Å vente på noen som er på vei ut av er forhold....

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en voksen mann som over tid har blitt forelsket i en dame som er i ett samboerskap. I følge henne er hun på vei ut, men synes det er vanskelig på grunn av barn, økonomi, og det vanlige. Hun sier at hun er forelsket i meg, og jeg tror hun mener det. Det merkes på måten hun er rundt meg. Vi har møttes mange ganger, og møtes ofte bare for kaffe og prat, i timesvis. 

Utfordringen min er at jeg har en lengsel ettrr henne som er vanskelig å håndtere. Kjenner at forelskelsen er reell. Og jeg prøver så godt jeg kan å gi henne litt space, feks på sosiale medier. Hun er jo i en situasjon der hun får "mas" fra to sider. Jeg vet at hun ikke har det bra hjemme, og håper hun får gjort noe med egen situasjon så snart hun kan. 

Om det er etisk rett eller galt trenger jeg ikke råd rundt, men vil gjerne høre fra andre som har vært i samme situasjon, på den ene eller andre siden. 

Anonymkode: 594bb...48b

[AnonymBruker]

Situasjonen hennes rundt barn, økonomi og det vanlige vil nok vere en realitet selv om en venter.

Et råd er å ikke kaste bort de beste årene dine på å vente på en som kanskje aldri kan bli din. 

Anonymkode: a45e6...96a

[AnonymBruker]

Ville forsikret meg om at hun faktisk skal bort fra mannen hun er sammen med. Og at hun ikke gjør det samme mot deg som mot han senere...

Det er jo emosjonell utroskap.

Hva sier hun om hvor lenge hun har tenkt å bli hos han?

Ville også vurdert sjansen for at jeg var en rebound. Men noen ganger møtes man jo bare ikke til riktig tid, men så er man bra for hverandre allikevel og holder sammen.

Anonymkode: 9a9d3...d87

[AnonymBruker]

Hvordan ble dere kjent? Hva sa hun som gjorde at du fortsatt var interessert etter at du fant ut hun har mann og barn?

Anonymkode: 9a9d3...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ville forsikret meg om at hun faktisk skal bort fra mannen hun er sammen med. Og at hun ikke gjør det samme mot deg som mot han senere...

Det er jo emosjonell utroskap.

Hva sier hun om hvor lenge hun har tenkt å bli hos han?

Ville også vurdert sjansen for at jeg var en rebound. Men noen ganger møtes man jo bare ikke til riktig tid, men så er man bra for hverandre allikevel og holder sammen.

Anonymkode: 9a9d3...d87

Ja, det er jo helt klassisk. Snart, snart. Passer ikke så godt akkurat nå, må vente til x og y skjer. Det er egentlig slutt, vi bare bor sammen pga. barna. Og så videre og videre.

Anonymkode: 1756f...58c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ja, det er jo helt klassisk. Snart, snart. Passer ikke så godt akkurat nå, må vente til x og y skjer. Det er egentlig slutt, vi bare bor sammen pga. barna. Og så videre og videre.

Anonymkode: 1756f...58c

Akkurat. I tillegg blir ts bare en rebound. Ønsjer du det, ts? 

Anonymkode: b3b29...959

[AnonymBruker]

Jeg tenker du ikke skal kaste bort tiden.

Barna har uansett ikke godt av å bli eksponert av foreldre uten kjærlighet for hverandre. Snakker da av erfaring. Skulle ønske mine foreldre skiltes mye før. Barn er ikke så blinde som enkelte tror. Jeg skjønner det er vanskelig men å drøye den gjør det bare værre, med mindre de faktisk jobber med deres forhold. Jeg regner med de ikke gjør det med tanke på at hun er med deg. 

Økonomi er helt klart et reelt problem men de fleste får det til å gå rundt på en eller annen måte hvis de MÅ. Ikke sikkert hun får leve like komfortabelt som før men slikt er det ofte ved samlivsbrudd og det blir ikke bedre med tiden hvis hun kun sitter igjen fordi det er mer komfortabelt enn å gå. 

Jeg var også på vei ut av et forhold for litt over et halvt år siden. Det hadde jeg vært lenge men satt også fast fordi det var ukomfortabelt å gå. Jeg møtte plutselig en fyr på jobb. Vi ble kjent som venner. Han fikk meg til å innse at jeg ikke hadde det bra selv om ting var komfortabelt. Jeg gjorde det offisielt slutt samme dag som jeg innså at jeg hadde følelser for han andre og fordi jeg uansett hadde vært på vei ut i flere måneder før det. 

Såpass skylte jeg min eks. Jeg har ikke giddet å vente på noen som var på vei ut hvis det tok lang tid. Hun sliter. Det er vanskelig å gå, det er vanskelig å bli. Det er vanskelig å elske noen på siden, men uansett hva så syns jeg virkelig hun skylder på nåværende samboer og barna å være ærlig. Ikke dra den ut. Ikke gjør det enda vanskeligere.

Hvis hun virkelig elsker deg må hun gjøre det rette for alle involvert. 

Anonymkode: 0b846...1e8

[AnonymBruker]

«På vei ut av et forhold»… hva betyr det? At hun og mannen er enige og at de jobber med å finne ut av det praktiske?

Eller betyr det (som jeg tror) at hun har tenkt tanken… kanskje?

Anonymkode: 5c122...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var også på vei ut av et forhold for litt over et halvt år siden. Det hadde jeg vært lenge men satt også fast fordi det var ukomfortabelt å gå. Jeg møtte plutselig en fyr på jobb. Vi ble kjent som venner. Han fikk meg til å innse at jeg ikke hadde det bra selv om ting var komfortabelt. Jeg gjorde det offisielt slutt samme dag som jeg innså at jeg hadde følelser for han andre og fordi jeg uansett hadde vært på vei ut i flere måneder før det. 

Kan du ta turen til "Erfaringer med å bli kjent med en man er nysgjerrig på mens man er i forhold"tråden her?

TS også.

Jeg oppretta den tråden. Kunne trengt deres erfaring og syn på ting

Anonymkode: 9a9d3...d87

[AnonymBruker]

Anonym over her igjen. Er også enig i at man må vurdere risiko for at man bare er en rebound. 

Nå skal det sies at jeg ikke angrer på at jeg gikk videre. Jeg er lykkelig og føler jeg har et veldig sunt forhold nå, men det er aldri en garanti på at det vil fungere i lengden. Man må vurdere om det er verdt å prøve. For meg var jeg uansett ulykkelig og det var også min daværende samboer. Jeg tenkte at jeg uansett komme til å ha det bedre alene om forholdet til han jeg forelsket meg i ikke skulle fungere. Samme gjaldt min samboer. Vi var sammen kun fordi det va komfortabelt og derfor var det også enklere å ta steget når jeg faktisk fant lykken en annen plass. Både jeg og eksen har det bedre. Det ble ikke et dramatisk brudd. Det var forventet og en av oss tok endelig steget. Vi var vell begge egentlig lettet. 

Jeg hadde i vært fall Ingenting å tape. Økonomien min ble påvirket men jeg klarte meg. Kuttet ned på ting som ikke var nødvendig osv. 

Det order seg om man vil det nok

Anonymkode: 0b846...1e8

[AnonymBruker]

hvordan klarer folk å bli ilag med noen som holder på sånn som dette?

Hun har følelser for deg mens hun er i et forhold. Hvor lang tid tar det før hun får følelser for andre mens dere er i forhold?

Anonymkode: 692be...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

«På vei ut av et forhold»… hva betyr det? At hun og mannen er enige og at de jobber med å finne ut av det praktiske?

Eller betyr det (som jeg tror) at hun har tenkt tanken… kanskje?

Anonymkode: 5c122...2f2

Ja, lurer jeg også på. Vet mannen hennes hvilken vei det går?

Anonymkode: 1756f...58c

[AnonymBruker]

Du mister de slik du fikk de. Bare vær forberedt på det. 

Anonymkode: 41336...5e7

[AnonymBruker]

Sikker på at hun virkelig er på vei ut av forholdet? For det høres jo ut som klassisk lureri for å få i både pose og sekk. Hadde datet andre om jeg var deg (det gjør jo tross alt hun).

Anonymkode: b5bee...f83

[AnonymBruker]

Jeg sleit med brudd med barn og økonomi jeg også, men jeg ville virkelig ut av forholdet. Så jeg brukte en måned på å ordne opp for å reise. Spørs hva hun egentlig vil. 

Anonymkode: c0260...632

[AnonymBruker]

Var hun på vei ut før hun traff deg, eller er du «grunnen» til at hun nå vil ut? 
Jeg håper for din del at det er førstnevnte, ellers kan det være fare for at du er en rebound som blir kastet på dør den dagen hun har fått orden på livet sitt. De fleste vil ha noe å gå til, når de går.. dessverre.
 

For å svare på spm, det er helt umulig å si. Men jeg har vært i samme situasjon. Hadde det ikke bra hjemme, fallt for en annen (som jeg visste at jeg aldri kunne få, og jeg var heller ikke intr i være «den andre kvinnen»).. men jeg gikk, til ingenting. Men jeg gikk, på bakgrunn av hvor ødelagt jeg var blitt av løgn og svik, og denne mannen som jeg var betatt av var min motivasjon til å faktisk komme meg videre, alene, og ha muligheten til å oppleve ekte kjærlighet. 

Anonymkode: 2e0b0...d46

[Virrevirrevapp]

Gi henne en frist til å slå opp og flytte ut , og så går du videre hvis ikke.

[AnonymBruker]

Jeg ventet i 7 grusomme år. Måtte få hjelp fra psykolog for å komme meg videre. 

Han gikk aldri, ga meg bare smuler og sorg i mange år. 

Det finnes såååå mange andre flotte, single folk der ute. Ikke bruk opp tiden din på en du mest sannsynlig aldri kan få. Og tror du det er noe hyggelig å være med på prosessen hennes dersom hun evt går fra sin partner? Du blir søppelbøtta som må ta imot all møkk og drit som et brudd medfører, spesielt når det er barn inni bildet... Det er bare ikke verdt det... tro meg. 

Anonymkode: d3a14...67a

[AnonymBruker]

Da kan du vente til evig tid TS 😅 

Her må du sette grenser for deg selv og gi henne en frist. At hun holder deg på gress er respektløst og sier klart og tydelig at hun ikke kommer til å gå.

Anonymkode: ba6fb...280

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei. Jeg er en voksen mann som over tid har blitt forelsket i en dame som er i ett samboerskap. I følge henne er hun på vei ut, men synes det er vanskelig på grunn av barn, økonomi, og det vanlige. Hun sier at hun er forelsket i meg, og jeg tror hun mener det. Det merkes på måten hun er rundt meg. Vi har møttes mange ganger, og møtes ofte bare for kaffe og prat, i timesvis. 

Utfordringen min er at jeg har en lengsel ettrr henne som er vanskelig å håndtere. Kjenner at forelskelsen er reell. Og jeg prøver så godt jeg kan å gi henne litt space, feks på sosiale medier. Hun er jo i en situasjon der hun får "mas" fra to sider. Jeg vet at hun ikke har det bra hjemme, og håper hun får gjort noe med egen situasjon så snart hun kan. 

Om det er etisk rett eller galt trenger jeg ikke råd rundt, men vil gjerne høre fra andre som har vært i samme situasjon, på den ene eller andre siden. 

Anonymkode: 594bb...48b

Sterke følelser kan skyve fornuften vekk.

Hvis hun har små barn og føler sterk forpliktelse til dem (noe mange om ikke de fleste kvinner gjør), lover det dårlig for deg.

Mange kvinner forblir i et forhold de ikke er lykkelige i av hensyn til barna (og økonomi, som hun selv sier til deg). Det er to veldig sterke momenter. Mens økonomi kan det gjøres noe med, er forpliktelsen overfor barna (hvis de er små) veldig sterk.

Det kan godt være at hun har et genuint ønske om å avslutte samboerskapet, men at de to tingene overfor hindrer henne. Nei, hun har det ikke lett å balansere mellom alle hensyn og ønsker, men du skal ikke ofre lang tid på å vente på henne. Jeg mener at du må sette deg selv en frist og hvis hun ikke er ute av forholdet innen den fristen, så går du videre.

Det jeg tenker kan være tilfelle, er at du er en frisk pust i hennes liv og hun setter stor pris på deg, men om hun vil forplikte seg med deg? Hvor lenge skal du vente på noe som kanskje aldri skjer?

Det blir dumt å innse om X år at du har ventet forgjeves på noe som aldri skjedde og mistet muligheten å møte noen som er ledig og klar til å forplikte seg. Ja, det er vanskelig å tenke at det finnes andre når man er stormforelsket, men det finnes faktisk andre. 

Mitt eneste råd er - sett deg selv en frist og overhold den. Er hun ikke ute av samboerskapet innen fristen, går du videre. 

 

Endret 25. januar 2022 av Drizzt