Samboer som ikke tar ansvar eller fornuftige valg - hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

 Hei, dere!

Jeg er litt rådvill, og håper på noen gode innspill til en situasjon jeg synes jeg er litt vanskelig.

Har prøvd å dele inn i avsnitt for å gjøre det mer lettlest, men forstår at ikke alle orker lese så mye, så hopp gjerne til slutten.

 

Før jeg skriver om problemet:

Min samboer og jeg har et veldig godt forhold. Dette er vårt eneste problem (men føles veldig stort fra min side), og jeg kommer ikke til å gå fra han. Jeg ønsker råd for å håndtere situasjonen på en god måte, sånn at problemet kan bli løst

 

Bakgrunn

Vi har vært sammen i sju år, og har bodd sammen nesten like lenge. Vi har en veldig forskjellig oppvekst, og jeg er ganske sikker på at det er kilden til våre uenigheter om ansvar og forventninger til hverandre. Jeg har vokst opp ganske "A4" med trygge rammer, og har tatt utdannelse.

Min samboer har ikke vært like heldig med sin barndom, og har vokst opp ganske ustabilt med rettsvesen, foreldre som plasserer barna i midten, aldri ha fått fått feire viktige dager (jul, bursdag, påske ol.), vennekretser med mye vold, drikking, dop og lignende i tidlig alder...

Han er verden snilleste, og jeg er veldig glad i han.

Men på grunn av oppveksten har han ikke lært kommunikasjon, ansvar, eller noen gang hatt voksne forbilder når det kommer til parforhold. Så det virker litt som om at han med vilje går inn for å ødelegge forholdene sine, men jeg er ganske sikker på at det er fordi han ikke vet hvordan man oppfører seg i et forhold.

Problemene

Det har vært mange problemer på veien vår, men situasjonen har endret seg mye de siste årene.

Men likevel har vi ett stort, gjenværende problem: Ansvarsfraskrivelse.

Økonomi

Han hadde ganske store økonomiske problemer da vi ble sammen, men vi fikk ryddet i det da jeg fikk greie på det.

Det løste seg den gang, men han har likevel alltid hatt dårlig økonomi.

Han har tjent greit med penger (mellom 500 000 og 700 000 i jobbene), men han setter seg aldri ned for å ta ansvar.

Han betaler ikke regningene sine, og han åpner ikke DigiPost. Han synes rett og slett det er for kjedelig, og velger heller å game med kompisene når han har tid "til overs".

Jeg lider økonomisk, siden han alltid er blakk. Strøm, billån, forsikringer og alt står på meg, siden han ikke er kredittverdig. 

Huskjøp

Jeg har alltid drømt om å eie egen bolig, og det har ikke vært noe som skulle tilsi at jeg ikke skulle få det. Jeg har alltid tatt gode valg, jobbet hardt, prioritert studier, karriere, og bruker ganske mye tid på privatøkonomi. Jeg anser meg selv om en ganske fornuftig person. Men siden vi begynte sammen har jeg ikke fått spart så mye penger, siden min samboer alltid er blakk.

For et par år siden bestemte jeg meg for at huskjøp måtte skje. Det var en brikke som manglet, og jeg ville vente med å få barn til ting var mer på plass.

Jeg gjorde alt jeg kunne for å få oss inn på boligmarkedet. Jeg dro på alle boligkjøperkurs som bankene i byen arrangerte. Min samboer ville ikke være med på noen av disse, så jeg dro alene - og lærte ganske mye.

Kontaktet alle bankene jeg kom over, men fikk nei av alle på grunn av hans økonomi. Skulle jeg kjøpe alene, ville det blitt ei lita leilighet på maks 20 kvm. Det ville ikke fungere siden jeg ville ha han med meg, og han har et barn som han ville ha med seg.

Refinanansiert gjeld + boliglån

Men så fikk jeg tips om en lokalbank som var så liten at jeg ikke hadde hørt om den. Vi fikk utrolig nok ja der, mot en litt høyere rente enn hos konkurrentene.

I tillegg sa de at de kunne refinansiere gjelda til min samboer, sånn at alt lå samlet hos dem. Bare der var det spart flere tusenlapper hver måned i renter!

Nå hadde han kun den + barnebidrag igjen å betale på hver måned, så livet lyste.

For mye ansvar - gikk på veggen

Da vi skulle flytte, hadde jeg jobb på kveldstid, eksamener i studiet mitt + at jeg var i 100 % ulønnet arbeidspraksis på dagtid som en del av utdanningen min.

Jeg var overarbeidet, men hver dag måtte jeg likevel ta ansvar for husarbeidet, og å pakke sammen leiligheta til flytting. I tillegg måtte regninger og slikt holdes i sjakk.

Han brukte mye tid på gaming. Hver eneste dag - og natt. Jeg sov nesten aldri om nettene. Han roper veldig mye når han spiller, og hører det ikke selv på grunn av sound cancelling headset. Jeg ga naturligvis beskjed i flere uker, men da var jeg bare "ukul og næggete" - for han og kompisene må få lov til å gjøre som de vil.

Så jeg var utslitt når jeg skulle på jobb på praksisplassen min kl. åtte om morgenene og være der til 15.30, det var krise når jeg skulle i min betalte jobb kl. 17.00, og jeg var i tårer når det ble kveld og jeg måtte fortsette å pakke til flyttingen og i tillegg skvise inn lesetid til eksamensperioden som jeg var i.

Falt sammen. Tårene tok overhånd

Husker en sen kveld når jeg gikk rundt med moppen, og stresset over alt som skulle gjøres på veldig kort tid. Samboerens roping til spillet hørtes gjennom veggen, og jeg så han kun når han kom ut for å hente mer øl i kjøleskapet.

Jeg var så sliten at jeg skalv, og jeg var så mentalt utslitt at tårene tok overhånd. Jeg datt sammen, og satt lent mot veggen med moppen i fanget i minst 30 minutter helt lammet. Klarte ikke å reise meg, og var helt ødelagt. Litt ønsket jeg at han snart skulle gå tom for øl, så han kunne komme ut og se hvor kjipt jeg hadde det. Men det skjedde ikke.

Dette er nå litt over ett år siden, og vi har nå bodd i vår nye bolig i ett år.

Rotet det til

Siden sommeren har jeg, med 29K utbetalt og svært lite private regninger (her er det snakk om telefonregning og brilleabonnement, liksom), blitt blakk etter kun en uke.

Det er utrolig tungt å alltid være blakk, spesielt når jeg føler jeg har gjort alt riktig for å ikke være blakk. Jeg har kjempet meg til en jobb med grei lønn, gode vilkår og flotte pensjonsordninger. Jeg har god økonomi, sånn at utgiftene mine er minimale.

Men han har kjørt økonomien sin i do igjen, så jeg må trå til.

Vi begynte med å betale inn 15 000 hver inn på felleskonto hver måned, som skulle dekke oppussing, fellesregninger og mat. De pengene strakk aldri til, så regningene, som alle står i mitt navn, må betales av min privatkonto når felleskontoen er tom.

Og siden han er blakk, synes jeg det blir for dumt at jeg ikke kan spise en god middag med litt vin hjemme en lørdagskveld, kjøpe nytt sengetøy når vi trenger det eller gi bursdagsgaver til familie ol. Og hvis slik "hverdagsluksus" skal være, er jo dette noe jeg må betale for.

Når han har ungen sin her, må jeg betale for mat og eventuelt aktiviteter hvis felleskontoen er blakk (som den alltid er).

Sparepenger og bursdagsgaver

Jeg brukte sparepengene mine på ferien vår. Det ble ingen fancy ferie, men selv en uke på hyttetur og noen dager utenbys i konfirmasjon koster penger. Spesielt når man har med seg en tenåring som man også må betale for.

Siden jeg hadde runddag i år, fikk jeg en del penger av familien min. Alle pengene ble brukt til felles ting + noen klær til han siden han hadde glemt å pakke med seg dress når vi skulle i konfirmasjon. Vi bodde på hotell, og jeg hadde betalt for alt.

Han nektet å bli med i konfirmasjonen uten dress, og jeg synes det ble for dumt når vi hadde kommet helt dit - så jeg måtte kjøpe han ny dress for bursdagspengene mine.

Orker ikke ta lappen. Jeg må kjøre flere ganger om dagen.

Jeg må ta alt ansvar hjemme. Jeg bruker flere timer i uka på husarbeid, mens han enten ligger på sofaen eller gamer skytespill med kompisene. Jeg må passe på at alle regningene blir betalt, og sparer på vegne av oss. Timeplanen min styres av hans, siden han må kjøres på.

Jeg bruker en del fleksitid på jobb, siden jeg må kjøre han på jobb om morgenen (vi bor i gangavstand til min jobb, så jeg kjører han på jobb, for så å kjøre hjem igjen før jeg kan gå på jobb), og jeg må avslutte tidligere for å hente han på jobb. Dette gjør at jeg må jobbe en del på kveldene og i helgene, siden jeg ikke rekker å få gjort alt når jeg først er på kontoret.

Han har sagt i mange år at han skal ta lappen, men han gidder ikke sette seg ned for å lese til den. Det er altfor kjedelig. Så han bruker heller tiden på dataspill med guttene.

Jeg skriver jobbsøknadene for han

Han har også, ved flere anledninger, lovet å skaffe seg deltidsjobb. Men han setter seg aldri ned for å komme i gang med første steg. Jeg følger med i jobbmarkedet, og sender han lenker til flere spennende jobber hele tiden. Men han tar det aldri videre. De få gangene han har sagt at "ja, vi kan søke på den", så har jeg måttet skrive jobbsøknaden for han.

Siden han har jobbet med det samme hele livet, og har null utdanning, er CV-en hans ganske smal og ensidig. Det kan være vanskelig å være attraktiv på jobbmarkedet når man bare kan èn ting, og ikke har noe formell bakgrunn.

Begynte å studere - gamet hele eksamensperioden

Så for rundt 1,5 år siden overtalte jeg han til å ta et årskurs på privatskole. Der var det grunnleggende forretningsdrift som var emnene, som bla. bedriftsøkonomi og logistikk. Dette skulle gi han mer motivasjon til karrierebygging, samt øke sine sjanser for å finne jobb.

Han søkte fullt studielån + litt ekstra, sånn at han kunne bruke litt penger på å betale ned noe dyr gjeld. Det gjorde han ikke, og han betalte heller ikke for selve studiet (privatskole). Det ble heller inkassogjeld.

Han leste heller aldri til noen av de fire eksamene, så jeg gjorde den ene for han, venninna mi den andre, og han klarte å redde seg inn på de to siste.

Han brukte hver eneste kveld i eksamensperioden på gaming.

Fikk ny innsikt i hans økonomi

De siste par månedene har jeg bedt om å få se litt på økonomien hans. Han sa ja, men det tok litt tid før vi faktisk kom så langt.

Han spurte om vi kunne bruke litt av sparepengene våre på å betale ned hans dyreste gjeld, sånn at vi hadde mer å rutte med hver måned.

Han foreslo at vi ordner en kontrakt, og at vi løser det ved at han betaler inn mer enn meg på felleskontoen hver måned. Pengene skulle egentlig brukes på nytt kjøkken.

Jeg tenkte at det er kjipt å bruke felles midler på det, men hvis hans månedlige økonomi er bedre, vil det påvirke min økonomi. Så jeg sa ja.

Men jeg har likevel veldig lyst på nytt kjøkken, siden det vi har i dag ikke fungerer. Så jeg vurderer å ta oppussingslån i kun mitt navn for å gjøre det. Jeg hater at andres uansvarlighet skal gjøre at jeg ikke kommer meg videre og får oppfylt mine ønsker, selv om at jeg gjør det som kreves for å komme dit.

Lønnstrekk

Når jeg fikk oversikt over økonomien hans, var det mye verre enn jeg trodde.

Han hadde ca. 250 000 i gjeld som han fikk refinansiert gjennom banken vår for ett år siden. Dette har blitt misligholdt, og gått til inkasso.

Da jeg kontaktet inkassoselskapet for nebetalingsplan og for å høre om rentene kunne bremses litt, sa de at saken allerede var sendt til namsmannen - altså at det snart blir lønnstrekk.
For to uker siden ble han ferdig med å betale lønnstrekk til Nav (barnebidrag).

Men det var ca. 150 000 med annen gjeld også, der mye av dette også snart skulle bli sendt til lønnstrekk.

Vi fikk forhandlet en nedbetalingsavstale med flere av dem, men vi måtte betale 97 000 der og da for å unngå at det ble sendt videre.

Gjeld på gaming

Det gjenstår nå en regning på 22 000 kroner som må betales innen i morgen før det går til Namsmannen.

Dette er en regning som er gått til gamingutstyr bak ryggen min det siste halvåret.

Jeg er ganske irritert, siden felleskontoen har vært i krise, og jeg har personlig slitt økonomisk på grunn av hans prioritering av gaming over å bruke tid på å holde livet sitt i sjakk.

I natt har jeg vært våken til kl. fem i morges på grunn av hans gaming. Hans roping til kompisene og skytespillet har og holdt meg våken.

Han sitter også gjerne sånn hele natten når sønnen hans er her. Og sønnen sover èn meter unna - jeg to etasjer unna. I gammelleiligheta satt han på barnets soverom og ropte hele natta, siden det var der datamaskinen sto. Selv om guttungen prøvde å sove.

Gamingen må ut av livet mitt

Jeg er ganske forbannet, og kjenner at gamingen må ut for at våre problemer skal kunne løses. Jeg er redd at dette kommer til å skille oss fra hverandre en gang i fremtiden.

Ikke fordi jeg har noe i mot gaming generelt, men fordi gaming kommer før all fornuft og ansvar.

Jeg må bruke min fritid på husarbeidet, dagene mine styres av at han skal kjøres rundt om kring - og jeg blir skadeliggende økonomisk.

Alt dette fordi han heller gamer enn å sette av tid til disse tingene.

Jeg kjøpte alle gavene

Siden han er blakk, har jeg kjøpt alle julegavene i år fra oss. Jula kommer samtidig hvert år, men han hadde likevel ikke spart en eneste krone til gaver, julemat eller julekos.

Han har en stor familie, og er onkel til mange. Dessuten har han et tenåringsbarn - og gaver til egne, store barn koster litt. I tillegg måtte jeg gi han kortet mitt, sånn at han kunne kjøpe gave til meg. Dette gjorde han på julaften.

Selv om at jeg brukte lite penger på hvert av hans familiemedlemmer, ble det likevel ganske mange tusenlapper og det tok ganske mye tid, siden de er så mange barn.

Hva skal jeg gjøre???

Den siste regninga på gamingutstyr MÅ betales. At han har masse lønnstrekk og betalingsanmerkninger gagner ikke fellesskapet, og "in the long run" er det jeg som må betale for det. Jeg får flere hindringer i veien, og får ikke oppgradert hjemmet mitt, dratt på ferier eller spist ute hvis det skal være sånn.

Men jeg er for dumsnill om jeg bare skal betale den, og alt skal fortsette som før. Han kommer til å bruke tid på gaming, og om et halvt år er nok gjelda 100 000 høyere, og jeg enda mer frustrert.

Her bør det gjøres en avtale som inngår i en kontrakt, og avtalen må være en mulig løsning på problemet.

Jeg har tenkt følgende, men tar gjerne imot råd:

• Alt gamingutstyr som er kjøpt det siste året skal selges, og pengene skal brukes på å nedbetale gjelda som ligger hos Namsmannen (dette kommer til å bli upopulært, og utløse en stor krangel 😣 )

Hvis ikke

 - Vil jeg gradvis kjøpe din halvdel av huset, sånn at din uansvarlighet ikke gjør at huset blir tatt fra oss for å betale skyld

 

• Jeg skal håndtere økonomien hans et halvår (betale regningene hans, og utbetale han det han får bruke som "lommepenger") (igjen vil jeg helst at han skal ta ansvar å gjøre dette selv...)
  
   
• Daglig bruke almanakken Pengesnakkerne som jeg har kjøpt til han. Fyll inn det som skal fylles inn hver måned, og hver dag i to måneder skrive ned hva han har brukt på hva.
   
• Dra til samlivterapeut (han har nektet å bli med på dette før)
   

Dette ble utrolig langt, og det er mye jeg ikke har tatt med. Men jeg håper på noen gode råd her inne, da jeg føler meg veldig fastlåst.

Hvis du faktisk leste hele, er jeg svært imponert.
Så enormt hyggelig det er av deg å bruke så mye av din tid på mitt problem ❤️ 

Husk at siden denne tråden kun handler om ett problem, virker det som om at han ikke har noen positive sider. Det er feil.

Så fint om tråden ikke brukes til å fortelle meg at han bør dumpes, men heller gi meg gode råd.

Hans bror, som også er hans bestekompis, er av samme ulla. Tar ikke ansvar for noe som helst, gamer mye, og har gjeld opp etter ørene.

Dette er et familiært problem, og de har ikke fått den nødvendige opplæringen når det kommer til ansvar, kommunikasjon og parforhold.

Dette handler ikke om å være drittsekk. Men å finne nøkkelen som lærer en å ta ansvar og å se konsekvenser.

Tusen takk for alle konstruktive råd, hvis det kommer noen 💞

Anonymkode: 9ea28...b07

[AnonymBruker]

Dette var en lang post. Det hadde egentlig holdt med å skrive «Gubben er en tafatt tulling». Han kommer aldri til å endre seg så lenge du fortsetter å være mammaen hans.
 

Spørsmålet er vel egentlig mest hvorfor du er sammen med denne mannen? Dette er ikke et mannfolk. Eneste grunnen jeg kan se er at du har få/ingen andre muligheter i datingmarkedet. 
 

 

Anonymkode: 1d31c...521

[AnonymBruker]

Dersom, ts, du ønsker å være en likeverdig partner i et likestilt forhold to voksne i mellom er oppskriften veldig, veldig enkel:

1. å forsøke å endre sin partner er i beste fall respektløst. I verste fall manipulerende. Uansett er det ikke noe ålreite mennesker noensinne forsøker.

2. å ønske å endre sin partner er uforenelig med respekt. Et forhold uten respekt er et forhold som burde være over.

3. En person som ikke følger de to reglene over har ingen sjanse til å noensinne oppleve et ordentlig og godt forhold. 

Jeg skummet nok til å se at dere har et forhold preget av psykisk kontrollerende adferd fra deg og avvikende, redd adferd fra din partner. Partneren til ts: leser du dette så vit at du bør søke proff hjelp og flytte ut umiddelbart.

Anonymkode: dbe35...13f

[AnonymBruker]

Er du klin gærn ? Hva er det du holder på med ? Hva får du ut av dette forholdet ? Korte versjonen av innlegget ditt er:

Jeg bor sammen med egoistisk økonomisk utnyttende jævel som ødelegger alt jeg jobber hardt for og sliter meg ut på å være mamman hans.

 

 

Anonymkode: 1fb2f...0ec

[Fufu]

Du må vekk fra denne mannen. Hvorfor i alle dager har du holdt ut så lenge og gjort alt dette for ham?

Han kommer ikke til å endre seg og det blir ikke bedre. Kjøp ham ut av leiligheten eller selg den. Få for all del ikke barn med ham!

[AnonymBruker]

Heihei, for en kjedelig situasjon du er i!

Det første du må gjøre er å innse at du IKKE skal ta opp lån for å pusse opp kjøkkenet akkurat nå. Vent med dette til du/dere har fått spart opp en buffer dere kan bruke av uten å ta opp lån.

Videre høres det ut som om dere begge må sette inn mer enn kr 15 000 på felleskonto hver mnd. Hvor mye klarer dere sett av per pers hver mnd? Dette skal være lik sum på dere begge. Om du klarer spare mer gjør du det til DEG SELV. 
Felleskontoen skal gå til alt av felles regninger, felles bil, mat, huslån, når der spiser middag ute, kjøper gaver til felles venner/familie osv. Du skal slippe å betale for dette selv med mindre du ønsker å spandere i ny og ne. Dette settes opp som automatisk trekk dagen etter han får lønn inn på konto. 

Du skal ikke betale hans gjeld. Han utnytter deg i dette tilfellet. Om han har ektra penger til overs etter månetlig sum er overført til felleskonto skal gå til å nedbetale gjeld. Finn ut hvor mye "lommepenger" han klarer seg på per mnd uten at det går ut over DIN økonomi, og hjelp han med å sette opp automatiske trekk til de forskjellige kontoene han og dere har utgifter på. 
 

Anonymkode: f7ea3...fb0

[AnonymBruker]

Og jeg glemte å si - slutt å kjør han rundt. Om han ikke orker ta lappen må han ta kollektivt. Dette er HANS ansvar, ikke ditt.
Det er jo ikke rart han ikke endrer oppførsel når han slipper unna med det. 

Anonymkode: f7ea3...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dersom, ts, du ønsker å være en likeverdig partner i et likestilt forhold to voksne i mellom er oppskriften veldig, veldig enkel:

1. å forsøke å endre sin partner er i beste fall respektløst. I verste fall manipulerende. Uansett er det ikke noe ålreite mennesker noensinne forsøker.

2. å ønske å endre sin partner er uforenelig med respekt. Et forhold uten respekt er et forhold som burde være over.

3. En person som ikke følger de to reglene over har ingen sjanse til å noensinne oppleve et ordentlig og godt forhold. 

Jeg skummet nok til å se at dere har et forhold preget av psykisk kontrollerende adferd fra deg og avvikende, redd adferd fra din partner. Partneren til ts: leser du dette så vit at du bør søke proff hjelp og flytte ut umiddelbart.

Anonymkode: dbe35...13f

Min teori er at du oppfører deg slik hennes mann gjør og prøver å rettferdiggjøre det her med å si det er kontrollerende.

Hva er kontrollerende med at begge bidrar likt økonomisk i et samboer forhold ?

Hva er kontrollerende med at den ene ikke vet sitt eget beste, og tar på seg oppgaven på å redde den andre fra sikker økonomisk ruin ? Kjærlighet kaller jeg det

 

Anonymkode: 1fb2f...0ec

[AnonymBruker]

Aldri sett en så god dumping grunn på kg noen gang 

Du har et barn, ikke samboer.

Anonymkode: cd317...907

[Gjest Dustete]

Jeg kom meg halveis(?) ned uten å se ett eneste lys i sikte? Blir det positivt lenger ne  er han på bedringens vei? Jeg har selv vært nesten der samboeren din er, dog ikke SÅ JÆVLIG drittunge som han er (om det ikke ble bedre i posten lenger ned, jeg har lest nok til å skjønne at blir det ikke bedre nå, så blir det aldri det; med DEG).

Ham elsker ikke deg, han elsker å "komme unna med det". Han bruker deg som mamma. Det spiller ingen rolle at han drar inn "ok" med penger om han bruker det DOBBELTE!!!

Også hjelper han ikke til med NOEN TING? Bare sitter å gamer og runker til kompisene? 

Han sutrer vel på å ikke "få seg noe også"?

Sorry men han trenger en oppvåkning før han noensinne kommer å endre på seg. Han trenger å vokse opp. Eller har han tenkt å bo hjemme hos "mamma" hele livet? Så chill da!

 

 

 

[Virrevirrevapp]

Du kan etablere din egen økonomi framfor å prøve å "redde" ham. 

[Majott]

Hvordan kan han eie halvparten av huset hvis han ikke er/var kredittverdig? Lot du han rett og slett FÅ den eierandelen?

[Olsen]

 

Dere har svært ulik tilnærming til hvordan løse livet. Du virker som en som setter seg svært godt inn i det du holder på med. Da kan han melde seg ut - du ordner opp. 

Jeg tror du gjør deg selv en tjeneste ved å sette noen overtydelige krav til hva du forventer til ham. Det viktigste er kanskje at du har disse kravene tydelig for deg selv. Denne mannen har gjort at din økonomi er dårlig. Han er et pengesluk. Hvor mye lenger er det ok at han er det? Du bestemmer. Jeg synes det er fint å hjelpe hverandre ut av en vanskelig økonomisk situasjon, men han fyren her misbruker din godvilje.

Jeg tror du gjør deg selv en tjeneste ved å revurdere forholdet.  

 

[tangent]

Vil han endre seg? Får det konsekvenser hvis han ikke endrer seg? For det jeg leser er at han ikke trenger å endre seg, fordi han slipper å være ansvarlig for noe som helst når du tar alt ansvar. Du sier at du ikke vil slå opp og at dere har et godt forhold... Det er vanskelig å forstå utenfra i alle fall, for i mine øyne er det hårreisende å måtte ta meg av en mann som oppfører seg som en uansvarlig tenåring. Jeg tror dessverre ikke det finnes noe løsning som du kan gjennomføre. Han må ta ansvar, og det har han ikke vist noen gang at han kan.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

jeg kommer ikke til å gå fra han. Jeg ønsker råd for å håndtere situasjonen på en god måte, sånn at problemet kan bli løst

Her er en veldig enkel løsning; aksepter at du er en sugar mommy som betaler en mann for å være i forhold med henne. Hvis du tror det er en feil vurdering av meg så kan du jo skru igjen krana og se hva som skjer.

Anonymkode: 94f92...c39

[Gjest Blondie65]

Jeg foreslår at du setter deg ned med mannen og gjør en skriftlig avtale på at hele huset overdras på deg siden du de siste årene har betalt ALT.

Først når han godtar det er det aktuelt å betale den siste gaming regningen hans. 

Så må han flytte. Han kan ta med seg utstyr han har betalt for, men han kan ikke, ikke under noen omstendighet, bo i et hus han ikke er med å betale for eller der han insisterer på å game hele natten fremfor å delta i husets plikter og på en slik måte at han ødelegger den han bor i hus med. Det betyr at dere blir særboere. Han bør bo for seg selv inntil han har skjønt at en familie er et sameie der man bidrar, yter og nyter likt.

Og så må du slutte - du må VIRKELIG slutte - å finne deg i denne oppførselen. Den eneste grunnen til at han kan gjøre dette er at du finner deg i det. Skal det opphøre må du stille krav. Jeg har sagt over hva som er absolutt minimum.  

 

[Kaneel]

Du må gå! Det der er ikke liv laga! Bli, og det kommer til å gå rett til helevete med enda større problemer for deg enn det du har nå! Mest sannsynlig ender du som alenemor og med store økonomiske problemer anskaffet av han der. 

[Kaneel]

Pass deg så han ikke tar opp lån i ditt navn 

[AnonymBruker]

Hei, du bagatelliserer ditt eget problem. Det her er ikke bare ett problem. Dette er jo et helt problematisk liv. Og sorry men setter du ikke krav iht trusler om å flutte ut, så kommer du til å miste absolutt alt du har. Du har jo ansvar for alt, får ikke sove på natta, han gidder ikke engang å søke jobber selv. Sorry men her får du stikke fingeren i jorda å innse at dette kan du ikke bli stående i, om han ikke stiller opp. Jo mer du legger til rette jo mer driter han i familien sin. Dette går også hardt utover ungene. Så her bør du først og fremst ta ansvar for dem. Og komme deg ut. 

Anonymkode: 21814...3f7

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva skal jeg gjøre???

Du skal gjøre det slutt. Sånn som dette kan du ikke holde på. 

Du kommer til å sitte så brutalt igjen med skjegget i postkassa. LØP!!!