Hjelp, jeg trenger råd. Er straks gravid i uke 9,og jeg får ikke bestemt meg om abort.

[AnonymBruker]

Barnet var egentlig ønsket, og vi prøvde å få det. Nå som jeg er gravid så har jeg falt i svangerskapsdepresjon og mannen vurderer derfor nå å gå fra meg. Vi krangler hver dag over ting han slenger ut av seg, mannen oppfører seg som en dritt og jeg er knust. Jeg har barn fra før og angrer veldig nå på denne graviditeten, fordi ting ble ikke som jeg trodde. Greia er at jeg ikke kan tilby dette barnet noe godt liv alene, jeg har svært liten inntekt, mye gjeld, eier ingenting, må bo dårlig og trangt hvis jeg blir alene, og orker bare ikke 18 nye år som alene med barn. Jeg er nå i starten av 30 årene, og fikk de barna jeg har fra før når jeg var tenåring og starten av 20 årene. Mannen min har livet veldig på stell, og jeg vurderer å bære frem barnet, gi deg til han og aldri se meg tilbake. Men jeg vet heller ikke om jeg vil klare det når jeg har barn fra før, og de vil jo lurer på hvor søskenet dem er. Tanken på å bli alene igjen er så jævlig at jeg vurderer sterkt abort, for jeg VET jeg blir det. Det er bare snakk om tid, om det er nå snart eller når barnet er 2 år, så vet jeg at mannen går fordi han takler null motgang. Jeg er også livredd for at det skal ødelegge livet til de barna jeg allerede har og elsker så inderlig høyt. 

Jeg vet jeg aldri burde ha satt meg selv i denne situasjonen, men nå er jeg her da så jeg trenger ikke kjeft for det. Det jeg trenger er råd. Jeg har bare noen uker på å bestemme meg, og jeg er redd for å angre uansett hva jeg velger.

Anonymkode: a1dac...2c0

[AnonymBruker]

Kjære deg, du må hjelp av profesjonelle til å sortere tankene dine ❤️ kontakt legen din snarest og oppsøke helsestasjon, de kan hjelpe deg videre. Gravide har krav på psykisk helsehjelp, og du kan få snakke med psykolog uten lang ventetid. Kontakt gjerne også Amathea. Du skal ikke sitte med disse tankene alene! 

Anonymkode: dc51b...ab6

[AnonymBruker]

Meg over. Kontakt også familievernkontoret, dere må få hjelp til å kommunisere bedre. 

Anonymkode: dc51b...ab6

[Gjest Blondie65]

Ja du må få hjelp.

Jeg tror imidlertid at det å ta abort er en stor avgjørelse der du skal søke råd om avgjørelsen. Jeg tror også at de fleste barn gir så mye mer enn de tar at det er få som angrer på de barna de har fått.

Her er kontaktinformasjon til Amathea. Der kan du få råd.

 

[AnonymBruker]

Abort

Anonymkode: 963c2...10c

[AnonymBruker]

Ja, abort er best og du burde ta det. Kvitt deg med drittfyren. For en forbanna jævel. Du har barn fra før, du ender ikke opp barnløs. Bare kvitt deg med lausvekta og fokuser på deg selv og barna dine.

Anonymkode: 22e8d...730

[AnonymBruker]

Hvordan går det ts? ❤️

Anonymkode: 4a945...196

[AnonymBruker]

Jeg var også ganske deprimert i starten av svangerskapet, men det gikk seg til. Tenk hvor mye som skjer i kroppen din, hormoner, baby som vokser, dårlig søvn og tanker om alt mulig. Tror du vil få det verre med deg selv om du tar abort, kanskje? Er enig med de over som ber deg rådføre med familievernkontoret og Amathea. Snakket med sistnevnte selv, de er dyktige. Jeg håper du føler innerst inne at livet til den lille er mer verdt enn et dårlig forhold. Og det kan godt være at samboer sliter selv med omstillingen, og trenger litt veiledning der. Veldig ofte takler mennene dette her med graviditet litt dårlig, pga de ikke helt forstår hva som skjer med den gravide. Plutselig er den gravide kjæresten/kons som en annen person for dem. Også er det bare hormoner som styrer skuta. Jeg tror dette vil ordne seg for dere alle med en baby på sensommeren ❤️

Anonymkode: 5fb8b...301

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2022 den 14.26):

Barnet var egentlig ønsket, og vi prøvde å få det. Nå som jeg er gravid så har jeg falt i svangerskapsdepresjon og mannen vurderer derfor nå å gå fra meg. Vi krangler hver dag over ting han slenger ut av seg, mannen oppfører seg som en dritt og jeg er knust. Jeg har barn fra før og angrer veldig nå på denne graviditeten, fordi ting ble ikke som jeg trodde. Greia er at jeg ikke kan tilby dette barnet noe godt liv alene, jeg har svært liten inntekt, mye gjeld, eier ingenting, må bo dårlig og trangt hvis jeg blir alene, og orker bare ikke 18 nye år som alene med barn. Jeg er nå i starten av 30 årene, og fikk de barna jeg har fra før når jeg var tenåring og starten av 20 årene. Mannen min har livet veldig på stell, og jeg vurderer å bære frem barnet, gi deg til han og aldri se meg tilbake. Men jeg vet heller ikke om jeg vil klare det når jeg har barn fra før, og de vil jo lurer på hvor søskenet dem er. Tanken på å bli alene igjen er så jævlig at jeg vurderer sterkt abort, for jeg VET jeg blir det. Det er bare snakk om tid, om det er nå snart eller når barnet er 2 år, så vet jeg at mannen går fordi han takler null motgang. Jeg er også livredd for at det skal ødelegge livet til de barna jeg allerede har og elsker så inderlig høyt. 

Jeg vet jeg aldri burde ha satt meg selv i denne situasjonen, men nå er jeg her da så jeg trenger ikke kjeft for det. Det jeg trenger er råd. Jeg har bare noen uker på å bestemme meg, og jeg er redd for å angre uansett hva jeg velger.

Anonymkode: a1dac...2c0

Menn blir ofte rævhull når dama blir gravid, dessverre. De glansbildene man har i hodet av en mann som elsker deg mer enn noen gang når du bærer på hans sønn eller datter har vel blitt kraftig pervertert for mange kvinner. Det virker som om mange menn får noen vanvittige reaksjoner på at dama blir gravid. Uvisst for meg hvorfor, når deres eneste jobb i det hele var en orgasme. Kvinnen er jo den som tar hele jobben og jeg forstår ikke hvem som har oppdratt disse vettløse mammadalt mennene som er livredd for alt som heter ansvar.

Men kjære deg, skal det mannfolket bli grunnen til at du aborterer et barn du egentlig ønsker? Høres helt feil ut i mine ører. Han er forpliktet til å betale bidrag. Finnes mange jobber på nett du kan tjene penger på, hvis du trenger litt ekstra. 

Klem 

Anonymkode: 90b24...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var også ganske deprimert i starten av svangerskapet, men det gikk seg til. Tenk hvor mye som skjer i kroppen din, hormoner, baby som vokser, dårlig søvn og tanker om alt mulig. Tror du vil få det verre med deg selv om du tar abort, kanskje? Er enig med de over som ber deg rådføre med familievernkontoret og Amathea. Snakket med sistnevnte selv, de er dyktige. Jeg håper du føler innerst inne at livet til den lille er mer verdt enn et dårlig forhold. Og det kan godt være at samboer sliter selv med omstillingen, og trenger litt veiledning der. Veldig ofte takler mennene dette her med graviditet litt dårlig, pga de ikke helt forstår hva som skjer med den gravide. Plutselig er den gravide kjæresten/kons som en annen person for dem. Også er det bare hormoner som styrer skuta. Jeg tror dette vil ordne seg for dere alle med en baby på sensommeren ❤️

Anonymkode: 5fb8b...301

Men det er jo allmennkunnskap at mange kvinner blir hormonelle under graviditeten. Dette handler jo om menn som er dårlig oppdratt og er bortskjemte. 

Anonymkode: 90b24...e58

[AnonymBruker]

De fleste kommuner har rask psykisk helsehjelp, søk det opp å få hjelp! Dette bør du ikke bære på alene!❤️

Anonymkode: d399b...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er jo allmennkunnskap at mange kvinner blir hormonelle under graviditeten. Dette handler jo om menn som er dårlig oppdratt og er bortskjemte. 

Anonymkode: 90b24...e58

Enig med deg der. Men alikevel blir de mennene vi snakker om her helt satt ut av situasjonen, så det kunne hjelpe å opplyse/forklare med teskje-stil for dem, dessverre. 

Anonymkode: 5fb8b...301

[AnonymBruker]

Kjære deg❤Jeg er selv gravid i snart uke 9, og jeg har elendig økonomi. Jeg har to dyr, hvor hunden min har en fysisk utviklingshemning etter skade. Han koster nok mer enn to barn hadde gjort, og det går rundt her selvom jeg har lite penger på AAP. Samboer derimot har bra økonomi og vi valgte å beholde barnet selvom jeg ikke har den beste. Jeg velger å tro at alt ordner seg med tiden, og det første året koster jo ikke nyfødt så mye, sett bort ifra utstyr og klær. Jeg tenker at det viktigste for deg selv, er å vite hva DU vil, og fokusere på deg selv og barna dine. Det meste vil ordne seg med tiden, og om du står alene så finnes det mye hjelp å få. Tjener du lite så er det hjelp å få fra både nav og husbanken. Ikke ta et valg du ikke ønsker selv. Men velger du å beholde bør du nok planlegge veien videre, hvordan du skal få bedre økonomi og hva du kan gjøre for å klare deg både fysisk, psykisk og økonomisk.

Som flere andre skriver over her, dra innom Amathea, jeg var der når jeg ble gravid som 17 åring. Vi lagde en liste hvor tankene ble fordelt på for/imot, jeg endte med å ta abort da det var det eneste rette den gangen. Det er vanskelig å ta abort uansett, men det er lettere når man vet om det er det rette å gjøre i situasjonen, og det kan hjelpe da å snakke med noen nøytrale.

Anonymkode: a8a3f...db9

[AnonymBruker]

Hvordan går det, ts?❤️

Anonymkode: 22e8d...730