke et slikt system innføres i Norge også for å beskytte arbeidstager som søker jobb?

 

Anonymkode: 52a4c...e7c

[AnonymBruker]

Jeg er hundre prosent enig i at referanser er en uting. 

Anonymkode: d030c...7b7

[AnonymBruker]

jeg liker helt klart USA metode, for det er sånn det bør være.

Jeg har irritert meg lenge over praksisen bedrifter gjør i Norge Og enda verre er at jeg har erfart nå at bedrifter "gjør en raskere prosess" ved at de spør etter referanser uten noen planlagt jobbintervju for deretter å kontakte referansene. Og deretter evt. ha en jobbintervju. Samtidig synes jeg bruker tiden til mange referansers tid om de skal vente på telefon mitt i deres egen arbeid. Og enda verre at bedrifter kontakter 2 uker etter at jeg ga referansene og de må vente særdeles lenge på en telefon. Det finnes helt sikkert mange flere uheldige erfaringer andre jobbsøkere har hatt enn det jeg sitter med. 

Anonymkode: 7fc1d...5ca

[AnonymBruker]

Jeg har vært ærlig og sagt at jeg ønsker kun at de ringer referanser på nåværende jobb dersom de faktisk har tenkt å gi et jobbtilbud, nettopp pga slike ting som du nevner. Det har gått greit hver gang. De ringer som oftest forrige arbeidsgiver, men om man ikke har det så må man jo oppgi den man arbeider hos nå. Du kan eventuelt be en kollega være det, i stedet for leder men det vil kanskje ikke telle like mye.

Anonymkode: ebb82...f43

[AnonymBruker]

Søkte jobb som nyutdannet for et par år siden. Hadde da fullført masteren på normert tid, med gode karakterer. Likevel skulle de altså ringe Kiwi, hvor jeg hadde jobbet for mer enn to år siden. En helt annen type jobb enn den jeg søkte på. Altså… hva er poenget? Det eneste sjefen fra Kiwi kunne fortelle som var relevant var at jeg kom tidsnok og virket pliktoppfyllende når jeg var på jobb. Det kunne de vel forstå ved å se på vitnemålet mitt også? 

Anonymkode: d030c...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

jeg liker helt klart USA metode, for det er sånn det bør være.

Jeg har irritert meg lenge over praksisen bedrifter gjør i Norge Og enda verre er at jeg har erfart nå at bedrifter "gjør en raskere prosess" ved at de spør etter referanser uten noen planlagt jobbintervju for deretter å kontakte referansene. Og deretter evt. ha en jobbintervju. Samtidig synes jeg bruker tiden til mange referansers tid om de skal vente på telefon mitt i deres egen arbeid. Og enda verre at bedrifter kontakter 2 uker etter at jeg ga referansene og de må vente særdeles lenge på en telefon. Det finnes helt sikkert mange flere uheldige erfaringer andre jobbsøkere har hatt enn det jeg sitter med. 

Anonymkode: 7fc1d...5ca

Amerikanerne vil ikke at folkene dem skal bruke tid på slikt fordi de ser på det som en kostnad. De vil at folk skal jobbe i arbeidstiden ikke bruke masse tid på å snakke med rekrutterere. Risikoen for å bli saksøkt er bedriftene i USA også redde for da subjektive meninger kan hindre en kandidat fra å få jobb. Da kan hen saksøke firmaet og kreve erstatning siden hen ikke fikk jobb.

Systemet her i Norge er fryktelig utdatert textbook HR.

I norge burde man som i USA hatt et likt system med no-reference policy.

Anonymkode: 52a4c...e7c

[AnonymBruker]

Jeg er enig, en kan ende opp med en dårlig referanse om ikke en har et greit forhold til sjefen/tidligere sjef o.l og dermed er det kjedelig at det skal gå utover et potensielt arbeidsforhold. En vil begynne "fresh" med ny arbeidsgiver også. 

Anonymkode: 3f34c...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For eksempel risikerer vedkommende å gå glipp av nye muligheter internt der man er om man ikke får jobben man søker fordi man sender ut et signal om at man ønsker seg vekk. Jeg søkte selv en jobb for noen år siden der jeg valgte å trekke meg pga dette etter 2.gangs intervju siden jeg ikke var sikker på om jeg kom til å få jobben, og ville ikke skape sur stemning internt om referanser ble kontaktet. Nåværende jobb er også den eneste jeg har hatt som er relevant til studiet mitt.

 

Anonymkode: 52a4c...e7c

Dette løser man greit ved å ikke oppgi nåværende sjef som referanse, da. 

Jeg har selv oppgitt kollega som referanse, en jeg stoler på at ikke vil sladre til sjefen at jeg søkte andre jobber. Har også brukt sjef og kollegaer fra tidligere jobber, selv om jobbene overhodet ikke er relevante. 

Anonymkode: f2a6d...fd2

[AnonymBruker]

Helt enig! Det er stress å både være, og å gi referanse, og det kan føre til at en ikke tør å søke seg ut da en frykter «dårlig stemning». Referanseintervju gir som regel ikke et ærlig eller sannferdig bilde, da det er fryktelig subjektivt og tolkningsbasert. En referanse kan eks. synes at en er «fantastisk», en annen kan se hen som en «konfliktskaper». Håper denne praksisen skrotes! 

Anonymkode: 5f5cd...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dette løser man greit ved å ikke oppgi nåværende sjef som referanse, da. 

Jeg har selv oppgitt kollega som referanse, en jeg stoler på at ikke vil sladre til sjefen at jeg søkte andre jobber. Har også brukt sjef og kollegaer fra tidligere jobber, selv om jobbene overhodet ikke er relevante. 

Anonymkode: f2a6d...fd2

Det er langt fra alle arbeidsgivere som aksepterer kun en kollega som referanse. Evt. kan en kollegas referanse kanskje komme i tillegg, men mange arbeidsgivere ønsker uansett sjefens referanse. 

Ja, referanseordningen er en uting, spesielt når man vet hvor mange arbeidsgivere som opptrer uryddig med tanke på det å gi riktige referanser. Man bør heller fase inn ordninger med f. eks. portfolio (over hva slags oppgaver man har hatt) og evt. kunde/klientreferanser. 

Anonymkode: bfedb...469

[AnonymBruker]

Vel, i USA er det jo heller ikke like viktig å ansette rett kandidat da de ikke har et oppsigelsesvern slik som i Norge. I USA kan man be folk gå på dagen helt uten grunn, i Norge skal det svært mye til å bli kvitt en ansatt som ikke fungerer som ønsket. Selv i prøvetiden er det ikke bare å bli kvitt noen, man må dokumentere at man hqr gitt tilstrekkelig opplæring osv. i tilfelle konflikt. 

Anonymkode: 67b44...747

[AnonymBruker]

Bruk av referanser er gammeldags, og burde skrotes. Det er så typisk norsk å bare fortsette å gjøre som vi alltid har gjort, uten tanke for hvordan vi kan gjøre noe bedre.

Jeg ble ikke spurt om referanser da jeg søkte nåværende jobb, og kjenner jeg respekterer arbeidsgiver mer pga. det.

Anonymkode: 44b28...9af

[AnonymBruker]

Enig! Jeg søkte på en jobb forrige uke og spurte i den forbindelse lederen min om han ville være referanse (for det er det jo greit at han vet om isåfall) og nå er det litt så radio silence fra den kanten. 
Så nå håper jeg jaggu jeg får jobben..

Anonymkode: 0a89e...980

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel, i USA er det jo heller ikke like viktig å ansette rett kandidat da de ikke har et oppsigelsesvern slik som i Norge. I USA kan man be folk gå på dagen helt uten grunn, i Norge skal det svært mye til å bli kvitt en ansatt som ikke fungerer som ønsket. Selv i prøvetiden er det ikke bare å bli kvitt noen, man må dokumentere at man hqr gitt tilstrekkelig opplæring osv. i tilfelle konflikt. 

Anonymkode: 67b44...747

Problemet er jo at referanser ikke gir et godt bilde. Det er vel også derfor mange ansettelser skjer gjennom nettverk. Jeg fikk jobben min fordi sjefen min visste at jeg ville gjøre en god jobb og passe inn sosialt. 

 

 

Anonymkode: 3b74a...aaf

[Whistler]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

.............. Samtidig synes jeg bruker tiden til mange referansers tid om de skal vente på telefon mitt i deres egen arbeid. Og enda verre at bedrifter kontakter 2 uker etter at jeg ga referansene og de må vente særdeles lenge på en telefon. ...........

Anonymkode: 7fc1d...5ca

Jeg har vært ført opp som refereanse et antall ganger, og har også hatt et antall samtaler som referanse.  

Man skal være særdeles dårlig til å administrere seg selv om man som referanse bruker tid på å vente at telefonen skal ringe.  Det er jo med respekt å melde det reneste sprøyt.

[AnonymBruker]

Muntlige referanser er det største tullet som finnes per 2022, i en ansettelsesprosess. 

Nå har de innført flere ting som tidligere ikke fantes i noe særlig stor grad ved intervju, nemlig caseoppgaver og diverse personlighetstester. Disse testene er ofte rare, men spesielt referanse er fullstendig utdatert mal å forholde seg til. 

Man får attest når man er ferdig med en stilling. Jeg synes at man burde hatt en utvidet skriftlig attest, istedet for referanse. På en måte som tilstandsrapport på en bil. Så skriver man sammen en skikkelig attest på 2 til 3 sider med sentrale punkter, der både sjefen og den ansatte blir enige i om hva som skal stå. Begge må skrive under på attesten til slutt.  Om det er uenigheter når det gjelder hva som skal stå i attesten, så kan man skrive forbehold eller bare la være å skrive det. Bevis på at "noe er sant" bør definitivt vektlegges og ikke subjektive inntrykk. 

Det er egentlig helt vilt at man skal ringe en helt fremmed person i telefonen, og den fremmede personen holder så mye muntlig makt over arbeidssøkeren at det ikke burde være lovlig. Det er nettopp dette som er problemet med en referanse. De kan ha en dårlig dag, de kan si et par ord, som gjør at man ikke blir ansatt.

Sagt på en annen måte: En arbeidssøker er prisgitt den muntlige referansen og slik bør det ikke være. Vi har tradisjonelt sett prøvd å gjøre det vi kan for at de ansatte skal ha et sterkt vern, inntil de blå-blå begynte å knuse dette vernet på flere områder med midlertidige stillinger og fokus på vikarer og såkalt fleksibilitet.

Men er det en ting som virkelig er kanskje enda verre enn midlertidig stilling, så er det nettopp det å måtte være prisgitt en annen person. Det betyr at en må passe sine ord, en kan ikke hevde seg selv profesjonelt. En må være underdanig / submissive på en måte som gjør at man legger seg nærmest flat for referansen.

Sånn skal det ikke være, men det er sånn i praksis. Har sett selv ved et par anledninger hvordan en sjef har advart ansatte at de ikke vil kunne få en god referanse om de blant annet står på sitt med tanke på arbeidsrettigheter, overtid, organisering, sykemelding og mye mer. Det er følelsen av å være avhengig av en annen person for å kunne søke og dermed få jobb som er en hemmende og fæl følelse. Det at man ikke kan sende en søknad selv, uten å måtte involvere flere andre mennesker i prosessen. Fremmede mennesker som man er helt avhengig av at de er i godt humør og er helst fri for hevn- og psykopat tanker. 

En skriftlig, utvidet attest hadde vært mye bedre å forholde seg til. Da slipper en å mase på andre folk over telefon. En står fritt til å søke jobb der man ønsker det selv, og i kraft av seg selv. Dette er veldig viktig, for da er man sin egen herre og har en skriftlig attest som er skrevet under av begge parter. Det betyr at man eliminerer skjulte overraskelser i form av kommentarer som lett kan ødelegge for en arbeidssøker.

Anonymkode: ed755...c6a

[AnonymBruker]

Whistler skrev (3 timer siden):

Jeg har vært ført opp som refereanse et antall ganger, og har også hatt et antall samtaler som referanse.  

Man skal være særdeles dårlig til å administrere seg selv om man som referanse bruker tid på å vente at telefonen skal ringe.  Det er jo med respekt å melde det reneste sprøyt.

Det heter seg slik at man på forhånd nevner til referanse om vedkommende kan. Fordi det er normalt at man veldig tett innpå jobbintervju kontakter referansene. Derfor har man forberedt referansene tidspunktet. 

Anonymkode: 7fc1d...5ca

[AnonymBruker]

Jeg har alltid syntes at det er ubehagelig å ringe tidligere arbeidgivere og spørre nåværende sjef om å gi referanser for meg. Føler at jeg maser på dem og bruker av deres tid. I tillegg har jeg lett angst for at de skal omtale meg som en beskjeden og rolig person som tar lite plass i miljøet (da går det rett i dass med jobbtilbudet 😅).. Nei, det er en uting. 

Anonymkode: 8e817...9d6

[AnonymBruker]

Hvordan mener du at man da skal forsikre seg om at den ansatte er verdt å ansette?

Dette er ikke et problem i USA - der kan man når som helst, uten varsel eller prosess, sparke en ansatt på dagen. I Norge krever det å bli kvitt en ufin, udugelig eller ufyselig arbeidstager langtekkelige prosesser med dokumentering, bevitning, drøftelse etc. 

Jeg hadde aldri ansatt noen som helst uten referanse. Det er en gigantisk risiko for de andre ansatte. Skal vi ha et «null referanse» type system i Norge må vi også innføre ordningen med at folk kan få sparken på dagen. 
 

Og la oss si vi laget en ordning med skriftlige referanser som arbeidsgiver feks oppdaterte årlig og som arbeidstaker ikke kunne verken lese eller redigere - Hvor langt tilbake i tid skulle dette være søkbart? Skulle referansen «flink som prosjektleder, men er ikke flink med folk. Ville ikke ansatt han fordi han skaper støy» stått der? Sammen med «anklaget for å tafse på kollega på julebordet.»? Hva med «negativ innstilling og en sytepetter, men jobber effektivt»? Eller «stille og beskjeden, tåler ikke kritikk og bør neppe ansettes i kundebehandling»? 

Anonymkode: c9b59...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan mener du at man da skal forsikre seg om at den ansatte er verdt å ansette?

Dette er ikke et problem i USA - der kan man når som helst, uten varsel eller prosess, sparke en ansatt på dagen. I Norge krever det å bli kvitt en ufin, udugelig eller ufyselig arbeidstager langtekkelige prosesser med dokumentering, bevitning, drøftelse etc. 

Jeg hadde aldri ansatt noen som helst uten referanse. Det er en gigantisk risiko for de andre ansatte. Skal vi ha et «null referanse» type system i Norge må vi også innføre ordningen med at folk kan få sparken på dagen. 
 

Og la oss si vi laget en ordning med skriftlige referanser som arbeidsgiver feks oppdaterte årlig og som arbeidstaker ikke kunne verken lese eller redigere - Hvor langt tilbake i tid skulle dette være søkbart? Skulle referansen «flink som prosjektleder, men er ikke flink med folk. Ville ikke ansatt han fordi han skaper støy» stått der? Sammen med «anklaget for å tafse på kollega på julebordet.»? Hva med «negativ innstilling og en sytepetter, men jobber effektivt»? Eller «stille og beskjeden, tåler ikke kritikk og bør neppe ansettes i kundebehandling»? 

Anonymkode: c9b59...439

Nei kanskje bedre å avskaffe hele referansegreia og lære av USA? Da vil jo vinnerne som jobber bra og gir jernet vinne og taperne som bare vil sykmelde seg/ sitte på rumpa med kaffekoppen tape og miste jobben. Kanskje like greit 🤷‍♀️

Anonymkode: 8e817...9d6