Kan man være i et forhold uten å føle seg som en kjæreste?

[AnonymBruker]

Kort fortalt:  Laaaaangvarig forhold med barn. Jeg var den som tok iniativ til forholdet for ørten år siden. Pen dame som jeg håpte jeg hadde sjangs på. Endte opp som samboer og fikk barn etterhvert. 

Hun ser for seg at vi skal være sammen resten av livet og snakker om hvordan det skal bli når vi blir gamle osv.  Hun er glad i meg og sier ofte ting som hun aldri ville klart seg uten meg osv. 

Personlig er jeg veldig selvstendig og har "aldri" behov for hjelp til noe, men jeg føler det er motsatt for henne. Hun er fryktelig avhengig av at jeg skal løse de minste uforutsette problemer. Dette kan være bagateller (som hvorfor får man ikke Apple TV på nett) til større snekre prosjekter hun har tenkt ut.  Jeg har ingen problemer med å hjelpe henne for jeg vet hun syns det er viktig selv om jeg syns det hadde vært bedre om hun fikset en del av disse tingene selv slik at jeg slapp å bruke så mye tid på hennes ønsker som hun strengt tatt kunne fikset selv.  F.eks liker hun ikke kjøre bil og dermed må ofte jeg kjøre henne når hun skal på butikker.  For meg er det helt motsatt jeg ønsker å fikse slike ting alene for da går det raskt og effektivt. 

 

Når det gjelder interesser har vi dessverre helt forskjellige interesser og jeg føler hun har null interesse for min jobb. Så det er mange år siden jeg har sagt noe til henne om min jobb og hva jeg styrer med. Selv om jeg syns det er spennende. Hun sier hun ikke forstår det.  Hun forteller en del fra sin jobb, men jobben hennes er "helt normal" og mange vet hva det går ut på.  På politikk og samfunn er vi også helt forskjellig. Vi har hatt noen "krangler" om ting som vindmøller og pandemi. Hun mener jeg har meninger som "eliten" og det blir bare dårlig stemning. Derfor snakker vi stort sett aldri om aktuelle ting og har dermed generelt veldig lite kommunikasjon utover hverdagslige ting og barna. 

 

Bottom line jeg føler meg bare som en person som det er praktisk å være sammen med som kan hjelpe på løse problemer og utfordringer i dagliglivet. 

Jeg savner å bli sett som person og kjæreste.  Når jobben min også går ut på å løse andre folks problemer så føler jeg familien er bare blitt et ekstra oppdrag.  

Er det normalt å føle det slik? Når sant skal sies så har jeg og samboer aldri hatt spesielt god kjemi på slike områder. 

Anonymkode: 1e029...498

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som du har følelser for samboeren din, og at du falt for det ytre uten å kjenne personligheten hennes

Anonymkode: 5d086...8e1

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske mange som føler det sånn. Litt tatt for gitt, ensomme i forholdet. Vanlig, men ikke bra.

Er du glad i henne da? Gjør hun noe for at du skal føle deg elsket? Eller hva skal til for at du føler det? Det kan høres ut som om dere har forskjellig kjærlighetsspråk, i tillegg til alle de andre ulikhetene. Hun føler seg elsket og ivaretatt når du gjør praktiske tjenester for henne. 

Anonymkode: c3ee2...15e

[AnonymBruker]

Du virker ikke særlig glad i henne, og at det nærmest var et slags arbeidsuhell at dere ble sammen. Fordi du beundrer ingenting ved henne utenom utseendet, og beskriver henne som en engstelig nobody. Du sier ikke en gang at hun er flink mor, god husmor eller en glede å ha i senga. 

Jeg hadde også en eks som jeg syntes var litt uselvstendig og på noen områder umoden, men hun hadde også gode sider som at hun var flink i jobben sin, samfunnsengasjert, morsom, likte å ha sex sammen, fine måltider og restaurantbesøk, en god venn etc. Vi er faktisk venner i dag, selv om forholdet på sikt ikke fungerte, nettopp fordi jeg falt for mer enn utseendet hennes. 

Anonymkode: fd709...f3c

[tangent]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg savner å bli sett som person og kjæreste.  Når jobben min også går ut på å løse andre folks problemer så føler jeg familien er bare blitt et ekstra oppdrag.  

 

Hm... Jeg synes det høres ut som du mener at det er kona di som skal fikse forholdet uten at du har sagt noe om det og uten at du egentlig ser henne som person og kjæreste. Har du sagt noe om dette til henne? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det er ganske mange som føler det sånn. Litt tatt for gitt, ensomme i forholdet. Vanlig, men ikke bra.

Er du glad i henne da? Gjør hun noe for at du skal føle deg elsket? Eller hva skal til for at du føler det? Det kan høres ut som om dere har forskjellig kjærlighetsspråk, i tillegg til alle de andre ulikhetene. Hun føler seg elsket og ivaretatt når du gjør praktiske tjenester for henne. 

Anonymkode: c3ee2...15e

Jeg bryr meg om henne og vil henne alt godt.  Men hadde hun dumpet meg fordi hun hadde funnet kjærligheten med andre så tror jeg jeg ville syns det var helt greit. Det er ikke som jeg savner henne når jeg er på jobbreise. Det er barna jeg savner. Dette tror jeg er i hovedssak for at vi lever to parallelle liv sammen.  Ja, jeg føler meg ganske ensom, selv med samboer og barn.

Det kan godt hende hun tror hun gjør ting for å føle seg elsket. Dette er ting som å vaske klærne mine. Personlig kunne jeg fint gjort det selv og er ikke viktig for meg. Jeg har foreslått f.eks å ha egen skittentøyskurv slik at hun slipper det. 

Jeg ville heller ønsket at hun pyntet seg for meg. viste interesse i mine egne meninger og tanker og generelt hva jeg syns er viktig. Føler vel også at de gangene hun tar initiativ til sex så mistenker jeg at jeg føler hun er forpliktet til å ta imitativ. (jeg tar ikke imitativ i frykt for å bli avvist). Eneste fysiske kontakten vi har hatt i år er at hun ga meg et kyss og ønsket meg godt nyttår.  Jeg er frustrert over at det ikke virker som at hun syns det er et problem. Jeg er redd slike forskjeller heller ikke lett lar seg løse. 

 

Anonymkode: 1e029...498

[AnonymBruker]

tangent skrev (9 minutter siden):

Hm... Jeg synes det høres ut som du mener at det er kona di som skal fikse forholdet uten at du har sagt noe om det og uten at du egentlig ser henne som person og kjæreste. Har du sagt noe om dette til henne? 

Jeg har spurt henne flere ganger hva jeg skal gjøre. Dette mest i henhold til interesse for SEX. Jeg antar jo at hadde jeg vært verdens kjekkeste så hadde hun ville hatt sex langt oftere. 

Når det gjelder interesse for min person og slikt så er det jo litt vanskelig å løse. Hvis hun syns min jobb er gørr kjedelig og vanskelig å forstå så er det liksom ikke noe rask måte å løse det. Jeg kan jo ikke bare bytte jobb til en bransje som er lik hennes.  Er jo den som lufter bikkja og da kommer man jo ofte i prat med andre. Føler ofte at noen av de lokale hundedamene vet langt mer om meg enn samboer og har langt mer interesse i hva jeg gjør. 

Anonymkode: 1e029...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Kort fortalt:  Laaaaangvarig forhold med barn. Jeg var den som tok iniativ til forholdet for ørten år siden. Pen dame som jeg håpte jeg hadde sjangs på. Endte opp som samboer og fikk barn etterhvert. 

Hun ser for seg at vi skal være sammen resten av livet og snakker om hvordan det skal bli når vi blir gamle osv.  Hun er glad i meg og sier ofte ting som hun aldri ville klart seg uten meg osv. 

Personlig er jeg veldig selvstendig og har "aldri" behov for hjelp til noe, men jeg føler det er motsatt for henne. Hun er fryktelig avhengig av at jeg skal løse de minste uforutsette problemer. Dette kan være bagateller (som hvorfor får man ikke Apple TV på nett) til større snekre prosjekter hun har tenkt ut.  Jeg har ingen problemer med å hjelpe henne for jeg vet hun syns det er viktig selv om jeg syns det hadde vært bedre om hun fikset en del av disse tingene selv slik at jeg slapp å bruke så mye tid på hennes ønsker som hun strengt tatt kunne fikset selv.  F.eks liker hun ikke kjøre bil og dermed må ofte jeg kjøre henne når hun skal på butikker.  For meg er det helt motsatt jeg ønsker å fikse slike ting alene for da går det raskt og effektivt. 

 

Når det gjelder interesser har vi dessverre helt forskjellige interesser og jeg føler hun har null interesse for min jobb. Så det er mange år siden jeg har sagt noe til henne om min jobb og hva jeg styrer med. Selv om jeg syns det er spennende. Hun sier hun ikke forstår det.  Hun forteller en del fra sin jobb, men jobben hennes er "helt normal" og mange vet hva det går ut på.  På politikk og samfunn er vi også helt forskjellig. Vi har hatt noen "krangler" om ting som vindmøller og pandemi. Hun mener jeg har meninger som "eliten" og det blir bare dårlig stemning. Derfor snakker vi stort sett aldri om aktuelle ting og har dermed generelt veldig lite kommunikasjon utover hverdagslige ting og barna. 

 

Bottom line jeg føler meg bare som en person som det er praktisk å være sammen med som kan hjelpe på løse problemer og utfordringer i dagliglivet. 

Jeg savner å bli sett som person og kjæreste.  Når jobben min også går ut på å løse andre folks problemer så føler jeg familien er bare blitt et ekstra oppdrag.  

Er det normalt å føle det slik? Når sant skal sies så har jeg og samboer aldri hatt spesielt god kjemi på slike områder. 

Anonymkode: 1e029...498

Hun vasker klærne dine. Du vil heller at hun skal pynte seg for deg. Du synes jobben hennes er uinteressant. Du vil at hun skal vise interesse for din. Du trekker deg unna henne. Du mener det er din kones skyld at damene du møter ute med hunden vet mer om deg enn din kone. 
 

Det er lov å gli fra hverandre. Men ta deg en titt i speilet da. Oppfører du deg som drømmemannen?

Anonymkode: e5881...296

[Løvejenten]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har spurt henne flere ganger hva jeg skal gjøre. Dette mest i henhold til interesse for SEX. Jeg antar jo at hadde jeg vært verdens kjekkeste så hadde hun ville hatt sex langt oftere. 

Når det gjelder interesse for min person og slikt så er det jo litt vanskelig å løse. Hvis hun syns min jobb er gørr kjedelig og vanskelig å forstå så er det liksom ikke noe rask måte å løse det. Jeg kan jo ikke bare bytte jobb til en bransje som er lik hennes.  Er jo den som lufter bikkja og da kommer man jo ofte i prat med andre. Føler ofte at noen av de lokale hundedamene vet langt mer om meg enn samboer og har langt mer interesse i hva jeg gjør. 

Anonymkode: 1e029...498

Om du tror at det er utseende som avgjør hvor mye sex vi har lyst på, så må du tro om igjen. 
Det er så mye som spiller inn, som kjemi, kommunikasjon og forståelse for  hverandre i hverdagen. 
Høres ut som dere fikk barn litt for tidlig, uten å faktisk lære å kjenne hverandre, og nå må du ta konsekvensene av det..