For opptatt av å ha alt på stell før jeg får barn

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år, samboer er 28. Jeg er ferdigutdannet, samboer jobber som ufaglært. Han har studert litt her og der, og mangler kun to fag for å kunne ha en bachelorgrad som han kan bruke i jobben sin i dag og få høyere lønn. Han har ønske om barn om noen år. Jeg blir stresset, fordi jeg mener det er mange ting som må på plass før vi kan få barn, slik som: 1) han må fullføre utdanning og få en jobb med høyere lønn, 2) vi må ha bil, 3) større leilighet/rekkehus/tomannsbolig med hageflekk.

Vi eier i dag en treromsleilighet, men den er i andre etasje og ikke veldig romslig. Jeg synes ikke det er plass nok til barn her. Samboer mener at "ting alltid ordner seg etter hvert" og at alt ikke må være på plass før man får barn. Han ønsker ikke å stresse med å fullføre utdanningen sin. Vi har ikke råd til bil eller større leilighet i dag, og jeg presser han nok litt på at han med dagens ufaglærte lønn aldri kommer til å ha råd til bolig og bil. Vi må forvente å betale 7-8-9 mill for bolig vi kan bo i med barn. I tillegg er jo barn en ekstrautgift. Jeg er oppvokst i familie med dårlig råd og foreldre med kredittgjeld og trusler om tvangssalg av hus, og jeg nekter å la det være en sjanse for at mine barn skal leve slik. Jeg har stresset med dette siden jeg var 14 år. Skaffet meg derfor jobb ved siden av skolen som ungdom og har i dag 1,5 mill oppspart (i bolig og fond). Har en gjennomsnittlig lønn i dag, men muligheter for høyere lønn etter noen år i arbeidslivet (7-800k). 

Hvordan har andre råd til barn osv.? Er dere enig at det er fornuftig å vente til alt dette er på plass, selv om det betyr at vi må vente med barn til jeg er kanskje 32-35? Stresser jeg for mye med disse tankene? 

Anonymkode: 6d21e...467

[AnonymBruker]

Enig med din samboer. Alt trenger ikke å være på plass, og barn i lav alder krever også mindre. Dersom dere bor sentralt i en by, trenger ikke bil å være nødvendig dersom dersom det er tilstrekkelig med kollektiv. Trenger heller ikke å kjøpe den dyreste og nyeste bilen. Mange leier også i flere år da de ikke har råd til å kjøpe, det viktigste er å ha tak over hodet. De fleste i Norges land har jo en gjennomsnittlig lønn, og da har de gjerne flere barn. Tenker det viktigste er å ha et stabilt forhold, og trygg økonomi. Er jo også mange som er aleneforelder, der mor eller far ikke betaler bidrag. De får det jo til å gå rundt de også. Jeg og samboer venter barn, og begge har jobb som vikar og vi leier leilighet. Det ordner seg alltid 🙂 dog greit å være enige om å få barn når man føler seg klar og har lyst, men er enig med samboeren din. Tror mange av de som har gjeld, ikke er på grunn av barn. Mange av de har nok dessverre brukt pengene på andre ting, så det handler om prioritering.

Anonymkode: 3f44c...9a7

[Grønt blad]

Jeg synes du stresser for mye. Ting er jo på stell når dere har 80-100% jobb (antar du har det), bolig, er i passende alder, har et fornuftig forhold til penger (ikke masse kredittgjeld o.l.) og har et stabilt velfungerende forhold. Gjennomsnittlig lønn som 26-åring er jo også en god lønn.

Samboeren din har rett i at ting også kommer underveis. En liten baby trenger kos og nærhet, og trenger ikke masse plass. Kjøper man utstyr brukt og er ellers fornuftig, blir det faktisk ikke så dyrt. Dere kan fint dele soverom i flere år. Barn, spesielt små barn, trenger få leker, og bøker kan man låne på biblioteket. 

Litt avhengig av hvor dere bor, men mange trenger ikke bil i dag (kjenner flere barnefamilier i Oslo som ikke har bil i det hele tatt, og som leier ved behov). Og det er enkelt å skaffe en rimelig, fungerende bil dersom dere trenger det.

Støtter deg i at samboeren bør få tatt de siste studiepoengene, men jeg ville samtidig ikke presset for mye på. Han må være motivert. 

Jeg mener ikke at du må bli gravid med en gang, men at du stresser for mye med at alt må være perfekt, og det trenger dere ikke.

[AnonymBruker]

Du stresser for mye. 

Vi fikk første barnet som fulltidsstudenter. I en studentleilighet på 50kvm med ett soverom, i fjerde etasje uten heis. 

Dette var ikke planlagt, da jeg ville ha alt på stell før vi fikk barn. Men det gikk jo strålende. 

Vi bodde der i to år før vi ble ferdigutdannet, fikk oss jobb og kjøpte et lite rekkehus. Og leiligheten føltes aldri for trang. Et barn under småskolealder tar ikke mye plass! Ikke trenger man mye penger heller. Vi kjøpte klær og vogn på finn. Og hadde så lav inntekt at vi fikk gratis barnehage. (Og bostøtte. Så vi fikk det faktisk romsligere økonomisk etter barnet kom enn før..)..

 

Dere trenger ikke rushe inn i foreldrerollen. Men ikke tenk at alt må være på stell. Ting går seg til. 

 

Etter vi fikk det første barnet, så har vi hele tiden sagt at dersom vi hadde visst hvor enkelt og praktisk det var med barn som studenter, så hadde vi startet før. 

 

(Og jeg ser at dere vil ha bolig til 7-9millioner. Det går jo an å tenke seg en annen bostedskommune enn Oslo også. Men det får bli en annen diskusjon)

Anonymkode: 54d96...aa7

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke du stresser for mye. Å være ferdig med utdannelsen vil jo absolutt lønne seg. Og det er lettere å få et større lån før man får barn. Med din bakgrunn skjønner jeg deg godt. 

Anonymkode: bb41a...55a

[AnonymBruker]

Samboeren din har sagt at han har ønske om barn OM NOEN ÅR. Ja vel? Om flere år med andre ord. Da rekker dere få på plass de fleste ting innen da. Skjønner ikke problemet.

Anonymkode: 5b0d9...277

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. Samtidig, så kan jo alt dette være på plass innen få år. 
 

Det går nok bra uansett, men etter min erfaring er det bedre jo flere ting som er på stell. Fikk selv barn i litt samme situasjon som dere for 14 år siden, men følte etter hvert at vi burde vært lengre fremme enn vi var. Jeg hadde akkurat tatt master da jeg fikk første. Mannen tok utdanning da barna var små. Jeg måtte ta noe videreutdanning for å komme meg videre i karrieren, måtte satse for å bytte jobb osv. Vi eide bolig hele veien, men bodde ikke slik vi drømte om at barna skulle vokse opp. Nå sitter vi ganske godt i det og med drømmehuset, men skulle gjerne ha sett at barna fikk vokse opp i dette huset og hatt den roen vi nå har helt fra start. Dette har vært et stort kompleks for meg. Spesielt har jeg sammenlignet med min egen barndom der alt var på stell fra dag en. Ja det har gått seg til, men ideelt sett skulle jeg gjerne ha vært en del eldre og ha klikket på plass de siste tingene før vi fikk barn. 

Anonymkode: 09027...270

[AnonymBruker]

Unødvendig mye stress... Jeg hadde lavtlønnet jobb, mannen ok lønn da jeg ble gravid med første. Vi (banken) eide en liten leilighet. Studerte litt etterpå og med nr.2 hadde jeg ikke jobb! Akkurat det vil jeg ikke anbefale, men det ordnet seg det også (fikk jobb rett etter jeg fant ut at jeg var gravid). Solgte leiligheten med gevinst, kjøpte større leilighet og flyttet rett før nr 2 kom. Bodde der litt, fikk ny jobb, solgte og kjøpte hus før jeg ble gravid med nr. 3.  Det går altså heeelt fint å ta ting gradvis! Så lenge man er fornuftige i valgene man tar,så ordner mye seg underveis. Det var tøft økonomisk da jeg studerte og vi hadde ett barn,men det gikk rundt (altså ikke kredittkortgjeld). 

Dere må finne ut om dere har lyst på barn og er "klar" for barn nå. Ikke om alt av ting og tang er på plass. Det kommer.

Anonymkode: da25b...e20