Venninne som har blitt utilgjengelig etter hun fant seg mann.

[AnonymBruker]

Vi var såkalte bestevenner før hun møtte sin nåværende mann.De har nå vært sammen i over ett år, og jeg føler at hun bare blir mer og mer utilgjengelig. Sender jeg melding eller snap kan det gjerne ta hele dagen før hun svarer, eller i værste tilfelle et par dager. Om jeg ringer henne, tar hun aldri telefonen. Hun begrunner det med at hun er med kjæresten. Til info er de med hverandre 24/7... De har til og med kjøpt seg hus sammen allerede. Jeg maser ikke på henne, jeg har jo egentlig gitt litt opp at hun ønsker å ha videre kontakt.

Men jeg vil jo gjerne høre hvordan det går med henne, og ha slike fine samtaler som vi hadde før hun fant seg kjæreste. Jeg synes at hun har et usunt forhold til kjæresten. Kun på bakgrunn av at hele verden hennes dreier seg om kjæresten og ingenting annet, det er derfor jeg mener at det kan være usunt i lengden. Hun deler heller ikke viktige/ store ting som skjer i livet hennes lenger, før det har gått lang tid. Det er litt sårende at hun ikke ønsker å ha like god kontakt som før. Jeg har sagt det til henne, men det har ikke blitt noen endring. Hun har det travelt sier hun, men hun er ikke en gang i jobb eller har barn. Skal jeg bare la vennskapet gå?

Anonymkode: de587...f7c

[AnonymBruker]

Kanskje han er kontrollerende.

Anonymkode: 7bfd8...260

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje han er kontrollerende.

Anonymkode: 7bfd8...260

Tror ikke det, virker ikke sånn. Tror bare hun er superforelsket og har glemt resten av verden.

Ts

Anonymkode: de587...f7c

[AnonymBruker]

La henne være. Hun kommer garantert til å ta kontakt med deg den dagen hun trenger hjelp til noe eller forholdet skranker. Da hadde ikke jeg plukket opp telefonen.

Hun har valgt kjæresten fremfor deg. 

Anonymkode: e6fe6...90d

[AnonymBruker]

Det er dessverre noen som blir sånn. Enkelte har virkelig null selvinnsikt. Hadde bare trukket meg unna og funnet meg en ny bestevenn. Hvis hun vil ha kontakt med deg får hun jobbe for det selv

Anonymkode: 46994...fa5

[AnonymBruker]

Ja, hun valgte nok kjæresten over meg. Tenk at så mange år med godt vennskap bare kan forsvinne på et blunk.. Jeg fikk meg kjæreste selv en periode, men jeg glemte ikke vennskapet med henne av den grunn. Vi hadde like mye kontakt som før. Så jeg føler meg kanskje litt ubetydelig her jeg sitter. Da er vel ikke vennskapet så mye å ta vare på lenger.

Ts

Anonymkode: de587...f7c

[tangent]

Noen mennesker er dessverre sånn at når de får kjæreste så dreier hele verden seg kun om å være sammen. Jeg er enig med deg og synes det er usunt, men venninna di er nok en av dem. 

Hvis du har flaks roer hun seg etterhvert og ser at det er verdt å ta vare på venner, men det kan være at vennskapet er "dødt". Jeg har selv hatt en nær venninne som etter hun fikk seg kjæreste kun ville gjøre ting med ham, så nå er hun bare sammen med kjærestene til hans venner på par-middager og par-turer. Kjedelig.

[AnonymBruker]

tangent skrev (1 minutt siden):

Noen mennesker er dessverre sånn at når de får kjæreste så dreier hele verden seg kun om å være sammen. Jeg er enig med deg og synes det er usunt, men venninna di er nok en av dem. 

Hvis du har flaks roer hun seg etterhvert og ser at det er verdt å ta vare på venner, men det kan være at vennskapet er "dødt". Jeg har selv hatt en nær venninne som etter hun fikk seg kjæreste kun ville gjøre ting med ham, så nå er hun bare sammen med kjærestene til hans venner på par-middager og par-turer. Kjedelig.

Skjønner at det er kjedelig, ja! Jeg forstår faktisk ikke at noen blir totalt uselvstendige når de får seg kjæreste. De henger på kjæresten sin om om de begge skulle være to mygg i en limfelle! For meg høres det veldig spesielt ut at to som har funnet sammen aldri finner på noe alene uten den andre parten.

Anonymkode: de587...f7c

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare latt dette vennskapet gå. Hun kan ikke være den venninnen hun var, fordi hun ikke ønsker / gidder. 

Anonymkode: 549cb...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Tror ikke det, virker ikke sånn. Tror bare hun er superforelsket og har glemt resten av verden.

Ts

Anonymkode: de587...f7c

Jeg sier ikke at han er det, men det er ikke noe man så lett kan se utenfra. Noen kan virke veldig vennlige og enkle når de møter andre - men være sterkt manipulerende hjemme.  Det du skriver om at de alltid er sammen og at de allerede har kjøpt seg bolig sammen kan også være et faresignal i forhold til et usunt forhold. I en idealiseringsfase så kan det være veldig vanskelig å se det, selv om man kanskje har en litt uggen følelse innimellom.

Det kan også absolutt være at de bare er helt oppslukte.

Du må uansett ta vare på deg selv og sette dine grenser. Er det et usunt forhold så må hun selv se det og ønske seg ut. 

Jeg tenkte bare nevne det i tilfelle du ser hun endrer seg (vet ikke om du eventuelt møter henne på butikken eller noe slikt innimellom). Da kan det være gull verdt om noen bryr seg om hvordan hun har det. 

Anonymkode: f4974...c8f

[AnonymFrk1]

Dette er nok ikke helt uvanlig dessverre...Og jeg forstår godt om du er skuffet og savner henne! Mange blir så oppslukt i kjæresten og forelskelsen at det meste dreier seg om det. Helt til hverdagen kommer. Da tipper jeg hun kommer tilbake til deg!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg sier ikke at han er det, men det er ikke noe man så lett kan se utenfra. Noen kan virke veldig vennlige og enkle når de møter andre - men være sterkt manipulerende hjemme.  Det du skriver om at de alltid er sammen og at de allerede har kjøpt seg bolig sammen kan også være et faresignal i forhold til et usunt forhold. I en idealiseringsfase så kan det være veldig vanskelig å se det, selv om man kanskje har en litt uggen følelse innimellom.

Det kan også absolutt være at de bare er helt oppslukte.

Du må uansett ta vare på deg selv og sette dine grenser. Er det et usunt forhold så må hun selv se det og ønske seg ut. 

Jeg tenkte bare nevne det i tilfelle du ser hun endrer seg (vet ikke om du eventuelt møter henne på butikken eller noe slikt innimellom). Da kan det være gull verdt om noen bryr seg om hvordan hun har det. 

Anonymkode: f4974...c8f

Er absolutt klar over at noen kan være noen helt andre innenfor husets fire vegger, har erfart dette selv. Jeg bare tror og håper at hun ikke er så uheldig å ha funnet seg en slik mann. Dessverre bor vi langt unna hverandre nå, så er dessverre ikke sånn at jeg kan møte henne ofte. Jeg tror nok at hun hadde sagt det til meg, om hun var ulykkelig eller trengte hjelp.

Ts

Anonymkode: de587...f7c

[AnonymBruker]

Ville bare si du ikke er den eneste som har det ca sånn ❤️ Her var det litt annerledes da, min "beste"venninne flyttet til en øde plass hvor hun kun hadde kjæresten, ble gravid og ringte meg ofte da, fordi hun sa jeg var hennes beste venninne, og hun var glad som hadde meg å snakke med fordi jeg også ventet en liten snart, den eneste som forstod henne og hennes tanker rundt fødsel osv. Hun følte seg så ensom der og hadde ingen andre og var kjempe takknemlig for å ha meg.

Det ble slutt med typen, hun ble alenemor, og plutselig helt oppslukt i ungen, den er ikke selvstendig i det hele tatt og ammes fortsatt i en 4årsalder. Ja småbarnslivet er tøft og det er ikke lett å være alenemor kan jeg tro (selv om hun ga opp forholdet litt vel fort og bare stakk, uten at han egentlig hadde gjort noe) 

Nå bor hun rundt mange venner og har masse avlastning. Jeg er den som bor på en øde plass nå, med kun mannen min, barnet vårt og svigerforeldre på denne kanten av landet. Jeg har prøvd å ringe henne 3 ganger siden november fordi jeg føler meg alltid til bry og hun har aldri tid til å prate pga ungen, men det legges alltid på og ringes ikke opp igjen. Jeg er i uke 39 og trenger å snakke med ei venninne, rett og slett bare om løst og fast og dele glede og frykt og tanker om fødselen, for det var det jeg trodde venninner var til for. 

Igjen, ikke meningen å kuppe tråden, men det hjelper kanskje å lese om at enkelte damer(jenter på over 30) ikke tenker på andre enn seg selv, og det er ikke du som er problemet nødvendigvis. Men det er veldig vondt å sitte og føle du har brydd venninnen din ved å våge å prøve å ringe henne, men så bare sitter hun og deler fjas på facebook istedenfor.

Anonymkode: dc002...e4f

[AnonymBruker]

AnonymFrk1 skrev (13 minutter siden):

Dette er nok ikke helt uvanlig dessverre...Og jeg forstår godt om du er skuffet og savner henne! Mange blir så oppslukt i kjæresten og forelskelsen at det meste dreier seg om det. Helt til hverdagen kommer. Da tipper jeg hun kommer tilbake til deg!

Akkurat nå føles det som om vi lever på to forskjellige planeter, så jeg har mine tvil 😂 Verken hun eller jeg har noensinne hatt et stort nettverk, derfor er jeg ekstra bekymret for at livet hennes nå dreier seg kun om han. Kanskje hun føler at hun ikke trenger mer enn han i livet sitt akkurat nå. Men hun kommer nok til å gå på en smell senere, når hun har minimalt med kontakt med de få vennene hun har.

Ts

Anonymkode: de587...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå bor hun rundt mange venner og har masse avlastning. Jeg er den som bor på en øde plass nå, med kun mannen min, barnet vårt og svigerforeldre på denne kanten av landet. Jeg har prøvd å ringe henne 3 ganger siden november fordi jeg føler meg alltid til bry og hun har aldri tid til å prate pga ungen, men det legges alltid på og ringes ikke opp igjen. Jeg er i uke 39 og trenger å snakke med ei venninne, rett og slett bare om løst og fast og dele glede og frykt og tanker om fødselen, for det var det jeg trodde venninner var til for.

Anonymkode: dc002...e4f

Synd at du ikke får det samme som du ga tilbake! Kan skjønne at du trenger noen å snakke med, men hun er vel kanskje ikke den beste å snakke med, siden hun virker til å bare bry seg om seg selv nå. Håper at du får god støtte av andre i livet ditt ❤️ Lykke til med resten av graviditeten, og gratulerer 🥰

Ts

Anonymkode: de587...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi var såkalte bestevenner før hun møtte sin nåværende mann.De har nå vært sammen i over ett år, og jeg føler at hun bare blir mer og mer utilgjengelig. Sender jeg melding eller snap kan det gjerne ta hele dagen før hun svarer, eller i værste tilfelle et par dager. Om jeg ringer henne, tar hun aldri telefonen. Hun begrunner det med at hun er med kjæresten. Til info er de med hverandre 24/7... De har til og med kjøpt seg hus sammen allerede. Jeg maser ikke på henne, jeg har jo egentlig gitt litt opp at hun ønsker å ha videre kontakt.

Men jeg vil jo gjerne høre hvordan det går med henne, og ha slike fine samtaler som vi hadde før hun fant seg kjæreste. Jeg synes at hun har et usunt forhold til kjæresten. Kun på bakgrunn av at hele verden hennes dreier seg om kjæresten og ingenting annet, det er derfor jeg mener at det kan være usunt i lengden. Hun deler heller ikke viktige/ store ting som skjer i livet hennes lenger, før det har gått lang tid. Det er litt sårende at hun ikke ønsker å ha like god kontakt som før. Jeg har sagt det til henne, men det har ikke blitt noen endring. Hun har det travelt sier hun, men hun er ikke en gang i jobb eller har barn. Skal jeg bare la vennskapet gå?

Anonymkode: de587...f7c

Hennes valg tenker jeg. Send henne en melding om at du ser at du ikke betyr noe lengre og si da takk for deg. Ikke ta henne tilbake den dagen dette forholdet eventuelt går til helvete. Har mistet min bestevenninne på omtrent samme måten og jeg orker ikke å ha noe med henne å gjøre igjen. Det er ikke sånn bestevenninner funker i mitt hodet. Men syns det er greit at hun får vite hvor du står og hva du føler.  Litt dårlig samvittghet kan de ha. Man ditcher ikke venner på den måten i mitt hodet. Å finne nye venner er dritvanskelig så hun kan komme til å slite der når hun blir eldre. Da kan hun bare angre på sine valg. 

Anonymkode: 1bd9b...037

[Loonsta]

Når venner møter kjærligheten, synes jeg det er helt ok at de forsvinner litt i begynnelsen og nyter nyforelskelsen - det er en tid som er så kort, og som man ikke får tilbake, så den skal de få nyte til fulle. Den tiden unner jeg dem. MEN, jeg tenker at etter en stund, når dette har dempet seg litt, så må man få bena på jorda og få kontakt med virkeligheten igjen.

Din venninne har vært sammen med kjæresten i over 1 år, så da burde de klart å komme ut av den bobla innen nå.

[AnonymBruker]

Ja absolutt, og den tiden synes jeg at hun har fått. Har vært glad på hennes vegne, men nå tenker jeg at vennskapet vårt kanskje ikke var så dypt og fint som jeg trodde. Er egentlig ganske skuffa! Vi er vel forskjellige i hvordan vi takler den O'store kjærligheten. Jeg hadde like mye kontakt med henne når jeg hadde fått meg kjæreste, så synes at det er dårlig gjort.

Ts

Anonymkode: de587...f7c

[AnonymFrk1]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Akkurat nå føles det som om vi lever på to forskjellige planeter, så jeg har mine tvil 😂 Verken hun eller jeg har noensinne hatt et stort nettverk, derfor er jeg ekstra bekymret for at livet hennes nå dreier seg kun om han. Kanskje hun føler at hun ikke trenger mer enn han i livet sitt akkurat nå. Men hun kommer nok til å gå på en smell senere, når hun har minimalt med kontakt med de få vennene hun har.

Ts

Anonymkode: de587...f7c

Ja det er klart. Man blir jo bekymret. Men så lenge han er en grei fyr, har hun valgt dette selv. Jeg tror hun i såfall har det veldig fint i forelskelsen og sånn sett trenger du ikke være bekymret for om hun har det bra. Dersom han derimot ikke er grei er det jo en annen sak😊Så spørs det om dere som er vennene hennes er klar til å ta i mot henne når hun en dag ser at det er fint med venner også😊

[AnonymBruker]

Kan fortelle om min egen erfaring. Vi var bestevenner fra videregående til vi var midten av tjueårene. Vi lovte å være bestevenner selv om vi skulle gifte oss og mennene våre skulle være venner osv. de kjente til hverandre før også. Vel jeg giftet meg først og holdt kontakten med henne som før. Gikk ut med henne og holdt det jeg lovte fordi jeg ville aldri miste henne… men da hu giftet seg så ga hu faen i meg rett og slett! Gikk dager og uker osv. tilslutt så «slo» jeg opp med henne fordi hun var så oppslukt i mannen hennes. Hun ville ikke ha kontakt med meg og var enig og kald om å gå våres veier. Etter 14 år senere ønsker hun kontakt og angrer på det hun gjorde mot meg. Har tilgitt henne men vennskapet blir aldri det samme selv om vi treffes i ny og ne. 
 

jeg syntes du skal bare gå videre i livet ditt. Hun har valgt gubben hennes og hun kommer til å innse det om noen år. Ikke noe vits å mase og spørre om deres forhold. Sånne mennesker er ikke noe vits å investere i.. gå videre med livet ditt og få deg andre venner som bryr seg om deg ❤️

Anonymkode: 710b1...247