Flinkere i hyggelig samtale

[AnonymBruker]

Jeg har nok litt sosial angst. Men jeg jobber på et sted hvor man småsnakker litt med de som er innom. Og det går stort sett greit. Å snakke om været, et arrangement som foregår i nærheten etc.

Men merker jeg tenker for mye der og da. Tenker på hva jeg skal si, så jeg ikke helt får med meg det de som snakker sier. Så byttes tema før jeg rekker å si det jeg tenkte osv. Og det blir endel korte ord fra meg "Åja" "Jaha?" "Ja, det forstår jeg" eller bare "Ja/nei".

"Nå er helga reddet" sa ei som hadde vært på polet rett før hun kom innom. Hadde masse klirrende flasker i posene. Jeg bare smilte og sa "Så bra". Kunne jo spurt om hun skal ha fest, eller i det minste sagt "ha det gøy"..

Tidlig i januar spurte en mann om det hadde vært ei rolig jul. Jeg tenkte "mener han her, jeg jobba ikke i jula, så jeg vet ikke. Eller mente han for meg, hjemme. Han vet jeg har små barn og at det ikke var masse party. Hvordan har han og kona hatt det tro? Lenge siden jeg har sett henne. Er hun på aldershjem nå kanskje, eller er hun død?" men sa bare "Ja". Før jeg rakk å spørre hvordan hans jul hadde vært, snakka han om noe annet.

Ei annen hadde vært på kino i helga og spurte om jeg hadde sett den filmen. Jeg sa nei. Hun sa "se den!" Jeg hadde ikke hørt om den engang, og tenkte "hva handler den om tro? Og hvem spiller i den?" istedet for å si "den var bra forstår jeg:) hva handler den om? sa jeg "ja, skal sjekke den ut". 

Konkrete og fungerende råd for å være mer tilstede der og da? Lytte og svare deretter? Føler jeg er så treig i toppen.. Tenker på ting jeg skulle sagt når folk har gått.

Anonymkode: 2fbac...0d7

[Boomshakalaka]

Føler du at svarene du gir i smalltalk ikke blir godt mottatt?

Ofte så kan man tenke på ting man "burde sagt" i ettertid, men sosial interaksjon skjer som regel på reflekser, man sier noe til hverandre og så svarer man som regel ut i fra hvordan emnet relaterer til deg.

Med tanke på å skape en hyggelig samtale så er det ikke nødvendigvis hva man sier som er viktigst, men hvordan man sier det. Mye handler om kroppspråket, hvor glad du er, hvor interessert du virker i personen du snakker med etc. 

Så hvis jeg skulle gitt et råd, så er det å fokusere mere på den personen du snakker med, enn på deg selv 🙂

[AnonymBruker]

Boomshakalaka skrev (7 timer siden):

Føler du at svarene du gir i smalltalk ikke blir godt mottatt?

Jeg svarer jo så kort, at de får vel inntrykk av at jeg ikke er så interessert i å prate.

Men skal prøve å ha mer fokus på den jeg snakker med, virkelig lytte og være tilstede. Istedet for å tenke på hva jeg skal si.🙏

Anonymkode: 2fbac...0d7

[AnonymBruker]

Prøv å unngå å tenke på hva du skal si. Lytt heller til det som sies, svar gjerne kort, og snu spørsmålet. Som noen sier her- å se glad og interessert ut hjelper. Kanskje til og med kontrollere smalltalken ved å være først ute med kommentarer og spørsmål.

Anonymkode: a7d48...c79

[AnonymBruker]

Tror der viktigste er å ta tak i angsten. Når du blir trygg på deg selv og shiter en lang marsj i hva du svarte og hvordan du tror du oppfattes, kommer nok det mer av seg selv. Jeg har alltid sliti med angst og blitt veldig stiv og rar ved smalltalk, men det har blitt mer og mer borte med alderen. Nå er jeg ganske kjapp i replikken, blir oppfattet som interessert, imøtekommende, empatisk osv. Har gått til psykolog, men også jobbet med å skyve tankene vekk.
 

«Jeg burde sagt det..» javel, da gjør jeg det neste gang. Ferdig med det. 
«de synes sikkert jeg er helt rar». Javel, men Siri er glad i meg, det er det viktigste 
osv 😊🥰 Lykke til, TS, og så tror jeg folk synes du er mye hyggeligere enn du tror.

Anonymkode: c6943...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har alltid sliti med angst og blitt veldig stiv og rar ved smalltalk, men det har blitt mer og mer borte med alderen. Nå er jeg ganske kjapp i replikken, blir oppfattet som interessert, imøtekommende, empatisk osv. Har gått til psykolog, men også jobbet med å skyve tankene vekk.

Lykke til, TS, og så tror jeg folk synes du er mye hyggeligere enn du tror.

Takk! Hvordan jobbet du med dette? Tenker det kommer naturlig når man "øver" seg litt. I perioder går det bedre for meg, og i perioder stokker ting seg og jeg kjenner jeg blir varm i ansiktet.. Men jeg står i det, jeg trekker meg ikke unna sosiale situasjoner.

Før kunne jeg ligge våken og tenke på ting jeg sa/gjorde. F.eks. på jobb. Det gjør jeg ikke lenger. Det er sjelden jeg synes noe var veldig pinlig, ingenting er verdens undergang. Føler også jeg har lært å ikke bry meg om hva folk synes om meg.

Men jeg har vært mye alene, er rett og slett ute av trening med å si noe så enkelt som "god helg!"f.eks.

Jeg er mest kjapp i replikken og morsom med folk jeg er veldig trygg på og kjenner godt. Merker jeg såklart snakker lettere på jobb og, med folk jeg føler meg trygg på. Jeg ønsker å være en sånn som andre føler seg trygg på og.

Anonymkode: 2fbac...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk! Hvordan jobbet du med dette? Tenker det kommer naturlig når man "øver" seg litt. I perioder går det bedre for meg, og i perioder stokker ting seg og jeg kjenner jeg blir varm i ansiktet.. Men jeg står i det, jeg trekker meg ikke unna sosiale situasjoner.

Før kunne jeg ligge våken og tenke på ting jeg sa/gjorde. F.eks. på jobb. Det gjør jeg ikke lenger. Det er sjelden jeg synes noe var veldig pinlig, ingenting er verdens undergang. Føler også jeg har lært å ikke bry meg om hva folk synes om meg.

Men jeg har vært mye alene, er rett og slett ute av trening med å si noe så enkelt som "god helg!"f.eks.

Jeg er mest kjapp i replikken og morsom med folk jeg er veldig trygg på og kjenner godt. Merker jeg såklart snakker lettere på jobb og, med folk jeg føler meg trygg på. Jeg ønsker å være en sånn som andre føler seg trygg på og.

Anonymkode: 2fbac...0d7

Høres ut som du er på riktig vei 🙏🏻❤️🥰 Jeg pleide å rødme også, selvom jeg ikke var flau, da ble ting hvertfall kleint og angsten stor. Men det har gitt seg med alderen (er 40). Tror faktisk bare det å gå til psykolog gjorde at det løsnet, selvom det ikke føltes nyttig der og da, men er i alle fall mye tryggere i meg selv. Du står i det selvom det er ubehagelig, det er så bra og helt riktig! 

Anonymkode: c6943...f8e

[AnonymBruker]

Prøv å stille spørsmål om hva de synes, hva de skal, hva de mener - kort sagt få dem til å prate om seg selv. Tro det eller ei folk elsker å prate om seg selv så kan du bare nikke, smile og lytte.

Anonymkode: ff4d1...e98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg pleide å rødme også, selvom jeg ikke var flau, da ble ting hvertfall kleint og angsten stor. Men det har gitt seg med alderen (er 40).

Ja, det er ubehagelig. Jeg har gått til psykolog, og det hjalp nok endel. Vet også at samme hva man sier og gjør, så finnes det folk som ikke liker det, og det er greit.

Jeg nærmer meg 40 år, føler meg ganske trygg. Men jeg må nok bare øve på smalltalk.

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Prøv å stille spørsmål om hva de synes, hva de skal, hva de mener - kort sagt få dem til å prate om seg selv.

Skal prøve å huske dette. Komme dem i forkjøpet med spørsmål. Vil ikke fremstå nysgjerrig, men kan godt være litt mer frempå kjenner jeg.

Anonymkode: 2fbac...0d7