Hvis barnet ditt gruer seg til en fremføring på skolen..

[AnonymBruker]

Hva sier du til barnet for å oppmuntre det? Sønnen min på 9 år er en litt sjenert type som er redd for å feile. Han skal ha en forestilling på skolen og nå gruer han seg så mye. Han trenger å gå ut av komfortsonen og pushes litt. Hva kan jeg si til han i dag før forestillingen i morgen? På forhånd, tusen hjertelig takk for svar 😊🧡

Anonymkode: 15aa3...090

[AnonymBruker]

Be ham trene foran deg

Anonymkode: 237c9...05c

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva sier du til barnet for å oppmuntre det? Sønnen min på 9 år er en litt sjenert type som er redd for å feile. Han skal ha en forestilling på skolen og nå gruer han seg så mye. Han trenger å gå ut av komfortsonen og pushes litt. Hva kan jeg si til han i dag før forestillingen i morgen? På forhånd, tusen hjertelig takk for svar 😊🧡

Anonymkode: 15aa3...090

Ha fokus på at det er lek og ikke alvor. Vis han at du kan gå inn i en rollelek selv og at det er moro. Når hjernen er i lek-modus kobles den selvkritiske vurderingsevnen ut, og det er dette som en må strekke seg etter, ikke prestasjoner.

[GammelKaktus]

Nja, hvor galt kan det gå, sier jeg. 😄 Men min har ikke noe problem med slike fremføringer egentlig, han vet han er flink og går noe galt så klarer han å fikse det han bare gruer seg litt i forkant. Så her legger vi vekt på hvor lite krise det faktisk er om noe går galt, han overlever det. Min er veldig "flink" og vil gjøre alt "rett" så her er fokuset at en fremføring ikke endrer livet hans, går det dårlig så er det ikke krise han har iallfall gjort det og det er det viktigste og at man ikke trenger å gjøre ting riktig alltid.

[AnonymBruker]

Forklar at selv om han kanskje ikke ser det på de andre, så gruer de seg de også. Det er helt normalt å grue seg til en presentasjon.  Men at det kommer til å gå kjempefint, og at akkurat her og nå skal de bare øve på det, så det er ikke så farlig om det ikke blir perfekt første gangen.

Mange finner trøst i å plukke ut en venn i 'publikum' de kan 'snakke til' slik at publikumet ikke virker så stort. Eller å fokusere på et bestemt punkt bakerst på veggen. Kunne noe av dette hjulpet din sønn?

Anonymkode: a1ccc...274

[AnonymBruker]

Litt kort varsel dagen før fremvisning, men du bør hjelpe ham med å skjønne at prøving og feiling er normalt. Mange barn vegrer seg fordi de tror alt må være perfekt første gang de prøver noe. Jeg vet ikke hvor de har det fra, ikke engang en verdensmester hadde et feilfritt forsøk første gang. Han må lære seg å øve. Prøve, øve, bli bedre over tid. Har en på 8 og har holdt på med dette en stund, det hjelper og nå tør hen å prøve på ting hen ikke kan. Det er bra for man kan ingenting før man har prøvd (og øvd)! 

Anonymkode: 58ed6...167

[gohege]

Tips: spinnvillefølelser.no har en modul om frykt/angst for presentasjoner som er veldig fin. Er egentlig undervisningsopplegg for lærere, men passer fint å gjøre for foreldre sammen med barn i alderen 6-12 år. Gir mye fin informasjon om bekymringer og hva man kan gjøre 😊

[AnonymBruker]

Husker det var et mareritt selv på skolen og måtte pushe seg gjennom de greiene der. Det gjør fysisk vondt i kroppen og ha det slik. Og jeg syns ikke barn bør pushes for hardt. Det må være rom for å si nei. Han er liten han kan forandre seg mye. Jeg er ikke så forsiktig nå som jeg var i skolen. Så det kan jo forandre seg. Å gå og grue seg til det der er bare vondt og gir ingen glede uansett hvordan det går. 

Anonymkode: 8d83c...9e3

[Bingo Bongo]

H*n øver foran oss slik at h*n er HELT trygg på selve innholdet.

I tillegg har barnet mitt nytte av sånn "stressball" til å klemme på.

[AnonymBruker]

Be ham øve foran deg 🙂

Jeg husker selv hvordan det var. Jeg fikk fritak fra fremføringer fra 5 til 7 klasse. Fordi jeg utviklet rett og slett skolevegeing pga det.

Nå er jeg 33 og kan fint snakke foran 1000 mennesker. Utrolig hvordan ting forandrer seg 😅

Anonymkode: e713b...a1e

[Tanuki]

Ble han trene foran deg, og snakk om at han neppe er den eneste som gruer seg. Alle gruer seg nok, men det dummeste man kan gjøre er å la ungen skulke fremføringen. Husker på barneskolen var det en jente som gikk hjem til mamma hver eneste gang det var fremføring. Var drit irriterende å være på gruppe med henne for hun lovet alltid at hun skulle fremføre, men kom aldri de dagene vi hadde fremføring, så da manglet gruppen alltid materiale til fremføring. 

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (13 minutter siden):

Ble han trene foran deg, og snakk om at han neppe er den eneste som gruer seg. Alle gruer seg nok, men det dummeste man kan gjøre er å la ungen skulke fremføringen. Husker på barneskolen var det en jente som gikk hjem til mamma hver eneste gang det var fremføring. Var drit irriterende å være på gruppe med henne for hun lovet alltid at hun skulle fremføre, men kom aldri de dagene vi hadde fremføring, så da manglet gruppen alltid materiale til fremføring. 

Hvis alternativet er at barnet ikke går på skolen den dagen det er framføring så la man barnet slippe framføring. Rart at du som voksen ikke skjønner at noen sliter mer enn andre og at når en velger å la vær å gå på skolen for å slippe 10 minutter med framføring så er problemet større enn at en bare "gruer seg litt".

Anonymkode: 4ccc6...afd

[Molimaki]

Jeg har en datter på 9 år (minsten ut av en søskenflokk på 5), som er veldig sjenert. Vi har lært ho, at utsette frykten til samme dag og ikke dage i forveien. Det hjelper INGEN å bekymre sig i dagene opp til. Ingen har noensinne sagt: "Herregud, så bra at jeg har bekymret meg i to dage"

No vet jeg ikke hvor moden gutten din er, men vi har pratet om det vi kalder stenalder-hjernen, som er den som styrer vår frykt, og som for alt i verden aldri vil ha at vi gjør noe anderledes, det har jo holdt os i live inntil no!

Min datter er god til å visuelisere, at opgaven kommer til å gå bra.

Dette har tatt tid og en masse mental trening, at komme dit vi er i dag. Når min datter bekymrer sig om noe, så spørger jeg alltid:"Er det noe som skjer akkurat no"! Er svaret nej, så siger jeg: "Så skal vi heller ikke bekymre også for det no". Svarer ho ja (som så er akkurat før det skal ske) Ser jeg på ho, og forteller ho, at alt kommer til å gå bra uansett hva, og så visuelisere vi en god slut, og så utfører ho oppgaven.

Og hun har aldri hatt en dårlig opplevelse med en fremføring, fremlæggelse eller hvad der no kan trigge en frykt. Vi prater om det etter, og det har alltid vært en god oplevelse, og aldri så slemt som ho forestiller seg. 

Når det er sagt, er det den samme proces vi går igennem, hver gang ho skal ut af hendes komfort-zone.

[AnonymBruker]

Har en 12-åring som stadig vekk får prestasjonsangst og gråter seg til søvn på grunn av det. Vi prater om det hjemme og forsøker å ufarliggjøre det, men hun slipper ikke unna. Senest i forrige uke slett hun med det og fikk ikke sove.  Kald klut i panna og litt avslappende musikk på øret og hun sovnet til slutt. Når hun kom hjem så var hun glad for at hun deltok og vi snakket mye om å senere kunne huske den følelsen.   

Anonymkode: c2d06...ae9

[Tanuki]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis alternativet er at barnet ikke går på skolen den dagen det er framføring så la man barnet slippe framføring. Rart at du som voksen ikke skjønner at noen sliter mer enn andre og at når en velger å la vær å gå på skolen for å slippe 10 minutter med framføring så er problemet større enn at en bare "gruer seg litt".

Anonymkode: 4ccc6...afd

Rart at du som voksen ikke klarer å lese uten å tillegge meg meninger jeg ikke har uttrykket.  Det er selfølgelig innafor å snakke med lærer og søke om fritak, det er noe ganske annent enn situasjonen jeg beskrev. 

[AnonymBruker]

Kjendiser er også nervøse før de opptrer, så det er helt normalt å være litt nervøs. Men kjempetøff når han har gjort det 

Anonymkode: 4c77e...eaf

[AnonymBruker]

Si at han skal late som han øver. Det fungerer på meg. Sjukt seneskrekk er voksen og opptrer nå den dag i dag. 

Anonymkode: 4c77e...eaf

[AnonymBruker]

Huff, jeg husker hvor grusomt jeg syntes det der var. Synes faktisk ikke unger skal presses til det om de faktisk ikke klarer. Nå vet jeg ikke om det er så ille for sønnen din at han faktisk ikke vil, men til dags dato kunne jeg aldri hatt sånn fremføring, og husker jeg på videregående fikk ta det bare foran lærerne. På barneskolen tror jeg jeg var «syk» ved flere av slike fremføringer.

Anonymkode: 75706...c21

[AnonymBruker]

Hvorvidt man skal pushe eller snakke med læreren om alternative løsninger, avhenger egentlig av hvor sterk angst barnet har. Hvis det er snakk om angst på panisk nivå, vil ikke barnet oppleve noe mestring under fremføringen, men tvert i mot få bekreftet at det ikke gikk bra, noe som vil forsterke angsten. 

Jeg slet selv med sceneskrekk som barn og angsten var så voldsom at stemmen skalv, kroppen ristet ukontrollert og til slutt klarte jeg ikke å snakke i det hele tatt. Dermed opplevde jeg utallige ganger å dumme meg ut fullstendig sosialt og jeg fikk et elendig selvbilde.

Hvor galt kan det egentlig gå, spør en lenger oppe i tråden. Det kan gå så galt at barnet får panikkanfall foran de andre, tisser på seg et cetera, noe mange vil oppleve som enormt skamfullt og nærmest sosialt selvmord. 

Jeg fikk lov til å fremføre foran en lærer istedenfor, eller de sørget for at vi fremførte i grupper der jeg gjorde mer skrivearbeid enn de andre og derfor slapp å snakke osv. Sakte men sikkert over flere år ble jeg gitt litt vanskeligere oppgaver, til jeg til slutt klarte å fremføre uten å få fullstendig panikk.

Anonymkode: 21c97...35f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man bør snakke om at det er helt normalt å grue seg for en presentasjon, og de aller fleste gjør det. Det er veldig få av mine elever som liker muntlige presentasjoner foran hele klassen. Samtidig, dersom det er et trygt klassemiljø, vil det for de aller fleste gå veldig fint, og er viktig trening i møte med senere situasjoner. For mange får man også en god følelse når man er ferdig.

Man kan også snakke om at det er sjelden man er verdensmester på første forsøk. Alle de beste har gått på trynet noen ganger, og det er helt greit. Målet er ikke at man skal være kjempeflink første gang, målet er å komme gjennom det.

 

Anonymkode: e715d...5a2