Bør man gjøre det slutt når man blir betatt/ forelsket i andre?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg har vært sammen med typen i 5 år og samboer i 3. Den siste tiden har forholdet gått litt opp og ned.. Jeg føler meg ofte til side satt uten å gå for mye inn på det.. Det er også tider jeg føler jeg fortjener bedre.. Er 26 år og både meg og samboer går for karriere og har ikke planer om barn etc med det første. Vi har et godt sex liv og det er dager hvor jeg føler meg veldig forelsket.. Men vi har slitt med kommunikasjonen den siste tiden.. Jeg føler han er litt vanskelig å snakke med når det kommer til viktige aspekter i livet. Det er også ting jeg føler han er lite «gentleman» med.. 
 

Jeg jobber på cafe ved siden av studier og i går kom det en fyr innom cafen, han er stam kunde og kommer noen ganger innom når jeg jobber. Jeg har alltid syntes han er veldig kjekk og han gjør meg stressa, altså jeg blir små skjelven når jeg lager kaffe til han , snur meg alltid rundt så han ikke kan se det🙄

Han spurte meg for et år siden om jeg ville ta en kaffe med han, men sa da selvsagt at jeg har kjæreste.  I går kom han innom først en gang. Deretter helt på slutten rett før stengetid, for å spørre om han kunne få en siste kaffe.. hadde allerede da vasket maskinen.. Jeg ble helt rød i ansiktet , og hjertet hamret i brystet. Fortalt han at jeg dessverre har vasket maskinen men at han kan ha noe annet hvis han ønsker , tror det var mye rart som kom ut av meg🥴 

Endte med at han gikk og kom inn EN gang til! Skjønte at han ville spørre om noe annet, da jeg er sikker på han følte deg samme som meg -  da spør han om jeg har lyst til å ta en kaffe med han denne uka. Jeg sier selvsagt at jeg har kjæreste.. klarer å lire ut av meg at jeg syntes han er veldig attraktiv og sjarmerende men jeg må si nei, siden jeg har kjæreste..(Merk, han satt meg ut) han smiler og sier han forstår og går... Det var som en eksplosjon inni meg.. Brukte evigheter på å stenge fordi jeg ble så distrahert av dette... fader rullan.. 

Jeg er ei jente som blir spurt ut her og der, men det er forsåvidt kun samboer som har fått meg til å føle meg sånn som dette. 
 

Har hatt det litt tungt den siste tiden, men nå føles ting lettere pga denne fyren. Det høres helt fjernt ut. Jeg vet at ting som dette går over...men vil jeg at det skal gå over? jeg lurer på om andre har opplevd liknende? Er det vanlig å føle slike ting etter fem år samme ? 

Anonymkode: aae4e...91c

[AnonymBruker]

Vanskelig uten å se detaljene for hvordan du føler deg tilsidesatt. Kan jo ikke vurdere om han er ego eller rasshøl, eller om det er et vanlig liv som halter litt. Dette må du føle på selv. Jeg har for øvrig hatt en ganske lav terskel for å bryte dating og forhold. Minstekravet mitt er god kommunikasjon, også i vanskelige perioder, hvis ikke så orker jeg ikke. Har ikke peiling på hvor lite eller hvor mye du finner deg i, men hvis du faktisk føler du fortjener noe bedre og enklere, så er det jo noe å tenke over.

Anonymkode: 3bcaa...4f3

[AnonymBruker]

Du må begynne med å fokusere på forholdet ditt igjen. Prøve å redde det igjen. Så lenge du lar det halte så er du tydeligvis åpen for å bli "forelsket" i andre. Du kan ikke bare sitte med hendene i fanget og vente på at forholdet skal bli bra av seg selv eller at kjæresten din skal fikse det. Dere må begge fikse det, og du må gjøre din del. Hvis dere ønsker det. Hvis ikke, så går dere hver til sitt, og så kan dere holde på med hvem dere vil.

Anonymkode: e1d11...d0c

[AnonymBruker]

Sånn helt generelt: jeg tror det er naivt og et dårlig utgangspunkt om en går gjennom livet og tror at i det man treffer «den rette», så er det umulig å bli forelsket/betatt av andre.  For da er det lett å havne i den greia du har, der en blir usikker på hva det egentlig sier om forholdet ditt. Jeg har vært gift i 16 år, og har - heldigvis - aldri opplevd å bli skikkelig betatt av noen andre. Ennå. Men at det kan skje? Selvsagt..og i tøffe perioder (det har alle) er en ekstra sårbar for litt oppmerksomhet. Da må en ta et valg. Jeg velger mannen min, pg det gjør jeg hver dag. Det var ikke bare et valg jeg tok da han fridde. Men jeg er bevisst på hva som kan skje, og selv om jeg gruer meg til det evt kommer, så tror jeg bevisstheten i seg selv er en beskyttende ting.
 

Men! Dere er «kun» samboere, dere er unge og har ingen barn. Da er det ikke «så farlig», og du må gå noen runder med deg selv. Er samboeren din en du ser for deg resten av livet med? En du ønsker å velge, gang på gang? Kanskje, kanskje ikke. Du kan ombestemme deg liksom 😊 Lykke til med valget!

Anonymkode: 3bd27...9dc