Til dere som ikke har noen: Hvem snakker du med?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en voldelig familie, som jeg tok avstand fra da jeg ble voksen. Så gikk jeg inn et forhold med en voldelig mann, som jeg etter altfor mange år endelig klarte å forlate. Nå har jeg ingen, verken venner eller familie. 

Jeg savner å ha noen å fortelle ting. Bare sånne idiotiske småting, «i dag skal jeg gå en lang tur i sola», «jeg lurer på om jeg skal male blått eller grønt», «jeg skal begynne å spise mer grønnsaker» - helt vanlige ting. Men det er ingen å fortelle det til. Hva gjør dere andre? 

Min eks pleide å si at jeg var ødelagt og at ingen noensinne kom til å elske meg. Det ser ut som at det stemmer, men jeg ønsker meg veldig et sted å fortelle uviktige ting. Kanskje til og med få en positiv tilbakemelding. Finnes det for eksempel en digital «vennetjeneste»?

 

Anonymkode: 1b360...cc2

[AnonymBruker]

Hva med å begynne på en fritidsaktivitet? Der treffer man gjerne mange mennesker man kan komme i snakk med, og kanskje etterhvert bli venner med. For eksempel begynne å synge i kor, eller spille håndball. Sjekk kommunen din sine hjemmesider så finner du oversikt over alle tilbud  

Anonymkode: 373b6...f97

[AnonymBruker]

Snakker med folk på kg 🙂

Anonymkode: a5fd8...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vokste opp i en voldelig familie, som jeg tok avstand fra da jeg ble voksen. Så gikk jeg inn et forhold med en voldelig mann, som jeg etter altfor mange år endelig klarte å forlate. Nå har jeg ingen, verken venner eller familie. 

Jeg savner å ha noen å fortelle ting. Bare sånne idiotiske småting, «i dag skal jeg gå en lang tur i sola», «jeg lurer på om jeg skal male blått eller grønt», «jeg skal begynne å spise mer grønnsaker» - helt vanlige ting. Men det er ingen å fortelle det til. Hva gjør dere andre? 

Min eks pleide å si at jeg var ødelagt og at ingen noensinne kom til å elske meg. Det ser ut som at det stemmer, men jeg ønsker meg veldig et sted å fortelle uviktige ting. Kanskje til og med få en positiv tilbakemelding. Finnes det for eksempel en digital «vennetjeneste»?

 

Anonymkode: 1b360...cc2

Har du vært inne i forumdelen "sosial prat" på KG? Der kan du skrive slike ting og få luftet hverdagslige planer og ideer.

Ellers må du se bort ifra det eksen sa til deg. Det gjorde hen for å bryte deg ned. En klassisk hersketeknikk som har null troverdighet. 

I dag lever det også ekstremt mange i ensomhet. Spesielt om du er syk/ufør, for da har du ingen kollegiale heller og dagene går bare på og til deg. Ingen bryr seg. Folk er opptatt med sitt. Det er helt normalt, og sier ingenting om deg. Så ikke legg skylden på deg selv for at du er ensom. Det e samfunnet som har blitt slik. 

Jeg har egentlig en god familie rundt meg, hadde ekstremt stort nettverk med nåværende og gamle kolleger, samt flere venner som jeg vokste opp med. Jeg har også levd i flere gode samboerskap i tillegg. Jeg følte meg godt likt av alle. Men så ble jeg syk, og nå lever jeg i komplett ensomhet på tross av dette. Hva jeg gjør med det? Ingenting, for jeg som deg har ikke anledning til å dele av meg selv til andre. Sånn har det blitt. 

Utover det, hvis du har anledning, så bør du kanskje prøve å oppsøke folk. Grupper. Engasjere deg. For ingen kommer og banker på døren din. Du må ut for å finne de. Det er din eneste mulighet til å få rettet opp i dette. 

Anonymkode: 09b73...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vokste opp i en voldelig familie, som jeg tok avstand fra da jeg ble voksen. Så gikk jeg inn et forhold med en voldelig mann, som jeg etter altfor mange år endelig klarte å forlate. Nå har jeg ingen, verken venner eller familie. 

Jeg savner å ha noen å fortelle ting. Bare sånne idiotiske småting, «i dag skal jeg gå en lang tur i sola», «jeg lurer på om jeg skal male blått eller grønt», «jeg skal begynne å spise mer grønnsaker» - helt vanlige ting. Men det er ingen å fortelle det til. Hva gjør dere andre? 

Min eks pleide å si at jeg var ødelagt og at ingen noensinne kom til å elske meg. Det ser ut som at det stemmer, men jeg ønsker meg veldig et sted å fortelle uviktige ting. Kanskje til og med få en positiv tilbakemelding. Finnes det for eksempel en digital «vennetjeneste»?

 

Anonymkode: 1b360...cc2

Jeg har veldig lyst å bli kjent med deg. Bor du i Trondheim?

 

Anonymkode: 128b4...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å begynne på en fritidsaktivitet? Der treffer man gjerne mange mennesker man kan komme i snakk med, og kanskje etterhvert bli venner med. For eksempel begynne å synge i kor, eller spille håndball. Sjekk kommunen din sine hjemmesider så finner du oversikt over alle tilbud  

Anonymkode: 373b6...f97

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du vært inne i forumdelen "sosial prat" på KG? Der kan du skrive slike ting og få luftet hverdagslige planer og ideer.

Ellers må du se bort ifra det eksen sa til deg. Det gjorde hen for å bryte deg ned. En klassisk hersketeknikk som har null troverdighet. 

I dag lever det også ekstremt mange i ensomhet. Spesielt om du er syk/ufør, for da har du ingen kollegiale heller og dagene går bare på og til deg. Ingen bryr seg. Folk er opptatt med sitt. Det er helt normalt, og sier ingenting om deg. Så ikke legg skylden på deg selv for at du er ensom. Det e samfunnet som har blitt slik. 

Jeg har egentlig en god familie rundt meg, hadde ekstremt stort nettverk med nåværende og gamle kolleger, samt flere venner som jeg vokste opp med. Jeg har også levd i flere gode samboerskap i tillegg. Jeg følte meg godt likt av alle. Men så ble jeg syk, og nå lever jeg i komplett ensomhet på tross av dette. Hva jeg gjør med det? Ingenting, for jeg som deg har ikke anledning til å dele av meg selv til andre. Sånn har det blitt. 

Utover det, hvis du har anledning, så bør du kanskje prøve å oppsøke folk. Grupper. Engasjere deg. For ingen kommer og banker på døren din. Du må ut for å finne de. Det er din eneste mulighet til å få rettet opp i dette. 

Anonymkode: 09b73...9c5

Jeg har jobb med kollegaer, fritidsinteresser og grupper jeg deltar i, men det føles som det er en glassvegg mellom de og meg. De lever et helt annet liv. De har ikke opplevd noe av det jeg har opplevd. Når de deler ting, har jeg ingenting å komme med. Plutselig har jeg sagt et eller annet og så ser jeg på ansiktene til de andre at ops, dette var ikke en normal ting å si. 

Jeg får ikke til mennesker på den måten. Jeg er livredd for menn. Jeg tror de fleste baksnakker, ville vært passive om jeg kom ut for noe alvorlig, ikke ville stilt opp for meg. Det er det mitt liv har lært meg.

Så - finnes det en vennegrupper eller noe som funker for «ødelagte» folk? Jeg passer rett og slett ikke med de normale, det får meg bare til å føle meg enda mer ensom og rar og utenfor. 

Anonymkode: 1b360...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har veldig lyst å bli kjent med deg. Bor du i Trondheim?

 

Anonymkode: 128b4...9ba

Nei, jeg bor i sør. Men takk 🌼

Anonymkode: 1b360...cc2

[AnonymBruker]

Det finnes jo sider som "sidetmedord" bl.a, og apper som "Venn" og "Hey! vina". Jeg er også medlem i en discord-gruppe med masse hyggelige mennesker der man kan prate om hva som helst.

Anonymkode: 2a86d...b81

[Olaug Olsen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Jeg har jobb med kollegaer, fritidsinteresser og grupper jeg deltar i, men det føles som det er en glassvegg mellom de og meg. De lever et helt annet liv. De har ikke opplevd noe av det jeg har opplevd. Når de deler ting, har jeg ingenting å komme med. Plutselig har jeg sagt et eller annet og så ser jeg på ansiktene til de andre at ops, dette var ikke en normal ting å si. 

Jeg får ikke til mennesker på den måten. Jeg er livredd for menn. Jeg tror de fleste baksnakker, ville vært passive om jeg kom ut for noe alvorlig, ikke ville stilt opp for meg. Det er det mitt liv har lært meg.

Så - finnes det en vennegrupper eller noe som funker for «ødelagte» folk? Jeg passer rett og slett ikke med de normale, det får meg bare til å føle meg enda mer ensom og rar og utenfor. 

Anonymkode: 1b360...cc2

Ja, men du er jo ikke ødelagt. Dette er tull. Du bør ikke ta inn over deg en kommentar fra en voldelig mann som du har slått opp med. Du klarer deg fint. Dine livserfaringer har gjort deg mer innsiktsfull og forsiktig enn andre. Du skal ikke tenke at disse erfaringene var bortkastede år. Venner kommer etterhvert. Du må vente til det dukker opp noen som er verdt tiden din. Før det, er det planter, te og røkelse. Eller en annen hobby som du liker. Sitte i parken alene om sommeren og nyte en god ost og en bok. Slike ting. Finne gleden i de små ting, og finne sin egen sjelefred. Jeg har gått noe av den samme veien selv. Jeg vet godt at det går an å helbrede seg selv. Dette får du til!

[AnonymBruker]

Psykolog.

Anonymkode: ade41...8dc

[Gjest AprilRyan]

Akkurat nå har jeg ingen. Jeg har kontakt med familien, men vi har aldri hatt et så nært forhold der vi snakket med hverandre såpass ofte. I tillegg tror jeg ikke at folk er spesielt interessert i hva jeg skal eller holder på med. Jeg har blitt ignorert såpass ofte at jeg vegrer meg for å fortelle om ting. Det virker som hver gang jeg åpner munnen så trykker jeg på en knapp som gjør at folk plutselig blir veldig interessert i alt annet. 

Skriver litt sånne ting på kg, men man får ikke den kontakten med andre og får litt samme følelsen av å bli ignorert. Ellers driver jeg litt med frivillig arbeid så har litt kontakt med folk der også. Jeg har prøvd ulike grupper, sidetmedord osv, men synes ikke at det har fungert så godt. 

Men mangler helt klart et sosialt miljø. Det er ikke så enkelt å finne det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Psykolog.

Anonymkode: ade41...8dc

Jeg får et sånt sinne inne i meg når folk skriver sånn, selv om de kanskje har gode intensjoner. Jeg forstår jo selv at med min bagasje behøver jeg psykisk oppfølging. Jeg er ikke dum. 

 

Anonymkode: 1b360...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg får et sånt sinne inne i meg når folk skriver sånn, selv om de kanskje har gode intensjoner. Jeg forstår jo selv at med min bagasje behøver jeg psykisk oppfølging. Jeg er ikke dum. 

 

Anonymkode: 1b360...cc2

Det kan jo hende personen som skrev «psykolog», mente at han/hun snakker med psykolog? 
 

Anonymkode: 0563e...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg får et sånt sinne inne i meg når folk skriver sånn, selv om de kanskje har gode intensjoner. Jeg forstår jo selv at med min bagasje behøver jeg psykisk oppfølging. Jeg er ikke dum. 

 

Anonymkode: 1b360...cc2

Dette er en dustete kommentar. Mange som har kommet seg gjennom mye dritt i livet, og vokst på det, helt uten psykolog! Og motsatt. Mange som går til psykolog i årevis og ikke kommer noen vei...

Anonymkode: c9103...8d1

[Gjest AprilRyan]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det kan jo hende personen som skrev «psykolog», mente at han/hun snakker med psykolog? 
 

Anonymkode: 0563e...da4

Sånn forstod jeg det også. Vedkommende svarer jo bare på spørsmålet. 

[AnonymBruker]

Folk på jobben 

Anonymkode: 25e1e...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Psykolog.

Anonymkode: ade41...8dc

 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg får et sånt sinne inne i meg når folk skriver sånn, selv om de kanskje har gode intensjoner. Jeg forstår jo selv at med min bagasje behøver jeg psykisk oppfølging. Jeg er ikke dum. 

 

Anonymkode: 1b360...cc2

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det kan jo hende personen som skrev «psykolog», mente at han/hun snakker med psykolog? 
 

Anonymkode: 0563e...da4

 

AprilRyan skrev (7 minutter siden):

Sånn forstod jeg det også. Vedkommende svarer jo bare på spørsmålet. 

Okay, i så fall til anonym…8dc: Om det var det du mente, så unnskyld. 

Men dette er faktisk et glimrende eksempel på hvorfor mennesker er vanskelig for meg, jeg tar det de sier som noe negativt og blir lei meg, sint, går i forsvar og avviser dem. Avsporing, men likevel. Jeg forventer angrep og ser angrep, selv når det ikke er der. 

Anonymkode: 1b360...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette er en dustete kommentar. Mange som har kommet seg gjennom mye dritt i livet, og vokst på det, helt uten psykolog! Og motsatt. Mange som går til psykolog i årevis og ikke kommer noen vei...

Anonymkode: c9103...8d1

Er min kommentar dustete? Hvorfor?

Anonymkode: 1b360...cc2

[AnonymBruker]

AprilRyan skrev (1 time siden):

Akkurat nå har jeg ingen. Jeg har kontakt med familien, men vi har aldri hatt et så nært forhold der vi snakket med hverandre såpass ofte. I tillegg tror jeg ikke at folk er spesielt interessert i hva jeg skal eller holder på med. Jeg har blitt ignorert såpass ofte at jeg vegrer meg for å fortelle om ting. Det virker som hver gang jeg åpner munnen så trykker jeg på en knapp som gjør at folk plutselig blir veldig interessert i alt annet. 

Skriver litt sånne ting på kg, men man får ikke den kontakten med andre og får litt samme følelsen av å bli ignorert. Ellers driver jeg litt med frivillig arbeid så har litt kontakt med folk der også. Jeg har prøvd ulike grupper, sidetmedord osv, men synes ikke at det har fungert så godt. 

Men mangler helt klart et sosialt miljø. Det er ikke så enkelt å finne det. 

Frivillig arbeid er lurt 👍 Men har du ikke kollegaer?

Anonymkode: 0936c...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finnes jo sider som "sidetmedord" bl.a, og apper som "Venn" og "Hey! vina". Jeg er også medlem i en discord-gruppe med masse hyggelige mennesker der man kan prate om hva som helst.

Anonymkode: 2a86d...b81

Hva er discord-gruppe?

Anonymkode: 0936c...0e4